Nå har vi hatt våre første dager i Heraklion, en spennende by som vi sikkert vil besøke ved en senere anledning, og nasjonaldagsfeiring var grunnen til denne turen….. noe vi selvfølgelig også kunne opplevd hjemme i Chania. Siden vi aldri hadde vært i denne byen, og kom med bil, var vi litt usikre på parkeringsmulighetene, og kikket etter hotell med parkering.

Det ble søkt litt rundt på nett og vi fant et hotell, Castello City Hotel, med gratis parkering, skapelig pris og ikke minst … en restaurant på taket med fantastisk utsikt. Riktignok omtrent en kvarters spasertur inn til gamlebyen. Vi så for oss fine ettermiddager på taket med utsikt alle veier, noe godt i glasset og skrive litt blogg. Slik ble det ikke, alt som vi leste om på nettet stemte ikke, bortsett fra parkeringen. Det som var selve årsaken til valget av dette av dette hotellet, takrestauranten, var kun åpen ett par timer til frokostservering … som John Erik testet en gang og var fornøyd med det. Rommet vi fikk var betydelig mindre enn det vi hadde booket på nett, og balkongen var uten møbler.

Det de skrøt av på nett som baderomsartikler og hårføner var også kritikkverdig … det manglet mye, og hårføneren var kaputt. Renholdet der kan vi  heller ikke skryte av, mistenker at de tok håndklær opp fra gulvet og brettet dem…!!!:::. så det skulle se ut som de var byttet. Balkongen var også et kapittel for seg selv, det var nesten som å bo i en jungel, bladene fra palmene på utsiden hang inn over rekkverket med fri adgang for alle slags kryp … og det var vel heller ikke kostet der ute på  flere uker.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Alt i alt, ett mislykket hotellopphold, men det ble til gjengjeld mange flere timer i byen. Vi klagde på flere av de tingene som er nevnt over, også flere ganger, men ingen respons å spore … og vi fikk heller ikke byttet rom. Det som står på nett, og alt det flotte vi ble fortalt da vi sjekket inn, som åpningstider i takrestauranten og romservice for eksempel, var kun eventyr. Så hvis noen tenker på å bruke dette hotellet, skygg unna, eventyr er for barn og ikke voksne som betaler for sine opplevelser. Castello City Hotel er ikke et sted du vil trives på. De lokale vi snakket med bekreftet opplevelsene våre som velkjente…..

Siden vi bodde slik vi gjorde fikk vi anledning til å spasere i mange gater, og finne steder, som vi helt sikker ikke ville opplevd hvis vi hadde bodd i sentrum. Litt etterlengtet trim ble det jo også…. siden vi kun brukte apostlenes hester på vårt besøk i byen, noe som kjentes i leggene etter noen dager.

Etter snarveien til Linda på vår første tur inn til sentrum, hvor vi også dumpet over flere flotte steder, fulgte vi nå hovedgaten rett frem som endte opp midt bykjernen, med alle barene og spisestedene. Mangfoldet av utesteder var enormt, og selv om ikke alle var åpne, så var det nok å velge i. På alle de stedene vi var innom var det hyggelig, og servicen helt grei, vi liker oss også best på litt “relaxe” steder med god utsikt til folkelivet … og slike var det mange av.

Avreisen vår fra hotellet ble forholdsvis tidlig mandag morgen, i et flott vær, på den varmeste dagen til nå. Vi var jo på tur….. så i rolig tempo satte vi kursen mot Chania. Frokosten på hotellet skippet vi, regnet med at dette ville løse seg underveis. Vi valgte en annen vei ut av byen, gjennom Gazi, for å se litt mer, og finne ut hvordan det var å kjøre her.

Vi kom oss helt til Rethymno før vi stoppet for en matbit. Her hadde John Erik tidligere sett en restaurant som han ønsket å besøke … og nå var det jo ideelt, da den ligger tett på National Road. Det var fremdeles noen minutter til klokken tolv, når stedet åpner, og som for øvrig heter Taverna Zisis, brukte vi tiden til å sitte i solen og slappe av. Vi var de første gjestene denne dagen, og fikk fort en anelse av at vi var på rett plass. Etter kort tid begynte det å renne inn folk for å hente “take away” … det så ut som de lunsjet hele nabolaget…….. da den ene bilen etter den andre stoppet her og hentet sine poser.

Gode og mette satte vi oss i Picasso’n og kjørte strake veien hjem, samtidig som vi fulgte med på temperaturmålingen i bilen, som nå hadde satt kursen mot 30 grader … det virket som sommeren hadde kommet 🙂

I år hadde vi bestemt oss for å få med paraden på Hallas sin nasjonaldag. Vi har jo en stygg uvane med å misse på slike planer, men denne gang var vi fast bestemt på å klare det. På grunn av pandemien har det vært store restriksjoner rundt ulike parader de siste årene, og forventingene til nasjonaldagen i år har vært stor. Vi bestemte oss for å oppleve denne dagen dagen i Heraklion, Kretas største by.

Dagen feires årlig den 25. mars. Hellas har to nasjonaldager og den andre er 28. oktober og kalles Oxidagen som vi allerede har skrevet om her på bloggen. Nasjonaldagen den 25. mars er den viktigste av disse dagene og har sitt utspring i den dagen frigjøringskampen fra det Ottomanske riket, Hellas var for øvrig den første nasjon som klarte å bryte ut av denne okkupasjonen. For dem som ønsker å oppdatere seg på denne kampen kan lese denne:   https://no.wikipedia.org/wiki/Den_greske_selvstendighetskrigen  Den er litt lang med med mye interessant informasjon og hvis lenken ikke er aktiv er det bare å kopier og lime inn i søkefeltet på en eller annen søkemotor.

Omsider hadde vi klart å finne ut hvor det viktigste arrangementet med taler og paroler skulle være. Så vi vandret mot Eleftherias Square der de nok hadde vært i gang en god stund før vi ankom. At vi misset talerne gjorde i å for seg ingenting, vi hadde jo ikke forstått noe særlig uansett. Men, det vi skjønte var at alle ofrene fra den tragiske togulykken ble minnet. På torget her er det også kransenedleggelse ved statuen av den ukjente soldat, for å ære dem som ga sitt liv til kampen for friheten.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Etter å ha valset rundt i folkemassen en stund for å forsøke å se paraden … som bare var mulig for John Erik…. siden Linda var alt for kort til å se noe, og for gammel til å sitte på skuldrene … ruslet vi av sted for å finne oss en plass å slå oss ned. Vi fant et sted med mange ledige plasser og fikk litt gyros, og noe leskende. Gyrosen var knallgod og stedet, Χόβολη som det het, var visst veldig populært … vi hadde ikke sittet særlig lenge før stedet var fylt opp med lokale folk som hogg innpå gyros og andre godsaker.

Nå hadde vi fått de bildene vi ønsket, og fått ut noen videoer på Kretahalvorsen sin facebook, så nå var det bare sette kursen mot nye ukjente mål.

Da la vi i vei mot Heraklion med Picasso’n, som hadde fått noen regnbyger de siste dagene, og var rimelig nedstøvet … så første stopp før vi kom ut av Chania var på en bensinstasjon, så vi kunne få vasket vinduene for å få noenlunde bra bilder. Når det var gjort la vi i vei på National Road mot Rethymno. Vi har flere ganger kjørt denne strekningen, men aldri lengre enn Rethymno … i går skulle vi utforske verden videre.

Lite ante vi om hvordan det var å kjøre mellom Rethymno og Heraklion … sånn som vi hadde sett på google maps så fulgte den kysten. Vi fikk en stor overraskelse da det viste seg at selv om veien var kystnær, så måtte vi over flere ganske høye fjell … og ikke nok med det … store deler av disse passasjene var det utbedring av veien … tydeligvis for å minske faren for steinras … betryggende men egentlig ikke noe som førte til at vi følte oss noe sikrere.

Vi ankom Heraklion i god tid før innsjekk, og fant oss en grei plass å ta en liten stopp, det var høyst påkrevende med en kaffe… og ikke minst et toalettbesøk! Stedet vi havnet på var veldig hyggelig og ikke minst, enkelt å parkere … noe som er en real utfordring i Heraklion by.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Etter å endelig ha fått i oss litt kaffe satte vi kursen mot hotellet … det var rimelig enkelt … rett frem. Det som ikke var enkelt var å finne et eller annet sted ved hotellet å parkere. Da John Erik ble lei av å rotere rundt hotellet….. ble det bråstopp i et fotgjengerfelt rett på utsiden av inngangsdøren til hotellet. Selv om det sikkert var veldig ulovlig … ja det fungerte greit.

Da Picasso’n hadde kommet seg i et parkeringshus, og vi var installert på rommet, som vi var litt misfornøyde med, var det på tide å rusle mot byen. Etter ett par ouzoer, og noen bortforklaringer fra resepsjon på hotellet spaserte vi mot gamlebyen. Linda hadde sett seg ut et mål, Morosini Fountain. Vi hadde jo selvfølgelig ruten på google … men en aldri så liten snarvei er jo så lurt. Skal sies at vi er blitt ganske kjent i nærområdene der folk flest bor. Noen snarvei var det absolutt ikke, men vi lærte oss litt om Heraklion by.

Det aller beste ved vår villfarelse var at vi helt uten den minste tro på at det fantes noen steder i dette området, plutselig tråkket inn på et lite torg, med en ganske lokal taverne … eller cafe … kanskje bar. Men du fikk det meste der, og i sommervarmen vil vi tilbake hit. Stedet heter Lakkos, og ligger i et område med utrolig mye fin gatekunst. Dette område er verdt å besøke enten du liker malerier på husvegger, eller ikke, … området har sjarm. Og noe som gjorde oss veldig glade var at de kun serverte øl fra Solo bryggeri. Det er sikkert ikke alle som kjenner til, men han som driver dette bryggeriet er norsk … og er samme person som en gang startet bryggeriet Den Nagene Ø. Han utfolder seg i dag på Kreta, med noen fantastiske gode smaker på ølet som produseres i Heraklion.

Etter å ha konfrontert google maps igjen, kom vi oss i riktig retning mot denne fontenen som var vårt mål. Dessverre hadde vi lagt inn feil fontene, men vi begynte å nærme oss målet. Etter litt virring så vi plutselig disse flotte løvehoder som skulle spy ut vann ,,, nok noe som visstnok har skjedd flere hundre år. Vel, vi ble ikke særlig imponerte siden fontenen var helt død.

Men vi greide oss bra selv… om en og annen skuffelse kom i vår vei … det er jo ikke gamle mursteiner som gjør oss glade. Nei, vi er mest opptatt av å treffe nye hyggelige mennesker … noe vi også har gjorde i går. Uten å nevne noen spesiell … så er det bare å si, vi kommer tilbake.

Linda takker så mye for alle de fine meldinger dere ga på forrige blogginnlegg,  som handlet om den “korte” turen til frisøren 😉  Sånn er det ofte her i byen, ting tar tid…og i dette tilfellet var heldigvis frisøren opptatt av å være grundig, nøye og at resultatet skulle bli supert 🙂 Det handlet om en god opplevelse og et fint sluttresultat…..ikke bare for Linda, men også de andre kundene ble det brukt mye tid på!

… Linda er også veldig fornøyd med resultatet. Foruten at Linda gikk rundt og var lykkelig over sin nye frisyre brukte vi stort sett gårsdagen til husvask … som nå var påkrevd!!!!  Det er ganske mye støv i luften her, og det har jo ikke akkurat hjulpet på med dagevis med sand fra Sahara……og åpne verandadører og vinduer.

Vi dro i gang fra morgenen av, og samtidig har våre kjære vaskemaskin jobbet trofast gjennom hele dagen … vi må jo holde ett visst strømforbruk…… siden strømregningen vi fikk her om dagen var på hele åtte euro! Vi har fått vasket både høyt og lavt, så nå er vi fornøyde og kan med god samvittighet ta oss en tur til Heraklion i noen dager, og komme hjem igjen til et rent hus. Alltid herlig å komme hjem til et rent hus 🙂

John Erik måtte en liten tur ut for å handle … noe som ble samkjørt med Linda’s vask av gulvet. Det har seg slik at det er gå forbud i huset mens gulvene tørker, og et ganske strikt regime på hvor man får oppholde seg … da er det like greit å ikke være i heimen!!

Vi fikk også en del sitroner for noen dager siden … og hva gjør man med en bråte med sitroner? Vi spekulerte veldig, men så kom Linda over en ide på nettet, syltete sitroner som brukes i middagsretter. Det ville vi prøve, men trengte noen egnede glass … så etter å ha sømfart flere av våre større matbutikker…. endte vi med en tur til Simple City. Der har de det meste til kjøkken, møbler til hus og hage … pluss masse annet, særlig etter Linda sine utsagn, mye nydelig interiørdekor! I vår leilighet kommer stort sett det meste fra Jysk og Simple City….

Nå er det bare for oss komme av sted med Picasso’n i retning Heraklion. Det er nemlig nasjonaldag i Hellas til lørdagen, og det har vi tenkt å oppleve i hovedstaden på Kreta. Vi gleder oss, og vil dele dette også med dere som leser, og vi håper dere vil få en følelse av å være tilstede.

Etter å ha vært på åpningsdagen for Me Nou & Krasi har denne uken vært forholdsvis rolig, været nå med mye skyer og en og annen regnbyge, gjør at det lett blir mye tid i heimen … temperaturene lar også noe vente på seg. Vi har dog vært litt aktive … det er jo stadig noen katter i Platanias som skal til byen og gjøre seg av med sine edlere deler, så også denne uken. Da blir det henting den ene dagen, og ut igjen dagen etter, og siden kattestasjonen er nær Therino….. så må vi en tur nedom, og sjekke hvordan det går med klargjøringen til sesongstart. På Therino planlegges det å åpne 15. april, samme dagen som flere av hotellene også vil motta gjester.

Men det har vært en happening denne uken, Linda har vært hos frisøren. Denne gangen ble en frisør i nabolaget vårt testet ut, og resultatet ble veldig bra. Linda har alltid sagt at det må være en frisør hun kan kommunisere med … ja vel, prinsipper er for å brytes. Denne frisøren pratet gresk og tysk, noe Linda mestrer dårlig selv om hun er halvt tysk, og gresken er ennå på et minimum. Nå hadde det seg slik at en  nyervervet venn her i byen, forøvrig norsk, viste seg å kunne litt tysk….. samtidig som hun også trengte en stuss på håret. Så duoen la i vei til timeavtale klokken tre….. med noen sommerfugler i maven … hvordan ville dette ende?

Nå skal det sies … det var lang vei til enden her … ferdig først klokken åtte, altså fem timer hos frisøren, og hun skulle jo heller ikke ha noen brudefrisyre!! Frisøren var misfornøyd med den fargen Linda hadde fått sist hun var hos frisøren, så ny farge måtte til, og noe striper måtte også på plass. Alt dette tar jo litt tid men med en hyggelig stemning, som det jo er her nede, gikk det jo greit selv om sulten begynte å trenge seg på. En annen ting som var en ny opplevelse hos frisøren var serveringen, alle spør om du vil ha kaffe … og vips så står det en moped der med kaffe. Nei, ikke i denne salongen, her ble det servert raki … en god raki laget av hennes far.

John Erik kom en tur innom for å sjekke status når han regnet med at det nærmet seg slutten. Der tok han grundig feil, det var enda et par timer igjen til hele seansen var over. Da det hele endelig var over, trengte vi virkelig mat alle sammen. Nå var vi jo allerede nesten i sentrum så vi ruslet ned til havnen for å spise på Gallini, hvor vi alle tre er godt kjent … og ikke minst, de har varme i restauranten. Etter å ha tilfredsstilt våre utsultete kropper tuslet vi bort for å hilse på hos Avalon. Det var en litt merkelig stemning, nesten trolsk, i havnen denne kvelden. Så og si folketomt, noe lett regn og fullstendig vindstille. Det var faktisk så lite folk ute at de aller fleste stedene valgte å stenge tidlig denne kvelden, godt for oss som kom oss hjem i tide.

Da har vi kommet oss gjennom en veldig grå helg, men uten regn. Det fristet med en tur ut for en kaffe på en av våre nære kaffesjapper, men vi stod over da temperaturene på kvelden rusler ned mot ti grader… og kanskje under. Da er det mest behagelig hjemme når oljefyren kommer på og varmer oss opp.

Med utsikten for en rolig helg i heimen bestemte vi oss for å koke en stor suppekjele, slik at vi hadde mat to dager. Ingrediensene hadde vi allerede i hus … egentlig var jo planen å lage suppe for noen dager siden, så vi måtte jo bruke det vi hadde liggende.  Kretahalvoren hadde en samling på kjøkkenet, og i felleskap var kuttingen over på ett blunk, og suppen ferdig nesten før du hadde fått kokt opp en Toro pose! Smaken ble helt fortreffelig med noen pølser vi hadde liggende.

Nå virker det nesten som vi har fått oss katt her i leiligheten, vi har jo ikke lov til å ha dyr her, men hva kan vi gjøre med det?  Pusemor har funnet ut hvor vi bor, og sitter på dørmatten vår og mjauer til vi slipper henne inn. Selv om hun er en utekatt har hun ingen problemer med å finne seg til rette. John Erik er jo hennes store helt, særlig etter denne høsten, da hun fikk mat to ganger daglig i to måneder … riktignok med antibiotika, men det skjønte hun nok ikke …  nå er hun blitt frisk og det er jo bra. Det er litt tungvint med å bo i fjerde etasje når katten skal ut … den må jo slippes helt ut … sa da er det inn i heisen, ned og ut døren. Tror ikke hun er like fornøyd hver gang, men sånn må det være, hun kan ikke flytte inn permanent.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Sesongen begynner å nærme seg her i Nea Chora, og flere av restaurantene åpner igjen. I går åpnet våre venner på Me Nou & Krasi for denne sesongen, og skal være åpne hver dag fremover, og ikke bare i helgene. Vi var de første gjestene deres da de begynte med helgeåpent etter vinteren, og vi var faktisk de første denne gangen også. Det var ikke så mange gjester denne dagen, men det ble faktisk fem norske rundt bordet vårt etter en stund.

Tidligere på dagen hadde vi vært ute på handletur, og en tur nedom Therino i Platanias. Her var det ingen, men tydelig at sesongen også nærmer seg her. Det er ryddet veldig siden sist vi var der……vårpussen er skikkelig i gang. Vi trengte noe pålegg og brød, så etter en kort stopp på Lidl tok vi oss en kort kjøretur i “fjellkjeden” ved Platanias, og tilbake til byen. Vel hjemme igjen ble det ikke laget noe mat … solen skinte og det ville benytte oss av … så en liten ouzo i solen på verandaen vår, før vi ruslet ned mot våre venner som nå hadde sin åpningsdag.

Som vi har vist tidligere graves det nesten over alt og mye stengte veier med dertil omkjøringer. Det var tidlig varslet at veien var stengt men vi prøvde oss, vi kjenner jo til en del småveier så vi skulle vel komme frem. Det var skiltet omkjøring og vi fulgte anvisningene, men noen kryss var utelatt så der var det bare å ta en sjans. Tydeligvis flere som slet med dette … for vi kjørte jo feil og endte opp i en blindvei … og det samme gjorde bilen bak oss som trodde vi visste hvordan vi skulle kjøre …..

Da må dere alle ha en fin tirsdag. Dagen vår går med til kattekjøring, og så skal Linda til den planlagte frisørtimen….. Det blir spennende med sluttresultatet….da felles språk….tja, er minimalt 😉

Torsdag hadde vi bestemt oss for å være tidlig i byen for å få med oss demonstrasjonen som skulle finne sted … og utrolig nok, vi rakk det … var i byen før 1030.

Kommer tilbake til dette men dagen før, i noenlunde fint vær, var vi og handlet og tenkte vi skulle ta en kaffe nede på Golden Beach i Agii Apastoli. Det ble det ikke noe av … blåste for mye, så rett hjem med våre varer og kaffe i Nea Chora isteden. Vi tuslet ned til Danaos, hvor vi vet at det er litt plastikkvegger, som skjermer syndefulle røykere. Etter en kaffe hadde vi tenkt oss hjem igjen, men den gang ei … som vanlig. Våre naboer fra Nederland kom plutselig inn døren … og da hadde det jo vært litt dumt å ikke ta oss tid til en prat … så en kaffe til, og en ouzo til John Erik. Etter en times tid sammen med våre naboer, var det bare å komme oss hjem til Linda’s “berømte” kjøttgryte, og få med oss siste episode av “Kompani Lauritsen”.

Som alle sikkert har fått med seg var det en tragisk togulykke på fastlandet for noen uker siden. I kjølvannet av denne ulykken har sinne, sorg og raseri over den elendige sikkerheten på jernbanenettet kommet til uttrykk, Fagorganisasjoner og studentorganisasjoner over hele landet har manet til protester, og krever nå endring. Ikke bare i forhold til kollektivtrafikken, men også satt søkelyset på andre sviktende områder i det greske systemet. Kort oppsummert kreves det rettferdighet og sikkerhet på alle arbeidsplasser.

Etter å ha fulgt med og hørt paroler fra verandaen i andre etasje på ei kaffesjappe  var det tid for å lee litt på våre gamle skrotter. Kursen gikk mot “Red Bicykle” for en aldri så liten stopp, mens vi ventet på at de tunge skyene som kom sigende skulle gjøre seg ferdig med sitt fornødende. Vi vandret videre mot havnen, forbi Avalon som ennå ikke hadde åpnet, og stanset på “Kalipso” for en enkel lunsj. Her ble vi sittende en stund og prate med en av byens gateselgere, som vi ofte byr på kaffe når vi treffes … og det skjer jo jevnlig.

Vi ruslet tilbake til Avalon etter lunsj, hadde jo sett at personalet hadde passert oss der vi satt, for å hilse på. Dette ble en veldig hyggelig seanse, bare oss og fire av de som arbeider der. Egentlig en ganske broket forsamling … oss to nordmenn, en greker, en ukrainer, en bulgarer og en albaner … og mens vi alle var i hop så ramla det inn en engelskmann,  som også hører med i “familien” 🙂

Det så ut som det skulle være litt oppholdsvær og vi la på vei hjemover … men der tok vi feil, vi måtte søke ly…. og det ble på puben “The Van”. Her satt vi da og det pøste ned … så mye at John Erik fikk en av sine mindre gjennomtenkte ideer, og vi laget et veldig kort dansenummer ute i regnet … som ligger på facebooksiden til “Kretahalvorsen”.

Da det endelig ble litt lysning på været satte vi kjapt kursen mot heimen … men, på denne veien ligger en kafenion som er ekstremt lokal … en slik plass vi elsker å besøke. Nå er vi nok ikke så ukjente for dem som vanker her, siden dette er veien vi sykler til og fra byen, og har passert noen ganger, ganske mange egentlig. Det er jo da litt artig, selv om vi føler oss som fremmende, så agerer denne gjengen med lokale … litt oppe i årene … som de kjenner oss. Det er slik det er å bo sammen med, og omgås folk i nærområdet. Så er det jo slik at om vi ikke kjenner igjen alle disse kreterne … så vet de nok hvem vi er.

Dagen i går var litt tung og litt regnfull. John Erik la i vei tidlig på formiddagen for å endre på tidspunktet for frisørtimen til Linda … hadde time samtidig som det var meldt storm, regn og torden. Nå har de for vane å overdrive kraftig på slike uværsvarsler, men vi tok ingen sjanse … lite lystene på å vandre gatelangs med paraply i stormkast.

Linda hadde bestemt seg for at her nede skulle hun ha en frisør hun kunne kommunisere godt med … der har hun nok bommet denne gangen, men det får stå til. Frisøren prater gresk og tysk, og Linda norsk og engelsk, med “ligo” gresk … kan bli en artig opplevelse!! Vi passerte denne salongen på vei hjem fra byen, og så at det var folk der og stakk innom. Fikk bestilt time…..men glemte fullstendig at det var elendig vær på gang … men, det er første gang Linda har blitt servert raki hos frisøren … kan bli en opplevelse dette her……

Nå har vi ventet noen uker på et skap fra Jysk som nå var ankommet, og John Erik hentet det i samme slengen … greit å ha noe å pusle med i inneværet. Som den raceren Halvorsen er på flatpakkede møbler….. tok det ikke lange stunden før det hele var montert … når han først kom i gang. Det kjekke lille skapet er “kontoret” vårt med skriveren på toppen.

Hverdagen vår går videre og i går var vi tilbake til normalen … John Erik la i vei på egenhånd, mens Linda tuslet i heimen. Vi hadde jo avlevert ett par katter hos veterinæren forrige dagen, og da er det vanlig at de skal hentes dagen etter. Så også denne gangen. Nicola ringte på formiddagen og sa at dyra var klare til å bli plukket opp.

Vi bor bare noen få hundre meter unna veterinæren, så det er fort gjort å komme bort dit, men måtte vent litt siden han var opptatt med noen hunder … men nærmeste nabo er ei kaffesjappe, så det ble en freddo espresso… som passet perfekt siden solen var fremme og hilste på.

Kattene ble stablet inn i Picasso’n og kursen satt mot Platanias, men måtte ha en kort stopp på AB(supermarked) på veien ut for å handle det som manglet på listen vår, som lå hjemme forrige dagen.  Det er sånn i området der, at hvis du er trengende så svinger du nedom Golden Beach og benytter toalettet ved Ippocampos Beach Bar som ligger litt for seg selv … nesten som på prærien.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Etter at kattene var lesset av ble det en stopp på Faros Hotell, i Kato Stalos, for å ta noen bilder. Sjefen i baren, George, var ikke å se, men forberedelsene til sesongen var i gang … det males og strigles i baren.

Måtte også en tur innom apoteket (Linda manglet noe småtteri), og selv om det er mange å velge mellom, ligger apoteket i Daratsos perfekt til for et kort stopp, og er veldig bra med stort utvalg og hyggelige folk på jobb 🙂 Da ble det også en kjapp tur innom Amazing Pizza for en liten prat. Der er de i gang med klargjøring, og regner med å åpne en av de første dagene i april … og nytt av året, de har laget handicap toalett … ikke alle restauranter her på Kreta som kan skilte med et slikt et.

Så må det bare sies at resultatet av Linda sin økt på kjøkkenet, som vises i siste blogg, ble helt suveren … ikke så fotovennlig, men det viktigste … smakene sitter som et skudd. Som et lite plaster på såret for manglende fotovennlighet……. så legger vi med et bilde fra en “delikatesse” som John Erik testet på en tur vi hadde til Vilnius for noen år siden!!!

Ja, da er uka i gang. Som dere kunne lese i bloggen i går, så var forrige uke full av festligheter. Så etter flere dager med “vin og dans”, og en ganske tung søndag…thi-hi….var det godt å våkne opp med hode og kropp som var superklar for ny uke.

Vi snekret sammen gårsdagens blogginnlegg på morgenen, sammen med noen kaffekopper, og ventet på varmtvannet for å få oss en dusj. Når ikke det er sol må vi slå på bryteren, slik at “boileren” på taket får varmet opp vannet vårt. Det tar bare en 15 minutters tid. Oftest planlegger vi det sånn at begge får dusjet, og at oppvasken blir tatt på samme tank. Strømmen koster jo…..så lurt å være litt smarte der.

Planen for dagen var egentlig at John Erik skulle ta en handlerunde på egenhånd, og at Linda da skulle sette i gang med husvasken. Men da vår venninne Nicola sendte oss en melding om at 2 katter trengte transport til dyrlegen, samt at været så ut til å lette, ville Linda også ut å lufte seg litt.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Linda er ikke like glad i shopping i dagligvaren, som i sko og klesbutikker…thi-hi….og forbeholder ofte seg retten til å bli hjemme under disse handlerundene. John Erik må jo uansett dra (han er den eneste av oss som har førerkort), og dessuten så liker han godt å trille rundt med handlevognen og snappe med seg ulike godsaker hjem 🙂

Det viste seg at det var like greit at Linda avblåste dagens “bøtteballett”. Da vi skulle børste tennene (som bestandig er det siste vi gjør før vi forlater heimen) var det null vann i kranene våre. Som dere også har sett bilder av så graves det heftig i gatene rundt oss, og derfor hender det titt og ofte nå at vannet er vekk i perioder.

Tennene ble pusset med hjelp av flaskevann og vi durte ut med Picasso`n. Mørke skyer lå over fjellene, men her nede ved sjøkanten gløttet solen stadig litt fram.

Da vi stoppet ved første supermarked fant vi kjapt ut at handlelisten…ja, den lå hjemme….er ikke første gang vi opplever….Og regner med at du som leser også har erfart det 😉 ….og ja, vi er av den gamle skolen….vi skriver liste på papir og ikke på mobilen…ha-ha…. Gammel vane er vond å vende!

Når vi er ute på slike handlerunder blir det gjerne et par supermarked. Vi har etter hvert lært oss hvor de ulike varene koser minst, og hvor de har det utvalget vi foretrekker. Og i går hadde vi en litt større handel, etter en uke med svært lite matlaging på eget kjøkken.

Etter vellykket innkjøp av masse godsaker var det fremdeles tid til vi skulle plukke opp kattene. Likevel kjørte vi i retning Platanias. Solen kjempet for å vise seg frem litt, så da tenkte vi at det kunne være deilig med en kaffe i ventetiden.

Kaffen var god og solen holdt oss med varmende selskap. Den lille timen vi hadde til rådighet gjorde godt for kropp og sjel. Det er så deilig når solen varmer.

Det var to misfornøyde katter vi plasserte i bilen i går. De hadde ikke lyst på en kjøretur, men de ble roligere underveis. Kanskje de likte den flotte bluesmusikken vi hørte på radioen ?!

Da kattene var trygt plassert hos veterinæren begynte vi å kjenne at magene rumlet. Og tanken på det gode brødet vi hadde kjøpt inn litt tidligere på dagen, sammen med det faktum at vi egentlig var fastende…!!!!…( frokosten var bortprioritert……) gjorde oss ikke mindre sultne!!

“Frokosten” smakte himmelsk da vi kom hjem (etter en tur innom Jysk…..John Erik har nemlig bestilt mer “arbeid”…haha). Linda sitt mål om husvask var “way gone”, og fikk seg en liten halvtime på terrassen i sol, før skyene igjen vant slaget på himmelen. Det passet egentlig bra at Linda ble tvunget inn igjen. Kveldens kokk var nemlig henne.

Alt i alt ble det en fin start på den nye uka for oss. Vekslende vær, kaffe på kafe, deilig mat i grytene og noen serier på nett-tv 🙂 Nå er vi spente på hva vi kommer til å bedrive de neste dagene. For slik som i går….vi legger en dagsplan……og så ender vi opp med noe helt annet. Og for Linda sin del…..et fint bytte fra husvask til kafebesøk i solen 😉 Bedre blir det vel ikke?

Vi sitter her i Chania på en ganske overskyet mandags formiddag og skriver litt blogg. Været i helgen har vært ganske bra med mye sol og varme. Det ble i avisen her advart mot mye nedbør fra søndags ettermiddag og vi stålsatte oss for innetid … men til nå, kun ei real regnbyge på noen minutter, og ellers bare småregn. Ut over dagen i dag ser det ut til at det skal klarne opp og bli sol igjen 🙂

Det har vært en litt spesiell helg her i byen. Det har kommet inn en amerikansk skip, med flere tusen soldater, og mange av disse hadde permisjon i helgen. Mange restauranter, barer og souvenirbutikker hadde kastet seg på muligheten, og åpnet for anledningen. Denne helgen var nok perfekt for de fleste med forretningsvirsomhet i byen … glade mennesker over alt … tydeligvis fornøyde med noen dager på land etter måneder på sjøen.

Nå er det ikke alle som er like fornøyde med slike besøk, og det ytres stadig i avisene om dette, og det ble også avholdt en protestmarkering i helgen. Det går shuttlebusser fra militærbasen i Souda og inn til byen hele tiden … dette skaper en del kaos i trafikken. Uten at vi har merket noe til det så har det også vært noen episoder med uro, fyll og litt utagering … godt politiet er hjertelig tilstede over hele byen … til enhver tid.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Dette måtte vi bare oppleve og dro til byen for lunsj både fredag og lørdag, begge dager med venner fra Agia Marina. Herlig med mye mennesker i den gamle havnen, kunne se ut som en sommerdag! Fredagen tilbrakte vi på Remezzo, rett ved fontenen i havnen, i vakkert solskinn sammen med de norske som var på samme albanske festen som oss. Slike lunsjer har en lei tendens til å bli langvarige, med litt for mye godt i glasset. Men etter at mørket hadde hadde begynt å feste grepet på byen var det på tide for oss å komme oss hjem … en hjemtur som gikk på sykkel, via våre venner på Me Nou & Krasi, og litt kveldsmat ble det der 🙂

Vi hadde en middagsavtale, også på Me Nou & Krasi, med de samme personene på lørdag … det ble det ikke noe av siden fredagens raki hadde satt alt for store spor etter seg på noen av oss 😉 Det var jo litt flaks for oss … som tross alt var i fin form … vi fikk en telefon om vi hadde tid til en lunsj i byen. Siden vi akkurat hadde fått middagskanseleringen var vi ikke vonde å be!!

Denne gangen valgte vi å treffes på Restaurant Gallini, som ligger på andre siden i havnen i forhold til dagen før. Her var det også plenty av folk som nøt sin permisjon denne helgen. Det ble en skikkelig lunsj på oss alle, viktig med mat i kroppen, da det hele er en stor fest. Etter noen timer her måtte vi bare gå videre, for anledningen var musikkvalget noe slitsomt for oss … det gikk stort sett i amerikansk rap på…. vel høyt lydnivå.

Da tuslet vi bort til Avalon, som vi jo har for vane, og fikk servert god gammeldags rock … som særlig John Erik har vokst opp med … og faktisk et nivå på lyden så det var mulig å føre samtaler…. uten å skrike til hverandre!

Mørket falt igjen på før vi alle satte kursen mot vår leilighet … Linda syklet i forveien for å få sydd sammen noe kveldsmat til oss. Vår venn Thomas og John Erik tuslet etter…. og brukte litt tid på reisen … det ligger nemlig en veldig lokal kafenion som må passeres … det klarte ikke disse guttene….. og stoppet for en ouzo.

Etter å ha smakt på pancettaen og kålstuingen, som Linda hadde tilberedt, ble det forholdsvis tidlig kvelden for oss alle … blir litt sliten etter ett par dager som disse. Vår svenske venn ble liggende over, og svippet hjem av John Erik på søndagen, før han kjørte en kjapp tur ned på Therino og hilste på Leo … resten av dagen ble bare brukt til å hente oss inn igjen etter disse to strevsomme dagene … men det var veldig moro og hyggelig.

Til slutt noen bilder av pusemor som har en lei tendens til å bli lukket inne i trappeoppgangen … da går hun rundt og mjauer til noen gidder å hjelpe henne ut igjen. Da pleier John Erik å rope på henne ute i gangen … hun kommer som et skudd, og er kjempeklar for litt mat og kos. Hun roer seg ikke lenge her før hun vil ut igjen … hun er jo tross alt en utekatt … så da må John Erik ut i heisen og kjøre henne ned og slippe henne  ut.

Nå er det mandag, og en ny uke ligger foran oss. Tror nok uken blir rolig etter forrige ukes mange festligheter. Linda føler hun ligger litt etter på husarbeid, og John Erik finner nok også noe å sysle med. Uansett, hvis været tillater det, så blir det nok noen turer rundt sammen med Picsasso`n 😉  Så håper vi dere alle får en fortsatt fin mandag. Gjør den fin 🙂