Vi har ikke gitt så mye lyd fra oss i det siste, ikke fordi vi ikke har gjort noe eller at det har skjedd noe … men vi har faktisk ikke hatt anledning til å sette oss ned med bilder og skriverier. Nå har det blitt ett par rolige dager siden vi igjen venter på nye møbler….. og alt tar jo sin tid her.

For å ta ventingen først … vi trengte ny seng. Den gamle har så dårlig madrass at ryggen er helt gåen på morgenen, bruker lang tid på å gå oss i gang. Tilfeldigvis dukket det opp en poster med reklame fra en møbelbutikk nede i trappeoppgangen vår. Her var det annonsert noen skikkelige knalltilbud i fire dager. Vi troppet opp i butikken og etter kun få minutter var vi innehavere av en ny seng.

Nå startet ventingen, den må jo over fra fastlandet som tar noen dager. Butikken bruker et budfirma for levering og her blir det noen utfordringer. John Erik prøver innstendig i butikken å fortelle at vi bor i 6. etasje, uten at dette går nevneverdig inn. Altså budfirmaet ringer og lurer på om det er 1. eller 2. etasje, dessverre så er det mye høyere … da blir det stille og de har et problem. Trenger altså lift for å få dette inn, noe som er helt normalt her, men slikt har jo ikke dette firmaet. Etter at de ringte oss på onsdagen går resten av dagen med i å vente uten at vi hører noe … vi får håpe på neste dag.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

John Erik har jo allerede demontert og fjernet den gamle sengen, så nå er det soving litt andre steder i kåken. Selve demonteringen var ganske kjapp og enkel og det meste gikk greit inn i heisen og ned i boden. Men den doble madrassen var en utfordring, betydelig større enn heisen. Uansett, det gikk det også… med litt hardhendt behandling. Madrassen inn diagonalt i heisen og trykket til på midten så den stod langs veggene. Passet da akkurat på det berømte håret og litt “køling” så gikk heisdørene igjen. Kjøreturen ned ordnet seg jo greit, men det er jo slike trekkspilldører innvendig i heisen … de ville ikke slippe tak i madrassen når den skulle ut. Litt svette og noe banning, så kom den løs og inn i boden.

Nå har det ikke bare vært egne møbler som har vært i fokus den siste uken, John Erik og Picasso´n har hjulpet en venn å flytte…. noe som har tatt hardt på kreftene. Selv om avstanden mellom boligene bare var noen hundre meter… ble det en del turer for Picasso´n ganske fullastet med “pikk og pakk” …..og mye bæring. Heldigvis hadde vi litt hjelp av en sterk kreter med “pick up”, som tok seg av de store og tunge tingene, som ikke var mulig med Picasso´n … men det måtte jo hjelpes til og det ble noen tunge løft.

Den siste tiden har det også blitt mye hjemmetid med matlaging og serier på nettbrettet … er jo en del som må følges med på. Formen har jo heller ikke vært på topp, særlig Linda har strevd med å bli frisk og hun sliter ennå litt. Det er jo herlig å ha en “all right” leilighet som man kan trives i hjemme, uten å ønske å komme seg ut … det er jo mye billigere å lage mat selv og det smaker jo vel så godt. Det blir gjerne noe fiskerelatert, og her en dag oppdaget John Erik noen ferske ørreter på Lidl som vi måtte teste. Dette var ørret oppdrettet ved en elv nord i Hellas, nær Albania. Disse var ferske og helt nydelige, så de har vært til middag enda en gang. Er jo litt skeptisk til å handle fisk ferdigpakket fra en kjøledisk, men de var veldig fine.

Sist lørdag dro vi i gang et lite selskap med norsk fiskesuppe på menyen. Veldig hyggelig å få servere ordentlig hjemmelaget fiskesuppe til våre venner, og særlig når det faller i smak. Det tar litt tid å lage suppen, ikke å koke selve suppen, men alt som må gjøres på forhånd. Det blir ingen god fiskesuppe uten en god kraft, og den må jo kokes og siles … greit å gjøre dagen før for å unngå stress.

Men vi har jo ikke bare spist hjemme, det har blitt noen turer på Gallini også. Her har de gode stoler og er rause med å kjøre på med varme … behagelig sted og hyggelig betjening. Maten her er også ganske bra og du får rikelig mengde … behøver ikke å gå sulten her i fra….. og som bonus, fotball på tv.

Det er jo ikke bare ny seng som har engasjert oss i det siste, vi har også kjøpt inn noen store gulvtepper til stuen slik at vi skal slippe å sitte med bena på et kjølig gulv. I tillegg holder vi på med å få opp lamper i leiligheten, dette tar litt tid og vi trenger en elektriker … og helst en vi kan kommunisere med. Nå gjenstår det bare et par lamper, så har vi alt i hus, og må finne en eller annen til å få dette på plass.

Som vi har nevnt tidligere er det ganske livlig i området vi nå bor i. Men hundene som holdt et salig leven om natten er heldigvis borte og det er betydelig roligere. Men vi har en “skjønning” her som uler litt, men bare når det passerer en bil med sirener … som det gjør ganske ofte. Den setter i gang og ule akkurat som sirenene på utrykningskjøretøyene. Vi har også en fyr her som går oss til tider litt på nervene. Han har en fugl på verandaen som han sitter og plystrer til i håp om å få den til å svare, noe som den jo gjør av og til.

Men det er ikke fuglen som er plagsom … det er eierens plystring i timevis. Ellers så er det jo fremdeles stor byggeaktivitet rundt oss med store lastebiler, sementblander og ikke misnt mye boring i mur … både med slagdrill og luftkompressor. Men, vi står han av og liker at det er aktivitet … blir jo mye å følge med på… som er artig for to nysgjerrige sjeler.

Nå har vi innført en ny aktivitet her hos oss, bingo kveld hver tirsdag. Vi samler oss her og kjører radiobingo fra Kristiansund. Veldig hyggelig, og vi har en matbit før det hele drar i gang klokken ni. Det har blitt spist både pizza og lasagne til nå, og hvem vet hva det blir neste geng. For øvrig så ble det faktisk bingo to ganger rundt bordet sist.

Vi har jo skriver selv og skriver ut alle spillarkene … det gikk jo ikke smertefritt sist gang. Det var sånn omtrent 30 ark som skulle skrives ut, og gjorde dette på mandagskvelden. Når det var 5 – 6 ark igjen ble det tomt for blekk. Ikke noe problem mente Halvorsen, kun et par minutter på sykkel og blekk er innkjøpt dagen etter. Så enkelt var det ikke, dagen etter var nemlig helligdag i Chania og alle butikker var stengte … var visst feiring av Chanias skytshelgen denne dagen, og det var en overraskelse for oss. Måtte da ut og kjøre litt for det var bare Chania by som holdt stengt … spesielt, men det var veldig enkelt å sykle i byen.

Tidligere i sommer har det var stor aktivitet på kattefronten, men de siste par uker har det nesten ikke vært noe, kun en tur fra Chania til Platanias med litt utstyr og medisiner … men det tar seg nok opp igjen. Nå er det på tide å få vasket Picasso´n og legge ut på tur igjen, inntil det så må dere alle ha en riktig god helg.

Hei igjen folkens. Nå er det en stund siden vi har spredd innlegg på diverse facebooksider, men det er et par innlegg på vår egen side som også har navnet Kretahalvorsen. Vi har hatt en litt rolig periode i heimen og forsøkt å bli friske, men det har tatt litt tid. Er vel sikkert coronaen som har ridd oss litt, og nekter å slippe taket helt, før nå i de siste dagene.

Men for noen dager siden var vi igjen ute og kjørte … for oss på steder vi hadde vært tidligere, men steder vi ønsket å vise til våre venner som skal være her i vinter. Vi hadde også med oss en katt som skal til Sverige, men først et karanteneopphold i Rethymno. Vi hentet katten i Platanias og kjørte mot Armeni hvor vi skulle treffe en dame og overlevere dyret. Katten var litt misfornøyd i starten før den la seg rolig ned og sovnet … og så hørte vi ikke mer fra den på turen.

Som alltid når vi har med noen passasjerer i Picasso´n og passerer Vryses må vi stoppe ved den gamle broen der, rett ved siden av motorveien. Broen skal være 3000 år gammel og er restaurert for noen år siden. Det ligger også en liten kirke rett ved broen og hele stedet er utrolig vakkert … en perfekt plass for en liten, medbrakt lunsj, noe vi gjorde.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Etter en liten pause ved broen ble kursen satt mot Armeni, ble riktignok en liten omvei siden vi tok av på feil avkjørsel fra motorveien Vi var fremme før hun som skulle plukke opp katten, så da ble det litt kaffe på en taverna mens vi ventet. Det var feiring av et eller annet i den lokale kirken rett ved siden av tavernaen, og da har de et spesielt brød, veldig søtt og krydret … og veldig tørt. Vi ble servert dette brødet av ei stolt dame på tavernaen, som fortalte oss om brødet og den feiringen som var i kirken denne dagen.

Vårt hovedmål for denne turen var den “Late Minoan Cemetery of Armeni”, en gammel gravplass datert til 1400 til 1200 år før Kristus. Stedet har over 200 graver og det er litt spesielt å gå rundt der og kikke. Den aller største graven er det greit å gå ned i … her er det god plass. Men det blir litt sånn  “been there, done that” … har du sett noen graver, har du lissom sett dem alle. Så etter å ha tråkket litt rundt, blant store edderkopper og eikenøtter, satte vi Picasso´n i bevegelse og kjørte mot neste mål.

Nå er vi på vei mot Saitoures hvor det ligger en vakker kirke. Vi har også vært her tidligere og da kjørte vi en gate som var så smal at vi måtte slå inn speilene for å komme frem, denne gangen valgte vi nok “hovedveien” for her var det plass nok. Kirken heter “Church of the Annunciation” og egentlig ikke noe spesiell å se, men bakken foran kirken er meget spesiell med en flott mosaikk. Sist vi var der så vi ikke denne … kanskje ikke så merkelig heller siden vi hadde stoppet Picasso´n rett oppe på stjernen. Kirken var låst så vi kom dessverre ikke inn, kun visst ringe noen så ville det bli låst opp … så mye la vi ikke i et kirkebesøk.

Nå begynte vi å bli litt sultne og siktet oss inn på en taverna som er en gammel kjenning for oss men helt ny for våre venner. Det bar mot Archontiki og Garden Arkoudainas som har god mat og et koselig miljø. Men før vi kom så langt måtte vi over noen åser og gjennom noen daler. Vi hadde lurt litt på om vi skulle kjøre over fjellet til Askifou, men skodda lå tjukk oppe i fjellet, så vi slo dette fra oss.

Vel fremme på Garden Arkoudainas ble vi som vanlig hilst hyggelig velkommen og fikk fortalt hva som kunne severes denne dage. De har ingen nedskrevet meny her. Her er det mange “venner” å spise sammen med, både tobente og firebente, men det er bare kattene som møter opp ved bordet. Dette var tydeligvis siste dagen som det ble servert i hagen, for mens vi satt der begynte de å bære inn bordene. Selv om temperaturen ennå er veldig fin er det spådd noe regnvær fremover … og dette var de nok klar over der også.

Det mørkner ganske fort her nede og det begynte å bli litt sent, vi liker ikke å kjøre i mørket på disse veiene, så nå måtte vi komme oss til Chania. Men vi tok oss tiden til å kjøre gamleveien og over fjellet ved Malaxa Her er det en fantastisk utsikt over byen og vi har aldri vært der når det mørkner. Fikk noen flotte bilder av Chania i full belysning før vi tuslet oss pent ned fjellet og inn i byen.

Kalo Mina november eller velkommen november….(skal egentlig hilses med den 1. hver måned…) Her ønsker man alle måneder velkommen, og november er fremdeles like fin og varm som oktober. Oktober har visst nok vært den varmeste oktober på over tjue år. Det passer jo da veldig fint inn med at vi har jo også hatt den kaldeste våren på, ja kanskje førti år.

Å tenke tilbake på hvor kaldt det har vært tidligere i år, og føle på varmen som vi har denne høsten, det er virkelig “Pay Back Time”….. som vi mener vi fortjener. De som har gleden av å være her nå, eller har vært noen av de siste ukene, ser og kjenner på kroppen hvor herlig Kreta kan være på høsten. Nå er vi jo godt inne i november og varmen har holdt seg godt oppe, så mye at det på lørdag ble satt varmerekord for Europa med 35 grader … her på Kreta.

Det har i flere dager strømmet varmluft fra Sahara, behagelig det … men det er jo også noen bakdeler. All denne varmluften som kommer har jo også med seg en del sand … og som er til en plage for mange. Ikke bare at alle uteområder, også litt inne, blir dekket med et tynt pulverlag med sand, men for personer med luftveisproblemer er dette pyton … lunger, hals og øyner sliter.

Det har gått noen dager nå siden forrige blogg, ikke fordi det ikke har skjedd noe … men vi har faktisk ikke rukket å sette oss ned og skrive. Her i heimen har det gått mye i hosting og snørr … men det bedrer seg nå. Vi fikk jo ned noen venner på siste direkteflyet som har tenkt å være her i vinter, og da blir det jo fort litt aktivitet med å hjelpe til slik at de får installert seg på best mulig måte.

Vi driver jo fremdeles med å få leiligheten vår slik vi ønsker at den skal være … og heldigvis bruker vi litt tid og muligens unngår alt for mange feilvurderinger. Belysningen i kåken er noe mangelfull og heldigvis har ikke det dukket opp noen elektriker ennå … vi fant plutselig ut her en kveld hvordan vi vil gjøre det. Hadde dette blitt ordnet for fjorten dager siden hadde vi nok ikke blitt fornøyde … ting modnes og løsningene blir bedre.

Vi har også en seng vi ikke er fornøyd med og som vi lenge har ønsket å bytte ut … og plutselig dukket det opp et knalltilbud nede i trappoppgangen hos en butikk vi ikke visste eksisterte. Det lastes inn med flyers fra alle mulige kanter i blokken vår, så det var en ren tilfeldighet at vi oppdaget dette. Men vi jaktet opp denne butikken og etter ti minutter hadde vi kjøpt oss en ny seng … nå er det bare å vente på at den blir levert.

I det siste har det vært lite spising ute på restauranter, men noen måltider har det jo selvfølgelig blitt. Vår stamrestaurant Me Nou & Krasi har nå stengt for sesongen, og har vinterferie til en eller annen gang på våren. Vi måtte jo selvfølgelig ha en et siste måltid hos dem, sammen med gode venner … og det ble sent.

Det er jo også mange andre som stenger ned i Nea Chora når sesongen er på hell, men det er fremdeles mange muligheter her gjennom hele vinteren. En av våre favoritter er fiskerestauranten Kaiki, og her er det åpent hele året. Dette er nok kanskje ikke det billigste stedet å spise men det er meget bra mat som leveres. Vi introduserte våre trønderske venner her og det vil nok fort skje at vi er her igjen.

Vi har vært lite i gamlebyen de siste ukene, ganske unormalt til oss å være, men vi har jo heller ikke vært i form. Noen turer blir det jo uansett, ett eller annet skal jo handles inn, så da havner vi som oftest på Red Bicycle…. enten for en matbit eller bare litt kaffe.

Omsider har vi også avholdt vårt første reale party her i kåken, ni personer til bords, og det hadde faktisk vært plass til flere. Noen nordmenn, en svenske, to nederlendere og et par trøndere. Et veldig hyggelig lag som spiste hjemmelaget Stifado på elgkjøtt. Trønderen er ihuga elgjeger, og hadde med seg noe nyskutt elg ned hit, som ligger i vår fryser.

Jegeren og John Erik smalt i sammen en Stifado på elg, som falt veldig i smak blant de oppmøtte … og flere hadde aldri smakt elg tidligere. Elg sammen med norsk akevitt blir jo heller ikke feil. Stemningen ute på vår veranda i varmen fra Sahara holdt seg på topp til langt ut på natten. Tror alle ønsker seg et slikt måltid igjen … så trønderen må skyte mer elg!!

En annen aktivitet som tar en del tid er John Erik sin transport av katter fra Platanias til diverse dyrleger. Her dukker det fort vekk opp noen hasteoppdrag som forkludrer de planer vi egentlig hadde tenkt oss. Men disse transportene gjøres med glede, for kattenes beste, og enda bedre når vi kan være med på å sende katter rundt til hele Europa.

Her en natt var Halvorsen i ett skikkelig poetisk stemning og skrev dikt som han stolt viste Linda dagen etter. Håper dere liker denne poetiske avslutningen på vår blogg denne gangen. Kanskje han får inspirasjon til å lage flere slike ting … man vet aldri med hans hode.