XRONIA POLLA er det greske uttrykke for gratulerer med dagen … og det ble det mye av i går. Etter at regnet hadde roet seg ned satt vi kursen mot sentrum i et forsøk på å handle klær, må oppgradere oss med noe passende for å gå i bryllup. Vi hadde heldigvis med oss paraplyer, for det ble ikke lagt bak oss mange meterne før det igjen begynte å dryppe litt.

Vi sjekket noen butikker i gamlebyen uten hell og følte trang for en forfriskning og endte som som oftest opp på Avvalon Rock Pub. Etter ett par runder med drikke var behovet for mat ganske kjennbart. Når sulten trenger seg på og vi er i dette området har vi lett fpr å havne på Gallini, noe også skjedde i går. Her er maten god og ikke minst gode stoler, og for oss som er ett par syndere, får sitte lunt under tak og ta oss en røyk.

Vi havnet rett vid siden av et ganske stort selskap med grekere som var rimelige høylytte og gjorde mye av seg med sang og dans … noe vi synes er helt på sin plass. Det var særs artig at presten som var med i selskapet virkelig dro til med real dansing på egenhånd. Vi skjønte jo ikke at det var bursdagsfeiring før kaken kom på bordet og det ble mye xronia polla.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mens feiringen gikk for fullt ble også nabobordet vårt besatt av en gjeng unge turister, engelsktalende blide jenter. De ble også med i feiringen med stort engasjement uten at vi helt fikk med oss hvorfor. Det viste seg at disse jentene var ute og feiret bursdag for en i flokken som fylte nitten år. Stemningen ble jo ikke noe mindre av det, tvert imot og det endte med at kaken ble delt på alle. Det ble ikke så store biten, noe vi kjenner til da det blir flere til bords enn du hadde regnet med. Kaken var god og det er tanken som teller. Etter å ha gratulert den voksne greker, som vi ikke vet hvor gammel ble, og den unge jenten ruslet vi hjemover med tanken om at vi skulle være litt effektive dagen etter.

Den enkleste ruten hjem for oss når vi er på den siden av havnen er opp gjennom gamlebyen og over muren mot Nea Chora. På den strekningen ligger baren The Van, og her tar vi som regel en stopp når vi passerer. Vi er jo blitt godt kjent med ham som driver der og i tillegg er det ofte åpent her utenfor sesongen. Vi slo oss ned og bestilte oss hver vår whiskey sour….. og tjuvet askebegeret fra gjengen på nabobordet…..!!! Vi kommer ofte i prat med folk og fyren med askebegeret var en blid og hyggelig fyr fra Romania … og ikke nok med det, han hadde bursdag han også.

Flinke som vi var denne kvelden så var vår plan og ikke bli for sene, noe som jo fort skjer. Så i god tid før midnatt ville vi gå. Nei det kunne vi ikke i følge barmannen, nå var det bare tjue minutter til han hadde bursdag og vi måtte være med på en skål for hans bursdag. Da ble det jo slik, en nye runde i baren og vente på det store øyeblikket hans. En runde med tequila shots på alle og igjen mye xronia polla igjen siden han er en innfødt.

Nå tok det ikke så lande stunden før vi ville rusle hjem, flinke som vi var. Vi måtte bare innom i baren med flere xronia polla først. Der satt jammen en kompis av barmannen som også hadde bursdag … så denne kvelden var virkelig fylt med xronia polla.

Vi har jo i en lengre tid vært uten internett…. som nå har løst seg … det tok bare drøye to måneder. Men, det er ikke det eneste som har tatt lang tid før tingene ordnet seg. Vi flyttet inn veldig tidlig i leiligheten og mye var ikke helt klart … og det står igjen ting ennå. Det som har vært den store føljetongen er vårt dusjkabinett. Det var bestilt og skulle komme et par uker etter vi flyttet inn … noe det også gjorde, men det var knust. Huseier var veldig lei seg, men ikke noe å gjøre med, nytt ble bestilt. Da var det bare å smøre seg med tålmodighet, og vente….. og det gikk vel et par uker før for det igjen var ankommet. Nå kom det inn i leiligheten og stod pent og pyntelig og ventet på montøren.

Etter noen dager dukket det opp en fyr og skulle montere greiene, han var alene og ville ikke ha hjelp…. selv om John Erik tilbød sin assistanse. Det gikk jo ikke veldig bra, Da rammeverket var oppe og første glassvegg skulle på plass hørte vi et voldsomt smell og det var glassbiter gjennom hele leiligheten. Da var det bare å finne frem feiebrett og støvsuger til den uheldige, kanskje litt for selvsikre montøren. Etter mye feiing og støvsuging, så var det meste av glassbitene borte, og han fortsatte med sitt, og fikk resten på plass. Vi hadde igjen en huseier på tråden…… som var veldig lei seg på våres vegne. Men hva kunne vi gjøre… det var bare å ta det med et smil… og vente på en ny glassvegg.

Så igjen etter et par ukers ventetid var glassveggen ankommet, og noen dager senere stilte samme montøren opp igjen, for å få denne på plass. Oppholdet hans denne gangen ble ganske kort …….og det meste av tiden brukte han på å rydde glassbiter!!! Også denne gangen ble han tilbudt hjelp uten at han ville ha.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vår venn Raymond var her og skulle hjelpe John Erik med å sette opp noe greier på verandaen. John Erik var ute og kjørte noen katter, som jo skjer til stadighet, og Raymond gikk bare og sparket i “grusen” og stresset litt for å komme i gang.

Men Raymond fikk også nei, han ønsket ikke hjelp. Vi vet vel ikke akkurat hva som skjedde…… kom jo en forklaring eller kanskje en bortforklaring. Men uansett, kåken ble igjen strødd med glassbiter!!!!! Nå ble det ganske månelyst mellom montøren og huseier….!!!….. som var rimelig misfornøyd og følte seg litt dum over for oss. Hva kunne vi si, det var bare å smile og si at det går nok bra til slutt.

Da var det bare å begynne å vente igjen, og etter et par uker vår glassveggen igjen på plass. Den ble igjen plassert i stuen vår i påvente av montering. Nå skulle det vise seg at å få noen til å montere denne gangen ikke var så enkelt, og med tanke på historien så var det kanskje forståelig. Huseier var veldig fortvilt og beklaget at han ikke fikk noen til å ta jobben.

Konflikter sprer seg og ingen andre vil da ta den jobben. Så da ble spørsmålet om vi kjente noen som kunne få utført dette.  Ja det skulle vi vel få til, men før vi kom så langt så ringte huseier, og fortalte at på lørdag som var, skulle det samme firmaet komme tilbake. Vi hadde jo nå hatt denne glassveggen som stuepynt i tre uker og og ville jo gjerne ha den bort.

Denne gangen kom de litt mer mannsterke og brukte god tid….. og alt gikk bra. John Erik hadde sett på hvordan det var å montere, og regnet med at det skulle vi uansett fått til på egenhånd. Etter en ny inspeksjon av det ferdige resultatet så var det nok litt feilmontering fra starten av.

I går hadde John Erik et nytt kjøreoppdrag, ikke katter denne gangen, men naboer fra vårt forrige bosted i Thimianisgaten. De skulle hentes på morgenen, og John Erik var tidlig ute og hadde gleden av å hilse på gamle venner. Alle “våre” tre puser var hjertelig tilstede, og ønsket mer kos enn mat. Litt spiste de, men var mest opptatt av å klenge rundt bena til John Erik. Pusemor forsøkte igjen å storme mot døren i blokken vi bodde i….. med den tro at nå skal vi kjøre heis til tredje etasje. Det samme skjer hver gang vi er innom, vi har vel kanskje lært henne en uvane … men koselig var det 😉

For noen dager side besøkte vi Oinoa og Maria Georgiou. Vi hadde truffet henne i en bursdag til en felles venn, og blitt fortalt at det på Oinoa skulle være noe live musikk. Vi har faktisk vært innom en gang tidligere og spist noen nydelige lakseskiver, men det er en stund siden, og vi har aldri vært lenger inne en toalettet i første etasje.  Nå fikk vi en omvisning i hele restauranten av Maria. Nå skal det sies at vi har flere ganger vært der og kommet til stengt dør, de har stengt en dag i uken og den traff jo selvfølgelig på flere ganger. Linda har nemlig fått med seg att de serverer egg benedict, noe hun har veldig lyst til å teste. Vi skal nok få det til om ikke så lenge.

Vi har jo funnet oss den leiligheten vi aldri trodde vi skulle finne på denne siden av byen, Chania altså. Vi har en stor terrasse uten innsyn, og kan vralte rundt uten klær, enormt bra for Linda sine hudproblemer. Da blir det slik at vi har litt problemer med å komme oss ut i verden, det er herlig å oppholde hjemme. På denne tiden av året må vi ut og treffe tilreisende venner og bekjente, men vinterstid vil det nok skje mye på vår veranda. Vi gleder oss til å invitere våre lokale venner, uansett nasjonalitet, på litt godt i glasset og en matbit.

Så har vi endelig fått internettet opp å gå her i huset, og dermed er det en helt ny hverdag. Det er først når man ikke har at en merker hvor avhengig men er. Alt er jo på nett og det er, for oss i alle fall, ganske tungvint og fomlete med kun mobilen. Vi var jo lovet at vi skulle få fiber i midten til slutten av august. Dette stemte ikke, kanskje ikke så overraskende… men veldig upassende. John Erik tok en runde ned til dem som styrer bygget her for en aldri så liten oppdatering. Det ble ikke særlig oppløftende, kanskje helt frem mot jul før det ville være nett oppe og gå i her i huset. Fiberkabelen som vi er lovet er fremdeles ikke inne i bygget, og en liten sjekk i koblingsboksen sammen med montøren som var og la opp hos oss, så er det lagt kobberledning inn til alle leilighetene. Da kan dette fort ta tid. Vi har valgt en løsning hvor alt kommer rett hjem til oss gjennom luften. En liten parabol ute på verandaen fra Sky Telecom, og noen små bokser så er nettet i full gang. Vi skulle jo gjort dette for lenge siden, men man tror jo på lovnadene som blir gitt.

De siste ukene har vært ganske hektiske med besøk av mange venner, har faktisk vært litt vrient å rekke alt. Vi hadde planlagt å kjøre litt rundt i fjellheimen her med venner som ikke hadde sett noe særlig mer enn turistløypa … som jo er ganske vanlig for mange som besøker Kreta. Nå ble det jo slik da at de planlagte ekskursjonene måtte skrinlegges, værgudene var ikke på vår side. Med regn og tåke er det ingen grunn til å stikke til fjells.

Så det ble dag til dag planer her i lavlandet rundt Chania hvor solen skinte. Det ble tre kortere turer, tre dager på rad, i områder vi kjenner godt til, og som vi har kjørt før. En dag dro vi til Stavros for å vise hvor dansingen på stranden i filmen Zorba var spilt inn … ble bare “been there done that” før vi la i vei vider rundt i området. Vi begynte å hige etter litt mat og satte kursen mot en taverna vi liker og har spist på noen ganger … men den var selvfølgelig stengt denne dagen. Så da ble det litt omvisning på prærien rundt flyplassen før vi endte opp i Marathi for lunsj på Rokos. Denne tavernaen har vi også besøkt noen ganger og maten her er veldig god, samt en flott beliggenhet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Med regntunge skyer hengende opp i fjellene tok vi en annen dag turen gjennom Theriso ravinen. Dette  er ganske imponerende for dem som har første turen her. Etter Theriso satte vi av sted mot Zourva og en lunsj på en taverna med fantastisk utsikt … og god hjemmelaget mat. Veien bort dit er ganske utfordrende for dem som har høydeskrekk, og Picasso´n hadde noen av dem i baksetet. Vel fremme på tavernaen ble det kun nyting av utsikten i flott solskinn, og det ble med det. Det blåste så ille at vi måtte sitte inne og spise, noe vi ikke ønsket. Så etter å ha hilst på donkeyen som bor der, ble det å sette utfor og alle svingene ned til Meskla. Her ble det litt lesking av strupene, og noen myggestikk, før kursen ble satt mot kysten. På veien videre ble det en stopp på kirkegården som ligger i lia ovenfor Meskla, for at damene skulle få rusle litt rundt og bivåne de vakre gravstedene.

Den tredje og siste bilturen vi hadde gikk mot Kolymvari og Kissamos og områdene rundt der, også steder vi har fartet mye rundt i…. og feilkjørt diverse ganger. Denne gangen sikret vi oss mot stengte tavernaer og tok en lunsj på Therino restaurant i Platanias før vi la i vei. Ferden gikk gjennom Kolymvari og opp mot Afrata. Veien opp hit har en fantastisk utsikt mot Chania … men ikke denne dagen, alt for mye dis i havet så det ble med å se Kolymvari. Oppe på fjellet her i en liten landsby, Ravdoucha, ligger også en kirkegård vi var innom. Her er det så vakker utsikt at her ønsker Linda å ligge en gang i tiden … spørs vel å mye hun får nyte av utsikten da. Herfra bar det mot Kissamos, hvor det ble en stopp for litt kaffe, før vi skulle ut og se på en kirke som ligger inne i fjellet. Her gikk vi på dagens lille smell. Kirken var pyntet veldig og det kunne se ut som barnedåp. Vi syntes det ville være svært upassende med fire vimsete nordmenn ravende rundt og fotografere. Vi var tydeligvis de første som “ankom” og fikk en del oppmerksomhet … det var bare å få i gang Picasso´n og kjøre videre. Vi snudde og tok Old National Road tilbake til Chania.