Da har vi kommet oss gjennom en veldig grå helg, men uten regn. Det fristet med en tur ut for en kaffe på en av våre nære kaffesjapper, men vi stod over da temperaturene på kvelden rusler ned mot ti grader… og kanskje under. Da er det mest behagelig hjemme når oljefyren kommer på og varmer oss opp.
Med utsikten for en rolig helg i heimen bestemte vi oss for å koke en stor suppekjele, slik at vi hadde mat to dager. Ingrediensene hadde vi allerede i hus … egentlig var jo planen å lage suppe for noen dager siden, så vi måtte jo bruke det vi hadde liggende. Kretahalvoren hadde en samling på kjøkkenet, og i felleskap var kuttingen over på ett blunk, og suppen ferdig nesten før du hadde fått kokt opp en Toro pose! Smaken ble helt fortreffelig med noen pølser vi hadde liggende.
Nå virker det nesten som vi har fått oss katt her i leiligheten, vi har jo ikke lov til å ha dyr her, men hva kan vi gjøre med det? Pusemor har funnet ut hvor vi bor, og sitter på dørmatten vår og mjauer til vi slipper henne inn. Selv om hun er en utekatt har hun ingen problemer med å finne seg til rette. John Erik er jo hennes store helt, særlig etter denne høsten, da hun fikk mat to ganger daglig i to måneder … riktignok med antibiotika, men det skjønte hun nok ikke … nå er hun blitt frisk og det er jo bra. Det er litt tungvint med å bo i fjerde etasje når katten skal ut … den må jo slippes helt ut … sa da er det inn i heisen, ned og ut døren. Tror ikke hun er like fornøyd hver gang, men sånn må det være, hun kan ikke flytte inn permanent.
Sesongen begynner å nærme seg her i Nea Chora, og flere av restaurantene åpner igjen. I går åpnet våre venner på Me Nou & Krasi for denne sesongen, og skal være åpne hver dag fremover, og ikke bare i helgene. Vi var de første gjestene deres da de begynte med helgeåpent etter vinteren, og vi var faktisk de første denne gangen også. Det var ikke så mange gjester denne dagen, men det ble faktisk fem norske rundt bordet vårt etter en stund.
Tidligere på dagen hadde vi vært ute på handletur, og en tur nedom Therino i Platanias. Her var det ingen, men tydelig at sesongen også nærmer seg her. Det er ryddet veldig siden sist vi var der……vårpussen er skikkelig i gang. Vi trengte noe pålegg og brød, så etter en kort stopp på Lidl tok vi oss en kort kjøretur i “fjellkjeden” ved Platanias, og tilbake til byen. Vel hjemme igjen ble det ikke laget noe mat … solen skinte og det ville benytte oss av … så en liten ouzo i solen på verandaen vår, før vi ruslet ned mot våre venner som nå hadde sin åpningsdag.
Som vi har vist tidligere graves det nesten over alt og mye stengte veier med dertil omkjøringer. Det var tidlig varslet at veien var stengt men vi prøvde oss, vi kjenner jo til en del småveier så vi skulle vel komme frem. Det var skiltet omkjøring og vi fulgte anvisningene, men noen kryss var utelatt så der var det bare å ta en sjans. Tydeligvis flere som slet med dette … for vi kjørte jo feil og endte opp i en blindvei … og det samme gjorde bilen bak oss som trodde vi visste hvordan vi skulle kjøre …..
Da må dere alle ha en fin tirsdag. Dagen vår går med til kattekjøring, og så skal Linda til den planlagte frisørtimen….. Det blir spennende med sluttresultatet….da felles språk….tja, er minimalt 😉
Morsomt å lese om kattepusen som vil bo hos dere. Minner meg om en lignende historie jeg selv hadde. Opdaget en dag ei jentepus ute på plenen som virket veldig tynn og sulten. hadde ikke så mye å tilby, men vi hadde hatt fiskekaker til middag den dagen, og det var en igjen. Bestemte meg for å gi den, og den var borte med en gang. Uten å tro pusen ville ha det kastet jeg ut to kokte poteter, og sanglig forsvant di også. Det var sommer så døren sto åpen, og jeg hadde lagt meg på sofaen og kvilte middag etter en dag på jobb og med middagen i magen. Da hørte jeg dunk dunk dunk. Katten kom inn på stuen, såg på meg i sofaen og mjauet, snudde og løp ut med same dunkelydene. Aldri hørt en katt løpe med så mye lyd før. Jeg lot som jeg ikke så henne, for vi hadde bestemt oss for at vi ikke skulle ha husdyr. Pusen viste ikke det, så hun kom flere slike turer. Senere da jeg hadde stått opp og satt å leste avisen kom hun inn igjen, men nå hoppet hun opp i fanget mitt og krøllet seg sammen mellom magen og avisen min. Nå hadde hun flyttet inn, og vi fant ut at hun fikk være hos oss ei stund. Den stunden varte i flere år 🙂
Så herlig historie 🙂 Og sånn en heldig katt! Smart å velge dere 🙂
Herlig, jeg følger dere trofast og er så misunnelig. Kjør på vi blir ikke lei.
Så hyggelig å høre fra en trofast leser 🙂 Gøy at du følger oss 🙂