
Fergen til Heraklion er inne tidlig på morgenen, mange timer før vi kunne sjekke inn på hotellet. Astri fikk da tid til å gjøre seg litt kjent i byen og områdene rundt, men først måtte hun finne kaffe til de kaffetørste passasjerene.



Tanken var å drikke kaffe et sted nær stranden der sommerhotellene ligger, med her var det stengt, så det ble “take away” fra en lokal sjappe. Med all den tiden vi hadde til rådighet, dro vi opp til der bryllupet på lørdag skulle arrangeres, kjekt å få litt oversikt på fasilitetene.

Etter diverse kafferaster oppe i liene, rundt Heraklion, ville vi få i oss noe mat også. Taverner på veien tilbake til byen ble sjekket, viktig at det var en riktig gresk taverna … og ikke minst at den var åpen. Valget falt på Εστιατόριο Μαλλιά Κουβάρια, som ligger på et lite torv og vi kunne se ned til byen.





Ferdig fylt opp i kroppen, begynte tiden å nærme seg innsjekk og vi rullet i bedagelig tempo mot hotellet, som ligger helt nede ved den Venetianske Havnen.
Installert på rommet med den fantastiske utsikten, og Astri parkert for en uke nede på havnen, ble det en runde i denne vakre byen.



Dag to ble en rolig dag, Halvorsen var kun en liten tur på super’n og handlet, resten av tiden nøt vi på verandaen i 22 varme og hentet oss inn, etter vår lange reise gjennom Europa. Det ble en dag i pysjamas og tøfler, middag fra “room service” … litt norsk reality tv og tidlig kveld.




Heraklion er en stor by, hovedstad på Kreta og den syvende største byen i Hellas og yrer av liv hele året. Restaurant tilbudet her i byen er variert, med alle typer kjøkken. Vi har blant annet vært på meksikansk restaurant og testet styrken … vi er jo kjente med at sterk mat her på Kreta, ikke akkurat smeller i ganen. Maten var god, men bestiller nok sterk neste gang.



Vi som par skiller oss ikke fra andre når vi skal i selskap, mannen har stort sett det han trenger…. mens damen ikke har noe å ha på seg.
Det meste var i boks før Kreta men damen manglet sko og smykker. Etter å ha sjekket omtrent et dusin skobutikker ble oppdraget lagt over til neste dag … og da løste det seg faktisk nesten på første butikken.


Dagene før bryllupet har brukt til å bli bedre kjent i byen. Vi har bare vært her en gang tidligere og oppdaget steder vi ikke viste eksisterte. Byen er full av små torv inne i sidegatene, der folkelivet pulserer på restauranter og barer … og vi kan bare oppfordre alle til å besøke byen, også vinterstid.





En ting som sikkert ikke alle er klar over… det er et “norskt” ølbryggeri her i Heraklion. Solo øl eller Σόλο Beer som det heter lokalt, ble startet av Kjetil Jikiun i 2016 og lager noe av det beste ølet her på øya.
Kjetil Jikiun er en pioner innen microbryggerier og det var han som dro i gang Nøgne Ø en gang i tiden.

En kuriositet i hverdagen vår som gjør oss glade, særlig Linda som får skryt for sin korrekte greske uttale. Dette har skjedd flere steder og etterpå svever hun på en sky gjennom gatene. Halvorsen hadde gleden av å snakke norsk under frokosten her en dag. Det var Gry og Ragnar som var på vei nordover neste dag … en hyggelig overraskelse for Halvorsen.




De skolettene med hjerter var såååå fine 😍 Nøgne Ø kjenner vi godt til her i Grimstad. Har vært der flere ganger.
Lekkert fottøy👍
Det har vært riktig hyggelig å følge dere på turen gjennom Europa😀
Solo har jeg drukket på Galeros i Rethymno, og likte det godt, men jeg er ingen øldrikker egentlig