Forrige uke var vi ute og kjørte tur i vårt nærområde, litt impulsivt. Turen var ganske fin og vi passerte noen veier som vi var svært usikre på om vi hadde kjørt tidligere. I går var det tid for å sjekke om vi hadde vært her en eller annen gang … vi måtte bare finne det ut.

Vi hadde sett litt på google maps på forhånd, og funnet ut at denne strekningen vi ville kjøre, gikk både opp og ned…med mange krappe svinger … akkurat slik vi liker det. Alle tavernaer på strekningen ble sjekket på forhånd, så vi visste hvor vi skulle stoppe, vi leser anmeldelser og ser på bilder … og ikke minst åpningstider, der har vi gått på en smell noen ganger!

Området vi skulle kjøre til ser vi rett på fra vår veranda, og en siste sjekk av skylaget og solen, konstaterte vi at været var i ferd med å letne. Picasso’n, og oss, la av sted på veien mot Omalos, bunkret litt kaffe på en av de mange kafeene langs veien, og svingte av over den provisoriske bruen før Alikianos og fulgte skiltingen mot Sougia. Sougia ligger ved kysten på de andre siden av øya og så langt ville ikke vi denne gangen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Starten på turen gikk på veien som tok oss tilbake hjemover forrige uke, men i krysset med de uleselige skiltene, i Nea Roumata, svingte vi til venstre og dro til fjells mot Καφενείο Πάνδροσος, som stedet vi hadde sett ut for lunsj het … en kafenion, men den har mat og litt mer leselig for de fleste, Cafe Pandrosos. På veien opp hadde vi flere stopp for å ta noen bilder og lette litt på blæra … samtidig som vi også skulte også litt skeptisk på himmelen … eller den vi ikke så…. Skylaget kom nærmere og nærmere oss, og det var ikke fordi vi kjørte oppover … hadde virkelig vår væranalyse slått feil? Likevel…fulle av optimisme var vi sikre på at solen igjen ville skinne på to optimistiske oppdagelsesreisende 🙂

Etter å ha passert noen steder “der en skulle tru at ingen kunne bu” kom vi frem til Καφενείο Πάνδροσος, som var på en liten plass vi ikke har noe navn på … men det var ikke mindre sted en at det også var en taverna der også, og faktisk et gjestehus til leie for grupper. Det må jo være noe folk i området…. selv om vi kun så et fåtall.

Καφενείο Πάνδροσος var en liten spartansk kafe hvor det var full fyr i vedovnen og en behagelig innetemperatur. Sophia, en hyggelig dame som driver stedet, var ingen racer i engelsk, men alt løste seg … hun var like rask på labben med google translator som Halvorsen. Maten her var god, stemning god, og Sophia selv var en herlig og raus dame, et sted som gikk rett inn i hjertene våre.

Når vi igjen la vei, vel forsynte og mette, så vi skeptisk opp i været … skyene var enda lavere nå. Ingenting vi kunne få gjort med det, og fortsatte vår ferd i retning Omalos. Her er det mange fantastiske utsiktpunkt hvor man kan se helt ned til kysten, men ikke denne dagen. Jo lengre opp vi kom jo dårligere ble sikten, men Halvorsen kjørte ufortrødent videre, selv om Linda til stadighet hadde et og annet angstanfall. Vi passerte ganske nær vindmøllene der oppe, men de så vi ikke nå…… vi så dem før lunsj når vi var lenger nede i lia. Sikten hadde blitt betydelig semre mens vi spiste, utrolig nok…. innimellom var det plutselig ganske klart, og vi kunne se ned mot Sougia.

Vi nærmet oss Omalos, og var lit spente på hvor mye snø det var der, og om vi i det hele tatt fikk se noe. Etter å ha snirklet oss frem i tåken, mellom et ganske stort antall kleftiko som gikk og valset i veien, så vi plutselig en snøflekk i veikanten. Her ble det bråstopp for å lage noen snøballer og kaste disse … og føle oss litt dumme. Oppe på Omalos var det ganske bra sikt, så vi tok veien på den andre siden av sletten, her hadde vi heller ikke kjørt.

Vi møtte igjen tåken når vi rundet toppen og begynte å kjøre nedover, og tåken slapp ikke før vi var nede ved tavernaen med treet, eller TOY PROVIDI som den heter. Rett etter denne tavernaen går det en vei vi vet vi ikke har kjørt, og det vil vi nå.

Vi har nemlig forsøkt oss her for en stund tilbake, men måtte snu da veien var stengt. Nå kom vi igjennom på en smal vei som til tider klorte seg fast i fjellsiden, og selv om vi for lenge siden måtte snu fordi det var veiarbeid … var arbeidet på ingen måte ferdig, passerte flere steder der utbedringer pågikk.

Dette var et veldig vakkert område å kjøre gjennom, mye natur, og nå hadde vi faktisk klarvær, så vi så ut over hele dalen. Det ligger også en liten landsby, Karanos, der med taverna og en stor og flott kirke.

I bunn av fjellet kom vi inn på samme veien som vi kjørte oppover, og for å variere litt, svingte vi bort til Fournes. Da fikk vi oss en tur gjennom en verden av appelsiner … på denne tiden bugner det av disse oransje delikatessene. Fra Fournes bar det strake veien hjem og vi fikk de siste solstrålene hjemme på verandaen.

Det har blitt litt dårlig med tid for bloggen denne uken, har vært en del ting å henge fingrene i, og da våre planer til stadighet får en aldri så liten knekk går jo tiden. Vår kjære Picasso hadde første prioritet etter at vi kom tilbake fra Norge. Det var ikke bare Linda som trengte helsesjekk, Picasso’n stod også for tur for sin toårige helsekontroll. John Erik trodde jo at systemet er likt her som i Norge … bare å finne et EU godkjent verksted og ta kontrollen der. Så enkelt var ikke dette, det endte opp med mye “lost in translation” før alt løste seg … og var enkelt og fort gjort. Picasso’n ble godkjent for to nye år uten behov for akutt og kostbar hjelp på et verksted.

Vi har jo gatemarked rett ved oss hver onsdag og dit hadde vi jo tenkt oss for å få fylt på med grønnsaker og frukt … men det “rakk” vi rett og slett ikke … de stenger jo tidlig nede der, sånn i ett-to tiden. Nå er det jo ganske enkelt å få tak i det vi trenger her, så ingen grunn til å stresse. Det er supermarkeder i alle retninger, bakerier, slaktere og mye annet, i tillegg masse minimarkeder som holder åpent til langt på kveld og også på søndager. Ingen grunn til å storhandle for hele uken.

Det har også blitt et par turer på John Erik til Platanias denne uken for å treffe Leo på Therino og Nicola på Utopia. Leo er i full gang med oppussing for sesongstart, som vil bli omtrent i midten av mars. De første charterturene starter også på denne tiden, som jo er ganske tidlig i dette området. Taket på Therino ble ganske skamfert i en av de siste stormene her og må byttes ut. John Erik kommer sikkert til å trå til med en hjelpende hånd her, men denne gangen trengte han hjelp for å finne ut hvordan man får EU kontrollert bilen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Med Nicola er det som regel kjøring til dyrlege eller noe handling på “pet shop” og nå trengte hun noe god kattesand. Hun har nemlig en liten katt,  som trengte litt ordentlig sand, som også tar bort lukt. Denne lille katten var en real koseklump, kjælen og malte som en motor … men bare for kort tid siden var den helt vill. Så hvis noen ønsker en katter denne å anbefale.

Denne siste uken har hatt mange fine soldager, som vi har benyttet både i byen, og på vår flotte veranda. Så var ikke tilfelle i går, da var det lyn og torden med mye regn og vind. Vi har jo motoriserte persienner som skaper oss litt utfordringer i alt for fuktig vær, blir tydeligvis overslag et eller annet sted, og vi satt plutselig i det totale mørke. Nå har dette også skjedd en gang tidligere, så feilsøkingen gikk kjapt og vi var kjapt tilbake i tv programmet vi så på.

Her en dag i vakkert solskinn bestemte vi oss for å spise lunsj på Kaiki … stengt, de renoverte der også. Da var det bare å sykle videre, gjennom hele havnen og bort til Koum Kapi, hvor vi fant oss en plass i solen, for å nyte noen forfriskninger. Vi gadd ikke spise her og syklet litt rundt for å finne det rette stedet for oss for å lunsje litt. Det var såpass tidlig at veldig mye fortsatt var stengt, så vi endte opp med vårt første måltid på il Lupo … og helt sikkert, det blir nok flere.

Vi har funnet oss en herlig lite perle inne i byen hvor kaffen er god og de lager gode drinker. il Lupo, som stedet heter, har små bord ute på fortauet og en hyggelig stemning. Vi hadde ikke spiste noe der tidligere, men sett hva som kom ut fra kjøkkenet, så her en dag testet vi en pizza der … og det kommer vi nok til å gjøre igjen.

En flott plass å sitte i solen på dagen er Café Remezzo, i tillegg til solen kan man følge med på alt som passerer … og for et par nysgjerrige sjeler som oss er jo det perfekt. Det gjør jo heller ingen ting at maten er god og de er ganske oppmerksomme her. Her om dagen skulle Halvorsen en kjapp tur til byen og endte opp i solen på Remezzo med en kald øl som han tok et bilde av og sendte hjem til Linda, som slukte sol på verandaen. Så kjapt har aldri Linda før kommet seg ned til havna.

Vi treffer ofte våre nederlandske venner for å spise ute på restaurant. Prinsippet med å dele maten, som alle lokale gjør, fungerer bedre hvis man er flere til bords … blir ofte alt for mye når vi bare er to og øynene er mer sulten en maven. Ikke langt fra oss, rett ved bussterminalen, ligger Kapari Restaurant som vi har besøkt ett per ganger tidligere, som nå har byttet eiere og fått nytt navn. Husker ikke hva den het før, men stedet er veldig kjent for god “fish and chips” … som noen kanskje har spist her og fremdeles er på menyen.

Verden henter jo inn Hellas også og det er nå blitt lovlig for homofile og lesbiske å inngå ekteskap … og det har allerede skjedd. Det første homofile ekteskapet ble inngått på lørdag på rådhuset i Chania. Dette er en sak som har pågått lenge for å legalisere slike ekteskap, og den greske kirken har gitt mye motstand … men har nå tapt denne kampen, selv om det sikkert ikke blir lett å få dette til i kirken med det første.

En annen kuriositet skjer nå i den greske påsken. 1. mai havner midt i påskefeiringen og må flyttes, slikt er egentlig ganske vanlig for her skal ingen fridager gå tapt. Altså i år feires 1. mai på den 7. mai og alle er happy.

I går tok vi oss en liten kjøretur, den første etter vår ekspedisjon til Norge, men det blir nok fort flere. Etter at vi hadde gjort unna flere presserende gjøremål, som klesvask og EU kontroll av Picasso’n,  var det fremdeles flere timer med dagslys igjen. Så vi tok oss en tur gjennom feriekysten for å sjekke aktiviteten, nå er det bare en måned til sesongen starter. Etter å ha passert Agia Marina, Platanias og andre kjente steder for mange kom vi til Maleme … skal vi ta samme veien tilbake eller finne på noe? Vi valgte å finne på noe.

Vel så vi kjørte mot Sirili, en liten landsby eller mer ett veikryss, men de har en lokal kafeneio hvor vi ikke har vært. Det er nok mange som har kjørt denne veien, eller hompet forbi her i de små togene … Cretan Brewery som lager Xarma øl er rett bort i gaten her og har mange turistbesøk om sommeren. Nå tok vi en litt annen retning, svingte til venstre for å kjøre mot Chania.

Fra Sirili går veien gjennom en vakker dal med en elv i bunnen og mange broer, selve dalen er tidvis ganske smal og veien er veldig svingete. Vi har vært her tidligere men sist gang kom vi bare halvveis, det var arbeid på veien, sikkert skiltet, men vi skjønte jo ikke hva som stod på det vi passerte. Så et stykke oppe i dalen var det bom stopp og vi måtte snu … nå kom vi igjennom uten problemer.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Inne i dalen der ligger en plass som heter Papadianá, en over 1000 år gammel landsby, med mye ruiner, også en gammel mølle. Vi var på dette vakre stedet for et år siden og skrev den gangen om det i bloggen. Turen gikk videre mot Nea Roumata hvor vi kommer inn på en litt mer trafikkert vei og den spredte bosetningen tetner mer til.

Ferden gikk videre mot Alikianos, kommunesenteret i Mousouri kommune. Vel vet ikke vi så mye om dette stedet, men vi er mitt i appelsinland. Noe vet vi fra nyere tid med et google søk fortalte om kamper her i slaget om Kreta i 1941. Det vi vet er at i stormen og flommen som raste i februar 2019, tok med seg broen over elven her. En vakker gammel bro, vet ikke hvor gammel, ble skylt vekk og restene er i dag kulturminne. I dag er det provisorisk bro og ny bygges og er vel kanskje klar i løpet av året? Det vi mest forbinder med dette stedet er vår huseier, ortopeden som vi kaller ham. Han kommer fra denne plassen og av og til så drysser det litt appelsin, olivenolje og hva det måtte være på oss her i fra.

Vi kom oss over den provisoriske broen, ikke noe særlig til bro og det er bare å se frem til at den nye er klar,  så satte vi nesen hjemover med kun en liten stopp for å bunkre kaffe på en av de mange cafeer som ligger langs denne veien. Det vi håpet på å se på denne turen var mandeltre i blomst, akkurat som for ett år siden. Vi fant et par denne gangen også med sine utrolig vakre blomster.

Så er vi tilbake i Chania igjen, har vært det noen dager nå. Vi hadde et ganske tett program, og fikk utført alle våre greier, før vi fortet oss tilbake. Nå var det heller ikke så fint vær når vi ankom Kreta, men det var i alle fall ikke glatt med snø og is på bakken. Første helgen i Sandefjord tilbrakte vi helt i ro i kåken vår, kun en liten handletur for John Erik så vi hadde noe å spise.

Kostholdet vårt kan vi vel egentlig ikke skryte noe særlig av, riktignok litt skalldyr som vi alltid lengter etter nå vi kommer til Norge. Det ble kjøpt inn en stor pakke med pølser og noen pakker lomper, og det ble vår middag ut hele uken.

Det var noe hver dag fra mandag til torsdag, og siden vår bil er avregistrert, støttet vi drosjenæringen ganske godt disse dagene. Mandagen var det blodprøve for Linda hos Furst og her startet et lite komers, legekontoret hadde ikke sendt over rekvisisjon som avtalt. Egentlig ikke det store problemet, slikt kunne ordnes over telefon … men så enkelt ble det ikke. Mens Linda pratet med legekontoret brøt deres telefon og data sammen uten at vi visste det. Da ble det mer taxi for å komme fysisk tilstede for å få ordnet dette. Ting skal jo ikke være for enkelt her i verden, men alt løste seg og vi dro videre til Porsgrunn.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi skulle overnatte hos Lise, kusinen til John Erik, før Linda skulle på Betanien Sykehus dagen etter … og her ble det ordentlig middag på oss. Etter kontrollen til Linda på sykehuset bar det tilbake til Sandefjord. Neste dag var det fotpleie for Linda og mer inntekt til drosjenæringen, og som vi igjen sponset på torsdagen. Denne dagen var det tannlege på oss begge og vi valgte å slå i hjel noen timer i byen før vi dro til flyplassen for å starte vår reise tilbake til Kreta.

Det var ikke noe stress denne torsdagen, flyet skulle gå i ni tiden og vi hadde mange timer både i byen og på flyplassen. Så vi stakk en tur innom byens greske restaurant som drives av en kar fra Rethymno. Vi følte ikke for noe gresk mat, det har vi jo over alt her nede, så det ble karbonadesmørbrød. Når vi drar fra Torp blir det som oftest hamburger på O’Learys, så også denne gang. Det ble en real skuffelse, de hadde krympet og var ikke av samme kvalitet som tidligere.

Turen gikk via Warszawa også denne gangen og vi var jo sent fremme der. Det ble overnatting på hotell ved flyplassen og videre til Athen dagen etter. Ett par timer i Athen før siste etappe til Chania og endelig bena igjen på denne vakre øya. Selv om det ikke var det beste været her den dagen vi landet, hadde vi enda sluppet unna et riktig grisevær som hadde vært her de siste dagene. Vi var tross alt litt heldige, ikke så ille vær i Norge selv om vi syntes det var kaldt … og slapp unna en storm på Kreta.

Det var ganske herlig i bli hentet av Picasso’n, styrt av vår venn John, og kjørt tilbake til vår leilighet … og John hadde også fikset så vi heller ikke var låst ute lenger. Sammen med våre nederlandske venner spiste vi middag på Kokido … og alle der oppførte seg som vi skulle ha vært borte et år. Koselig å bli satt pris på.

Hei folkens, nå har vi igjen prøvd oss i Norge vinterstid … og det er ikke å anbefale. Snø og kulde kan vi lett stå over, selv om det ikke har snødd så voldsomt eller vært beinkaldt … vi er vel blitt litt pysete av oss. Solen har vært helt fraværende og det er bare å tygge D vitamin, så det som stort sett har lyst opp her er blinkende brøytebiler som skramler forbi ute på veien.

Det skal jo sies da at været i Warszawa var heller ikke all verden, det ble noen timer på hotellet. Vi hadde vært heldig med rommet vårt, så det var veldig greit å bruke tid der, og nyte sprudlevannet fra hotellet i ro og mak.

Frokosten på hotellet er jo over før vi føler behov for noe næring og må da rusle ut i verden for å spise. Vi har jo vært noen ganger i Warszawa og er litt kjent i gamlebyen og ville besøke Restauracja Kamienne Schodki. Her har vi spist noen ganger siden vi for noen år siden bodde i leilighet i etasjen over. Da var det riktignok sommer, og de har også plasser ute på gamleby torget, hvor det er veldig fint å sitte. Etter mange besøk, prøver å være der hver gang vi er i denne byen, er vi jo blitt litt kjent med servitøren der som er en meget hyggelig kar. Nå ble det lunsj, en real lunsj forresten, og en hyggelig prat … det var jo ikke akkurat noe renn av folk i dette været med tåke, kaldt og regn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På veien tilbake til hotellet måtte vi ha oss en kaffe og støtte på en sted som hadde det usedvanlige navnet Coffee shop. Her snublet vi inn og fikk nydelig kaffe, mens vi satt og betraktet verden rundt oss, og nøt den deilige varmen og stemningen der inne. Vi ble litt oppmerksomme på en guttegjeng som satt på nabobordet … pratet de ikke gresk? Det var jo litt overraskende å høre i en kaffebar i Warszawa, så vi måtte jo spørre hvor de kom fra. De ble nok litt satt ut da to gamlinger som ikke ser typisk greske ut henvender seg til dem og spør om de er greske. De var en kompisgjeng fra Lesbos som var på ferie … veldig heldige med været sa vi da. Pratet litt med dem og de var jo veldig nysgjerrige på oss som kjente igjen språket deres, så da måtte vi jo fortelle litt om oss selv.

Vi måtte jo ut og få i oss noe mat på kvelden også og gikk kortest mulig. Det lå en italinesk restaurant kun få meter fra hotellet som vi ville prøve, to forresten med etter litt sjekk på google var valget enkelt. Vi gikk strake veien til Nonna Rita – Ristorante Italiano som den het. En ganske ok plass med også lite folk her … tror nok driveren visste at det var slik på denne tiden for han var både kokk og servitør. Maten var god der så vi ble fornøyde, og tvers over gaten lå baren vi hadde vært på dagen før … og da ble det en liten en der før vi ruslet tilbake på hotellet for en tidlig kveld og gjøre oss beredt for å møte vinteren i Sandefjord.

Morgenen på hotellet var ganske rolig, vi liker ikke fly som går alt for tidlig … tar heller en overnatting eller to som denne gangen, og fikk oss en taxi til flyplassen. Her ble det frokost før Wizz Air brakte oss trygt til Sandefjord … det mest utrygge var å komme seg fra flyet, over en isete og glatt flyplass og inn i terminalen. Så var det bare å finne en taxi, fra det rette selskapet, og komme oss i hus … og vår kjære nabo hadde heldigvis fyret i ovnen før vi ankom. Nå var det bare å få litt mat i huset og ta det helt rolig helgen igjennom, før vi skulle til Porsgrunn med tog på mandagen.

Linda skulle til kontroll på Betanien Sykehus i Skien på tirsdagen, så vi skulle besøke tremenningen til John Erik og overnatte der. Det er bestandig hyggelig å treffe henne og vi fikk oss en bedre middag og et koselig samvær med en god venn. Hun kjørte Linda til sykehuset og mens hun var der dro familien på konditori. Kort stopp i Oddebyen før vi dro tilbake til Porsgrunn for lunsj, før vi hev oss på toget igjen hjem til Sandefjord for å fyre.

Vi har reist nordover, mot kulde og snø for å sjekke kåken vår og gjøre diverse saker vi har utsatt en stund. Heldigvis ser det nå ut som vinterstormene har sturt sett rast fra seg, i vårt område i hvert fall. Som vi har sagt tidligere, snø er vakkert, men på avstand. Å reise fra Kreta på denne tiden av året medfører noen ekstra stopp og vi er jo tvunget til å fly via Athen. Fra Athen er det flere muligheter, også direkte til Oslo som egentlig ikke frister med alt det trøbbelet som jernbanen har i disse tider. Vi ønsker jo helst å lande på Torp i Sandefjord, som kun er noen få minutters kjøretur fra vår leilighet.

Så ruten vi velger blir til Warszawa hvor det går daglig fly til Torp. Nå korresponderer jo disse flyene litt dårlig, så det må bli overnatting på veien. Nå er det jo slik at vi også liker oss godt i Polen og tar gjerne en ekstra natt i samme slengen, noe vi gjorde nå også. Selv om vi liker oss på Kreta er det veldig hyggelig å få gå rundt i andre storbyer, gå på restauranter og barer, treffe folk og nyte livet på hotell.

Nå gikk jo ikke avreisen fra Chania helt smertefritt, vi klarte å låse oss ute av leiligheten i det vi dro. Nå har vi heldigvis våre nederlandske venner tilbake, John Erik hentet dem på flyplassen dagen før, og en av dem skulle kjøre oss til flyplassen med Picasso’n. Da er jo de så heldige at de å fikse slik at vi kan komme oss inn i hus når vi er tilbake. Ellers så gikk resten av reisen på skinner til Warszawa. Vi flyr med Aegean og bestiller vanlige billetter og ofte får vi tilbud om å oppgradere til business, så også denne gangen. Veldig herlig når vi har flere timers venting i Aten og nyte tiden i loungen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I går vandret vi litt rundt i gamlebyen for å få oss litt mat, og her er det jul fremdeles. All julepynten lyser fremdeles opp over alt gjennom hele byen, og julemarkedet i gamlebyen er i full gang selv om det i går kveld var lite folk ute.

Vi stakk innom en restaurant vi pleier å besøke og så sent som vi kom var vi alene, men vi fikk i oss noe mat og ett par Zubrowka … bison gras vodka, som er en favoritt når vi er i Polen. Vi ruslet litt gjennom nesten folketomme gater tilbake mot hotellet, og tok en rast på en bar, før vi gikk opp på vårt veldig fine rom.

Dette er jo egentlig feil tid å reise opp, vi må planlegge bedre slik at vi går klar de verste vintermånedene, men denne gangen ble det slik. Vi var ute og spiste siste kvelden før vi dro og følte oss absolutt ikke klare til å reise, særlig når værmeldingen for de neste dagen viste over 20 grader og sol. Vi får gjøre det vi skal og komme oss tilbake.

Søndagen dro i gang med et brukbart vær, sol og skyer, men mest sol her hos oss. Vi hadde tenkt oss til Rethymno på lørdagen som det ikke ble noe av … gidder ikke på tur i gråværsdager. Å kjøre til Rethymno tar kun en times tid for oss, så egentlig ikke noe stress for å komme av sted, så litt før ett var vi i farta. Vi startet på National Road, men da vi passerte Souda fant vi ut at vi må ta en koseligere vei og vi svingte opp til Aptera. Der er det bare å kreke seg opp fjellskrenten og møte en fantastisk utsikt til de vakre fjellene.

Vi ville kjøre til Georgioupoli for å drikke kaffe på torvet i solen. Veien vi kjørte bort, som vi ofte velger når vi er ute og kjører, går gjennom flere landsbyer og tar litt lengre tid … men tid har vi jo. Turen går da gjennom steder som Stilos, hvor det var tjukt av folk i solen utenfor kaffebarene. Ferden gikk videre på gamleveien til Vryses hvor vi også passerte mye folk på en litt rar plass. I ettertid kan det se ut som vi passerte en av aksjonen til bøndene her på øya, de protesterer mot den jordbrukspolitikken som føres.

Vel fremme i Georgioupoli ble det ingen kaffe, skyene hadde en aldri så liten sammensvergelse mot oss, så det ble litt fotografering før vi dro opp på National Road og trake veien til Rethymno for å få oss litt lunsj.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Sist vi var i Rethymno kadde vi drukket kaffe på en pizzarestaurant, Italian som den het, og nå ville vi teste deres pizza. Der fant vi en plass i solen og fikk testet ut ett par pizzaer som var helt greie, kan godt anbefale pizza her. Plassen passer jo også perfekt for oss siden den ligger rett i gaten og mye trafikk forbi. Vi ble ikke så lenge i Rethymno, når vi hadde spist ruslet vi tilbake til Picasso’n og la ut på nye eventyr.

Vi elsker jo å kjøre rundt i bondeland og kikke så vi kjørte litt opp fra Rethymno, ikke så langt at vi ville møte noe snø for den liker vi best på avstand, men finne noen mindre veier på vår tur tilbake til Chania. Vi trodde vi hadde kjørt de fleste veiene her tidligere, men jammen dukket det opp en vei vi ikke hadde truffet på enda … nå er denne også prøvd. Vi har passert skiltet til en kirke, Church of St. Constantine, flere ganger så nå tenkte vi at det var på tide å få sett denne kirken.

Etter å ha konfrontert google maps fant vi ut at det var mulig å kjøre over til Lappa eller Argiroupoli, som landsbyen nå kalles, på en mindre vei som var ukjent for oss. Så vi lot det stå til og la i vei, skulle det bli for galt er det jo bare å snu … som vi jo har blitt tvunget til noen ganger. Veien var både bratt og svingete, til tider ganske smal og noen steder litt dårlig der den brakte oss gjennom en liten vakker, trang dal.

Da vi igjen kom opp i dagslys fant vi en ny liten fin kirke hvor vi tok oss en aldri så liten pause, sammen med en drøss av sau som vi vekket fra deres middagslur … de hadde mye på hjertet, så det ble mye breking der vi ruslet rundt og tok noen bilder.

Nå var vi tilbake på kjente trakter og styrte igjen mot Georgioupoli fremdeles på lokalveiene. Vi var bare en kort innom Georgioupoli før vi satta kurs mot Kalyves via Vamos. Da ble det noen høydemeter før vi igjen kom ned til havet og en litt, på denne tiden av året, folketom landsby med masse stengte hoteller.

Nå var det fremdeles såpass mye igjen av dagen at det var rom for enda en liten avstikker på hjemveien. Etter Kalyves går det en vei til Stilos så, vi tok den og kom tilbake på veien vi hadde kjørt bortover. Da blir det som vanlig å ta veien over “Hardangervidda” som Linda kaller strekningen over til Malaxa hvor vi også tok en stopp ved “treet” hennes før vi tok de siste meterne bort og fikk utsyn over Chania.

Da var det bare å rulle ned veien vi ett par dager tidligere hadde blitt stoppet av veiarbeide og ned til byen vår.

I går hadde vi egentlig tenkt å legge ut en blogg om den siste uken, vær og hendelser. Slik ble det jo ikke, i fantastisk vær dro vi en runde med Picasso’n … som vi allerede har dokumentert her på bloggen. Den siste uken har jo stort sett vært preget av ganske mye dårlig vær, egentlig typisk innevær også her på Kreta. Det har til tider kommet ganske mye regn, og ikke minst snø i fjellene som er særs viktig for å unngå vannrasjonering på en tørr sommer.

For å snakke om været, så må vi bare innrømme at vårt drittvær er ingenting mot det som skjer i mange områder i nord. Uansett så har det vært forholdsvis kaldt og fuktig. Det har blåst kraftig kald vind fra nord, ispedd en del regn. Som vanlig har vi her i Chania sluppet ganske billig unna det verste været. Snøen her ligger nå ned til omtrent 600 meter og det er krav om kjetting til bilen hvis du skal ferdes i disse områdene. Det gjøt ikke vi, nå er det lavlandet som gjelder.

Nå har ikke uværet gått helt upåaktet her i Chania heller. Rekkverket på en balkong blåste ned og havnet på en parkert bil, heldigvis ikke noe folk på gaten. Det har også vært lyn og torden her og det har smelt noe helt enormt innimellom uten at det skader noen. Derimot slo lynet ned i et hus Apokoronas, ikke så langt her ifra, hvor det ble hull i veggene, tok fyr inne og alt elektrisk ble ødelagt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

En annen grunn til mye tid hjemme er at Linda ble syk og sov seg igjennom hele mandagen, det samme skjedde også med våre svenske venner. Kanskje smitten ble fanget opp når vi på lørdagen var ute og svinget oss til litt latinodans på Danaos … eller at det bare har vært Halvorsen som har delt litt basserusker … han var jo litt sjuk uken før. Uansett så har forholdene ligget til rette for mye matlaging i heimen og kun kjappe turer for litt handling.

Det har vært artig å få så mange tilbakemeldinger på stifadoen. Håper at mange faktisk har laget dette hjemme og funnet ut hvor enkelt det er … og hvor godt det blir. Kanskje det vil dukke opp noen andre retter også etter hvert.

I går var det en fantastisk fin dag, så vi kastet oss i Picasso’n og la ut på tur i de nære alpene våre. Egentlig hadde vi planlagt en lengre tur i dag, men med litt småregn og overskyet var vi i dag glade for vår lille runde i solen i går. Vi kjørte på kjente stier, men det er bastandig noe nytt å oppdage, og ikke minst flotte bilder å fange. Turen gikk først gjennom byen, hvor vi bunkret litt kaffe og satte kursen mot Nerokouros, før vi startet å klatre opp i fjellet. Vi kom ikke så langt før det ble bom stopp, de holdt på å utbedre deler av veien opp der.

Vel oppe på toppen åpner det seg et fantastisk skue mot de hvite fjellene og vi måtte stoppe for å ta noen bilder, ligger en filmsnutt på Kretahalvorsen sin facebookside. Turen gikk videre ned i dalen, gjennom mye bondeland mot Panagia. Men før vi kom så langt stoppet vi ved et monument, som vi har passert mange ganger. Vi har ikke helt funnet ut hva det egentlig er til minne om. Nå hadde det tydeligvis vært en markering der for ikke så lenge siden, og vi tok oss tid til å få bilder av alt som var skrevet. Dette står jo selvfølgelig på gresk, men med hjelp av google klarte vi å få en viss forståelse. At det var fra WW2 visste vi, men ikke mer, det viser seg at dette er til minne om en gjeng med motstandsfolk, som ble tatt av dage på slutten av krigen.

Rett etter Panagia går det en liten vei over til Theriso ravinen som vi har kjørt mange ganger tidligere. Her er det normalt veldig mye sau og geit, så utrolig nok….. denne dagen så vi omtrent ingen!! Vi møtte ikke på kreatur før vi kom inn i selve ravinen …  der var det til gjengjeld mange av dem. Å kjøre i ravinen på denne tiden av året er veldig annerledes enn sommerstid. Veldig mange av de store trærne er helt uten blader og det blir veldig åpent.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Da vi kom ut av ravinen og ned til Perivolia tok vi til venstre mot Agia. Her går freden mellom drøssevis av appelsin og sitron trær i rolige omgivelser, må kun se opp for travle bønder. Vi kjørte ikke opp til Agia Lake, tok i stede en stopp for å se på den gamle møllen, før vi så kjørte videre mot Platanias.

Det ble den lille, svingete veien forbi Drakiana restaurant, som er stengt på denne tiden, slik at vi fikk med oss enda mer appelsiner og bønder som regjerte midt i veien, og ikke forventet at to pensjonister skulle komme og bry dem. Dette er en vakker strekning som svinger seg att og frem mellom åkerlappene som mange bønder har inne i dalen her. Elven som renner hadde nå mye vann, dette den som kommer ut mellom Gerani og Platanias.

Vel ned i Platanias, som på denne tiden av året, er relativt folketomt med nesten bare stengte restauranter. Vi tok noen bilder, så mange vil nok kjenne igjen sine favorittsteder.

Hjemme igjen i Chania ble det en ouzo i solen på verandaen, før vi syklet ned til havna for en matbit i solnedgangen. Her ble vi sittende en stund på DK etter maten, men når solen forsvant ble det fort litt kjølig….. så vi måtte finne litt varmere steder å oppholde oss. Hjemveien ble som vanlig via Avalon og The Van, hvor vi trives blant gode venner.