Det var varslet veldig dårlig vær på 1. april, og det har vist seg å ikke være en aprilspøk. Tidlig på morgenen dro det i gang med lyn og torden, sammen med kraftig regn. Dette været herjer nå over store deler denne delen av det sørlige Europa, og vi har sett at dette er omtalt i norske aviser, der noen andre ferieøyer er hardt rammet.

Her på Kreta har vi heller ikke sluppet unna, det uler i sirenene til brannbilene, ustanselig, der de farer rundt på ulike oppdrag for å hjelpe personer som er i nød. De lokale avisene rapporterer om hendelser som flom, lynnedslag og brann, personer som sitter fast og må ha hjelp og andre uhell relatert til dagens vær. Her er noen bilder fra avisene.

Folk blir av myndighetene oppfordret til å holde seg mest mulig hjemme og kun de mest nødvendige turer ut av hjemmet. Det har også gått ut nødvarsel til alle mobiltelefoner med dette budskapet.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Her i huset har vi ingen planer om å forlate redet…. før været har roet seg en gang i morgen … unntaket er for å bunkre litt sigaretter. Stakkers lille Elsa, som har vært syk med oppkast og diaré i natt, skulle en tur ut på verandaen…… samtidig med et voldsomt lyn, som flerret den mørke morgenhimmelen. Hun ble rimelig sjokket, bråsnudde og løp inn og gjemte seg til det verste var over.

Det har vært lite om Elsa på de siste bloggene og flere har spurt hvordan det er med henne. Dessverre har hun det ikke så bra, og det er tungt å skrive om henne, men føler at vi må gjøre det. Elsa er fremdeles en vakker liten katt, men har sine utfordringer. Helsen til Elsa har blitt mye dårligere de siste månedene.

Vi har gjort mye for at Elsa skal ha det fint, men dessverre så fungerer hun ikke slik som hun burde. Hun har vært hos veterinær tre ganger for sterilisering, uten at dette har lykkes. Første gangen ble hun levert om morgenen, slik rutinen er, og veterinæren skulle operere henne litt senere. Sik gikk det jo ikke, Elsa oppførte seg som en sinna løve og Halvorsen måtte bare hente henne. De to neste gangene var Halvorsen der sammen med henne og da gikk det bedre … til å begynne med. Men begge gangene, med to ulike medikamenter, måtte hun vekkes opp fordi hun sluttet å puste i narkose. Underveis ble det tatt blodprøve av henne som ikke viste noe galt.

Men noe er galt med henne, hjerterytmen hennes er veldig rask og hun er kortpustet. Dessverre lite å gjøre med dette da hun ikke tolererer at noen andre enn Halvorsen steller med henne … og det er bare så vidt det går det også. Da hun var liten måtte vi redde et av øynene hennes og dette gikk greit, men litt etter litt har hun trukket seg vekk. Bare å skulle fjerne bæsj som hadde hengt seg fast i hårene hennes var nesten umulig.

Det vi ser er en veldig adferds endring på Elsa, fra å være vill og leken til en rolig søvnig katt. Før så fotfulgte hun Halvorsen over alt, på do eller i dusjen, og det bestandig … nå sover hun. Vi fikk heller aldri fred når vi spiste, nå er hun lite interessert og bare en sjelden gang snoker litt på hva vi har tallerkenen. Vi ser det også på leken, tidligere var hun spretten og kunne stå på i lengere tid, mens hun nå har mistet spensten og ikke deltar så lenge i leken, før hun legger seg ned, tungpusten og ser på at vi leker.

Det er veldig vanskelig å se om et dyr har det vondt, og slik er det med Elsa også. Men noen tegn ser vi jo, hun er rastløs og vandrer mye rundt om før hun legger seg til å sove. Halen hennes vifter veldig i litt for høyt tempo og stadig mjauing som kan tolkes på flere måter, som bare oppmerksomhet, eller at noe gjør vondt. Det virker som hun til tider prøver å fortelle oss noe på sitt kattespråk.

Elsa har heller ikke så god matlyst, selv om hun tigger ustanselig på kjøkkenet, så vi gir henne det hun liker best for at hun skal få i seg næring og legge på seg. Hun ser kanskje litt lubben og rund ut men det er mye pels og vekten har vært det samme i flere måneder. Den flotte pelsen hennes er heller ikke den samme, det vises jo ikke så godt på bilder, men hun er gusten og uten den tidligere glansen … og hun som nesten ikke røytet, mister mye pels nå.

Det smerter å se henne slik og ikke kunne gjøre noe. Vi minnes Rita, vår enøyde katt vi hadde for ett par år siden. Rita hadde også dårlig hjerte og måten hun var på ligner veldig på hvordan Elsa nå oppfører seg. Rita gikk flere kvelder på rad opp i en olivenlund for å gjemme seg bort, men kom frem da “pappa” ropte på henne. Vi skjønte ikke da at hun var i ferd med å dø, før en kveld hun ikke kom frem til “pappa” når han var ute for å hente henne. Det er med tårer i øynene dette skrives og vi ser at Elsa er på samme stien.

Det er helt umulig å spå hvor lenge Elsa vil leve med sine utfordringer, men det slik at vi ikke forventer at hun er i live om morgenen eller når vi kommer hjem etter noen timer ute av huset. Dette tar på oss også, selv om det er koselig å bli møtt av en Elsa, som er kjempeglad for å se oss … og vill ha litt ekstra kos.

Vi elsker den lille katten men vil ikke at hun skal lide og ha unødvendig vondt, hun fortjener ikke det. Hvor mye eldre hun blir, vet vi ikke, men gammel blir hun ikke. Dere må gjerne kommentere og fortelle hvor trist og leit dere synes denne historien er, men spar oss for gode råd og hva vi må gjøre.

Så har vi feiret nasjonaldagen til Hellas den 25. mars. Hellas feirer faktisk to nasjonaldager, en på våren og en om høsten, men det er denne dagen som er den virkelige dagen … selvstendighetsdagen i 1821. Det skal nevnes at det var mye leven i Hellas de neste 10 årene, særlig med Ottomanerne eller tyrkerne, men det ble en nasjon igjen etter mye okkupasjon … og det gikk mange år før Kreta ble innlemmet i Hellas.

Dagen feires med parader der alt som kan gå av skoler, foreninger og hva det måtte være stiller opp for å vise seg frem, mange i flotte folkedrakter. Dette tar ganske lang tid, men Halvorsen slang en tur innom og fikk tatt noen bilder.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Alle som har barn i skolen er jo forpliktet til å stille opp for å se sine egne marsjere forbi før alle skal ut og spise ett eller annet sted. Vi har jo venner her som har barn på skole så vi fikk dem til å ta bilder for oss. Tusen takk til Angelo, som har Angelo’s Restaurant i Agii Apastolli, og som villig fotograferte og sendte over til oss.

Nevnte så vidt at alle skulle ut og spise, og denne dagen er litt spesiell i matveien. En egen fiskemeny som alle serverer, og det er lurt å bestille bord….for det er fullt over alt. Vi hadde booket bord i Nea Chora hos 50/50 Mezedopolio, som også har bord nede på kaikanten i båthavnen. Her fikk vi god mat og nok å drikke….. så følelsen dagen etter var akkurat som en real feiring av 17. mai og det ble ganske livlig da nabobordet stilte opp med sang og musikk … og da blir det jo som alltid her, litt dansing også. Alt i alt, en fantastisk dag.

Da har vi igjen vært ute og kjørt, noe som de som følger bloggen allerede har fått med seg, en liten tur ikke så langt fra Chania. Vi har jo kjørt på kryss og tvers på mange veier, men av en eller annen grunn har vi misset et område. Vi var så vidt innom for noen uker siden, men mørket tok oss, og nå ville vi ta en ny tur i dette området. Vi har jo passert mange ganger og sagt….. “vi må jo prøve denne veien også!” … og nå har vi gjort det.

Som vi ofte gjør så la vi av sted over fjellet, gjennom Malaxa og ned til Stilos. Vi elsker å kjøre her over “viddene” fremfor National Road. Her er mye å se, fantastisk utsikt og alt går i et rolig tempo med lite trafikk.

Vel nede i Stilos, som er ganske søvnig på denne tiden av året, er vi raskt borte på gamleveien og brått fremme der vi svinger mot Fres. Nå har vi sett alle landsbyene på høyre side fra gamleveien mange ganger og gleder oss nå til å bli litt bedre kjent der også.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

På forhånd hadde vi sett at det lå noen tavernaer på torvet, så her hadde vi kalkulert inn en stopp for å spise lunsj. Fres er ingen stor plass, men de har et vakkert torv, hvor det denne dagen var helt nydelig å sitte, temperaturen var på rundt 25 grader. Vi var ikke så lenge ensomme på tavernaen, det dukket faktisk opp ett reisefølge med turister, på guidet tur, for også å spise lunsj … og det var helt perfekt….. for de tok litt av trykket for oss, med alle kattene der, som gjerne ville dele maten vår. Områdene rundt Fres er mye besøkt av turister som liker å vandre i naturen og slenge innom en taverna eller to på veien, for forfriskninger og påfyll til slitne kropper.

Så var det å sette Picasso’n av sted, mot nye mål, vi ennå ikke hadde sett. V kjørte igjennom Pemonia og Paidochori, med flere stopp for å ta noen bilder langs veien. Målet var å også kjøre innom en siste landsby der, Mecheri, på en vei som ut i fra google så helt grei ut.

Vi kom ikke frem til Mecheri på denne veien, vi endte opp ute blant oliventre og vinranker og måtte snu … denne “veien” egnet seg dårligere og dårligere for Picasso’n. Men vi fant et koselig sted, med utsikt til landsbyen vi ikke kom frem til denne gangen, og fikk igjen opplevd noen nye veier. Tilbake på gamleveien, opp en realt bratt bakke, som vi også har undret oss på hvor går, og nå vet vi det … ut i bondelandet på skralle veier.

Hjemveien gikk via Kalyves hvor vi tok en stopp, vi trengte en kopp kaffe etter en litt strabasiøs tur ute blant oliventrær og vinranker. Her slo vi oss ned på Apicorno, igjen med selskap av en gjeng katter, og så ut på havet og nøt vår kaffe i herlig sol og varme.

Etter å ha sett mange episoder med “Yellowstone” på netflix ut over natten, så ble det en litt treg morgen. Men da vi omsider kom oss på bena og verden utenfor badet i solskinn … likevel…..kvikksølvet hadde heller ikke denne dagen heller krøpet særlig langt opp i høyden. Uansett, så ville vi nyte solen med en kaffe ute et eller annet sted, og etter litt fundering falt valget på Kissamos.

Å kjøre fra oss til Kissamos på National Road tar en drøy halvtime og vi jaktet på en plass i solen, for å få litt ekstra varme. Vi hadde litt peiling på hvor vi ville, men man vet jo ikke om det er åpent eller mulig å parkere. Begge deler slo til og vi slo oss ned på  Intriga Kafe og Bar, som ligger på et lite torv oppe ved hovedveien. Her er det fine trær som gir mye skygge på sommeren, men vi fant oss en åpning der solen slapp til.

Vi ble ikke så alt for lenge, ble litt kjølig etter en stund, derfor satte vi nesen hjemover igjen. Som vi pleier å gjøre…. tok vi en annen vei hjemover, med mer å se på og betydelig lavere fart, gamleveien som snor seg litt opp i høyden og svinger betraktelig mer enn veien bort.

Da vi kom ned til Kolymvari var det bare å følge veien gjennom steder, som sikkert er kjent for mange av dere, til vi kom frem til Platanias.

I Platanias svingte vi opp mot gamlebyen og tok “bakveien” bort til Agia Marina, en vei som sikkert mange har noen gåturer på. Denne veien er både smal og dårlig, men vi lærte den å kjenne mens de asfalterte hovedveien og dette var eneste forbindelse mellom landsbyene … hvis du ikke ville ta den lange veien rundt på National Road.

Det er fremdeles den tiden på året her da været er ustabilt, men på tirsdag morgen var det strålende sol, før det på kvelden skulle komme inn kaldere vind fra nord med regn. Vi ville bruke vårvarmen til en tur i nærområdet, med Picasso’n, og få noen flotte fotografier.

Halvorsen er jo stadig i Platanias og yter service for trengende katter, men nå var det lenge siden Linda hadde hatt seg en tur gjennom feriebyen der ute. Nå nærmer sesongstarten seg med stormskritt og det er stor aktivitet mange steder. Vi kjørte mot Kato Stalos og stoppet på Tres Jolie, for å bunkre kaffe og litt tiltygg. Vi ha en gang bodd på Eperides, som er nærmeste nabo og våknet til herlig lukt fra deres baking tidlig om morgenen, så løp og kjøp … smaker herlig.

Så med kaffe og mat skled vi sakte gjennom Stalos, Agia Marina og Platanias uten å ta bilder siden vi hadde solen midt i trynet … bilder ville vi ta på returen. Etter broen til Gerani tok vi veien forbi hotellene og frem til Maleme … ville ned på stranden der og sjekke status. Her er det også stor aktivitet med bygging av nye hoteller og nå var det vel et par måneder siden sist vi hadde vært her.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det var fremdeles litt for kort tur til at vi skulle sette nesen tilbake, så en tur til Kolymvari tenkte vi, lenge siden vi hadde vært der også. På vei til Kolymvari bestemte vi oss for å ta en runde som vi har kjørt flere ganger tidligere. Her er det flott utsikt og perfekt for fotos, og dagens klarvær var jo helt ypperlig.

Så etter å ha passert Kolymvari og kjørt ut langs vannet krabbet vi oss opp fjellsiden og kjørte igjennom Afrata, hvor det er flere steder hvor man får de vakreste bilder … og det fikk vi. På veien opp er det satt ut flere benker der du kan slå deg ned og nyte utsikten mot Chania by og alt annet på kysten der …  ta gjerne med deg litt nistemat også.

Etter at fotograf Linda hadde fått nok bilder, dro vi tilbake mot Kolymvari på gamleveien og kjørte pent tilbake mot Platanias, med solen i ryggen. Vi snirklet oss sakte forbi alle hindringer og tok også en avstikker opp i øvre Agia Marina og ned igjen på hovedgaten. Mye aktivitet i området her, også bygging, som nok ikke er klart til denne sesongen.

Vi tok en del bilder av steder, som sikkert mange kjenner igjen, der det pågår omfattende arbeid og renovering … vi kunne tatt med enda flere, men her kommer noen……

Tilbake hjemme etter en kaffe hos vår venn Nikos i Nea Chora, var det bare å slå oss til ro med ferdig middag fra dagen før, tv og en Elsa som var glad for at vi var var der … og vente på uværet som var på vei.

Den 17. mars feires St. Patrick’s Day og irene er litt som oss nordmenn … ønsker å markere dagen, uansett hvor vi er i verden. Hvem er så denne St. Patrick? Jo, han er biskopen som har æren av å kristne og omvende hedningene i Irland … han døde 17. mars, som er nasjonaldagen til Irland, i år 461 etter Kristus. Dette er en ekstrem kortversjon av St. Patrick’s liv og leven, men den som er interessert bør gå inn på Wikipediea og bli mer oppdatert.

Men, vi startet dagen med en lunsj i Nea Chora på Me Nou & Krasi, i vakkert solskinn og hadde gleden av å treffe flere norske, som også koste seg på promenaden denne herlige dagen. Før vi kom oss av sted ble vi litt i tvil om det gode været ville holde seg. For fra verandaen så vi at det kom havtåke sigende fra sør og stadig nærmere byen.

Halvorsen skrinla tanken om shorts da temperaturen ville falle dramatisk med havtåke. Vi syklet ned og fikk se at tåkedisen stoppet noen hundre meter fra stranden og etter hvert trekke seg tilbake og forsvinne. Men det artige var alle forklaringen vi fikk fra lokalbefolkningen, de var tydeligvis lite kjent med fenomenet havtåke. Dette fenomenet var så rart, og det har tydeligvis mange som har ringt avisene, for litt senere på dagen kom det en forklaring på nettavisene.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Vi koste oss i solen med litt god mat og mye prat, og ble selvfølgelig sittende mye lenger enn vi hadde tenkt. I solskinnet var det et yrende liv av lokale barn og ungdommer, som nå har hele stranden for seg selv, før solsengene gjør sitt inntog om et par tre uker.

Så var det en tur til heimen og holde Elsa med selskap, før vi skulle ut og feire St. Patrick. Ka Mon Irish Pub & Bar har St. Patrick’s Weekend med feiring i tre dager, litt oval weekend, siden selve dagen er på mandag. Det var passe varmt denne dagen, så det ble stor stemning på utsiden med sang og musikk av gjestene.

Så tilbake til det første bilde, Halvorsen hentet svensken, og vi skulle ut å spise på en ny taverna som hadde sin første åpningsdag forrige mandag. Det er Monica, en av eierne på Ka Mon, som startet opp … og vi ville være tilstede første dagen for å teste maten. Maten var god og vi smakte på det meste. Dette skal være et lunsj sted, enkelt og uformelt, som ligger ganske nær 1866 plassen … der drosjene står når du kommer opp fra havnen.

Her om dagen var det et jordskjelv som var merkbart. Halvorsen satt på verandaen og merket at bygget sjaget litt i noen sekunder. Ikke så store bevegelsene og hvis du ikke satt i ro merket du det ikke … Linda merket ikke noe, men det kom kjapt i avisa.

Varmen har virkelig kommet tilbake for noen dager, med helt opp mot 30 grader, og det har vært herlig etter en kald vinter. Vinden har vendt og varmere vinder har kommet fra sør, så sterk vind at flere flyginger på Heraklion ble kansellert her om dagen. Her i Chania har fjellene gjort sitt til at det har vært helt vindstille, men igjen har vi litt sand fra Sahara inn over øya.

I knall solskinn på torsdag fylte vi opp Picasso’n, med Gyda og svensken, og la ut på en kjøretur opp i fjellene. Dette ble en tur som er helt perfekt hvis man er på ferie her Chania området. Google forteller at turen er på 10 mil og skal ta drøye to og en halv time… hvis man kjører i ett. Selvfølgelig vil jo ingen kjøre denne runden uten stopp, det må jo fotograferes og spises under veis … det er mange steder å bunkre, selv om det utenfor sesong er mye stengt. Vi brukte vel en 5-6 timer på denne runden, inkludert en deilig lunsj i Therisio.

Vi kjørte i retning Sougia, uten at vi hadde tenkt oss helt dit, bare opp til toppen av fjellet. Dette er en strekning vi kjenner godt til, men våre passasjerer var ikke særlig kjent i området, og vi ville vise dem hvor fint det er her i nærområdet vårt. Her har vi tatt masse foto tidligere, men….. vi må jo ha ferske bilder … og nå er det veldig frodig og vakkert.

Oppe på toppen, ved alle vindmøllene, er det et kryss der det er mulig å kjøre over til Omalos platået, og dit ville vi. Her oppe er det fantastisk utsikt og man kan se havet på begge sider av øya. Vi så greit til Chania, men på den andre siden var det alt for mye dis, til at vi greide å se helt ned. Denne dagen hadde vi godt over 20 grader der oppe, selv om det blåste litt og propellene jobbet i godt driv.

Fra her er det ikke så lange veien før vi er oppe på Omalos platået, og veien opp er fin og går igjennom mye “granskog”. Vi kjørte bort til nedgangen til Samaria ravinen, fordi ingen av våre passasjerer hadde vært helt der borte. Når vi ankom stusset vi litt på alle bilene som var der på denne tiden av året, og dagen etter fant vi ut hvorfor.

Letemannskapene, som var ute for å finne den tyske turgåeren, som har vært savnet over en lengre tid der oppe, var i full aktivitet. Og tidlig fredag morgen, altså under et døgn fra vi var der, ble han funnet omkommet. En tragisk historie….. men, å gå i disse fjellområdene er ganske risikabelt og enda verre vinterstid.

Picasso’n satte nesen tilbake fra Omalos og i bilen pratet vi om at vi ikke ennå hadde sett en eneste sau, eller geit. Det gikk ikke mange meterne før dette ble endret på … hele veien var pakket med sau. Nå ble det litt slumre fart og sikk sakk, for å komme oss forbi gjengen, som trivdes godt midt i veien. Vi holdt oss på Omalosveien til vi passerte Lakkoi, et lite tettsted i en sving, med noen tavernaer. Rett etter her går det en snarvei, ganske bratt, ned til Meskla og gjør at man slipper å ta turen om Fournes.

Etter å ha kommet oss ned mange høydemeter og en kort stopp for å se på den fine kirken der, var det bare å begynne å tygge høydemeter igjen, opp til Zourva. Her opp hadde vi tenkt å spise lunsj, men det ble det ikke noe av. Tavernaen hadde nå utenfor sesong, god gammeldags gresk rytme, siesta tid mellom tre og seks … og vi råket jo selvfølgelig dette tidspunktet og kjørte derfor rett videre mot Theriso.

Veien frem til Theriso er litt spektakulær med mye utsikt, men helt fin å ferdes på, bare det ikke er mye regn … da vil det fosse fra fjellet og rett i veien.

I Theriso er det mange tavernaer og noen er åpne hele året. En av disse er Limeri, som ligger helt øverst i Theriso … og man får med seg alt som skjer på torvet der. Det skjedde ikke så mye mens vi var der….. men maten der er god, tradisjonell gresk mat og perfekt for deling av rettene. Vi fire delte en 6-7 retter, som var akkurat passe og noen tradisjonelle retter, som ikke står i menyen … som fava, for eksempel. Det er viktig å spørre på slike steder, for de aller fleste har noe utenom menyen.

Gode og mette inntok vi Picasso’n og satte kursen mot Chania. Vi har kjørt noen ganger i ravinen og vil si at å kjøre nedover gir den beste opplevelsen. Dette er en fin runde, litt utenom turiststrømmen, som bør prøves hvis man har leiebil … og du får sett mye Kreta.

I flere år her på Kreta har vi feiret kvinnedagen, 8. mars, sammen med våre albanske venner, som denne dagen har feiret sine mødre, koner, døtre og alle kvinner, et stort party som kalles for “Womens Day” og er en utradisjonell feiring … men en kjempestor fest.

Dette året ville vi være tilstede i byen og for første gang delta på 8. mars feiringen her. Det vil si, Halvorsen deltok og Linda brukte sine rettigheter til en lang sovemorgen. 8. mars feiringen i år var også sterkt influert av den tragiske togulykken for to år siden og mange bannere og paroler var rettet mot regjeringen og dens mangel på handlekraft i ettertid. Det har også vært et mistillitsforslag mot regjeringen fra opposisjon på grunn av dette, som ble nedstemt. Men, det er høy temperatur her i landet nå, og det kreves at det ryddes opp og at noen tar ansvar for denne tragiske hendelsen.

Halvorsen syklet til byen og fikk med seg både paroler og bannere uten å skjønne så mye av det som ble sagt eller var skrevet. 8. mars toget marsjerte av sted med politieskorte, mens Halvorsen var fornøyd så langt og syklet hjem igjen med bilder på telefonen.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Men Linda hadde bestemt seg for at hun også skulle jo feire dagen, og besluttet bestemt at det skulle spises middag ute på byen. I det flotte været som kvinnedagen var forsynt med, syklet vi ned i havnen og satte oss på Remezzo. Linda ville ikke spise her, det hadde vi gjort alt for ofte, så det ble en del drøftelser på aktuelle restauranter, men fint å sitte her og drikke kaffe og se på livet.

Uten noe konkret valg syklet vi av sted og fant ut at stedet vi hadde sett oss ut var stengt, Etter å ha syklet litt på kryss og tvers i gamlebyen, forkastet mange steder vi passerte, endte vi opp på Fu asian bistro. Et av de stedene vi velger når vi ønsker litt annerledes kosthold ute på byen. Ofte mye folk her, men vi var litt før trykket startet denne dagen og fikk bord ute med en gassvarmer som nabo. Vi fikk oss et godt måltid og det begynte å fylles opp i restauranten, aå vi følte at nå tok vi bare opp plass uten å skulle ha noe mer … og vi var jo helt borterst i den venetianske havnen og lang vei hjem.

Nå tar det jo ikke så lang tid å sykle fra Fu asian bistro og rett hjem til oss, men det er jo noen men. Hjemveien går jo forbi mange barer som vi kjenner godt, og vi kan jo ikke sykle rett forbi uten å hilse på … og da tar det jo litt tid. Så første stopp ble på Ka Mon Irish Pub & Bar, deretter måtte vi jo ha en stopp på Avalon Rock Pub, før en siste stopp på The van bar. Nå hadde det jo gått noen timer siden vi spiste og lysten på en matbit i natten var tilstede, og det løser seg jo enkelt med en gyros på Kokido og kun få meter hjem.

Mandag denne uken var det igjen klart for “Clean Monday” her i landet, feiringen av inngangen til fasten. Dette er ganske stort her, familiene feirer dette med egen mat meny og flyging med drager. Vi er ikke så opptatt av maten denne dagen, men ønsket å få med oss leken med dragene, som engasjerer både store og små barn … er ganske vanlig å se foreldre springe rundt i håp om å få en drage opp i luften, samtidig som småtassene står og ser på. Vi skrev mer om denne dagen i fjor og gå gjerne inn og les her,  https://kretahalvorsen.blogg.no/2024/03. Lim inn adressen i søkefeltet og scroll frem til bloggen som heter “Clean Monday”

Værutsiktene for dagen var ikke alt for oppløftende, men dagen startet opp i vakkert solskinn, og vi så fra verandaen at det var stor aktivitet på stranden, med mange drager i luften. Det tok jo som vanlig litt tid før vi kom oss av sted og litt truende skyer hadde begynt å trekke inn over land. Kommunen hadde et arrangement på lekeplassen i Agioi Apostoli, med dans og musikk, samt gratis mat og drikke.

Etter å ha konfrontert himmelen på begge sider av kåken…. mente vi at det ville nok være rimelig trygt vær for sykling langs stranden bort til Agioi Apostoli, omtrent et kvarters tur i rolig tempo.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Der tok vi styggelig feil, det begynte å småregne etter snaue 100 meter. Ja, Ja, tenkte vi, ikke mer en vi tåler … men, det ble det. Vi fant ly i en bilgarasje, der tydeligvis bare hunden var hjemme…..for det gneldret noe voldsomt fra huset. Vi lot hunden fortelle oss at den passet på og ble der til regnet roet seg ned.

Etter en 20 minutters tid regnet det mindre og vi kastet oss på pedalene igjen, men igjen dro regnværet på. Nå nærmet vi oss en kaffebar og fikk søkt ly der med noe varm drikke. Her ble vi sittende å tørke en god stund, mens regnet høljet ned.

Da det endelig regnet stilnet og det begynte å lysne, var det bare å ta syklene fatt, mot arrangementet i Agioi Apostoli…. der også Gyda ventet på oss og hadde fortalt at de fleste allerede hadde rømt der i fra … men, de som serverte gratis mat og drikke holdt ut. Veien bort gikk gjennom store sølepytter langs stranden, hvor vi fikk tatt fotos.

Vinden som raskt dukket opp hadde også gjort livet surt for alle som ville fly drager og det merket vi. Flere steder lå det nylontråder på bakken og en hang tvers over veien i hodehøyde på Halvorsen. Han ville rydde opp i denne fellen og dro voldsomt til for å få fjernet uvesenet.

Da ble det et lurveleven inne i sivet, der var det en voksen greker som forsøkte å redde dragen sin. Vi så ikke hvordan dragen så ut etter Halvorsens “hjelp”, men ut i fra lyden på fyren….. så gikk det nok ikke så bra … godt han var helt umulig å forstå for oss.

Vi kom oss omsider frem og traff Gyda som kunne fortelle at dans og musikk så vidt hadde kommet i gang, før uværet slo til og de fleste stakk av sted … Gyde hadde gjort det samme, men kom tilbake for å treffe oss. Det var “gammel speiderne” i Chania som stod for serveringen, og de lot seg ikke skremme av litt dårlig vær, så det ble litt mat og drikke. Maten var rimelig kjedelig, men drikken var veldig bra, romeiko, som en av de gamle speiderne hadde laget selv og var lagret i over fire år.

Det ble fortært mer vin enn mat og etter en times tid sammen med Gyda, uten at det ble mer regn fra truende skyer, syklet vi tilbake mot byen. Det ble noen stopp på veien tilbake også, for fotos og andre nødvendige behov etter inntaket av god drikke.

Det ble igjen en stopp der vi måtte søke ly på veien bort og fikk en god prat med vår venn, Nikos, som nå var kommet og fyrte i grytene på kjøkkenet. Her i fra gikk tuen ned til Danaos, der nederlenderne ventet for en liten prat, før de skulle noen uker til Nederland.

Siste stopp på runden vår ble hos Me Nou & Krasi, maten var spist opp og de var ganske utkjørte etter en strevsom dag. For oss, eller Halvorsen, ble det litt rester, før vi dro hjem og fikk varmen i kroppen. Vi så ingen drager og det ble jo lite mat på vår ferd denne dagen, så Halvorsen slang i sammen en smakfull pasta på kvelden, som vi koste oss med til litt krim på tv.