På onsdagen bestemte vi oss for å ta en tur og besøke Leo på Therino. Det nærmer seg åpningsdagen med stormskritt og vi ville se hvor de lå an i løypa. Åpningsdagen på Therino er lørdag 13. april … og det er jo ikke lenge til. Så vi dro ut til Platanias i flott solskinn og litt vind, men ingenting mot dagen før. Det blåste såpass at vi syntes synd på dem som allerede hadde ofret sine første feriedager her.
Vi ble sittende en stund og prate med Leo om løst og fast … og han hadde alt under kontroll til åpning om noen dager. Det er mange som sliter med å få tak i personell her denne sommeren, men hos Therino er det fullt mannskap. Så folkens, nå er det bare å stikke innom her og få dere en raki … det er årets raki som gjelder nå, ikke noe gammelt igjen…. for vi fikk med restene. Før vi dro lovet vi å komme igjen dagen etter for å sjekke progresjon.
Vi tok en aldri så liten evaluering av været på hjemveien og selv om solen skinte fra skyfri himmel, blåste det for mye til at vi så for oss noe særlig verandaliv. Når det blåser for mye, er litt kaldt og grått så er Picasso’n et perfekt oppholdssted. Derfor tok vi en runde gjennom byen for å ta noen bilder å vise dere.
Å bare kjøre en runde i byen ble alt for fort gjort, vi hadde jo bunkret oss litt kaffe, så vi la turen mot Halepa og videre opp mot flyplassen uten at vi ville dit … alt for mye kork i trafikken den veien.
Det ble heller å svinge mot Stavros, gjennom noen småsteder og opp i jordbruksområdene der det blomstrer for fullt. Vi la ut noen bilder på Kretahalvorsen underveis på turen.
Veien tilbake gikk stort sett i samme fotspor … eller hjulspor med kun små variasjoner. Byen er jo full av enveiskjøringer og når det i tillegg graves litt her og der er det ikke bestandig man kan kjøre der man hadde tenkt.