Så var endelig dagen der som vi har ventet på i noen uker, å få opp markiser. Det tok bare en drøy måned fra det sa de skulle komme til de var her, men det går jo bra. Det er egentlig ikke ventetiden som er verst, men at vi hele tiden må være parat i tilfelle de skulle komme. Det er nemlig litt korte varsler her når det skjer noe, vi fikk en sms i åttetiden tirsdags morgen om at montørene var i kommingen … da var det bare å være klare for å ta imot da.

Gjengen stod på som bare det, fikk heiset opp de lange markisene og fylt opp gangen med verktøy og skruer. Du brukte vel kanskje fire timer før hele jobben var gjort, tre markiser hos oss og en i naboleiligheten … og de brydde seg lite at det var sterke vinder denne dagen der de stod og balanserte på kanten med 25 meter rett ned. De som var mest upassende for oss var at John Erik hadde påtatt seg et kjøreoppdrag samtidig som markisene skulle monteres, så en syk Linda måtte ta ansvar og hjelpe til hvis det skulle være noe … som det bestandig er.

John Erik hadde jo selvfølgelig en veterinær tur samtidig som markisene skulle monteres, og timeavtalen var klokken ti. Det var en hund i Platanias som skulle steriliseres. Nå var det litt uvisst om det ble noe av denne kjøringen, siden de fremdeles ikke hadde fått fanget dette dyret, men en rask sjekk på morgenen og den hadde gått i fella. Dette er en hund som har kommet til jordbruksområdet til Nicola og mannen, men er veldig sky og har ikke sluppet noen helt innpå seg.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Alt gikk smurt og etter et par timers overvåkning hos veterinæren gikk turen tilbake til Ducktopia som de kaller området. Nicola har baren Utopia og de har mange ender  eller “ducks” der og derfor heter nå stedet Ducktopia … som er en liten oase langs elven i Platanias.

I forrige blogg advarte vi om en øvelse med jordskjelv og tsunami som ble arrangert først i denne uke. Regner med at mange har fått alarm på sine telefoner. Vi merket ikke så mye til dette utenom nødmeldingene, vi så bare et par utrykningsbiler og evakueringen på skolen rett borte i gaten her. Det meste av øvelsen foregikk i Souda som er motsatt retning fra oss i forhold til brannstasjon. Vi så mye reportasjer i avisene her av kommunalt ansatte som mønstret ute i gatene … ellers så gikk livet so normalt.

Øvelsen gikk over to dager, men ble sterkt forsinket på andre dagen for da var det en helt reel brann i Souda, som det tok en del timer før de hadde kontroll på. Alarmen for denne øvelsen kom langt ute på dagen selv om de fleste mannskaper allerede hadde fått nok trening denne dagen. Og som en liten kuriositet så var det også et jordskjelv som kunne merkes her, Halvorsen satt rolig og kjente at bygget sjaget.

Været her har vært så som så de siste dagene, mye vind som brannvesenet slet med i Souda og ikke minst sand fra Sahara. Sand mengden denne gangen har vært ekstremt høye og alt må vaskes, så Halvorsen må spyle ned uteområdene våre jevnlig. Med slikt skiftende vær opplever vi også temperaturer som er uvanlig høye får årstiden, særlig i forkant av sandskyene. De som har problemer med pusten bør være litt forsiktige, og jogging er ikke å anbefale når luften er full av sand.

Her om dagen dro Halvorsen en tur til Therino, mens Linda pleide sin syke kropp hjemme, for å gratulere Leo med bursdagen hans. Etter litt klemming og en raki, som seg hør og bør på bursdagen, dro Halvorsen vider til Leo’s bror, Andreas, som driver Sunrise Restaurant Beach Bar litt lenger ute i Platanias. Her var det klargjøring og målsetting om å åpne fredag eller lørdag, litt avhengig av været. Der fikk Halvorsen også gleden av å hilse på en gammel venn, “Ferrarien” står nemlig parkert der.

I helgen som var ble 13. Chania-rallyet gjennomført etter 12 års pause på veiene mellom Vryses, Kalyves og Malaxa. Det var kun 17 biler med, men det planlegges for et større arrangement til neste år med flere deltagere. Vi var ikke og så på, men var tilstede på premieutdelingen på Katehaki-plassen i den venetianske havnen … hvor Halvorsen var tilstede for litt bilder og film.

Her i heimen er det ganske rolig for tiden, Linda gjør det hun kan for å komme seg på beina igjen. Matlysten er jo heller ikke på topp og Linda vil ha mat som smaker, og det fikser Halvorsen. Det gått i en del pastaretter der hvitløk og chili er svært viktig for å pirre smaksløkene. Halvorsen kutter chili uten å ha noe på hendene, og da er det jo viktig å vaske seg grundig etterpå for å unngå utilsiktet svie. Nå glemmer jo Halvorsen ofte dette viktige punktet, men blir raskt minnet på når han gnir seg i øynene eller er en tur på do.

At det skal være en stor jordskjelvøvelse i i områdene her er det nok mange som ikke har fått med seg. Nå til mandag, altså 22. april, vil øvelsen “MINOAS 2024” starte kl 1030. På alle telefoner som oppholder seg her vil det komme en nødmelding på gresk og engelsk. Så ikke bli skremt, det vil også komme tydelig frem der at det kun er en øvelse. Så ta det med ro, og hvis du skulle være på et sted som innbefattes av noe, så vil du få instruksjoner av folk på stedet. Det blir evakuering av skoler, alle offentlige kontorer og tjeneste samt private bedrifter innbefattet hoteller. Så ikke bli alt for oppskjørtet hvis du opplever mye styr rundt deg … det er trening etter et stort jordskjelv som ikke har funnet sted. Uansett, trygt og godt at slike scenarioer øves på.

På torsdag hadde vi faktisk gleden av å hilse på den olympiske ild da den var en tur innom Chania … om vi ble så veldig glade av det er vel en annen sak. Men uansett så var vi der og ble litt overrasket når ilden endelig kom, selvfølgelig godt etter planlagt tid. Vi hadde jo sett for oss at det skulle komme en person løpende med politieskorte … men neida, flammen stod bakpå en hvit toyota.

Uten at vi helt kjenner til alle steder på øya den har stoppet, så har vi forstått at flammen har tatt øya på langs … men etter Chania skulle den på ferje fra Souda til fastlandet og fortsette ferden videre rundt i Hellas, og verden for øvrig, for å ende opp i Paris.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi tok plass hvor det hele skulle starte, i krysset Chalidon og Skalidi gatene. Det ble litt forventningsfull venting, et godt stykke over planlagt tidspunkt, som jo egentlig er helt normalt. Omsider kom jo flammen, ikke løpende, men bak på en bil. Det var ganske folksomt i krysset her og aldri så lite kaos siden veien ikke var sperret … men den ble jo det nå en stund.

Flammen ble overført til fakkel, og slukket på bilen, og en del gamle greske helter, som for oss var totalt ukjente, skulle bringe den rundt havna og frem til seremoniplassen ved den gamle moskeen. Her var det taler fra forskjellige viktigperer, etterfulgt av musikk og dans. Her var det såpass mye folk at vi ikke orket å blande oss … og ut i fra det vi har sett av storheter, forgikk nok det meste også på gresk og fransk.

Hvis noen er nysgjerrige på hvem som var fakkelbærere her i Chania, så var disse her, Kostas Galanidis, Filio Manolioudakis, Yiannis Erinakis, Emmanuela Katzourakis, Michalis Anastasakis, Vasileia Zachou, Georgios Poulianitis, Panagiotis Pariotakis og Maria Naxakis. Hvilke bravader disse har utført må dere selv google,

For oss var det mye hyggeligere å slå i hjel noen timer sammen med noen norske venner som nå hadde kommet ned igjen, enn å henge rundt moskeen. Men når vi jo er i byen på kvelden så må vi jo innom “Avalon Rock Pub” og hilse på, og hjemveien er jo forbi “The Van” som også krever en stopp, før vi til slutt ender opp “Kokido”. Slike ettermiddager og kvelder er krevende…. så dagen etter blir ofte litt i sakte gange. Vi ble stort sett sittende i blåsten nede på promenaden i Nea Chora hos Me Nou & Krasi, sammen med svensken, og preparere litt sviktende dagsform… med litt god mat og drikke.

Nå begynner det å dra seg til utover Caniakysten og flere og flere restauranter og hoteller er i drift. Vi var tilstede, sammen med gode venner, på åpningsdagen til Therino i Platanias på lørdag. Therino Restaurant hadde denne dagen veldig godt besøk av både turister og fastboende, så stemningen var god. Vi tok Picasso’n og plukket opp våre venner i Agia Marina, før vi kjørte ut og parkerte hos Therino … og lot Picasso’n sove alene der til neste dag.

Dagen etter skulle Halvorsen bli hentet av vår venn i Agia Marina og bli kjørt ut til Picasso’n. Det var ikke enkelt, for på søndagen ble “Crete Marathon” arrangert og å kjøre bil på formiddagen da…. ble bare kaos. Løpet gikk nemlig gjennom Platanias, Agia Marina og til stadion inne i byen. Vi var jo egentlig klar over dette, men så er det å huske da. Så når løpet var over, og sperringer fjernet, ble det en busstur til Platanias på oss. Da ble det jo også en lunsj i finværet, før vi kjørte tilbake til byen.

Siden det på søndags formiddag ikke var mulig å få hentet Picasso’n, benyttet Halvorsen anledningen, som tilskuer til å overvære et slikt evenement “live” for første gang. Nå skal de jo sies at vinneren allerede var i mål når det endelig gikk opp for oss at dette løpet passerte rett nede i gaten der vi bor. Så Halvorsen ruslet ned til Kokido og fikk en orkesterplass som publikum. Ikke mange som stod her og heiet, og heller ikke så mange løpere å se. Som vi sier “det var mye vann mellom båtene” men noen hengehoder i “slow motion” og siste mann hadde politieskorte … når han var passert forsvant alle sperringer.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Picaso’n har også fått litt behandling denne uken. Dagen etter vi hadde vært i Rethymno hadde han time på verksted for å sjekke ut hvor lekkasjen i ac systemet var … og den grønnfargen som var kjørt inn i systemet viste seg vakkert på slangekoblinger. Så nå er det bare å kjøre så lenge det kjøler og inn igjen og fikse dette. Men vi hadde jo noe problemer med at Picasso’n mistet vann og ble alt for heit. Her fant de også lekkasje på termostaten, så noen dager senere var det tilbake og fikse også dette. Halvorsen ventet mens de gjorde dette, skulle ta omtrent en og en halv time … det tok dobbelt så lang tid, men underveis hadde de også skiftet olje, bremseklosser og andre ting mens Picasso’n stod og gapte i verkstedet. Sann er det bare her, tålmodighet er en dyd.

Det har også vært alt for mange alvorlige hendelser her i det siste, særlig trafikkulykker med mange som har omkommet. På mandagen, litt etter tolv, satt vi på verandaen og hørte et voldsomt bump nede i veien. Vi kunne ikke akkurat se hva det var, men skjønte etter hvert at det var en ulykke. John Erik kjørte forbi der på morgenen dagen etter og så en krasjet moped, og det kunne se ut som den hadde kjørt rett inn i en bil eller noe … i hvert fall så var ambulansen der og hentet vedkommende.

Vi så ingenting om denne ulykken i avisene så han overlevde nok, men på ett døgn….. da var det fire ulykker med tohjulinger som krevde flere liv i Chaniaområdet. Det har ikke bare vært tohjulinger som har forulykket også flere alvorlige bilulykker med døde og hardt skadde. Og ikke nok med det, den har også vært en dødsulykke i havet med en turist.

For å avslutte denne bloggen litt hyggelig tar vi med noen bilder av vår matlaging her i huset den siste uken, vi spiser jo mest mat hjemme… selv om det kanskje kan se ut som vi lever på restauranter. Det blir ofte litt kreativ matlaging da det til tider er litt lite med råvarer, som ikke er frosne, tilgjengelig på kjøkkenet vårt … men det blir godt.

En kveld somlet vi det til, og da er det jo bare å rusle ned til Kokido … tar to tre minutter og bestille god mat til gode priser. Det å ha et slikt sted som nærmeste nabo er helt perfekt … og her får du mat helt frem til morgenkvisten.

Vi bestemte oss for å ta en tur og rusle litt rundt i gamlebyen og ta noen bilder … det ble ikke så mye av dette, fordi vi fikk en avtale på kvelden med det samme vi hadde kommet frem. Men litt fikk vi tråkket rundt og selvfølgelig lunsj, og noen få andre stopp også … tiden flyr når man har det hyggelig.

Dagen var ganske varm og litt disig, men disen skulle forsvinne ut over dagen, så vi lastet oss inn i Picasso’n og bunkret opp med litt kaffe hos en av våre naboer. Siden vi skulle til Rethymno tok vi strake veien på National Road, eller E 75, som den heter i den retningen. Etter bare noen få kilometer pep det og en alarm spratt opp i panelet på Picasso,n, han klaget på at han var varm. Etter litt sjekking kom Halvorsen frem til at Picasso’n var dehydrert og trengte mer væske. Så etter å ha fylt opp med Samariavann, gikk turen knirkefritt videre frem til Rethymno.

Parkering i Rethymno er stort sett enkelt, vi bruker parkeringsplassen med betaling rett ved gamlebyen. Normalt tar vi første avkjøringen for å komme dit men denne dagen tok vi avkjøringen lengst borte for å få med oss strandpromenaden og en liten kjøretur inne i byen. Har lagt ut filmer på Kretalvorsen sin facebook.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det ble parkert et gått stykke inne på plassen da de menneskelige behov for drenering var veldig tilstede for oss begge to … noe Halvorsen selvfølgelig løste ved bilen, men for Linda sin del måtte vi finne en annen løsning. Så vi trasket inn i gamlebyen på utkikk etter den perfekte plassen for å løse Linda sine utfordringer. Når den perfekte plassen skal finnes gjelder det ikke toalettene, men at de har gode stoler å sitte i slik at kaffe og vin kan nytes med velbehag.

Så etter vår lille do og kaffepause var målet å finne en plass for lunsj. Linda hadde et ønske om en restaurant som vi har besøkt tidligere, men ikke spist noe der. Linda hadde sett deres pizzaer og ønsket å teste en av de. Halvorsen skjønte ikke på dette tidspunkt hvilken restaurant Linda mente, så hun tok styringen for å finne frem. Da ble det en eskusjon i Rethymno’s smale og vakre smug. Sånn i ettertid viste det seg at retningssansen til Linda fremdeles ikke er helt på topp … vi gikk i motsatt retning.

Etter å sett flere av gatene i gamlebyen dumpet vi på en Irsk Pub, perfekt for nå var det behov for litt påfyll av væske. Vi slo oss ned på denne underlige plassen og så oss omkring, nå kjente vi oss igjen … vi hadde nemlig spist på naborestauranten sist vi var her. Så etter en pause her gikk vi nå i riktig retning for å få en matbit.

Mange blide servitører ville gjerne ha oss til bords, men vi takket høflig nei og ruslet mot vår destinasjon. Plutselig var vi der på Cafe Galero, det hadde vært mye enklere hvis man husker hva steder heter … men blir jo bedre kjent da. Pizza og salat ble bestilt, og som vanlig tar vi en som er sterk. Etter å ha spist den sterke pizzaen på mange ulike steder, vi nesten bare ler når servitørene påpeker at pizzaen er sterk. Her var det et realt avvik, deres sterke pizza var virkelig med futt i … herlig og sammen med reker og avocadosalat ble dette måltidet perfekt.

Da var det blitt tid for å forlate Rethymno for denne gangen, og sette nesen mo Chania, for sånn noenlunde å rekke avtalen for middag litt senere på kvelden. Men først måtte Halvorsen sjekke om Picasso’n var tørst igjen, og det var den … kjekt at Picasso’n hadde time på verksted tidlig dagen etter.

På våre siste blogger kan det nok virke som vi bare er ute og kjører, men sannheten er at vi er mest hjemme. Det er et par helt klare grunner for det, først og fremst mye solskinn som Linda vet å benytte seg av for å behandle psoriasisen som hun er plaget av … og sol hjelper.

Det andre som holder oss mye hjemme er at vi venter … og venter på at vi skal få opp markiser. Markisemannen har vært her og tatt mål og sa det ville ta sånn omtrent ti dager til han kom for å montere … nå er det gått over en måned og vi har fremdeles ingen markiser. Hadde ikke regnet med ti dager, men nå er det snart på tide og behovet blir jo større dag for dag nå … tålmodighet må til her i landet.

Denne våren har vært veldig fin sett med øynene til dem som liker sol og varme. Men det er et stort men … det er fare for vannmangel i løpet av sommeren. Det er jo selvfølgelig et stort forbruk her i sesongen med tusenvis av besøkende og ikke minst alt som må vannes innenfor jordbruket … så ikke bli alt for overrasket hvis det ikke er vann i kranen. Dette vil jo bli annonsert siden det er planlagte stopper, men vil nok enda komme som julekvelden på kjerringa for mange.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi har også rukket å besøke restaurantene til noen av våre venner og en av dem er forholdsvis ny, Fama og startet opp i fjor. Den har så vidt vært innom bloggen en gang tidligere. Stedet ligger litt utenfor der de fleste restaurantene som turistene valfarter til, men veldig mange passerer her på vei til og fra Nea Chora og Den Venetianske havnen … ligger rett foren svømmeklubben. Her lages god og tradisjonell gresk mat og del gjerne rettene, da får alle smake og det er måten det spises på.

Et annet sted vi også har vært innom er 50/50 Mezedopolio som ligger ganske nære Fama. Det er også gode venner av oss, og John Erik var innom der en dag for å snakke med Antonio, for å få litt hjelp med å finne et verksted for Picasso’n som har en lekkasje i ac systemet. På kjøkkenet her regjerer Roxani og det lages det knall god mat som er verdt å stoppe for. 50/50 Mezedopolio har også servering på bryggen nede ved båthavnen når varmen på kvelden er steget tilstrekkelig. Så det endte med at vi stakk ned sent på kvelden samme dag, for en sen middag … og plukke med oss noe lesestoff.

Med hjelp av Antonio fant Picasso’n frem til verkstedet som skal prøve å kurere ham. Etter et par dager hadde verkstedet tid for oss, og vi stilte opp gry tidlig som avtalt. Etter mye feilsøking ble det heller ikke her funnet noen lekkasje, men kjølingen fungerte igjen som et skudd. Det ble også fylt på et fargestoff som skal gjøre det enklere å oppdage en lekkasje, så nå er det bare å kjøre Picasso, og tilbake igjen om noen dager og kikke etter grønnfarge.

Det har blitt laget mye mat hjemme den siste perioden siden det er litt vanskelig å planlegge siden vi stort sett venter på markiser, det er ofte korte beskjeder her. Så her kommer et knippe av hva vi har soset sammen disse dager.

Vi har også hatt gleden av å spise hos våre nederlandske naboer en kveld. Her ble det servert et fantastisk tradisjonell nederlandsk ertesuppe med tilbehør … altså brød, men også litt kake etterpå. Og som seg hør og bør her er det jo en knert til også.

John Erik har jo også sine egne oppdrag med å kjøre katter eller hente kattemat og slikt. Så her en dag var det en enøyd pus i Platanias som skulle ha en nye dose vaksinering. Denne katten var human og alt foregikk uten skader slik som forrige gang han var hos denne veterinæren … da endte det med antibiotikakur.

De skadene som Halvorsen nå går rundt med er selvpåførte, som det jo oftest er. På vår kjøretur forrige uke hadde vi en stopp på Lake Kournas og hadde parkert i skyggen av et tre. Da vi skulle dra der i fra gikk Halvorsen og fulgte med på bakken siden det lå mye kvist og kvas der og fikk jo selvfølgelig ikke med at det var en rimelig kraftig gren i farlig høyde på treet. Det endte jo da med et pent skrubbsår på hans blanke skalle noe som igjen fører til at han blir litt langhåret. Det er litt skummelt å pakke hodet inn i barberskum for så å frese over med høvelen, da blir det fort litt blodsutgytelse … og her snakker vi av erfaring.

Som vi skrev i bloggen i går lovte vi å stikke innom Therino og sjekke progressen i klargjøringen for åpningsdagen til lørdag. Nå tar det jo bare en ti femten minutters kjøring, selvfølgelig veldig avhengig av trafikken, å komme fra oss til Therino i Platanias. Det syntes vi var litt for enkelt så vi tok en liten runde med innlagt lunsj.

Starten måtte jo da gå i motsatt retning av målet vårt. Det ble en stopp ved en av våre nære minimarkeder for kaffe og røyk, før vi kom oss opp på National Road og av sted. Etter bare noen kilometer sa vi “ha det” til hovedveien for denne dagen og svingte av i Kalami og ned mot Kalyves, men skulle heller ikke dit og tok en mindre vei over til Stilos. Det blir kanskje mange navn for dem som ikke er kjent, men alle stedsnavnene er på google maps, bestandig.

Vi bare freste igjennom Stilos og begynte å sluke høydemetre. Vi elsker disse mindre veiene med mange svinger opp i høyden, og den fantastiske utsikt man blir belønnet med.

Etter mye veksling mellom 1. og 2. gir og diverse hårnålsvinger kommer vi til toppen til et lite sted ved navn Samonas. Her er det utsikt så det holder mot Kalyves og mange andre områder. Men vi kjører videre til Kampoi, egentlig et kryss med en kirke og en taverna som åpner på ettermiddagen. Vi har havnet her mange ganger, og derfor føler vi “alle veier fører til Kampoi”.

Nå er det sånn noenlunde flatt et stykke før det bærer utfor igjen i sving etter sving og ender opp i en vakker og frodig dal, hvor vi atter setter nesene våre mot fjellet. Det å kjøre rundt i disse områdene går stort sett enten bratt oppover eller like bratt nedover. Neste fjell nå er opp mot Drakona hvor taverna Ntounias, eller Dounias da nt uttales d, ligger i en sving og koker mat i gryter ute og  mange har nok vært her.

Ferden går videre mot Theriso uten at vi svinger nedom der da veien går litt oppe i fjellet. Men den strekningen vi nå har kjørt er kanskje et av de vakreste strekkene på denne turen. Vi fortsetter vider mot Zourva og den biten der er nok den mest spektakulære strekningen og ikke å anbefale ved sterkt utviklet høydeskrekk. Det var her i Zourva vi hadde tenkt å ta lunsj, men den gang ei, her var det stengt.

Da var det bare å sette utfor enda en gang og finne et sted som var åpent. Nå var vi jo kommet ned i lavlandet der folk flest bor med sine tavernaer. Vi kjørte i retning Gerani og her vil vi passere flere steder som har sine tavernaer i daglig drift hele året. Vi endte på Μυλοπετρα ταβερνα som ligger i Vatolakkos og her hadde vi ikke spist før.

Gode og mette gikk turen videre ned til Gerani med noen heftelser da vi til stadighet møter på noen veiarbeidere med store maskiner … da er det ofte enklest å kjøre en annen retning. Men vi kom oss frem til Therino og fikk sjekket progressen. Her var alle mann i arbeid, så alt skal nok være på stell på lørdagen … og der vil vi også være sammen med gode venner.

På onsdagen bestemte vi oss for å ta en tur og besøke Leo på Therino. Det nærmer seg åpningsdagen med stormskritt og vi ville se hvor de lå an i løypa. Åpningsdagen på Therino er lørdag 13. april … og det er jo ikke lenge til. Så vi dro ut til Platanias i flott solskinn og litt vind, men ingenting mot dagen før. Det blåste såpass at vi syntes synd på dem som allerede hadde ofret sine første feriedager her.

Vi ble sittende en stund og prate med Leo om løst og fast … og han hadde alt under kontroll til åpning om noen dager. Det er mange som sliter med å få tak i personell her denne sommeren, men hos Therino er det fullt mannskap. Så folkens, nå er det bare å stikke innom her og få dere en raki … det er årets raki som gjelder nå, ikke noe gammelt igjen…. for vi fikk med restene. Før vi dro lovet vi å komme igjen dagen etter for å sjekke progresjon.

Vi tok en aldri så liten evaluering av været på hjemveien og selv om solen skinte fra skyfri himmel, blåste det for mye til at vi så for oss noe særlig verandaliv. Når det blåser for mye, er litt kaldt og grått så er Picasso’n et perfekt oppholdssted. Derfor tok vi en runde gjennom byen for å ta noen bilder å vise dere.

Å bare kjøre en runde i byen ble alt for fort gjort, vi hadde jo bunkret oss litt kaffe, så vi la turen mot Halepa og videre opp mot flyplassen uten at vi ville dit … alt for mye kork i trafikken den veien.

Det ble heller å svinge mot Stavros, gjennom noen småsteder og opp i jordbruksområdene der det blomstrer for fullt. Vi la ut noen bilder på Kretahalvorsen underveis på turen.

Veien tilbake gikk stort sett i samme fotspor … eller hjulspor med kun små variasjoner. Byen er jo full av enveiskjøringer og når det i tillegg graves litt her og der er det ikke bestandig man kan kjøre der man hadde tenkt.

Det har ikke blitt tid til så mange kjøreturer i det siste, dessverre, men på fredagen la vi i vei i strålende solskinn. Vi har en venn som jobber her, Thomas eller svensken som vi kaller ham, hadde fri denne dagen og vi hadde avtalt for en stund siden og kjøre et eller annet sted. Nå hadde det seg slik at på en tidligere tur passerte vi et lite sted med en taverna, vi så aldri denne tavernaen, men John Erik hadde fått med seg at rett i nærheten av der vi stoppet, ved en kirke, var det også en lokal taverna. Mens Linda er ute blant sauer og busker for å ta bilder, blir ofte John Erik sittende i Picasso’n og sjekke google maps i nærområdet vi er i. Så også denne gang og den oppdagelsen som ble funnet ville vi besøke igjen ved en senere anledning.

Så litt tidlig på fredagen dro vi til Agia Marina for å plukke opp svensken og legge i vei mot Ταβέρνα Σάρακας, eller Taverna Sarakas, som vi er helt sikre på at ikke så mange av dere har besøkt. Tavernaen ligger i en liten plass som heter Kato Poros og er ikke akkurat et sted du bare ramler innom, må gjøre en innsats for å finne frem … det kommer vi tilbake til.

Thomas, heretter svensken, har bodd her noen år, men ikke fartet så mye, og vi ville vise ham noen av de stedene som vi virkelig har falt for. Så turen starte med å kjøre opp mot Malaxa for å vise frem den fantastiske utsikten som man får over hele Cania kysten … vi har noen bilder tatt her.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Etter stoppen med utsikten la vi veien gjennom Malaxa og ut på viddene, eller Hardangervidda som Linda liker å kalle det, for å komme oss videre mot Gamle National Road som vi liker å kjøre. Det ble jo selvfølgelig en liten stopp ved treet til Linda for litt bildetagning av vakker utsikt og litt flora.

Turen gikk videre i stille og rolig tempo gjennom Stilos, hvor Samaria vannet tappes på flasker, og flere andre små steder frem til Vryses der vi igjen måtte strekke litt på bena. Her har vi også en severdighet vi elsker å vise frem, det som visstnok skal være Kretas eldste bro, uten at vi helt kan gå god for den påstanden. Dette er en vakker og idyllisk plass med en liten kirke ved broen og kun få meter fra hovedveien … men man ser ikke denne plassen når man freser forbi.

Fra den gamle broen gikk turen ned til Georgioupoli, hvor vi tok en sightseeing runde i byen, før vi kjørte mot Kourna Lake og en aldri så liten kaffepause. Som vi alltid gjør, stoppet vi på Korrisia, en restaurant som ligger sånn omtrent midt på innsjøen. Her er det helt herlig å sitte og se ut på vannet med fjellene som bakgrunn. Det er sikkert ikke helt uten grunn at stedet heter Korrisia, for i gammel tid ble denne innsjøen kalt Koresia, og her i området skal det ha vært et tempel for gudinnen Athene.

Da kaffen var fortært satte vi kurs mot Argiroupoli, som ikke er veldig langt fra målet vårt. Argiroupoli er sikkert velkjent for mange siden dette er en populær turistattraksjon med flere restauranter. Veien vi kjørte dit går gjennom en frodig dal med mye trær og nå også en del vann i elven. Inne i denne dalen er det faktisk mulig å gå på flaggermus tur, og det var også her en flaggermus nesten skremte livet av Linda.

Etter at vi hadde kommet forbi Argiroupoli måtte vi finlese litt på google maps for å finne frem til tavernaen som var målet vårt. Det gikk ganske greit å finne stedet, men ingen taverna, bare en kirke og veldig trange gater. Etter igjen å ha konfrontert google maps fant vi en smal liten vei som så ut til å lede oss frem til målet vårt. Så etter nærkontakt med en del buskap var vi endelig der.

På sommeren sitter jo ingen inne og spiser, heldigvis. Det var jo på grunn av de lokale som satt i skyggen med sine øl….at vi innså at vi endelig hadde funnet frem. Neste utfordring ble å få parkert Picasso’n … for her var det ikke plass til noen bil. Halvorsen kjørte igjennom hele tavernaen, stoler måtte flyttes for å komme frem, og parkert ned i en gårdsvei … bare å håpe på at ingen skulle inn der.

Så fikk vi plassert oss ved et bord, i nedoverbakke, og ville ha oss noe mat. Dette var heller ikke enkelt, for de lokale som satt der fortalte oss at kokka var borte en times tid … men vi fikk noe å drikke. Mens vi satt der i skyggen av et johannesbrødtre og spekulerte på hvor vi nå skulle kjøre for å få oss noe å spise, dukket plutselig kokka opp og alt var på stell igjen. 

Alt gikk på gresk her så vi var ikke veldig sikre på hva vi hadde bestilt … men vi fikk ta det som det kom. Mens vi satt der og ventet fikk nabobordet sin mat, flott grillmat og vi angret på at vi ikke hadde bestilt det samme … vi var helt sikre på at vi fikk grytemat. Så igjen etter litt venting begynte det å komme noe mat til oss også, først gresk salat, tzatziki og brød … og etterpå et stort fat med mat fra grillen. Maten her var veldig god og det meste var nok laget her også. Selv om kommunikasjon ikke var veldig enkelt fortalte far i huset oss stolt at fetaosten hadde han laget laget selv … og det samme med rakien.

Med all ventingen ble dette en ganske lang lunsj og vi måtte tenke på hjemveien, vi hadde nemlig en avtale på kvelden. Vi tok en liten sving innom noen småsteder for å vise svensken litt mer av øya, før vi kjørte ned til National Road og snareste veien tilbake til Chania … vi var allerede litt sent ute.

Vi legger ikke bloggen vår ut på andre sider enn våre egne hvis vi mener at innholdet ikke er relevant. Vi blogger jevnlig og legger det på Kretahalvorsen sine facebook sider. Så hvis du ønsker å følge med på vårt liv her på Kreta er det bare å følge oss på facebook.

Som vi fortalte i bloggen er det en del endringer på de lokale gatemerkedene, fremdeles i samme områder og på samme dager. Det er marked på alle dager unntatt fredag og søndag her i byen, på fredagen har det tidligere vært et mindre marked i Agia Marina. Det er ikke så store endringer bortsett fra i Nea Chora som flyttes en del meter men blir betraktelig enklere å finne. Årsaken til flyttingen er nok å spre belastningen som dette medfører for dem som bor i området der markedet foregår og derfor gjelder dette nå fra 1. april til 30. september i år.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi tar det dag for dag og starter først i uken med markedet på mandag i KALLINIKOU KRITOVOULIDOU-gaten som ligger i området Dikastirio. Dette markedet ligger litt oppe i byen, i en ganske fin del av byen, med mye annet som også er verdt å få med seg.

På tirsdagen er markedet i et område litt i bakkant av byen, på THEODOROU KOLOKOTRONI-gaten,  som nok for de fleste ikke vill være aktuelt å lete etter.

Vårt marked på onsdagen ligger i grunn på samme plassen med er vendt 90 grader så det nå ligger i MARGOUNIOU gaten.

Torsdagsmarkedet i Nea Chora, som sikkert er mest aktuelt sammen med lørdagsmarkedet å besøke, er nå flyttet også ganske nære oss. Vi bor nå midt mellom to markeder, med kun få minutters gangavstand. Markedet her lå tidligere ved parken i Nea Chora, men er flyttet til MONIS GONIAS gaten som er veien til Nea Chora fra besinstasjonen i hovedgaten.

Lørdagsmarkedet ligger på samme plass i MINOOS gaten men er litt utvidet.

Det er vel like godt å starte med været. Siden forrige blogg har vi hatt ganske gode temperaturer og lite vind … og en del sand i luften. Vi har jo merket oss at sanden har kommet helt opp til Norge, og det har vært “blodregn”, som avisene skriver. Her har det heldigvis ikke vært regn for da synes sanden veldig … nå vet vi bare at den er der.

På søndagen holdt sanden seg borte og det var en fantastisk fin og vindstille dag, så det ble bestemt brunsj på Me Nou & Krasi. Vi gled ned på syklene og fant et bord på fremsiden, med full oversikt over både gaten og stranden … det er jo litt av gleden å sitte og se på alt som passerer. Etter en god del timer, uten å treffe nevneverdig mange kjente, var det på tide å dra hjem i skumringen. Da dukket våre nederlandske venner opp, og da kunne vi jo ikke gå. Så etter enda en god stund, langt etter at mørket hadde senket seg og butikkene hadde stengt…. kom vi oss hjemover med en liten stopp på Kokido for å få tak i et brød. Vi skulle se på en serie vi følger på TV og trengte brød til å lage ostesmørbrød.

Vi har også hatt en føling med jordskjelv denne uken. Nå er det jo jordskjelv hele tiden her i Hellas, men de aller fleste er under 3 på Richters skala og merkes stort sett ikke, hvis man ikke er veldig nærme. På fredags morgenen var det et skjelv på 5, ganske lagt fra oss men vi merket det godt … og det var også et mindre skjelv samtidig.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Rett nedenfor oss er det en gammel bygningsmasse, har vist vært et raffineri en gang i tiden, og her har ikke vedlikeholdet vært særlig tilstede på veldig mange år. Så på fredagskvelden, etter at det var blitt mørkt, hørte vi et voldsomt rabalder men vi så ingen ting, bare litt støv i luften. Vi trodde at nå hadde det vært en smell i gaten selv om det ikke hørtes akkurat slik ut. John Erik fortet seg ned, vi var på vei ut egentlig, for å se hva som hadde hendt. Lite var å se, men to politimenn satte opp sperrebånd på fortauet. Dagen etter fant vi jo ut av dette, da avisene skrev om dette falleferdige huset, og hvilken fare det utgjør for dem som skal passere. Dette var jo samme dagen som jordskjelvet og det tålte vel kanskje ikke den lille ristingen som hadde vært … og kanskje vekten av en ekstra due på taket.

Flere og flere restauranter starter nå opp og vi har vært innom et par stykker for første gang i år. Kaiki nede i Nea Chora er igjen i full drift etter renovering, her er det normalt åpent hele året, med ny meny og flott interiør. Dette er en populær plass og kan være lurt å bestille bord her, hvis det er hit du vil.

Amazing Pizza Restaurant i Daratsos dro i gang i helgen og vi måtte jo innom en tur og hilse på … og spise en av deres fantastiske pizzaer. Nå har det seg jo slik at vi faktisk har spist pizza der to dager strekk.

Det blir stadig noen turer til flyplassen for å hente venner og bekjente som kommer eller skal ut og reise. Vi var en tur og hentet vår gode venn Anne, som kom fra en kald Gardermoen og ned til 30 grader her på Kreta … veldig hyggelig gjensyn. Siden vi alle kjenner Alex på Amazing Pizza ble det lunsj og en lang prat før avlevering i Agia Marina.

På vei ned igjen fra Anne kjører vi igjennom den gamle bebyggelsen i Agia Marina, i øvre Agia Marina eller pano som de sier her, pano betyr øvre … nå ble det mange innskutte bisetninger … men, her ligger Tina og Dimitris på Me Gusta sin nye restaurant og vi så liv inne i restauranten og stoppet. Vi traff den begge og fikk en liten omvisning blant malingsbokser og annet byggemateriell. De håper på en åpning om ikke så alt for lenge, og da vil vi nok være der. Selv om Tina og Dimitris åpner en ny restaurant, som skal være åpen hele året, vil de fremdeles også drifte Me Gusta for fullt….. til glede for alle som liker å gå dit.

Det er sikkert mange som har tenkt seg på markedene i Chania i sommer. Nå er det litt endringer ute og går, men markedene er fremdeles til stede i de samme bydelene til samme dager. Kommer med dette i en egen blogg. Og for dem som er nysgjerrig på fremdriften av Angora, markedshallen, så er den nok ikke ferdig før tidligst langt ute i 2025.