Da ønsker vi desember velkommen, eller Kalo Mina, som de sier her, i sol……. men med grå skyer i horisonten. Vi hadde bestemt oss for en kjøretur i dag, siden værmeldingen, sier at det skal bli en solrik dag. Stablet oss inn i Picasso’n sånn litt etter klokken tolv….. og la i vei.

Picasso’n ble styrt mot Kissamos, har kjørt igjennom noen ganger, men aldri tatt oss tid til å se på byen. Det tenkte vi å gjøre noe med i dag, og så finne et sted å spise lunsj. Vi kjørte gamle National Road til Kolymvari, gjennom alle landsbyene der, men tok det siste stykket til Kissamos på hovedveien. Gamle National Road her fører oss forholdsvis langt inn i landet, og det tar en del tid, og vi kjørte her for kort tid siden, da vi var på Falasarna.

Etter litt feilkjøring i Kissamos, på grunn av masse enveiskjørte gater, fikk vi parkert midt i det som sikkert er sommerens turiststrøk, rett ved Archaeological Museum of Kastellion Kissamou. Nå måtte vi ha oss en kaffe før noe annet, og fant en grei plass, INTRIGA-Gastronomia, ved et lite torv. Det kom også en liten regnskur……… så det var helt greit å holde oss i ro en stund.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når kaffen var slutt, og regnet var stoppet, spaserte vi litt rundt for å sjekke om det var noen interessante steder for lunsj. Vel….. det meste var stengt ned i turistgaten i byen, og vedlikehold pågikk mange steder … og en del lokaler så bare ut som det hadde blitt evakuert……

Etter litt gåing i smale gater ramlet vi over en vakker kirke, ST. SPYRIDON, som er bygget i 1865. Det var lukket og låst, så vi slapp å bruke mer tid her enn til noen bilder på utsiden. Lurte litt på hvem St. Spyrdion var så jeg googlet ham, og de som er interesserte kan lese mer i denne linken:   https://en.wikipedia.org/wiki/Saint_Spyridon (linken, virker dessverre ikke…så bare kopier og lim inn, så får du den opp)

Nå var det på tide med mat, og vi hadde passert en taverna litt tidligere på vår ferd, så vi gikk i den retningen. Før vi kom så langt ble vi stående værfaste, under en markise, i en kraftig regnbyge. Linda brukte tiden til å legge ut en video på Kretahalvorsen, mens vi stod der å ventet på oppholdsvær.

Det var kun få meter bort til tavernaen, så når det hadde løyet såpass at vi unngikk å bli blaute, vandret vi bort til Castello Taverna. Ingen så oss komme, så de måtte vekkes til live……. slik at vi fikk menyer….. og kunne få bestilt noe å spise. Maten som ble servert oss var fantastisk god på smak, skal nok ikke se bort fra at vi havner her igjen en annen gang.

Vi satt ikke så lenge før vi satte nesen hjemover igjen, samme rute som vi kjørte bort, vi var bare innom ei kaffesjappe, og bunkret litt varmt til turen hjem.