Breaking news

Litt overskyet i Nea Chora men vakkert på himmelen.

Vi har ikke vært så aktiv på bloggen i det siste av flere årsaker, både været og høy aktivitet med venner. Været kommer vi tilbake til, men vi ha hatt noen innsjekker på vår facebook. Vi har hatt tilhold i samme leilighet i ett par år nå, helt grei leilighet, men egentlig ikke helt de behovene som ønsker. Vi elsker å bo i dette området, her er alt du trenger hver dag hele året. Da er det vanskelig å flytte til et annet område, det hadde sikkert gått greit det og … vi er jo litt kameleoner og hadde nok tilpasset oss.

Halvorsen står og beundrer sin nye utsikt.

Vår plan var å bruke dette året på å sjekke ut muligheten for å finne en mer egnet bolig. Linda hadde allerede begynt å følge diverse sider med annonser, for å få litt oversikt. Sånt er jo farlig, lett å bli hektet. Etter å ha sett på og diskutert oss gjennom flere bosteder, om beliggenhet og romfordeling, dukket det plutselig opp en toppleilighet i et nybygg ganske nær der vi bor i dag. Dette så veldig interessant ut og vi forsøkte å finne ut eksakt hvor dette var. Linda skulle finne opp annonsen dagen etter på samme nettsted, hun hadde allerede sendt en forespørsel uten å få svar, men annonsen var fjernet. Lykkeligvis hadde Linda videresendt annonsen til John Erik så vi hadde noen navn vi kunne tekste med.

Fra taket der vi nå bor ser vi rett opp på vår nye heim, omtrent 300 meter unna.
På veie hjem etter en lang lunsj i havnen måtte vi stoppe og feire med en ouzo at nå var ny bolig i havn.

Så en dag stod vi plutselig i 6. etasje i en ikke helt ferdig leilighet og så ut over hele Chania. Etter å ha møtt huseier, som viste seg å være et svært hyggelig par, som hadde kjøpt dette som en innvestering og ønsket å leie dette ut på laaang avtale. Dette passer jo oss og denne leiligheten tilfredsstiller alle våre behov … og litt til. Så i går skrev vi under å kontrakten … og nå venter vi bare på at det skal bli klart så vi kan begynne å flytte. De sier at det skal være klart om 14 dager, men vi får se … dette er jo Hellas.

Det har vært markering av “Battle of Crete” og det har suset rundt chinnock helikopter her til stadighet.
Nå er stranden i Nea Chora fylt opp med parasoller og solsenger …. og selvfølgelig turister.
Nå er bougainvilleaen i full blomst.

Så tilbake til været som har vært litt skiftende den siste tiden, men stort sett mye sol. Det har vært mye diskusjon på forskjellig sider på facebook med mye kommentarer at det er meldt så mye regn her ,og mye diskusjon har gått på hvilken værmelding som er best og mest korrekt. Her har det vært mange ulike forslag og John Erik har like godt sjekket alle den siste tiden. Dette har vært en periode med mye dårlig vær i prognosene. Konklusjon er enkel … ingen har meldt det været som vi faktisk har hatt. En gang var alle faktisk enige om at det skulle regne, regne mye. Regnet kom, mest om natten og neste dag var helt fin med sol … selv om prognosene hadde sagt noe annet. Den sikreste værmeldingen er å se ut vinduet når du har stått opp.

Vi har hatt besøk av venner fra Norge denne uken og frekventert noen gode restauranter sammen. Her er det spareribs fra Sta Karvouna … og den kan anbefales.
Vi var også en tur sammen i Nea Chora og spist på Kaiki. Stort fiskemåltid og med denne ruggen av en red snapper.
Pusemor er jo stadig innom og her ser vi på en kattevideo.
Ellers så har hun mest denne posituren.

Ustabilt vær med stabil hygge :-)

Denne vakre lille kirken ligger bak flyplassen. Vi var litt tidlig ute når vi skulle hente på flyplassen og sveiv litt rundt med Picasso,n istedenfor å stå å steke i solen.

Det ble for oss som mange andre etter 17. mai … en litt tung dag. Men, John Erik var en kjapp tur i byen for å betale internettet vårt, noe som vi normalt gjør på nett … men det er jo Hellas…. så nå fungerte dette ikke. Det ble egentlig to turer. Wifi selskapet vi har, Wind, har blitt kjøpt opp av ett annet selskap som heter Nova, og John Erik troppet opp der han bestandig har vært for å komme i kontakt med dem … men denne dagen eksisterte ikke denne butikken lengre. Frem med google og finne ut hvor Nova var, og det var rett borte i gaten. Nå har det seg slik her i byen at på torsdagen er mange butikker stengt midt på dagen, og åpner igjen klokken seks. Hadde jo selvfølgelig sjekket når Wind stengte, som var klokken tre og rakk dette greit … men….nå var det stengt for alltid. Samtidig var det seg slik at Nova stengte en time tidligere … derfor to turer til byen.

Var litt tidlig ute før Nova åpnet igjen på kvelden. Da passer det fint at det fint at det er ei koselig sjappe rett over gaten … hadde full kontroll og det ble faktisk litt kø der.

Vi har ikke foretatt oss noe spesielt dagene etter 17. mai, bare helt normale ting for oss, som å kjøre katter fra Platanias til veterinæren. Slike turer blir som oftest kombinert med handling og til å besøke venners restauranter der ute. På lørdagen hadde vi gleden av å dra opp til flyplassen for å hente en venninne som skal feriere ute i Agia Marina. På vei tilbake fra flyplassen var vi innom veterinæren og hentet med oss en katt, fra levering dagen før, som nå var uten sine edlere deler.

På våre runder til Platanias har vi også vært en tur til Therino for lunsj. Det blir aldri feil.
Det er sesong for jordbær her nå … og de er kjempegode.

På søndagen måtte vi igjen til pers med ei kake, denne gangen med riktig navn. I og for seg samme navnet som forrige gang, men nå feiret vi personen som hadde navnet på kaken. Heretter skal vi klare å ha orden på dette … nå er det notert ned. Vi hadde ikke bare med oss kake, vi hadde også med noen venner så del ble et lite bursdagsselskap. Det blir jo ikke så rare feiringen for Eleni for hun er jo på jobb, men vi kommer og vier litt oppmerksomhet i en travel tid, hvor det går jamt uten fridager frem til høsten.

Denne lystige gjengen dro for å feire bursdagen til Eleni … og fotografen da.
Eleni med kaken vi hadde med.
Det er bestandig hyggelig å besøke Eleni og Vaggelis. Vi hadde ikke varslet på forhånd at vi kom med kake denne gangen heller.     Foto Siv
Notos ligger akkurat på grensen mellom Kato Stalos og Agia Marina.

Været de siste dagene har vært skiftende, av og til noen heftige regnbyger. Det er nok en del som er på ferie her denne uken som er ganske misfornøyde, og med god grunn … men bøndene er nok takknemlige for nedbøren. Nå har dette regnet kommet samtidig med at det er Sahara sand i luften … så det har rett og slett regnet sand.

Her trengs det en aldri så liten vask.

Mange er sikkert fått med seg at det var et litt kraftig jordskjelv for noen dager siden med styrke 5,2 på Richters skala. Det går skjelv her så og si daglig, men de fleste er ganske små og veldig mye av dette er på sørsiden av øya ved Heraklion.

Vi merket faktisk dette bra i vår leilighet.
Ei som vet hvor det er førsteklasses servering. Når hun ikke kommer med oss i heisen, så sitter hun utenfor døren og mjauer forsiktig.
Hun elsker å kose, men det blir fort litt voldsomt, hun har noen alvorlig skarpe klør.

 

En super feiring :-)

Vi er klare, de strømmer på….

Vi har vært her på Kreta flere ganger 17. mai, men det er først i år har vi feiret på riktig. Kretahalvorsen hadde invitert alle sine blogglesere som var her på øya til kake på Utopia. I utgangspunktet var vi litt i tvil om det ville komme noen. Invitasjon ble gjort via bloggen litt i forkant så vi skulle rekke å bestille kake…. hvis det var interesse. Det kom kjapt noen tilbakemeldinger og kake ble bestilt, i rikelig monn trodde vi … men når det begynte å nærme seg dagen begynte vi å tvile på om det egentlig var kake nok.

I utgangspunktet hadde konditoren strevet litt med språket, det stod bare “Hurra for” … men etter en rask taxitur til Platanias var alle bokstavene stokket om, men smaken var der der.

På forhand var det mange som spådde litt dårlig vær, det kan vi jo ikke gjøre noe med … det var bare å håpe det beste. Selve dagen startet med knall sol og så og si skyfri himmel … kunne det være bedre. Her i heimen dro vi til med en liten prosecco frokost, før vi gjorde oss klare til å dra til Platanias. Helt smertefritt gikk det ikke, kaken var ikke på plass til avtalt tid, men John Erik fikk pushet på ……. så den kom ilende. Når vi hadde kontroll på kaken skulle Linda bestille taxi … og der var det ingen som svarte på telefon. Så det ble samling foran bakeriet og vente til det kom en taxibil gaten … kapret en og full fart mot Utopia.

Hvilket herlig syn på morgenen …
… og denne lille skydotten var alt vi klarte å spore opp.
Prosecco til nystekt kylling med karriremulade.

Hele seansen på Utopia ble en meget hyggelig affære … tror faktisk at det ikke var en ledig sitteplass. Veldig hyggelig for oss å treffe så mange glade og blide lesere, og ikke minst prate med dere. Alle fikk kake, riktignok ikke de største stykkene, og litt godt å drikke. Nasjonalsangen ble, som seg hør og bør, fremført, og det ble også en holdt en vakker tale av en våre gjester.

Her spises kake.
Og jammen hadde Utopia et stort flagg også.

Vi gir en stor takk til alle på Utopia som åpnet tidligere denne dagen, dere gjorde en fantastisk innsats for at alle skulle ha det fint. Også en stor takk til Anne Mathisen som virkelig stod på og hjalp til .. hun passet egentlig på det meste, slik at vi fikk prate med de fleste, håper vi.

Det ble pyntet med flagg i blomsterpottene. Mange hadde også med egne flagg.
Anne, vår hjelpende engel.

Therino var målet vårt for å spise middag på kvelden, og her hadde vi bestilt bord til seks personer til klokken syv. Vi klarte å være sånn noenlunde presise, men hadde mange utvidelser underveis … endte og med fjorten til bords. Denne dagen ble helt perfekt og vi rundet av forholdsvis tidlig … dagen hadde tæret på og vi trengte å komme oss hjem for lading.

Vi endte opp med et realt langbord.    Foto: Stein Furuseth

Sees vi i morgen?!

Hilsen fra Hellas.

Vi skrøt jo av i forrige blogg at finværet eller varmen er på vei … det stemmer jo, men det går tregt. Det har riktignok blitt noe varmere… men solen har for det meste gjemt seg bak skyene … vi har hilst på den, men ikke så mye som ønsket. Dessverre når skyene ser ut til å bli borte for en stund dukker en annen gammel kjenning opp … sand fra Sahara. Ikke mye vi kan gjøre med det annet enn å vaske den bort.

Veien til vårt lille 17. mai treff.

Vårt lille 17. mai event på Utopia i Platanias går sin gang, kake er bestilt. Vi ser frem mot å treffe mange av våre lesere, ta en kaffe og gjerne en prosecco eller hva som ønskes til litt tilltugg. Alle er velkomne i ett tiden … vi er på plass. Også andre blogglesere som ikke feirer nasjonaldag…… må også gjerne stikke innom.

Her er vi å treffe fra kl 1300 på nasjonaldagen.
Er helt sikker på at mange har stått her og ventet på bussen …. tvers over gaten ligger Utopia.

For dem som skulle ønske det er det også mulig å handle kremer og oljer mens dere er på 17. mai feiringen på Utopia. Rett ved siden av baren har Nicola en butikk som selger slikt og fører et par merker som flere leter etter … og det visstnok bare henne og en butikk i Chania som har disse produktene.

Dette ser jo mer ut som en souvenirbutikk …. men her selges de lekreste kremer og oljer … også litt stasj til og henge på kjøleskapet eller i vinduet.
Hyllemeter med gode ting for din hud ….
… og merker som fert få har. Her Messinan …
… og Olive Tree som nok er litt enklere enn forannevnte å finne rundt forbi.

Ellers har vi strevd en stund med at Picasso’n mister piffen i begge bakhjulene. Har et dekkverksted rett borte i gaten, med en veldig hyggelig og hjelpsom fyr, som trår til med en gang han ser vi stopper. Her er det en og annen utfordring siden vi sliter litt med felles språk, men vi tråkler det til og tyr litt til google transelate.

John Erik sammen med en hyggelig dekkrepratør.

Det har i en lengre periode vært problemer med den ene bakhjulet … men nå begge to, likte det ikke. Etter litt investigering fant min greske venn ut at det lakk langs felgen, og her måtte det litt pynting til….. med noen remedier…. og etter dette ser det faktisk ut som det denne gangen skal holde tett.

En felg på tørk etter noen omganger med kjemikalier.
Picasso’n slapper av på to jekker i gaten ….
… selv om det er god plass inne i verkstedet.

Det andre hjulet, vet ikke hvordan vi får det til, men her stod det også en skrue på samme måte som på det andre hjulet for en tid tilbake. Fikk denne ut og lappet fra innsiden, så nå er det bare å håpe at det holder en stund. Grekeren var litt misfornøyd med felgene våre, mente de var litt slitte og småskadet … han har nok rett i det.

En fremmedartikkel ble detektert i dekket …
… og syndebukken var ikke lengre enn at den så vidt rakk igjennom gummien.

Men det var jo ikke den eneste pleien Picasso’n ble unnet denne dagen. Det ble vask både ut og innvendig, samt oljeskift, og alt mens John Erik satt på Imperial Shisha Lounge Bar og drakk kaffe. Ble jo nesten nye bilen.

Litt stemning fra Nea Chora slik som det ofte har vært de siste dagene.

Et annet prosjekt de siste dagene har vært å potte om noen blomster som trenger mer plass for å trives. Det måtte da investeres i blomsterjord, som det er utallige steder å få kjøpt her. Men John Erik har på sine utallige turer med katter til veterinæren passert et grande blomsterutsalg i en gate ikke så langt fra oss. Det var samme veien som han skulle kjøre for å få ordnet dekkene … og da passet det fint å stille nysgjerrigheten og handle der. Et eldorado for dem som skal slå seg litt løs og handle mye … her var det “alt” i alle størrelser og slag.

To blomster som gleder seg til å ha fått ny jord og bedre plass. De to bak prøver å hente seg inn igjen etter å ha blitt kullkastet i stormebyger tidligere i år.
Hvilket eldorado for dem som har plass til planter ….
… og det var i overflod … mange drivhus med nok å bla i.

Det er sikkert noen som har lagt merke til det står noen bokser med diverse varer etter kassene i noen butikker. Her kan dem som vil handle litt ekstra og donere, særlig tørrvarer, bleier, såper, oljer og hva som helst…. bare ikke ferskvarer. Dette fordeles til fattige familier av en eller annen organisasjon som jobber med dette. Det er mye fattigdom her på øya, og for mange er dette et fint tilskudd i hverdagen. Dessverre så står alt på gresk og er rimelig uforståelig for de fleste. Vi har forsøkt å få de til å også ha på engelsk på Lidl i Agii Apastolli, men tror vel ikke det gikk helt veien.

Denne her står på Lidl i Agii Apostolli … her er det bare å donere.
Foto Charlotte. Denne er plassert på Synka i Maleme. Her er den akkurat kommet på plass og er derfor tom …. men hjelp til å fylle disse opp og gjør noen glade, det koster ikke så mye.

Som vanlig har det blitt en del måltider ute på restaurant og disse dager … det er jo her vi har mange av våre venner, og for å treffes i sommersesongen må vi oppsøke dem … på jobb. Men det har også blitt laget en del mat i heimen. Her en dag langtidskokte vi en gryte på noen marinerte svinebein, Linda hadde regien på den, mens John Erik var ute og sjekket bilen. Veldig grei måte å lage mat på, ordner seg selv i timesvis, og vi kan tusle ut for en kopp kaffe og en liten en. Herlig å komme hjem og kjenne den herlig lukten av god mat sveve rund i kåken.

Linda’s gryte, herlig middag og den holdt i to dager.
Mens gryta kokte stakk vi ut for kaffe og havnet på Danaos ….
… kaffelatte og ouzo mens vi fikk tiden til å gå.

Vi hadde egentlig tenkt at denne bloggen skulle vært ute i går … men gikk jo på ei mine igjen. Vi hadde bestemt oss for å prøve et nytt spisested ikke så langt fra oss og la i vei på syklene. Vel fremme oppdager vi at her er det stengt på søndager. Vel, ikke noe ukjent fenomen for oss … vi er egentlig ganske gode til å oppsøke steder de dagen de holder stengt. Da var det bare å finne en annen plass å spise da … og som det ofte blir med oss havnet vi hos Me Nou & Krasi og spiste hver vår grillet fisk.

En kveld vi satt i Nea Chora var det usedvanlig mange unge jenter som passerte oss og vi undret på hvorfor det var slik denne kvelden. Vi fikk kjapt forklaringen … det var en bursdagsfeiring og hovedpersonen ble mottatt med pyro og kake.
Dette kadaveret passer oss opp når vi kommer hjem sent på kvelden … først inn i heisen og ikke minst, først inn i kåken vår. Til å være gatekatt er hun ekstremt husvarm … men etter litt kos og noen timers søvn er det ned igjen i heisen og rett ut.

Det har som vanlig blitt noen matbiter hos noen av våre venner de siste dagene. Sammen med gode venner hadde vi lunsj hos Kaiki. Det er her vi havner, som oftest, når vi ønsker litt variert og god sjømat. Rettene her er ikke typisk greske og smaker fantastisk godt, og denne dagen var det helt nydelig å sitte her i solen.

En fin solskinnsdag for lunsj på Kaiki …
… såpass at det var mye folk på piren også.

Vi er ofte en tur og hilser på Leo og gjengen på Therino. Sist vi var der spiste Linda pizza fra menyen og de er ikke så veldig spichye. Neste gang var det bare å bestille av han, Leo, og det skulle bli en spesial pizza … så det har vi også fått testet ut nå. Den var spichy og den var god med masse ekstra kyllingkjøtt.

Linda sin spesialpizza.
John Erik har en pastafavoritt som han bare må nyte noen ganger i løpet av sesongen …. gorgonzola pasta.

I går testet vi den restauranten som var stengt på søndager. Restauranten ligger i gaten ved svømmeklubben og heter Fama, en typisk gresk taverna. Vi har så vidt vært innom tidligere, men bare tatt litt vin på vei til byen. Egentlig skulle vi vært der for lenge siden … men ting skjærer seg. Lite visste vi om at vi faktisk kjente noen på dette stedet … men joda, han som serverte der har vi truffet mange ganger på Kokido på nattestid. Men nå har vi vært der og ble ikke skuffet. Vi kom jo som vi har for vane, litt for sent … men vi fikk mat og den var god. Her virker det som alt er hjemmelagd og de kalitsounia vi fikk etter maten var helt herlige … og rakien var av topp kvalitet. Her kommer vi til å komme tilbake.

Fama tvers av svømmeklubben var et hyggelig bekjentskap. Vi fant faktisk ut hvorfor de var stengt på søndagen … det var et eller annet stevne på svømmeklubben som medførte så mye støy at det var ingen grunn til å holde åpent … null omsetning omtrent.
Dette er geit, smakte fantastisk.
Stuffed burger, kanskje ikke det beste bildet, men den var god.
Sier det meste, helt sant.

 

Snart er det 17.mai :-)

Vakker kveldsstemning i Nea Chora.

Det vi lenge har etterlyst her i bloggen, er endelig her … varmen. Nå er det blitt betydelig mer behagelig, særlig på kvelden. Det gleder oss, og sikkert alle de turister som er her nå. Det er riktignok litt skyer foran solen av og til, men det går mot et stabilt og fint kretavær.

Neste uke er det 17. mai og vi ser at flere spør om det er noe arrangement her nede i år. Så vidt vi vet skjer det ikke noe organisert, men vi har tenkt å invitere dem som vil til en liten sammenkomst med kake. Vi kommer til å gjøre dette på Utopia Bar i Platanias kl 1300 på selve dagen. Vi spanderer kake, men kan ikke love at vi synger nasjonalsangen  ;-)… men kanskje vi kan gjøre det i sammen. Det er litt viktig at vi får tilbakemelding fra dere som ønsker å stille opp … dumt med en stor kake hvis ingen kommer! Drikke må man kjøpe selv. Utopia er en bra bar med godt utvalg av drinker, kaffe etc.

Lite snø igjen i fjellene nå.
Vannsporten i Platanias er i full gang.
Rosene blomstrer for fullt i nabolaget.
Veiprosjektene her går tregt.

På lørdagen var det en stor begivenhet i som helt sikkert de fleste har fått med seg. Vi har jo ei engelsk venninne her og skulle feire dette i sammen. Vi dresset oss opp og kastet oss i en taxi til Platanias, litt etter at vi hadde sett den viktigste delen av seansen på tv. Det ble dessverre ikke helt som planlagt. Vår venninne er jo bestemor også … og da skjer det jo fort ting du ikke har kontroll på. Denne dagen hadde hun plutselig blitt barnevakt for sine barnebarn … hyggelig det, men passer seg ikke med et party da. Det ble noen stive gin i fellesskap, før vi ruslet mot torget for å finne oss en matbit.

Det flagges for kongen av England.
Halvorsen skåler i gin for Charles.
TV’n vår med en alvorstynget konge som akkurat har fått ett par kilo med gull og juveler på hodet.
Det ble litt mye halleluja en periode … men det hører vel med.
Vi feiret med gin, men ikke alt gikk den rette veien … Linda tørker bukse.

Vi satte kursen mot Sta Karvouna, og Tani, for å se om det var mulig å få slått oss ned der … det var det. Her serveres de herligste biffretter og mye annet godt. Linda var veldig lysten på en god biff, og valget falt ned på en chateaubriand for to. Et herremåltid for oss begge. Da maten var fortært, og litt frukt og raki, som seg hør og bør her på øya, trasket vi de siste meterne bort mot torget. Første stopp ble på Coconut Republic Bar hos Lefteris ,som hadde dratt diskoteket i gang dagen før. Som vanlig når vi skal ha taxi hjem slår vi oss ned på Social Cocktail bar og ser på taxikøen, mens tar oss en siste Hendrick’s gin med agurk og pepper … en favoritt.

Mat for mons … kan anbefales.
Hvis du klarer å komme forbi Jørgen så er inngangen på baksiden.

Sånn bortsett fra lørdagen har planen vår vært at vi skulle ha noen rolige dager … kronene eller euro’n får fort vinger når vi er en tur på byen, som vi jo er av og til. Så på mandagen skulle vi bare en liten tur ned til Me Nou & Krasi, for en middag, og så hjem og lage blogg. Slik gikk det jo ikke … da vi egentlig skulle betale og komme oss hjem, dukket det opp to hyggelige norske damer. Det gikk jo da som det måtte gå … vi ble sittende lenge og kose oss med romeiko, og attpåtil en tur innom leiligheten deres for litt mer vin.

Slettes ikke den verste utsikten utsikten å ha til middagen vår … og helt vindstille i tillegg.
Det ble vår standard meny, blåskjell til forrett …
… og grillet sea bream til hovedrett med grønnsaker fra deres egen hage.

Vi har tilbragt mye tid i heimen de siste dagene med matlaging og vasking av klær. Når det nå klarnet opp og solen dukket opp, så var det på tide å gjøre et innhogg i haugen av møkkete klær…… som hadde bygget seg opp den siste tiden……i påvente av godt tørkevær! Som vanlig har det jo også vært litt frakt av katter fra Platanias til veterinæren for avkapping av edlere deler.

Halvorsen nyter finværet på vår enorme veranda.
Her skal det bli eplemos …
… som er perfekt sammen med gresk yogurt.
Dronninga som kommer opp i tredje etasje og mjauer forsiktig på vår dør.
Siste ukes kattetransport … to forskremte vesener som ikke syntes noe særlig om denne turen … og dagen etter var de nok enda mer misfornøyde.
En av våre ambulerende salgsboder … denne har leirpotter ,men det er mye annet også som tilbys fra bilene.
Et vanlig syn i gaten her … folk som rusler rundt med trillekoffert og google maps på mobilen, på jakt etter stedet de har booket på nett.

 

Kom mai, du skjønne, milde…!?

Den venetianske havnen i Chania med Maritime Museum of Crete, det røde til høyre.

Det ar vært spådd drittvær i lengre tid med regn og torden uten at dette har skjedd, i går slo det til…..og etter prognosene skal også dagen i dag være slik. Vi får se, værmeldingen på dårlig vær her stemmer ofte ikke.

Det var noen vanndammer i gatene når John Erik måtte en liten tur ut og handle.
Noen steder egnet det seg lite å spasere … her er gaten ned til stranden i Nea Chora. Arbeidet går tregt men nå har de fått laget kanter til fortauet … kanskje de er ferdige i løpet av sommeren.
Vi foretrekker når været er slik … men greit med litt fukt til tørste oliventre også.

John Erik har jevnlig kjøreoppdrag fra Platanias til dyrlegen inne i Chania. Den dyrlegen, og hans personale, er nok de grekerne som vi oftest omgås. Ikke fordi vi treffes på privaten, men det blir stadig turer dit, gjerne et par ganger i uken. På tirsdagen kom det en telefon om et hasteoppdrag, ikke katt denne gangen, men en fugl…..!!

Var en tur oppe hos huseierne og kommer sjelden derifra uten et etter annet. Sist fikk vi ett par av disse … litt tørre, men smaker godt av kardemomme og søte som det meste bakverk er her. Vi undret oss veldig på hva som var skrevet og hva det betydde. Dette er altså kaker ved en tremåneders minnegudstjeneste etter en begravelse.

Da var det bare å dra i gang Picasso’n og legge i vei til Utopia, i Platanias, hvor denne skapningen ble holdt i forvaring. Plukket med en sekk kattemat på veien ut, og vel fremme viste det seg at fuglen var en utbryterkonge. Den hadde kommet seg ut av buret og satt og kikket på oss i vinduet. Skapningen ble fanget inn igjen, og ble raskt kjørt til dyrlegen. Vi skulle en gang tidligere også transportere fugler. Da var meningen at vi skulle frakte noen ender fra Platanias og tilbake til Agia Lake … det viste seg at de hadde trolig funnet veien tilbake på egenhånd når vi ankom Platanias.

Her sitter rømlingen, med skadet vinge, og kikker ut i friheten ….
… og her kommer Nicola, godt utrustet så den ikke skal slippe unna.
På vei til dyrlegen, ser litt slukøret ut. Kanskje ikke så rart akkurat det for skapningen var dehydrert og sannsynligvis ikke spist på flere dager. Nå skal den i pensjon hos Silke på Noah’s Little Ark og bli i bedre form, før den skal reise med båt til Anima et viltreservat i Athen.

På onsdagen valgte vi å spasere til byen, vi hadde noen småoppdrag på handlefronten. Linda trengte en krem på et parfymeri … og det trodde vi skulle være en smal sak. Vi hadde sett et parfymeri som førte dette merket Linda skulle ha tak i. Så enkelt var det jo selvfølgelig  ikke, den kremen førte de ikke. Vi ruslet videre mot byen og stakk innom et apotek … apotek selger mye rart her nede, og ikke så rent lite sminke.

Vår lokalbutikk på hjørnet av kvartalet vi bor i, her får du alt du trenger ….
… og de har Ben & Jerry’s is … og ouzo da selvfølgelig.

Der kunne de i heller ikke hjelpe Linda, men de visste hvor vi burde forsøke oss. Denne plassen lå også bare noen meter borte i gaten, så vi gikk i videre. Målet vårt var “Hondos Center”, en sted vi aldri hadde vært innom. Det viste seg å være et kjøpesenter fos sminke og parfyme over tre etasjer, og hvor de mest eksklusive varene var i 1. etasje. Her løste alt seg for Linda … riktignok i 2. etasje 😉

Et handlesenter med tre etasjer sminke og parfyme. Er det noe du sliter med å finne … gå hit.

Vår andre “mission” for dagen var smør. Høres kanskje litt rart ut at vi tråler gatelangs for å få kjøpt smør. Nå har det seg slik at det har vært en kåring av det beste smøret i Hellas … og vinneren er fra Chania, og holder til rett borti gaten fra oss. Selve ysteriet ligger syv kilometer fra byen … og kanskje vi kan få til en tur dit. Vi fikk kjøpt vårt smør, og litt honning som var med oss resten av dagen.

Halvorsen tegner og forklarer til smørsjefen på Balantinos Dairy.
600 gram vakuumpakket smør.
Smakstest utføres … nydelig og er nok ikke siste gang vi handler her.
Det er jo mye ost der også og denne honningen.

Resten av dagen ble jo som den ofte blir … det går en del timer før vi er i hus igjen. Etter at vi var fornøyde med handlerunden vår….. ruslet vi ned til The Red Bicycle for en liten matbit … vår plan var fremdeles å koke mat hjemme på kvelden. Som de fleste ganger vi er i havna stikker vi en tur til Avalon … vi elsker å sitte der og høre på rock, og se på alle menneskene som passerer.

Det pusses opp et hus i gaten vår … og det å levere varer her er et kunststykke med all parkeringen. Dette er ikke verden største lastebil … men det var mye dirigering for å komme igjennom.
Venninna vår på vei ut av heisen, hun kommer opp og mjauer på vår dør. Når hun skal ut igjen er det bare og lukke opp heisdøren og hun tusler inn. John Erik må følge henne ned så hun kommer helt ut. Dette skjer fort vekk flere ganger i døgnet.

Når vi egentlig hadde tenkt å dra hjemover dukket Mila opp, driveren av Avalon, og vi ble sittende videre og prate med henne en god stund. Nå var det ikke lenger tid til å lage den maten vi hadde planlagt, den trengte mange timers kok, så vi måtte spise på veien hjem. Siden vi begge elsker indisk mat, la vi turen forbi Namaste for et bedre måltid.

Herlig indisk mat … vær litt forsiktig med styrkevalget på maten, de krydrer heftig her.

Vi gjorde vel det rette valget og holdt oss ute på onsdagen, da det var varmt og en del sol. Gårsdagen var helt perfekt for innesysler og god tid til å kokkelere. Linda har brukt tiden på å lage marokkansk lammegryte … første gang hun prøver seg på noe slikt. Her er det mye krydderier, og John Erik er helt sikker på at dette blir veldig bra … særlig etter at han hørte Linda’s utbrudd etter prøvesmaking “fytti denne er sterk!!!!”. Så etter noen timer på ovnen ble det endelig en riktig smakfull middag sammen med “Kompani Lauritzen”.

Opphøgd lam klar for kasserollen.
Lammet skal kokes med gulrot, løk og tørket aprikos samt masse krydder.
Her er hele herligheten i kok.
Dette smakte helt nydelig sammen med potetmos og salat.

Kalo mina :-)

Alltid vakre solnedganger her.

Da er vi inne i mai måned og den virkelige “kretasommeren” lar vente på seg. Vår plan var å delta i 1. mai feiringen i Chania, som vi har gjort tidligere. Den planen gikk i vasken … det var regn og litt dårlig værprognose for den tiden det skulle skje noe i byen. I og for seg greit, vi hadde jo ikke skjønt noe særlig av talen likevel.

Øya sett fra Me Gusta.

Denne uken har vært fylt opp med bursdager. I tillegg til Leo på Therino, som hadde bursdag på mandagen, hadde vi to på fredagen. Da ble det jo en på lørdagen også, vanskelig å feire to på samme dagen.

Vakkert men med feil navn.
Måtte gi blomstene noe å drikke så de skulle holde seg i form til vi reiste til Notos.

Altså på fredagen dro vi til Notos restaurant på skillet mellom Kato Stalos og Agia Marina, og overrasket våre gode venner med blomster og stor kake. Her gikk vi jo på en liten smell, de har felles facebook i mannens navn. Vi var helt sikre på at det var kona som hadde bursdag … men vi begynte å bli litt usikre etter at vi hadde kaken i hus. Den tvilen var berettiget. Det stod “Gratulerer med dagen Eleni” på kaken som Vaggelis fikk til sin bursdag…… men uansett det ble en topp kveld blant venner. Kaken var knallgod, så vi får trå til med en likedan kake om noen uker…… når det er Eleni sin bursdag. Vi hadde det så hyggelig at vi totalt misset å ta bilder. Vi avsluttet fredagskvelden i Platanias på Ragnarock, som hadde åpning for sesongen denne kvelden.

Fiskemiddag på Notos.
Det er ganske tomt når vi forlater åstedet.
Litt uskarpt men to glade fyrer, Lefteris på Ragnarock og John Erik.

På lørdagen var vi igjen på farta ut over, til Agia Marina, og Me Gusta denne gangen. Eier og driver, Tina, hadde også bursdag på fredagen så vi tok en litt forsinket besøk hos henne. Vi unngikk å gå på noen miner der….. annet enn at det meste ennå er dødt i området allerede før tolv på kvelden. Vi ble vandrende gatelangs, og det som ikke allerede var stengt, holdt på å stenge…… og ville ikke servere noen ting! Men, vi fant en hyggelig liten restaurant…….. hvor vi var hjertelig velkomne…….og faktisk ble tilbydd mat…..som vi høflig avslo.

Bursdagsbesøket slapper av i sofaen sammen med Tina.

Etter to dager med feiringer hadde vi en rolig søndag uten noen planer. Vi måtte jo ha oss litt mat denne dagen også … og ingen av oss var lysten på å lage noe … vi hadde vel heller ikke så mye i hus…… som ikke var frossent. Linda var fysen på noe sprøtt … og da er det tempurareker som gjelder. Vi er jo så heldige at her vi bor er det kun er få minutter på sykkel til Kaiki, en fiskerestaurant…… som ja…. har veldig gode tempurareker … og mye annet også.

Grillede sardiner på Kaiki, veldig gode.

Siden det ikke ble noe av våre planer på 1. mai, så endte vi opp med en liten tur for å besøke noen favorittsteder….. og gode venner. Det ble først en stopp for kaffe på Faros i Kato Stalos, tiden gikk….og gikk….. og sulten meldte seg. Nå ville vi teste Re Matto, som vi var innom på lørdagen….. og da testet vi kun drikkevarene. Et koselig sted….. med hyggelige drivere, og god mat. Mens vi satt der fikk vi også besøk av vår svenske venn Thomas. Sammen dro vi til Utopia i Platanias…..og avsluttet kvelden på muntert vis der.

Koselig restaurant i Agia Marina.
Noen av de beste ostebollene vi har spist her på Re Matto.
Også her litt grilling på fortauet.