Langhelg i Heraklion

Fjellene var hvite i Heraklion også … disse ser ikke vi fra vår leilighet i Chania.

Nå har vi hatt våre første dager i Heraklion, en spennende by som vi sikkert vil besøke ved en senere anledning, og nasjonaldagsfeiring var grunnen til denne turen….. noe vi selvfølgelig også kunne opplevd hjemme i Chania. Siden vi aldri hadde vært i denne byen, og kom med bil, var vi litt usikre på parkeringsmulighetene, og kikket etter hotell med parkering.

Et av mange vakre hus i Heraklion ….
… og det blomstret over alt.
Byen er også full av fantastiske veggmalerier.

Det ble søkt litt rundt på nett og vi fant et hotell, Castello City Hotel, med gratis parkering, skapelig pris og ikke minst … en restaurant på taket med fantastisk utsikt. Riktignok omtrent en kvarters spasertur inn til gamlebyen. Vi så for oss fine ettermiddager på taket med utsikt alle veier, noe godt i glasset og skrive litt blogg. Slik ble det ikke, alt som vi leste om på nettet stemte ikke, bortsett fra parkeringen. Det som var selve årsaken til valget av dette av dette hotellet, takrestauranten, var kun åpen ett par timer til frokostservering … som John Erik testet en gang og var fornøyd med det. Rommet vi fikk var betydelig mindre enn det vi hadde booket på nett, og balkongen var uten møbler.

Utsikten fra takterrassen er det ingen ting å si på … men det hjelper lite at hoteller skryter av dette…. når det ikke er åpent.
Denne veien ruslet vi inn til sentrum.

Det de skrøt av på nett som baderomsartikler og hårføner var også kritikkverdig … det manglet mye, og hårføneren var kaputt. Renholdet der kan vi  heller ikke skryte av, mistenker at de tok håndklær opp fra gulvet og brettet dem…!!!:::. så det skulle se ut som de var byttet. Balkongen var også et kapittel for seg selv, det var nesten som å bo i en jungel, bladene fra palmene på utsiden hang inn over rekkverket med fri adgang for alle slags kryp … og det var vel heller ikke kostet der ute på  flere uker.

Deluxe room med byutsikt!!!!

Alt i alt, ett mislykket hotellopphold, men det ble til gjengjeld mange flere timer i byen. Vi klagde på flere av de tingene som er nevnt over, også flere ganger, men ingen respons å spore … og vi fikk heller ikke byttet rom. Det som står på nett, og alt det flotte vi ble fortalt da vi sjekket inn, som åpningstider i takrestauranten og romservice for eksempel, var kun eventyr. Så hvis noen tenker på å bruke dette hotellet, skygg unna, eventyr er for barn og ikke voksne som betaler for sine opplevelser. Castello City Hotel er ikke et sted du vil trives på. De lokale vi snakket med bekreftet opplevelsene våre som velkjente…..

Men vi hadde minibar rett ved hotellet med ganske seige åpningstider … og veldig hyggelige ansatte. Recital Cafe Bar er et uformelt sted å slå seg ned på … og du behøver ikke gå hjem før ute på morgenkvisten.
Serveringen her var helt upåklagelig til skaplige priser.

Siden vi bodde slik vi gjorde fikk vi anledning til å spasere i mange gater, og finne steder, som vi helt sikker ikke ville opplevd hvis vi hadde bodd i sentrum. Litt etterlengtet trim ble det jo også…. siden vi kun brukte apostlenes hester på vårt besøk i byen, noe som kjentes i leggene etter noen dager.

Olive Tree restaurant hvor vi tilbrakte flere timer på lørdagen. Vet ikke om det er et oliven tre vi ser, men ble litt fascinert av strømopplegget.
Her slo vi oss ned for å hvile føttene, solgte bare cider og øl,  pluss burgermat. Her dukket igjen Solo ølet opp fra øyas “norske” bryggeri.
Fifty, en litt overpriset restaurant midt i byen …
… som to glade typer brukte for å kontrollere væskebalansen.
Denne søte lille kirken, med navnet Ιερός ναός Αγίας Παρασκευής, dukket opp midt mellom boligblokkene litt avsides i byen.

Etter snarveien til Linda på vår første tur inn til sentrum, hvor vi også dumpet over flere flotte steder, fulgte vi nå hovedgaten rett frem som endte opp midt bykjernen, med alle barene og spisestedene. Mangfoldet av utesteder var enormt, og selv om ikke alle var åpne, så var det nok å velge i. På alle de stedene vi var innom var det hyggelig, og servicen helt grei, vi liker oss også best på litt “relaxe” steder med god utsikt til folkelivet … og slike var det mange av.

Dette stedet, Μαύρος Κάτης, besøkte vi ett par ganger og vil nok komme tilbake neste gang vi er i denne byen. Her er det en matservering og en bar på samme stedet og de samme bordene. Da det også praktiseres sånt lappesystem som man ma krysse av for hvilken mat man vil ha … og alt er på gresk … kan det nok virke forvirrende for noen.
Et litt spesielt sted, Doukas Art, som vi ramlet innom på vår vei. Litt tidlig for mat men en herlig plass ta en liten en …
… og interiøret her er litt artig. Driveren her hadde, for en del år siden, syklet aktivt … men Tour de France lå visst for høyt for hans nivå.
Det var ikke bare inne det var mye å kaste øynene på, som ellers i byen var det nok av veggpryd her også.

Avreisen vår fra hotellet ble forholdsvis tidlig mandag morgen, i et flott vær, på den varmeste dagen til nå. Vi var jo på tur….. så i rolig tempo satte vi kursen mot Chania. Frokosten på hotellet skippet vi, regnet med at dette ville løse seg underveis. Vi valgte en annen vei ut av byen, gjennom Gazi, for å se litt mer, og finne ut hvordan det var å kjøre her.

På vei gjennom Gazi.
Slike feriesteder som klorte seg fast i fjellsidene,  møtte vi mange av langs veien.

Vi kom oss helt til Rethymno før vi stoppet for en matbit. Her hadde John Erik tidligere sett en restaurant som han ønsket å besøke … og nå var det jo ideelt, da den ligger tett på National Road. Det var fremdeles noen minutter til klokken tolv, når stedet åpner, og som for øvrig heter Taverna Zisis, brukte vi tiden til å sitte i solen og slappe av. Vi var de første gjestene denne dagen, og fikk fort en anelse av at vi var på rett plass. Etter kort tid begynte det å renne inn folk for å hente “take away” … det så ut som de lunsjet hele nabolaget…….. da den ene bilen etter den andre stoppet her og hentet sine poser.

Brunsjen er fortært og vi er klare for siste etappe.
Sikkert et kjent sted for mange.

Gode og mette satte vi oss i Picasso’n og kjørte strake veien hjem, samtidig som vi fulgte med på temperaturmålingen i bilen, som nå hadde satt kursen mot 30 grader … det virket som sommeren hadde kommet 🙂

Her nærmer vi oss Chania og temperaturen har steget hele veien fra Heraklion.

 

4 kommentarer
    1. Heraklion er en fin by minnes jeg, men kan nok hende den fortsatt mangler litt på hotellsider slik den også gjorde for 30 år tilbake. Ser av bildene at også der har infrastrukturen blitt bedre, og at elektrikeren fortsatt bør ta noen kurs, slik også på mange steder på denne fine øya.
      takk som deler deres opplevelser.

      1. Haha…er nok ikke sikker på at det hadde vært en fagutdannet elektriker i sving på nevnte sted 😉 Koselig du leser bloggen!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg