Første tur med Picasso :-)

Nydelige vårfarger langs veien.

Fikk den nye bilen torsdag kveld, og i går måtte vi ut å kjøre en tur. Ja, vi har pensjonert “Ferrarien” og anskaffet oss en ny turkamerat…..

John Erik og den nye vennen vår  ” Picasso`n ”

Først så hadde vi ett par kastrerte katter å hente hos veterinæren, for deretter å avlevere de i Platanias. Så bar det tilbake Chrissi Akti og bilbutikken. Fikk nemlig ikke opp bakluka!! Der klarte de det heller ikke….så vi måtte ta turen videre til verkstedet deres.  ” No problem… Follow us!!” , sa de

De lempet skiltene til denne lille røde saken med seg inn i bilen, og ba oss om å henge på!!

 Mye studering og ingen forstod noe. Bakluka hadde vært åpen i går da de sjekket reservehjulet. Så kom det en “smarting” med skrutrekker, skrudde av skiltet bak og da funket alt. Det var så enkelt at skiltet var montert for høyt, så den blokkerte for å få åpnet. Kan tro det ble høylytt latter hos alle involverte!!! hahahha!! ….og med skiltet 1 cm lavere var det bare å legge i vei.

Så da kjørte vi mot Platanias igjen…. der ble det en prat med Leo og litt mat til kattene.

 Vi bestemte oss for å kjøre ut mot Kissamos på gamleveien. 

Svingte til høyere og endte opp i Ravdoucha. En liten plass med en fantastisk utsikt over fjorden ved Kissamos.

Bildene under fra kirkegården. Kan man finne en vakrere “endestasjon etter et langt liv??

Kjørte tilbake over åsene mot Kolymvari via Aspra Nera, og videre ned til hovedveien igjen.

Dagen var ennå ung, solen skinte og vi ville ikke ta turen direkte med raskeste vei til Chania by igjen.

Så da vi var tilbake på gamleveien igjen, svingte vi av i Kolymvari  mot åsene i “innlandet”!. 

 Gjennom Vagi, Spilia og videre innover. Stedvis overraskende bra vei.

Får aldri sett nok på de mektike hvite fjellene

Litt etter Kares svingte vi venstre om og mot veien til Paleokhora. Her var det ganske bratt og voldsomt svingete. Det er godt at Linda får brukt bremsefoten litt 😉 

En av de mange små kirkene langs veiene

 Kjørte gjennom steder vi ikke husker navnet på men kom ut ved en fin kirke. Passerte også en vingård, Anoskeli S.A.

Blir noen stopp for å avgjøre veivalg….godt det er “off season” nå…og lite trafikk…hihihi
John Erik skal ha seg en strekk på beina.

Tok en mindre vei forbi kirken og kom ut på hovedveien rett før Voukolies.

Åpenbarer seg noe nydelige utsyn underveis ….viktig å se på veien for sjåføren da 😉
Mer vanlig med kulehull i skiltene enn uten….

Har møtt på endel levende hindringer i veibanen i dag. De følgende bildene knipset Linda da vi fikk slippe forbi 😉

Hønene trakk til side…
Vakthunden trasket dovent tilbake….
Alle katten i flokken løp raskt tii siden….men hun her dro litt mer på det…. 😉

Men disse to guttene her var litt mer forutsigbare og gav raskt tegn til at vi skulle få passere greit. Bonden hoppet fort på traktoren og gav oss plass….

Jobbes mye i åsene nå om dagen…

Vi fulgte veien ned til Tavronitis og svingte da hjemover mot Chania. Ble kaffepause hos en god venn i Kalamaki før vi parkerte hjemme for kvelden.

Det beskjæres mye oliventrær for tiden, ligger kvist i veikanten og det brennes flere steder vi passerer.

 Bilen fungerte perfekt for oss 🙂 …og gleder oss til nye eventyr!

Regnvær på gang

Mange kjenner nok igjen dette fjellet, det første man ser når en går ut av flyplassen i Chania.

Hadde oss en kjøretur rundt Chania i går, først ut til kattene i Platanias. Opp langs elva og mot byen. Kjørte litt på kryss og tvers på veier vi aldri hadde kjørt før med retning Souda. Der etter kjørte vi mot flyplassen og tok ei runde oliventrær og sauer for vi kjørte mot sentrum og hjem. Været var stort sett fint men en og annen regnbyge ble det.

Chania by
Nå er det appelsin tid.
Hun møter meg og følger meg til bilen. Så henne ikke i går, bare mange av beilerne.

Nå er det stor aktivitet på restauranter og hoteller. Det ordnes og klargjøres for ny sesong. Årets sesong starter tidlig i år. Mange restauranter har planer om å åpne i april og det er også hoteller som får gjester i april.

Tani på Sta Karvouna klargjør til oppstart i april.
Leo og Genti fra Apolafsi.

Ellers så har det blitt mye tid hjemme i vinter siden Linda ikke har vært i god form. Syklene har stått i ro i mange uker. Har jo heller ikke vært særlig sykkel vær. Men løsningen er blitt ergometersykkel og steppmaskin. Så nå er det gåing og sykling hjemme. 

Tilbud på Lidl. Stilt inn for Linda.
Her har jeg mine gåturer.

Vi er jo glade i ekte planter og liker å dyrke opp fra stiklinger og frø eller nøtter. Hvis dere så litt rar julepynt på bordet vårt så er det noe av vår gartner virksomhet. Avokado som ser ut til å stortrives. Har også ei  blomsterpotte med dill på gang.

Blir en tur på gatemarkedet hver torsdag, hvis det ikke regner for mye. Fyller handlevogna  med grønnsaker og frukt hver gang jeg er der.

Denne rakkeren blir fylt opp på markedet. Slutter å handlr når det ikke er mer plass.
Innholdet i handlevognen.
To kjæreste gulrøtter fra markedet.
Denne herren dukket også opp i gulrot kvasten.
Det er ikke bare salgsboder på markedet, litt sirkus også.

Og noe av det som trylles frem.

Grønnsaksuppe
Raw food juice.
Appelsinmarmelade av blodappelsiner

Har også brukt en del tid på å se etter bil. Den jeg har er det litt i overkant mange finesser, som jeg godt kan tenke meg å bytte ut. En typisk kjentmanns bil. Ingen spør om å låne bil av meg, he-he. Men den går som ett skudd.

Liker franske biler men det blir nok neppe en av disse.
Øya i går, gråvær på gang.

Tur til Theriso

Fra Theriso.

I går i et deilig solskinn hoppet vi i “Ferrari`n” og la i vei. Hadde ikke helt noe mål og mening, men da vi var i Daratsos ble det bestemt, vi kjører til Theriso. 

Golden Beach før kursen ble lagt mot Theriso.

La veien over Galatas og ned til hovedveien på andre siden. Ville ikke kjøre hovedvei så inn i bondelandet og fulgte åssiden nedover til vi kom til Theriso veien.

Og jammen var det ikke en foss her og 😉
Theriso Gorge

Ganske smal og kronglete i starten men grei vei når vi hadde passert alle parkerte biler og kom ut av bebyggelsen. Theriso Gorge er en ganske flott og imponerende strekning ganske nær Chania. Noe stein i veien ellers fine kjøreforhold helt til Theriso.

Theriso Gorge
Theriso Gorge
Theriso Gorge
Denne har funnet seg en solid potte.

Etter Theriso endret verden seg helt. Til Theriso hadde vi kjørt med høye fjell, tett på, på begge sider. Men nå var det mer som å klore seg fast i fjellsiden, ikke akkurat hva Linda foretrekker….. Men sånn er nå veiene rundt på Kreta.

Rett føt Theriso.
Parkerte ved siden av han her.
Ikke bare i Platanias det står et tre midt i veien, også ut av Theriso. PS, ikke kjør midt i veien…hihi..

Vi ønsket å komme ned igjen i Mournies og la kursen den retningen. Det ble ganske mange hårnålsvinger, bratte bakker og store høyder. Linda vegrer seg for å se og bremser kraftig på passasjer siden. 

The White Mountains

På veien passerte vi Dounia Taverna. En taverna med egen stil og koking ute, så og si i veien. Fikk ikke stanset her da tavernaen ligger i en sving og det ble litt plunder siden vi møtte en lastebil midt i svingen, i tillegg til en del parkerte biler. Legger ved en reportasje om tavernaen.

Crete’s Most Authentic Tavern Serving The Tastiest Traditional Dishes — Greek City Times

Litt snø var fremdeles å finne etter veien.
Disse to tok livet med ro, kloss inntil veien.

Drakona som det heter her er et meget vakkert område, flott utsikt og ikke minst, spektakulære boplasser og veier.

Fantastisk utsikt, havet i det fjerne.
Vakkert
Utsikt til en landsby
Her bor de på kanten.

Vi svingte til venstre i Karamia for å komme mot Mournies. Kjørte igjennom Chorafiana med flere stopp for å ta bilder. Det var også store mengder med kleftiko som vandret rundt om på veien. 

Kleftikoen styrer trafikken 😉
Bakerst i køen.

Krio Nero var det siste stedet før vi var nede i Mournies og Chania by.

Også en kløft du kan vandre i. 
Og fikk med øya i dag også.
Chania

Biltur på skralle veier

De hvite fjellene fra en annen side.

I går var det dags igjen for å mate pus og Linda ønsket seg en kjøretur. Vi dro av sted i flott solskinn og god varme i retning mot Agia Lake. Dette er også veien mot Omalos.

På vei opp i fjellene.
Utsikt fra en av utallige svinger.
På vei opp.
Bratt og ulendt, men oliventre over alt.

Fulgte denne ett stykke men ville ikke dit denne gang så vi dreiet av mot kysten ett stykke oppe i lia. Egentlig var tanken å få bilde av noen mandeltrær som blomstrer på denne tiden. Kjørte forbi ett par vakre trær i full blomst. Måtte google hvordan mandeltre ser ut når de blomstrer. Hadde jo vært særdeles lurt og gjort det på forhånd. 

Ser nesten ut som hvitveis blant olivenene.
På nært hold ser det ut som knøttsmå prestekrager.

Vi så ikke flere slik trær men fikk en flott tur på veier som mange steder var veldig skadet av uvær. Linda liker dårlig steder der noe av veibanen er rast ut.

Slik var det mange steder.
Slike steder slipper stadig en og annen sten i veien.

Veien var både bakkete, svingete og stedvis ganske dårlig. Men vi passerte mange småsteder som Nea Poumata, Deres, Sirili for å nevne noen før vi kom ned ved militærforlegningen  i Maleme. Så ble det en stopp på Therino for å mate pus før vi var tilbake i Nea Hora.

Det svinger seg frem i fjellsiden.
En vakker foss.
Trolsk urskog langs veien.
Og en kaktus midt i urskogen.

På søndag var vi også en tur for å mate pus. Da var hele gjengen på Therino samlet for grilling i det vakre været. 

Gutta fra Therino hilser.
Grillmat til alle.
En av mange oppgraderinger, nytt gulv.

Og avslutter med et vakkert bilde av øya fra i går.

Agii Theodori

Våren kommer

De hvite fjellene fra en annen vinkel.

Etter noen kalde og grå uker begynner Kreta og vise frem godværet, sol og ingen vind. Linda har i flere uker kun holdt seg inne med smerter i ledd på armer og ben og da var denne dagen i går, helt perfekt for en biltur. 

Nydelig i solen på Therino.

Vi fylte opp termosen med te og la turen først til Therino for å mate pus. Der traff vi Leo og slappet av i nydelig sol.

På vei opp i høyden innenfor Kolymvari, flott syn.
Passerte mange små landsbyer.

Etter besøket på Therino tok vi retning mot Kissamos. Planen var å kjøre gamle National Road. Prøvde oss der rundt juletider men ble stoppet av veiarbeid men regnet med at dette var over nå. Ferden gikk fint en stund men plutselig i ett kryss, stengt om 400 meter. Ja, ja, da var det bare å ta den andre retningen i krysset. Veiene henger jo stort sett i sammen her nede også selv om vi noen ganger har kjørt oss fast i blindveier, eller havnet på tur mellom oliventre på særs dårlige veier.

Passerte denne, vet ikke hvem men datoen her tyder på at dette har med andre verdenskrig å gjøre.
Disse gule blomstene gror over alt, særlig inne i olivenlundene.
Dette vinhuset må vi besøke en annen gang.

Fikk oss en fin tur opp i høyden, mye svinger og steder med fantastisk utsikt. Men det var virkelig fint i dette flotte været, helt skyfritt. Ble mange flotte bilder.

På vei ned til Drapania var det fantastisk utsikt.
Kissamos er lengst borte i bildet og havaristen nære stranden.
Oliventrær så langt øyet rekker.

Målet var Drapanias Beach. Her havarerte det en lastebåt den 25, januar og siden har det vært stor aktivitet både med å redde lasten samt hindre oljesøl. Det kan se ut som den verste forurensningsfaren er over. Båten var på vei fra Tyrkia til Libya når uhellet skjedde. Været var vel ikke det beste, men ikke så ille at båter på denne størrelsen bør få problemer. Lasten var forsikret, skuta som er registrert på Komorene er uforsikret. 

Her jobbes det med å tømme havaristen for last.
Drapanias Beach

På tilbakeveien, som ble National Road til Kolymvari, dro vi ned til Tavronitis Beach. Her var det ikke mye folk men flott i solen. Fant oss en fin benk for å nyte en kopp te.

Teatime i solen.
Utsikten fra benken.
Tavronitis Beach mot Kolymvari.
Tavronitis Beach mot Chania og øya er med. Flyplassen i Maleme er odden til høyre.

The Tour of Crete

Her er også en blogg for dem som ønsker en litt aktiv ferie. For noen blogger siden skrev jeg om skiferie på Kreta, som for mange høre litt merkelig ut, men det er fult mulig. Nå vi jeg slå et slag for sykling som jo høres mer naturlig ut her i sydligere strøk.

Etappe 1

Hvert år siden 2016 har The Tour of Crete blitt arrangert. Rittet turnerer rundtom på Kreta og i år arrangeres rittet i Chania fylke. Starter med 3 etapper i Platanias, med rundløper som det ser ut på kartet har start og mål i området ved Lidl. Den 4. etappe går fra Platanias til Kalives og de to siste en rundløyper med star i Kalives.

Etappe 4

Rittet går av stabelen i tidsrommet 22. til 27. mai. Man kan velge å kjøpe alt med overnatting, transport og alt annet inkludert eller ordne dette selv. All informasjon ligger i vedlagte link. Merk at det er ulike priser om man melder seg på før 28. februar eller innen 1. mai som er dead line.

Home

Tour of Crete har også egen side på facebook:

Det er jo mange som liker å sykle når de er her på ferie og dette er en fin mulighet til å gjøre dette til ett realt minne.

Bilder fra rittet

Inne på hjemmesiden til rittet kan man se ruten til alle etappene og hvilke høyder man må over. Uten at jeg kan si det med sikkerhet så tror at årets løyper er forholdsvis snille.

Bilder fra rittet

Dette er ett opplegg som kan kombineres med familieferie og arrangøren legger også til rette for dette.

Disse to skal få slippe 

Så hvis du er sykkel frelst og liker å delta under litt formelle former er kanskje dette noe for deg eller dere på ferie. Etter endt etappe er det jo bare å stupe i havet eller poolen, få en skikkelig behandling av støle muskler og avslutte med en kald en i baren.

Måtte ha med ett bilde av øya også.

Kalo Mina februar

Slik var det meste av helgen.

Da trår vi inn i februar og har håp om at varmen vil komme snikende tilbake, det går jo tross alt mot sommer.

Sol mandag og bilde av øya igjen, fra Faros Hotel denne gang.

Helgen har vært fuktig, men også noen gode stunder med sol. Lyn og torden også. Litt som Bergen, alle årstidene på en dag. Men av det jeg ser på nyhetene om været som har feid inn over Norge, Sverige og Danmark denne helga, så er det vi har hatt ingenting.

Faros Hotel
Utsikten mot Chania fra Faros Hotel.

Med mye innetid så har det blitt litt matlaging. Her nede er det jo veldig gode grønnsaker og frukt. Mye ukjent og nytt å ta tak i. Mye spennende som må prøves og gjerne på en annen måte enn de gjør her på Kreta.

Persimon, den er det mye av og er veldig god.
Kokte syltetøy og smaksatte med disse, ingefær og stjerneanis.
Klar for koking.

Vi er jo glad i supper, og der kan jo det meste brukes. Suppe er jo veldig fin mat vinterstid. Blir jo stadig dyttet på ting som vi ikke er så veldig familiær med, men takker ja. Det er jo bare å google så dukker ett eller annet opp.

Ikke vant med at zuccini ser slik ut.

Fikk ett par kulerunde saker her om dagen som lignet på melon men var visst zuccini. Jeg trodde zuccini var avlange som agurker men med litt google, de er runde også. Vet ikke hva ellers denne brukes til her uten om zuccini balls, som alle restauranter har, og er som oftest veldig godt.

Ferdig oppdelt pluss en brokkoli stilk.
Løk, hvitløk og purre må til.

Men det ble googlet frem en suppe, tysk oppskrift, Zucchini-Gurken-Suppe. Med både Zwiebel og Knoblauch. Artig med tysk, har jo i sin tid lært dette språket, men nå var det sikrere med google oversetter. Legger med link til oppskriften hvis noen vil prøve. 

Zucchini – Gurken – Suppe von tina0402 | Chefkoch

Da jeg lagde den for andre gang ble det litt improvisering, er rett og slett dårlig på å forholde med slavisk til oppskrifter, men resultatet ble Linda godt fornøyd med. Da blir jeg jo glad, og to zuccini som har grodd opp på Therino i sommer var brukt opp.

Det ferdige resultatet etter at stavmikseren har gjort sitt.

Det er fast rutine hver dag med juicing. Vi har slowjuicer som tyner ut all væske av grønnsaker og frukt til herlig og sunne drikke. Her er tilgangen på frukt og grønt stor og alt er veldig ferskt. Vi har jo også lokalt marked her hver torsdag, bare 5 minutter å gå. 

Denne gjør en god jobb stort sett hver dag.
Dette ble juicet denne dagen, smaker godt mener vi.
Dette er restene etter en omgang i slowjuiceren.

Slik går nå dagene våre. Nå håper vi på litt bedre vær, og gjerne sol, så vi kan sykle litt igjen. Ha det fint alle sammen og så blogges vi igjen om litt.

Og slik ser det ofte ut etter en økt på kjøkkenet.