Etter at vi hadde skrevet om vår stifado på en tidligere blogg var det et ønske om oppskriften. Det ble også av andre fortalt at denne oppskriften ligger på nett. Helt sant, det ligger mange oppskrifter på nett, men ikke vår, enda i hvert fall. Stifado er egentlig veldig enkelt og fort å lage, men det tar noen timer før den er ferdig. Stifado inneholder i tillegg til kjøtt mye løk, gjerne like mye løk som kjøtt … ellers så er det tomat, vin eller eddik og diverse krydder der kanel og nellik er viktig. Vi bruker også allehånde og laurbærblad … og lager aldri mat uten en god slump hvitløk.

Men hvordan oppstod egentlig stifado? For en tid tilbake regjerte venetianerne her i Hellas, nå er vi tilbake i de 13. århundre, og det er disse folkene som skal ha brakt med seg denne retten som grekerne har utviklet og gjort til sin egen. På denne tiden var det selvfølgelig ikke tomat på ingredienslista siden tomater opprinnelig er amerikanske og Amerika var ennå ikke oppdaget.

Nå er det jo slik også med stifado, som det oftest er med slike retter som kokes i gryte, alle har stort sett sin egen oppskrift … i hode og den varier nok litt fra gang til gang. Hvilket kjøtt som brukes er også etter eget ønske, alt kan brukes, men det mest vanlige i turistområder er okse og blir ofte kalt biff stew. Det som er veldig godt til stifado er kanin, men det servers det lite av der det er mye turister. Derimot hvis man farter på bygda så er det veldig vanlig, eller hvis du får servet stifado privat.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det som har spist stifado rundt om på forskjellige restauranter her i turistsesongen har sikkert merket seg at den varierer veldig mellom de ulike restaurantene … og mye er svært skuffende å få servert. Ofte kommer det på bordet stifado nesten uten saus og løk og heller ikke kokt lenge nok, så kjøttet er seigt og tørt … men det finnes selvfølgelig unntak.

Vår stifado blir som oftest laget på bog av okse, sånn omtrent 1,5 til 2 kilo, i litt store biter som brunes godt i den kjelen det skal kokes i videre, og det er olivenolje som gjelder. Når siste vending med bruning pågår så slenges oppi ett par, tre løk som er grovt hugget opp og lar dette frese sammen ett par tre minutter. Så er det bare å få alt kjøttet tilbake i kjelen og fylle på med resten av ingrediensene.

Det første som går i gryten er vinen og deretter tomatpure så dette kan kose seg litt i varmen og så de knuste tomatene, en boks eller to … hva en føler for. Nå har det gjerne kommet litt hvitløk i gryten også og krydder, 3 – 4 kanelstenger, samme antall laurbærblad som koker med til slutt og kan fiskes ut før servering. Bruker knust nellik, siden hel nellik er litt kranglete når du spiser, og allehånde, eller kryddpeppar som det heter på svensk. Bruker omtrent en halv teskje av hver og det samme med svartpepper. Det er også viktig å ha i kraft, enten selvlaget eller fra butikk, men pass på at det er nok væske … og husk det skal en del løk opp i gryten om en stund. Da er det bare å få hele greia i kok og slå ned varmen så det bare står og småputrer i mange timer … jo lenger jo bedre, og den er best dagen derpå.

Løken som skal i gryten må jo også klargjøres, og det skal helst være småløk. Kok opp godt med vann, sleng løken i det kokende vannet med skallet på og la løken få noen minutter før den kjøles ned i kaldt vann. Da er det bare å kutte av roten på løken og klemme den ut og du får fine små løk til stifadoen. Man kan gjerne karamellisere disse løkene i en stekepanne før de går i gryten, men ikke nødvendig. Har også sett at noen bruker sølvløk som er mulig å kjøpe ferdig i butikken. Viktig at løken får kose seg i gryten en god stund sammen med kjøttet.

Helt til slutt er det viktig å smake til, både med salt og sødme. Det må salt til for å få frem de gode smakene og hvor mye … må bare smake. Hvis gryten har litt skarp smak, som fort skjer med mye tomat, er det bare å bruke sukker, eller honning som vi gjør, men igjen må det smakes. Det vil for gå med en eller to spiseskjeer honning til denne mengden.

Som tilbehør er det bare å velge det du egentlig ønsker selv, det meste passer. På restaurantene er det som oftest stekte poteter, men det er ikke vår favoritt. Her hos oss blir det som regel kokte poteter og gulrot eller hjemmelaget potetstappe.

Det brukes lite eksakte mål når det lages mat her i huset, men slik er fremgangsmåten vår og stifadoen blir god. Og så er det jo slik, hvor stor er en teskje, se i skuffen hvor ulike de er, eller hvor stor en løk er … heller ikke standardmål. Legger derfor med den oppskriften vi har brukte som utgangspunkt de første gangene.

bon appetit  eler på gresk καλή όρεξη / kalí órexi

Kokkinisto, Stifado, Giouvetsi / Greske gryter

Torsdagen dro til med flott solskinn og helt perfekt for oss, vi hadde planlagt en tur med Picasso’n. Mot normalt var vi begge tidlig i farta denne dagen og kom oss av sted rett før klokken tolv. Det bar mot Kissamos på effektveien, altså National Road, for å komme oss raskt til turveien. Vi liker jo oss ikke på denne veien, men det går kjappest … vårt liv har normalt tid til å kjøre der det ikke går så fort.

I følge google maps så skulle det være over tre timers kjøring via National Road på vår planlagte rute, og vi bruker jo mye mer tid … da var det ingen grunn til å sløse med tiden i starten. Rett før Kissamos tar vi av og kjører på veien mot Elafonissi Beach og her har vi jo kjørt noen ganger og er rimelig kjente. Det er jo også en ravine på denne veien og første stopp ble der, før tunnelen, på en rasteplass med flott utsikt og som fikk fart på sommerfuglene i magen til Linda … høyt og bratt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På veien dit passerte vi der den nye strekningen på veien til Elafonissi Beach starter, og en stund senere fant vi også ut hvor den kom ned igjen. Den biten som nå blir endret vil forenkle turen til Elafonissi Beach noe voldsomt, og det vil nok også gå veldig mye raskere og komme dit. Veien er nok ikke klar dette året men kanskje neste år … og vi har jo prøvekjørt deler av strekningen ved en tilfeldighet i fjor.

Turen gikk videre på samme vei frem til Kefali, her stikker veien til Elafonissi Beach ned til venstre og vi fortsetter mot Phalasarna. Her har vi ikke kjørt så ofte siden veien her ble skikkelig ødelagt under en storm i 2019. Dette er en ganske spektakulær vei med den utroligste utsikt flere steder og kan anbefales … noen steder er det tøft hvis du har litt problem med høyder.

Veien her går ganske høyt oppe i fjellsiden og passerer mange steder der “du skulle tru at ingen kunne bu” … men her bor det folk hele veien og ikke minst sau og geit. På denne tiden av året er mye av kreaturet hentet ned fra beiter opp i fjellene, og de går nå og valser rundt i veien og ofte bak en sving … så her kjøres det forsiktig, vi ønsker ingen heftig dialog med en bonde fordi vi har kjørt på sauen hans. Mørkekjøring her er ikke å anbefale, det er ikke bare dyrene, men også mye stor stein som har raset ut i veien.

Vi fant ingen høvelige taverner som var åpne, litt tidlig ute var vi også, men det lar seg nok ordne i Kissamos, tenkte vi, og kjørt dit på en vei vi ikke før hadde kjørt. Vi hadde en gang tenkt å kjøre her for ett års tid siden, men da var det stengt på grunn av veiarbeid. Nå dro vi inn på en flott vei som tok oss over en lien høyde før vi rullet ned mot Kissamos.

Etter å ha funnet ut at det var ingen steder der vi ville spise på, vi er jo litt sære på spisesteder og lite var åpent, dro vi mot Kolymvari. Nå var det småveier og gamleveien som gjaldt frem til Kolymvari, men vi fant ikke noe som fristet der heller. Turen vår gikk videre hjemover med en stopp på Therino i Platanias. Her var Leo i full fart med å gjøre endringer til sesongen som kommer. Så ble det jo slik da at vi endte opp på Red Bicycle for å spise etter at vi hadde fått parkert Picasso’n.

Nå skal det igjen skje noe på Agora Markedshall i følge avisene, men først vil vi fortelle om den hyggelige dagen vi hadde i går. Det hadde seg slik at vår svenske venn som jobber her nede hadde en fridag på jobben. Vi hadde tidligere blitt enige om at denne dagen skulle vi ta en kjøretur med han og kona … det ble det ikke noe av, været tåkete og grått uten sikt. Svenskene dro da heller en tur på Jumbo for å handle som jo også er en opplevelse … et mareritt av en butikk, men har det aller meste til lave priser.

Vi plukket dem opp med Picasso’n når de var ferdige og satte av sted for å spise lunsj … man blir jo sulten av å shoppe. Vi har jo besøkt noen ganske bra tavernaer i området ikke så langt unna Chania, og satte kursen mot en av disse. Det er jo sånn at i alle små landsbyer er det åpne tavernaer hele året som besøkes av de beboerne i nærområdet … og slike som oss. Vi satte kurs mot Sternes, en liten landsby nær flyplassen, og Grill – taverna Nikos.

Her har vi vært noen ganger tidligere og vet at det er veldig god gresk tavernamat og det spises etter delingsprinsippet … noe vi elsker. Denne tavernaen ligger nær mange militærbaser og er flittig brukt av folk derifra, så også denne dagen. Dette var jo en litt sur dag, men inne i tavernaen spraket det fra tørre olivenpinner i ovnen og det var herlig varmt. Også denne gangen var maten nydelig og vi forlot stedet i skumringen, stappmette alle sammen og kjørte mot Agia Marine hvor svenskene holder til.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

På veien hjem hadde vi også en avtale om å drikke kaffe på Pappardelles Kitchen & Coffee Lab Chania i Daratsos sammen med Tina som nok mange kjenner fra Me Gusta. Det er en gym rett bak Pappardelles som hennes datter trener på, og to timer denne dagen, så da er det jo passelig å treffes over en kaffekopp. Etter litt fikk vi også besøk av Olga som jobber på Me Gusta, som vi kjørte hjem til Halepa når vi brøt opp i ni tiden.

Sent tirsdags kveld, rett før klokken to på natten, opplevde Linda et voldsomt smell og stormet ut på verandaen for å sjekke. Det ristet i hele huset, men intet å skue i mørket … men Halvorsen sov. Dagen etter ble avisen saumfart og smellet ble oppklart. Det viste seg at det hadde vært en hevnaksjon fra noen kriminelle mot en politimann som tidligere hadde satt disse fast. Alt ble fanget opp på naboens overvåknings kamera, dynamitt plassert under bilen og en lang lunte ble tent mens personen stakk av sted.

Men dette var ikke alt som skjedde denne natten, en bil greide også å kjøre ut i den Venetianske havnen. Dette gikk heldigvis bra og ingen ble skadet, men det får nok litt etterspill … fyren var ganske påseilet.

Nå leser vi jo nyheter med google oversetter og må ta alle forbehold, nå har jo det vist seg generelt viktig når det gjelder fremdriften av renoveringen av Angora. Men, det som vi nå har forstått skal det ta omtrent ett år å få ferdigstilt hele greia, og kanskje den kan besøkes neste sommer. Arbeidet ble jo veldig forsinket av noen arkeologiske funn som ble gjort under renoveringen, men dette er nok ikke hele årsaken til forsinkelsen … ser også ut som konkurser og pengemangel har vært en sterk bidragsyter i det hele. Men, i følge avisen skal alt av papirer og midler nå være på plass. Så da er det bare å vente til sommeren 2025 og håpe på det beste.

Været skifter fort, også her Kreta, fra å ha sommer med høye temperaturer den ene dagen, til blåst og regn den neste dagen … og den snøen vi etterlyste er det nok blitt litt mer av. Da det hadde roet seg litt på søndagen var John Erik en kjapp tur ute for å handle og ta litt bilder av været. Det blåste skikkelig fremdeles, så det ble litt sjøsprøyt på fotografen noen ganger.

Vi har jo hatt et par kjøreturer den siste uken, noe som er en helt topp aktivitet når det er litt surt ute. Men, vi har vi rukket et par turer til byen også, og særlig når vi ikke gidder å lage mat. Så om torsdagen endte vi opp på en av stam plassene våre, Red Bicycle, hvor det er hyggelig og maten er god. Vi var flinke, bare en liten tur innom Avalon før vi dro hjem.

Lørdagen, som var siste dagen med varmen, og det måtte vi jo benytte oss av … og denne gangen var vi ikke like “flinke” … det ble sent. Det har vært amerikanske marinefartøyer her denne uken, og det skaper jo litt ekstra liv i byen … men det er hyggelige folk. Vi traff våre svenske venner for lunsj på Remezzo sammen med stort sett bare amerikanere. Etter å ha sittet i solen, og spist på Remezzo, ruslet vi sammen bort på Avalon i håp om å finne ledig plass, amerikanerne elsker Avalon så det meste er okkupert … men det ordnet seg etter litt.

Kvelden var jo ennå ung og selv om våre svenske venner dro hjem vandret vi videre. Traff noen kjente som ville ha oss med på Aroma, så da ble det en tur dit og ikke mange meterne å gå. Det ble ikke så langa stoppen før vi satte kursen tilbake til Avalon, men en kort stopp på DK, eller Deck food, sushi & spirits som det heter, for en pizza. Når vi rusler hjem litt sent på natten er det vanskelig å ikke stikke innom våre naboer på Kokido, sånn ble det denne gangen også.

Ellers så har de par siste dagene vært slitsomme for Halvorsen, han har jo gått på antibiotika denne uken … og slikt er jo ofte ikke helt fritt for bivirkninger. Så ute på søndags ettermiddag gikk han ned for telling med magebesvær, og har stort sett sovet seg gjennom hele mandagen, bare avbrutt av hyppige besøk på toalettet. Maven er i ferd med å komme i lage og fingeren er begynt å bli bra.

En ting som har gledet oss veldig denne uken er at endelig så kom kunsten vi hadde bestilt. Den ankom heldigvis også med en mann som hengte det opp for oss … så etter en times tid var alt på plass.

Vi hadde som plan i går å ta en kjøretur fra litt tidlig på dagen, men vi er jo ofte litt “slowstartere”, så vi revurderte og endte opp med en tur til Omalos. Det er jo så mye snakk om snø for tiden, også her på Kreta … men her er det for lite snø. Så vi la i vei for selv å se med egne øyne hvordan situasjon var.

Det er ikke mer enn en times kjøring fra oss og opp  til Omalos platået, og vi hadde heller ikke tenkt at vi skulle ha noen stopp for å spise denne gangen. Å kjøre til Omalos er en ganske fin tur med mye landskap og god utsikt, dessverre litt disig denne dagen så det ble litt uklart ned mot kysten.

Veien opp dit er ganske svingete og med mye bakker, det er bare å ta det med ro. Å kjøre til Omalos på denne tiden av året er ganske fredelig, man er nesten alene på veien. Når vi har passert bebyggelsen ned på flata og begynner å snirkle oss opp i høyden, er det bare en landsby, Lakkoi, før Omalos platået. Vi kjører også forbi Botanical Park & Gardens Of Crete på denne strekningen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vel oppe på platået kan vi fort konstatere at det er kun noen få snøflekker på fjellene der. Vi er jo heller ikke så høyt, omtrent på 400 meter, så vi ble jo ikke akkurat overrasket. Det har nok vært noe snø her, men med den siste tidens varme og sol har den smeltet. Når vi dro fra Chania hadde vi 26 grader og oppe på Omalos hadde det falt med ti grader, og det er ganske varmt også her i januar.

Vi kjørte bort til inngangen til Samaria ravinen, tok noen bilder og kjørte tilbake samme veien. Egentlig ville vi kjøre bort til Meskla på en vei vi ennå ikke har fått kjørt siden den har vært stengt … og det gikk jo ikke bedre denne gangen heller, fortsatt stengt.

I går var det en fin dag, endelig fikk vi kunstverket som vi har ventet på … ting tar litt tid her, som vi jo har litt erfaring med fra før. Tidlig i går ringte de fra KARE24 og ville levere til oss, og spenningen var stor … ville det bli hengt opp også? Fyren som kom var veldig hyggelig og “service minded”, så alt kom på plass, med litt assistanse fra husbonden.

Denne dagen er jo også markedsdagen for grønnsaker her i nabolaget, og vi trengte noe påfyll. Dagen var jo knallfin og egnet seg bra for en biltur, så det var bare for Halvorsen å være kjapp med handlingen, slik at vi kunne komme oss av sted. Vi forstår at det kanskje kan høres ut som vi liker å gni det inn, dette med været, men det var veldig bra her denne dagen … og vi har stor medfølelse med alle som nå bakser rundt i snøkaoset oppe nord.

Vi bestemte oss for å kjøre til Rethymno for å spise lunsj og være tilbake i Chania før det ble mørkt. Slik gikk det jo ikke, det ble middag, og det var bekmørkt da vi var tilbake her i leiligheten. Rethymno har vi jo besøkt noen ganger tidligere, men aldri fått anledning til å spasere rundt i de smale gatene i byen, med så lite folk valsende omkring som denne dagen. Selv om mye var stengt ned, var det masse fine motiver å få inn på filmrullen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det ble strake veien bort uten alt for mange bilder, vi har jo dokumentert denne strekningen ganske godt allerede. Så Picasson’n ble parkert nede på parkeringen ved den venetianske havnen, siden dette er et perfekt utgangspunkt for gamlebyen. Nå ble det full fart mot nærmeste sted å få seg en kaffe, og ikke minst finne et toalett, siden behovet var nærmest prekært. Etter å ha passert flere av de stedene vi har frekventert tidligere, som nå var stengte, fant vi ei italiensk pizza og pasta sjappe som også hadde kaffe.

Vi fikk tømt våre blærer og nytt vår kaffe, i solen, på stedet som het Italian, før vi startet vår vandring rundt i byen…. egentlig for å finne et egnet sted for lunsj. Etter å ha gått på kryss og tvers i mange smågater stod vi plutselig ved byparken, eller Rethymnon Municipal Garden som den heter, og den får vi får vie et besøk ved en senere anledning.

Det ble en liten forfriskning på fortauet utenfor en liten lokal brun sjappe tvers over for parken. Her ble vi sittende en stund og se på trafikken, og folket som passerte, før vi igjen utforsket nye gater … fremdeles på utkikk etter en fristende restaurant. Mye vimsing i alle retninger før vi endte opp nede ved strandpromenaden, hvor vi traff på en ivrig innkaster, som fikk oss på kroken. Vi ble sittende her på My Place, som stedet heter, en stund og innså nå at lunsj var for lengst forbi og det måtte bli middag på oss isteden.

Google maps ble konfrontert og vi satte igjen kursen inn i gamlebyen. Etter et par små kurs justeringer kom vi frem til Raki Ba Raki, eller RBR, som de kalte seg. Her serverte de mat på klassisk vis, deling av rettene, og den kom på bordet når den var klar på kjøkkenet. Maten her var veldig god og vi kommer gjerne igjen, helst sammen med andre som liker dette konseptet … mer gøy å være flere når maten deles.

Mørket hadde lagt seg over byen når vi vandret tilbake til Picasso’n for å starte på hjemturen, som gikk knirkefritt bortsett fra en idiot på moped inne i Chania. Her var det køkjøring, og det hadde jo ikke denne dusten tid til, han skulle jo på død og liv frem … heldig for ham at Picasso’n har bremser. Farten var ikke høy og neppe blitt noe særlig skade, men Halvorsen ble så forbanna at han kunne kvelt idioten!!

På tide at vi igjen gir livstegn fra oss her på bloggen. Julen er nå helt ryddet bort og vi har vårt normale dagligliv, som faktisk kan være ganske hektisk, også for to dagdrivere som oss. Det blir mye stueliv og matlaging i heimen i disse tider, med mye skiftende vær. Vi har fått litt mer av det etterlengtete regnet her i Chania så bøndene er litt mer fornøyde, selv om vi synes det er litt trasig … men, det er et behov for å få litt vann i bakken. Selv om temperaturen har dratt seg litt nedover på gradestokken, så slår det stadig inn noen dager med varme, og hvis det da ikke blåser noe særlig … da har vi det herlig.

Det blir jo mye hverdagsmat, men vi har smelt til med et par middager med gjester. Vi har jo svenske venner, og da må det jo bli “julskinka” på riktig svensk vis. Julskinka hadde vi kjøpt på svenskebutikken, og den lå bare på vent til svensken var tilbake fra julebesøk i Sverige. Thomas, altså svensken, fikk kjøkkentjeneste så alt skulle gå riktig for seg, med både “sennap” og “strøbrød” … som seg hør og bør.

Ikke så mange dagene senere dro vi igjen til med en klassisk stifado til våre svenske venner. Ingenting er som hjemmelaget stifado, og med kokte poteter til … da er alle restaurantene utkonkurrert.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er en ting som er fint med å lage mye mat, det er som regel plenty igjen og man behøver ikke å lage mat dagen etter … passer bra hvis det er mye sport på tv. Så vi har spist både julskinka og stifado i flere dager, noe modifisert riktignok.

Men vi har også rukket en tur på byen, middag på Gallini med vår svorske venn … født i Sverige, men bor i Norge og mestrer begge språk. Det fine med Gallini er at her er det varmt selv om det er surt ute, noe det var denne dagen. Hyggelig å være her, gode sitteplasser og maten er også ganske bra.

Har endelig fått den gamle sengen ut av boden så det går an på en enkel måte å få parkert syklene våre … det har vært litt etterlengtet. Fikk fylt opp Picasso’n og dumpet det bak noen søppeldunker på søndagen. Systemet er slik her at på mandagen kjøres det rundt med en lastebil og plukker opp det som er henslengt … og før søppelbilen kommer er alle skrotnissene, som det er mange av, rundt og sjekker om det er noe av verdi for dem.

John Erik har også hatt en veterinær tur med et par katter. Den ene skulle ha litt medisin mot forkjølelse, snørret noe voldsomt, og var verdens greieste katt. Hadde også med en liten tass som akkurat var fanget inn, og den var temmelig skrekkslagen, og forsøkte å rømme inne hos veterinæren. John Erik fanget den kjapt, men den satte seg kraftig til motverge med klør og tenner. Dette førte til at John Erik måtte til dr. Vittorakis dagen etter for antibiotika kur og sprøyte mot stivkrampe.

Livet her på toppen har vært veldig rolig etter at vi var ute og feiret De Hellige Tre Konger på lørdagen. Etter det fantastiske været det var denne dagen har det snudd betraktelig, temperaturen har falt, mye vind og det regner en del … og det skal vist bli en god del mer. Vinteren er jo her også, så de er ikke annet å vente. Temperaturen er fremdeles godt på pluss siden, ligger rundt 10 grader.

For oss har det vært en ganske kostbar desember måned, ikke det at vi har brukt penger på julepresanger og innkjøp av store menger mat men det har vært en del oppgradering i leiligheten. Vi er vel snart i havn der vi vil ha det. Vi fikk jo endelig tak i elektrikere og fikk opp lampene våre, som vi hadde lagret noen måneder. Det ble investert i TV og bord til denne samt oppvaskmaskin, i tillegg til gulvtepper. Så det kan trygt fastslåes at det har rullet noen kroner. Nå venter vi bare på litt kunst til veggene … som heller ikke har vært helt billig.

Så har vi jo gjennom hele førjulen holdt dere oppdatert på Halvorsens julekalender, den er selvfølgelig over nå. Men det meste er urørt ennå, ingen flasker er tomme når vi ser bort fra den som allerede var tom ved åpning. Vi hadde mye moro underveis og Linda hadde virkelig gjort en real innsats for mannen sin. Og mannen var jo ikke snauere enn at han til gjengled dro til med en real bursdagspresang i romjulen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Slik som været er nå så blir det selvfølgelig mye tid i heimen … og i har jo et fint hjem med isolerte vegger, og noe som er veldig viktig, god oppvarming. Det er lite fristende å stikke her i fra for å spise, så vi begge er ganske aktive på kjøkkenet. Her om dagen siden dro John Erik av sted på morgenen for å handle fisk, lurt å være tidlig ute, til fiskesuppe. Så da ble det produsert suppe for et par dager. Ellers så blir det jo mye kjøtt til vanlig, slakteren er jo nesten nærmeste nabo.

Så er julen over også her på Kreta og det er det samme hvert år, 6. januar på Hellige Trekongers Dag eller 13. dag jul som vi kaller det. Forskjellen fra hva vi er vant med er at dette er en skikkelig hellig dag i Hellas hvor det er messe i alle kirker og man går av huse for å være med, og det hele ender med en seremoni der korset kastes i havet og det er en kamp om å være den som klarer å fange korset. Den som “vinner” får masse velsignelser fra kirken, og skal få et lykkelig og godt liv i året som følger.

Dette skjer jo litt tidligere på dagen enn vi egentlig er klare for, så vekkerklokka måtte på. Denne dagen gjorde det ingenting om vi måtte trå til litt før vi pleier, været var helt utrolig med sol og vindstille. Vi fortet oss til byen på syklene, var litt bekymret for at vi var litt sene, men som sedvanlig her så ta ting litt tid. Syklene ble parkert og vi fant oss et bord på Remezzo. Der vi hadde perfekt oversikt på alt som skjedde. Så da satt vi der og blomstret i solskinnet, ble ett par kaffe på oss hver, mens vi ventet på at noe skulle skje.

Omsider hørte vi at noe var på gang, og smått om sen så kom hele kortesjen forbi oss, med prester, vakter, politikere og hvem vet hva. Mye å ta bilder av og en og annen viste vi faktisk hvem var. Alt endte opp ute på piren foran den gamle moskeen, der det igjen var ganske mye messing før korset ble slengt i havet … eller havna som nok er mer riktig. Så etter litt kappsvømming var gjengen klar for å vandre tilbake til kirken … og denne gang med noe våte fornøyde ungdommer på slep.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

For oss var det første gangen vi bivånte dette, og skal sies at det var en del folk i havna den tiden det stod på, men etter en times tid da alle hadde fått sin kaffe forsvant de fleste. Vi satt jo midt i solen, og var ganske stekte, så måtte finne oss et annet sted å slå i hjel litt tid. Vi hadde litt problem med finne ledig plass men på bryggekanten ved Gallini stod det et bord, helt perfekt for oss. Her slo vi oss ned og bestilte ouzo, og da får du ofte med litt tiltygg. Vi satt der i solen med en lite sval bris og koste oss mens vi beskuet alt som skjedde rundt forbi.

Etter en stund var det på tide å rusle videre og målet var en lunsj i Nea Chora. Vi stoppet hos våre venner på 50/50 Mezedopolio, også her satt vi ute i solen, på fortauet, og fikk i oss litt mat. Denne dagen har nok vært den fineste i hele høst og vinter til nå med over 20 grader i skyggen og nesten skyfri himmel.

Vi avsluttet vår reise langs havet med kaffe og Metaxa på Danaos før vi syklet hjemover. Men det ble en stopp til, vi måtte innom vår nabolagsbar og hilse på. Vi var jo ganske tidlig her i forhold til en barrunde, men de hadde DJ og regnet nok med et innrykk ut over kvelden.

For oss nå bar det hjem og til Linda sin hjemlagede pizza, som aldri blir feil, og litt tv titting. Det er lett å merke seg at julen nå er over, nesten all julebelysning som var i full vigør denne dagen var borte dagen etter … men ikke hos oss og vår finske nabo. Og i går hadde John Erik navnedag som er større en bursdag her i landet … men John Erik følte ikke noe spesielt ved dette.

Vi starter det nye året med en kjøretur på nye trakter for å finne oss et sted for lunsj. John Erik måtte først en tur på grønnsaksmarkedet og et ærend til byen før vi kunne legge i vei. Det ligger en taverna litt inn i landet fra Kissamos, i et område vi faktisk ikke har frekventert så ofte, og mange veier vi ikke har testet ut. Som vanlig kjører vi gamleveien og første stopp ble på Piazza i Agia Marina, for å bunkre litt kaffe, før vi fortsatte gjennom det nesten folketomme turistmekkaet.

Gamleveien til Kissamos er mye koseligere å kjøre enn nyveien, bruker litt mer tid, og mye mer å se på langs denne veien. Fikk litt regn i starten, men ikke noe å bry seg om … det er jo tak på bilen.

Rett før Kolymvari var vi utsatt for en aldri så liten hendelse, det landet en due i veien rett foran bilen, den gikk vi klar…. men, kameraten som slo seg ned rett etterpå gikk det verre med … i speilet så det ut som den eksploderte.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi kjørte videre på gamleveien som tar seg en opp i høyden og litt inn i landskapet, før vi igjen bikker ned mot kysten, og frem til en liten plass som heter Korfalonas. Her svinger vi til venstre og er, for oss, til nå på uprøvd mark.

Fra Korfalonas hadde vi en plan hvor vi skulle, men i det første krysset gjorde vi et feil valg … vi tok den største veien…. og som vi etter litt oppdaget at var en feil. Vi fortsatte og tenkte at dit kan vi dra en annen gang, og siden det hadde regnet i området var det heller ikke rette tidspunktet. Uansett så gikk denne veien også til tavernaen vi ville til … og her hadde vi heller ikke kjørt tidligere.

Turen gikk på veier med svært ulik karakter, og mye opp og ned med mye svinger … altså helt normal Kreta standard. Aktiviteten var stor blant olivenbøndene, og vi måtte stadig sno oss mellom nettene deres som lå langt ute i veien. Passerte mange olivenpresser hvor det ble jobbet på spreng … viktig at oliven presses innen 24 timer etter plukking, for å oppnå beste kvalitet.

Etter å ha passert mange små steder kom vi frem til det riktige lille stedet og To Faragi Tavern. Så litt stengt ut, men oppdaget noe liv der inne og vi gikk inn. Ikke så mye folk der, men en ganske typisk taverna utenfor turistsesongen. De hadde ingen skrevet meny. Verten fortalte oss hva de hadde denne dagen, og for oss mer en nok, og retter som ikke er så vanlige å finne i vårt nærområde.

Etter et bedre måltid la vi igjen av sted på ukjent mark … vi måtte snu bare en gang, selv om vi var i tvil et par ganger om denne veien førte noe sted. Vi fortsatte med å forsere den ene åsen etter den andre, tror vi har kjørt opp den bratteste bakken noen gang, før vi traff på veien til Paleokhora. Nå begynte det å bli såpass sent på dagen at det fristet lite å tulle oss inn på nye små veier i ukjent terreng, så det bar ned til Tavronitis og gamleveien hjem.