Da la vi i vei mot Heraklion med Picasso’n, som hadde fått noen regnbyger de siste dagene, og var rimelig nedstøvet … så første stopp før vi kom ut av Chania var på en bensinstasjon, så vi kunne få vasket vinduene for å få noenlunde bra bilder. Når det var gjort la vi i vei på National Road mot Rethymno. Vi har flere ganger kjørt denne strekningen, men aldri lengre enn Rethymno … i går skulle vi utforske verden videre.

Lite ante vi om hvordan det var å kjøre mellom Rethymno og Heraklion … sånn som vi hadde sett på google maps så fulgte den kysten. Vi fikk en stor overraskelse da det viste seg at selv om veien var kystnær, så måtte vi over flere ganske høye fjell … og ikke nok med det … store deler av disse passasjene var det utbedring av veien … tydeligvis for å minske faren for steinras … betryggende men egentlig ikke noe som førte til at vi følte oss noe sikrere.

Vi ankom Heraklion i god tid før innsjekk, og fant oss en grei plass å ta en liten stopp, det var høyst påkrevende med en kaffe… og ikke minst et toalettbesøk! Stedet vi havnet på var veldig hyggelig og ikke minst, enkelt å parkere … noe som er en real utfordring i Heraklion by.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Etter å endelig ha fått i oss litt kaffe satte vi kursen mot hotellet … det var rimelig enkelt … rett frem. Det som ikke var enkelt var å finne et eller annet sted ved hotellet å parkere. Da John Erik ble lei av å rotere rundt hotellet….. ble det bråstopp i et fotgjengerfelt rett på utsiden av inngangsdøren til hotellet. Selv om det sikkert var veldig ulovlig … ja det fungerte greit.

Da Picasso’n hadde kommet seg i et parkeringshus, og vi var installert på rommet, som vi var litt misfornøyde med, var det på tide å rusle mot byen. Etter ett par ouzoer, og noen bortforklaringer fra resepsjon på hotellet spaserte vi mot gamlebyen. Linda hadde sett seg ut et mål, Morosini Fountain. Vi hadde jo selvfølgelig ruten på google … men en aldri så liten snarvei er jo så lurt. Skal sies at vi er blitt ganske kjent i nærområdene der folk flest bor. Noen snarvei var det absolutt ikke, men vi lærte oss litt om Heraklion by.

Det aller beste ved vår villfarelse var at vi helt uten den minste tro på at det fantes noen steder i dette området, plutselig tråkket inn på et lite torg, med en ganske lokal taverne … eller cafe … kanskje bar. Men du fikk det meste der, og i sommervarmen vil vi tilbake hit. Stedet heter Lakkos, og ligger i et område med utrolig mye fin gatekunst. Dette område er verdt å besøke enten du liker malerier på husvegger, eller ikke, … området har sjarm. Og noe som gjorde oss veldig glade var at de kun serverte øl fra Solo bryggeri. Det er sikkert ikke alle som kjenner til, men han som driver dette bryggeriet er norsk … og er samme person som en gang startet bryggeriet Den Nagene Ø. Han utfolder seg i dag på Kreta, med noen fantastiske gode smaker på ølet som produseres i Heraklion.

Etter å ha konfrontert google maps igjen, kom vi oss i riktig retning mot denne fontenen som var vårt mål. Dessverre hadde vi lagt inn feil fontene, men vi begynte å nærme oss målet. Etter litt virring så vi plutselig disse flotte løvehoder som skulle spy ut vann ,,, nok noe som visstnok har skjedd flere hundre år. Vel, vi ble ikke særlig imponerte siden fontenen var helt død.

Men vi greide oss bra selv… om en og annen skuffelse kom i vår vei … det er jo ikke gamle mursteiner som gjør oss glade. Nei, vi er mest opptatt av å treffe nye hyggelige mennesker … noe vi også har gjorde i går. Uten å nevne noen spesiell … så er det bare å si, vi kommer tilbake.