Vår svenske venn Thomas hadde fri fra jobben i går og da passet det med en liten kjøretur og lunsj. Været var sånn passe, litt overskyet men grei temperatur og helt perfekt å kjøre Picasso’n. Før vi kom oss av sted stakk Gyda en tur innom, og det var fremdeles god plass i Picasso’n … så hun hang seg også på turen.

For en tid tilbake hadde vi en tur med Thomas, til To Faragi Tavern, for å spise lunsj. Dette var før sesongstart, men riktignok på en søndag, likevel…. vi regnet med at det var plass til oss. Der tok vi styggelig feil….. stapp fullt av lokale folk, som spiste sin familielunsj sammen. Da var det bare å dra videre og finne et annet sted. Vi har spist der tidligere og vet at her er det skikkelig god hjemmelaget mat, og nå ville vi igjen prøve oss der, så vi kunne dele denne matopplevelsen med Thomas … og nå Gyda også.

Som vanlig kjører vi gamleveien, vi liker oss i sakte fart og får tilfredsstilt nysgjerrighetsgenene, da det er er mye å glo på langs veien. Vel fremme i Kolymvari, stikker gamleveien litt opp i høyden, der den fremdeles følger “nyveien”….. men, nå på andre siden før vi svinger av og inn i olivenlandet. Et vakkert område å fartes i og det er skiltet i kryssene mot To Faragi. De tidligere gangene vi har besøkt To Faragi har vi kjørt motsatt retning … det blir jo en ny vei å kjøre fra andre siden.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

Fremme på To Faragi var det faktisk ganske mange gjester, mye turister og mange språk å høre rundt oss. Der, som de fleste andre steder er bemanningen presset, så det ville ta litt tid før vi fikk noe å spise … men…. det kom raki og vann på bordet forholdsvis raskt, slik at vi hadde noe i ventetiden. Etter en drøy halvtime fikk vi bestilt mat, og her er det ingen meny og det er forskjellige retter fra dag til dag.  Da serveringen startet så gikk det slag i slag, først drikke og brød, og så maten vår i to vendinger.

Vi ble sittende i flere timer på denne herlige plassen, og måtte selvfølgelig få en dessert på huset, før vi tok fatt på hjemveien og fortsatte den veien Picasso’n stod parkert … vi prøver jo som oftest å kjøre en annen vei tilbake… når det er mulig. Nå kjørte vi mot Rokka, en liten landsby, rett ved et artig fjell … forresten…..det fjellet som som er på et av bildene vi tok på forrige biltur, når vi var høyt til fjells.

Videre snodde vi oss ned mot kysten, på svingte veier, med mye vakker utsikt mot både fjell og hav … og ikke minst, tusenvis av oliventre. Vel nede igjen på gamleveien bar det mot Kolymvari og frem til Platanias, der vi hadde en liten stopp på Therino, for litt info om 17. Mai og en kopp kaffe, før våre passasjerer ble avlevert…. og vi kom hjem til Elsa.

Som sikkert de fleste har fått med seg har det vært et kraftig jordskjelv her, i havet mellom Kreta og Rhodos. Det var godt merkbart her hos oss, for alle unntatt Halvorsen … han sov og merket ingen ting. Linda merket det godt, og ikke minst Elsa som lå og sov i stativet inne i stua. Elsa bråvåknet og skulte litt redd på Linda, har du ristet i stativet mitt….???…før hun fant trygghet ved Linda’s ben under spisebordet.

Dette jordskjelvet, litt over klokken ett i natt, klokken to lokal tid, hadde en styrke på over 6 på Richters og var merkbart, i følge avisene, helt til Israel og Egypt. Selve skjelvet var 20 km sør for Kasos og  65 km nede grunn … litt senere på morgenen var det også et skjelv på 3.5. Det er ikke meldt om noen skadde personer eller vesentlig skade generelt, det ble også sendt ut en tsunami varsel, som forholdsvis kjapt ble avblåst.

Det som er litt trist og urettferdig er hvordan norsk presse slår dette opp som nyhetsoppslag, med dimensjoner for å få klikk, dette skremmer opp mange og dessverre følger ikke media opp med å dementer….. når mer fakta er på bordet. Det er regelmessig jordskjelv her, hver dag, og alle som ferierer her har nok opplevd dette, uten å være klar over det. Alle hus og bygninger her er bygget etter en standard der de skal tåle ganske sterke skjelv.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det blir dessverre ingen feiring av 17. Mai på Utopia, slik som i fjor, av flere årsaker. Vi har ikke mulighet til å være tilstede så tidlig på dagen og i dagens situasjon, med stor mangel på arbeidere, har heller ikke Utopia anledning til å åpne før normal tid, som er klokken 16.

Vi beklager dette, men slik er det. Vi vil komme til Utopia etter at de har åpnet for kvelden for en drink og kanskje noen bobler, som jo hører med denne dagen … og slår gjerne av en prat med dem som ønsker det.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Torsdags formiddag satt vi hjemme på verandaen i vakkert solskinn og passe god temperatur og fabulerte om hvor vi skulle kjøre med Picasso’n. Det var nemlig dags for premiere med sidevindu som fungerte for Linda. Mens vi satt slik så ringte det på døren og vi fikk besøk av Gyda. Tiden gikk, men lysten for en tur var der fremdeles, så vi kjørte Gyda til Daratsos og fortsatte videre.

Det har jo blitt noen turer til Paleokhora og passert flere sideveier, og vi har sagt til hverandre, denne veien må vi prøve. Så nå la vi i av sted for å teste ut nye veier. Et stykke på veien mot Paleokhora ligger det en landsby som heter Voukolies, og her har vi sett flere muligheter vi ville prøve … og som vanlig, lite sjekk på forhånd og bare legger i vei.

Veien så ganske bra ut, riktignok mye svinger, der den slanget seg langs fjellsiden på sin ferd ned mot dalen. Selv om Linda syntes det var noe ubehagelig enkelte steder, var veien veldig vakker å kjøre, med flott utsikt og masse vakre blomster i skråningene langs veien … og heldige Linda som endelig igjen kunne fotografere ut et åpent vindu. Og enda et pluss for Linda, den retningen vi kjørte medførte at hun stort sett satt inn mot fjellet og slapp å se ned i juvet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Helt nede i dalen dukket det opp et skilt vi dro kjensel på, Palea Roumata, og med en liten sjekk på google maps, viste det seg at det nok var en annen og sikkert bedre vei dit litt nærmere Paleokhora. Vi kjørte helt frem til Palea Roumata og stoppet ved kirken der. Det lå også en taverna der, som tydeligvis ble valfartet av turister … turister som likte å vandre skjønte vi….. da de veltet ut av tavernaen med gåstaver.

Etter igjen en sjekk av google maps i Palea Roumata, fant vi ut at de fleste veiene som trolig passet Picasso’n best, endte tilbake på veien til Paleokhora … egentlig var det da bare to alternativer … og hovedveien til Palea Roumata ville vi ikke ta, så det ble en liten vei litt opp i fjellet og frem til Voukolies igjen.

Etter å ha kjørt litt på denne veien lurte vi veldig på om det i det hele tatt var fremkommelig, men den stod jo på kartet så vi fortsatte. De viste seg at veien faktisk var under utbedring og vi skjønte fort at veien var blitt ødelagt av regnvær. Etter en stund fant vi ut dette med gåstaver når, det var en rødmerket turløype inne i området der. Her fikk Picasso’n, som hadde jobbet seg opp fjellsiden på første gir, en pause for å hente seg litt inn…… nå som vi var nesten oppe på toppen og veien flatet litt ut.

Det var ikke så mange meterne før vi tippet over en åskam og begynte på veien ned, som ikke var særlig bedre enn veien opp. Men, selv med utfordringene til Linda ble dette en fin tur……og her opp i høyden fikk vi en fantastisk utsikt, helt ned til Tavronitis, hvor vi hadde forlatt hovedveien.

Veien ned bar også tydelig preg av at nedbøren hadde satt sine spor, vi sneglet oss ned mellom steiner og hull i veien, og fant ut at det faktisk bodde folk langt opp i fjellsiden her … og omsider flatet veien litt ut.

Denne rundturen var veldig fin, selv om veien til tider var elendig, vakker utsikt og veldig frodig med mye blomster. Vi kom opp igjen i Voukolies på en vei som vi tidligere også hadde sagt at vi måtte prøve … så nå var jo det gjort. Nå var det bare å rulle pent ned mot Tavronitis og ta gamleveien hjem.

Nå ser det ut som sommer og sol setter inn for fullt og vi er ferdig med regn og sur, kald vind. Dagene før har ikke fristet noe særlig til å vandre utendørs, mest behagelig inne i Picasso’n, med take away kaffe. Det var ganske mange dager her uten et glimt av sol.

Som i fjor kom sommeren kastet på oss først i mai og nå ser det ut som den er kommet for å bli. Værmeldingene fremover viser mye sol og sikkert noen vindpust også. På onsdagen er det, på enkelte værmeldinger varslet helt opp i 40 grader, men om kveldene blir det fort litt kjølig …  kan være lurt å ha med en jakke når man er ute for middag på kvelden.

Mange lurer på om vi også i år vil arrangere 17. Mai  på Utopia … og det vil vi. Vi vil være der fra sånn klokken ett omtrent og noen timer frem mot kvelden, før vi rusler til Therino for å spise. Kommer tilbake med en påminnelse, når det nærmer seg, i en senere blogg.

Lørdag ble en skikkelig fin dag, vi tok syklene ned til byen og parkerte ved muren, som vi ofte gjør i sesongen. Der i fra vandret vi inn i gamlebyen og stoppet på The Van, for å nyte litt drikke i den gode varmen, og se på folket som passerte.

Etter en stund med glaning i gamlebyen hev vi oss igjen på syklene med kurs for Nea Chora. Det graves mye i denne byen for tiden og nå er det gatene i Nea Chora som endevendes. Vi tråklet oss igjennom og kom oss frem til våre venner på 50/50 Mezedopolio.

Her satt vi ute på fortauet i deilig sol, med en kald ouzo, sammen med en saganaki. Å sitte her på fortauet medfører fort at vi råker på noen kjente, så også denne gang. Mens vi satt der kom det ut fra restauranten en rett vi måtte smake på, en litt stor og flat kjøttkake. Linda tok en bit og skar grimaser, dette var ikke noe for henne. Det var lever, og Linda kan kun spise leverpostei og lever i fløtesaus, mens Halvorsen derimot koste seg med hele biten.

Veien hjem la vi forbi noen andre av våre venner i området, vi stoppet på Me Nou & Krasi for å nyte en romeiko og slå av en prat. Vi ble sittende litt til det mørknet og temperaturen sammen med høy luftfuktighet gjorde det fort litt ubehagelig … det var bare å komme oss hjem og inn i varmen.

Denne uken har også Utopia åpnet og vi måtte jo bare innom en tur. Vi fylte opp Picasso’n og dro ut på sen ettermiddag for å hilse på, konferere litt om !7. Mai og ned til Therino etterpå for å spise.

Vi har jo hatt bursdag for Elsa, på selveste 1. Mai … og da må Halvorsen synge Internasjonalen for henne, som er det eneste som duger denne dag. Noen ekstra godbiter for henne er vanskelig å få til … det får hun jo hele tiden. Elsa er overveldet av all responsen hun har fått på bursdagen sin.

Vi må jo ta med noen bilder av noe av maten vi har kreert her i kåken … vi spiser jo mest mat her, selv om det av og til kan se ut som vi ikke har kjøkken. Vi er jo flittige kunder hos slakteren på hjørnet, som har veldig bra produkter, så det blir mye kjøtt og særlig kylling.

Må bare ta med ett par bilder som er litt random, men litt artig også.

Været var ikke med oss på formiddagen 1. mai, så vi lot vær å stikke til byen for å få med oss arrangementet og paroler, som jo blir litt “lost in translation” for oss. Vi bestemte oss isteden for å ta Picasso’n en liten tur for å drikke kaffe og se på turistene og hva de fant på i den sure vinden. Turen gikk i retning Platanias og vi endte opp på Therino, siden det ikke var mulig å få parkert i nærheten av aktuelle kaffesjapper … og da benyttet vi anledningen også til å booke et bord til dagen etter.

Etter Therino kjørte vi mot Tavronitis, der vi tenkte det skulle være mulig å få en gyros, men den gang ei, for stedet var stengt. Turen fortsatte videre mot Kolymvari, hvor vi svingte inn bondelandet og regnet med å finne en eller annen taverna. Nå var også solen tittet frem og det var riktig så fint å kjøre rundt, blant oliventrær, på mange smale veier og fotografere.

Det er en taverna i Sirili som vi har tent å avlegge et besøk, og kanskje dette var dagen. Noe skepsis hadde bygget seg opp underveis, veldig mye folk på alle tavernaene vi passerte. 1. mai er jo en fridag og her i Hellas er det mer en feiring av arbeidernes dag, det er dagen for å gå ut og plukke en bukett med blomster eller lage en blomsterkrans, som skal henge på utsiden av døren og tørke. Dette er en gammel tradisjon, mye eldre en arbeidernes dag, og uten at vi er helt oppdatert….. Symboliserer noe med fruktbarhet, naturen som blomstrer osv…

Annonsørinnhold

Nå er de her☀️ Årets fineste sommerkjoler

Vel, som vi nå hadde forutsett, tavernaen i Sirili var helt stokket med folk og vi bare kjørte forbi. Veien fra her kommer inn på veien til Sougia, i en liten plass som heter Nea Roumata, og dette er en veldig vakker strekning som kan anbefales. Her går mye av veien inne i en frodig dal langs en liten elv. Det er også en del veldig gammel bebyggelse her med blant annet en mølle, noe vi har skrevet om i en tidligere blogg.

Sougiaveien førte oss tilbake mot Chania … og fremdeles uten mat i kroppen. I Agia styrte vi ned mot Platanias igjen, via den smale veien forbi Drakiana restaurant, som også var ganske overbefolket. Nede igjen på gamleveien i Platanias seg vi sakte gjennom alle turiststedene, frem til Daratsos og Amazing Pizza Restaurant, hvor vi delte en pizza.

Litt pizza var nok for oss, Linda hadde nemlig bestemt seg for å teste ut en ny kyllingrett til middag denne dagen. Så vel tilbake hos Elsa, passelig mette…. så det tok litt tid før maten kom på bordet … ble vel egentlig nattmat. Kyllingretten som var laget med mørkt øl og blåbærjuice, samt diverse krydder og grønnsaker, smakte helt fortreffelig og vil nok ganske snart bli prøvd på nytt.

Selv om solen har gjort noen spede forsøk på å trenge igjennom det grå skylaget som omsvermer hele Chania og resten av turistområdene på denne siden av øya, så er det gråværet som regjerer, med litt regn og mye vind. Dem som har dratt hit for å nyte solen en ukes tid føler seg nok ganske snytt og penger rett ut av vinduet. Været er ustabilt på denne tiden av året, men nå har det dessverre vært stabilt dårlig og vil nok ikke endre seg før til helgen. Mange har leid bil og dratt over til andre siden av øya….. der det er mer sol, men også mye vind.

For oss er ikke dårlig vær det store problemet. Vi har en fin leilighet med god varme og lager mat når vi vil … men, vi føler med dem som bor på en liten og kald ferieleilighet. Mange gjør det beste ut av situasjon og tar en tur inn til Chania by … de leddbussene som passere oss er ganske stappet med folk.

Nå er det jo ikke slik at vi bare sitter hjemme og glor ut på de mørke skyene. Picasso’n hjelper oss godt i hverdagen og holder oss varme og tørre. Vi så jo dette været komme og brukte søndagen, som var ganske fin, til en tur ned i Nea Chora på syklene for å nyte litt romeiko i solnedgangen hos Me Nou & Krasi. Vi var litt nysgjerrige også for det hadde kommet opp på Facebook at de hadde bursdag, 117 år faktisk, så dette måtte vi finne ut av. Det var restauranten som hadde sin første åpningsdag på denne datoen, riktignok ikke for 117 år siden, men for 13 år siden.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

De som følger oss på Facebook siden vår vel fått med seg at vi har feiret en bursdag denne uken hos Eleni og Vaggelis ute på Notos Restaurant i Kato Stalos. Det er våre gode venner av oss og vi overrasket dem med kake og ekstra gjester på mandagskvelden. Her gikk vi på en mine i fjor, vi brukte datoen for bursdag på Facebook og tok det for gitt et det var Eleni sin bursdag, siden det er hun som bruker denne siden. Kaken i fjor hadde navnet til Eleni mens Vaggelis hadde dagen sin … men kaken var uansett god. Så i år unngikk vi denne blunderen og hadde riktig navn på kaken … og igjen en veldig god kake.

Barnet vårt, Elsa, blir finere i pelsen og legger på seg … hun maser på godbiter så fort noen er på kjøkkenet. Elsa passer på at Halvorsen kommer seg opp i åtte tiden hver morgen, for da vil hun ha selskap … da er det bare for Halvorsen å stå opp, gi henne noe å spise og leke litt med henne. Etter dette synes Elsa at det er tid for henne å ta en aldri si liten napp igjen….rett ved siden av pappa. Det flyr stadig noen fugler forbi, og da er det på alerten momentant … full fres ut i nettingen.

På torsdag 24. april ble vår gode venn Leonard ett år eldre, og det skulle vi være med å markere. Halvorsen hadde vært ute på en handlertur tidligere på dagen og gått til innkjøp av en passende gave … som eldre herrer liker å nyte på kveldstid, sammen med noen isbiter. Vi skulle treffes på Therino ganske sent, etter at det var stengt, så vi tenkte vi kunne være litt turister ute i Agia Marina og Platanias, før vi dro til Leonard … eller Leo som vi bare sier til ham.

Sånn litt sent på ettermiddagen bestilte vi en taxi og kjørte til en nyåpnet restaurant, ANATOLI Restaurant, i Agia Marina. Her har vi faktisk vært bare for et par uker siden… på nattestid, for å hilse på sammen med Angelo, før de hadde åpnet … skrevet om det i en tidligere blogg. Nå ville vi teste maten her, og vi ble ikke skuffet … det smakte fantastisk og vi kan trygt anbefale stedet.

Fra restauranten der vi spiste og bort til Therino er det drøye to kilometer og en passelig avstand å spasere siden det er flere oaser å passere. Vi passet på å ta noen fotos, mens vi spaserte i sakte gange, til vi kom frem til Erontas Mezebar, som vi har vært hos flere ganger tidligere. Her tok vi oss en liten pause med noe godt i glasset, mens restauranten ble fylt opp av middagsgjester.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

Etter litt kompenserende væskepåfyll vandret vi videre mot Platanias, forbi hoteller vi har bodd på for flere år siden. Baren vi hadde sett oss ut som neste stopp var helt uaktuell, her var det full renovering og det var bare å traske videre. Neste stopp ble på Plus Rock N Rose, et sted vi aldri har snublet innom før. Her var det fint å sitte, ganske gode stoler, og se på alle folk og biler som passerte.

Neste stopp vi hadde sett oss ut var var en tur innom Tani på Sta Karvouna, som har den beste grillen i området. Men før vi nådde frem dit råket vi på Nicola med familie som skulle spise middag på Plátanos, og da måtte vi jo slå av en prat der også. Det ble en kort stopp hos på Sta Kavouna, hvor vi også traff noen kjente, før vi ruslet det siste stykket bort til Therino.

Vi ankom Therino mens de siste gjestene var i ferd med å avslutte sin middag, samtidig som det ble rigget opp et langbord for litt kveldsmat. Det ble et glass på oss mens all riggingen foregikk, og vi traff noen kjente som hadde inntatt sen middag og var på vei hjem, før maten kom på bordet for alle de ansatte og oss. Mange venner og mye familie stakk innom her i de sene timer og stemningen var god. Leo fikk sin bursdagskake og bursdagssanger ble sunget, på flere språk … og kaken var god.

Alt i alt en hyggelig kveld, som ble avsluttet med at vår faste taxisjåfør, Kostas, kjørte oss hjem til Chania i hans splitter ny mercedes. Kostas har også en taxi som går inne i byen, og vi bestilte på vårt “sikre” taxinummer, og fikk faktisk Kostas andre taxi når vi dro ut til Agia Marina … en bra bil det også, Skoda Superb. Det ble en lang dag og det var godt å komme hjem til bingen.

Nå ser det ut som sommeren endelig er på vei, mye sol og temperaturen stiger sakte, men sikkert, selv om været er litt ustabilt … og hotellene er i ferd med å fylles opp. Hos oss blir det stadig mer og mer verandaliv og stadig litt mat på grillen. På denne tiden av sesongen blir det noe mindre matlaging her i huset, da mange av våre venner fyrer i gang restaurantene sine … og vi bare må besøke dem. Therino for eksempel, har vi jo vært innom jevnlig de siste dagene og fulgt med på progresjonen, frem til alt var klart der.

Påsken er over for oss alle og vi har kommet igjennom uten skareføre og benbrudd, det eneste aberet har vært øreverken til Linda … men, nå er hun nesten helt bra igjen. Therino hadde sesongåpning klokken 16 forrige torsdag. Vi tok med oss enn gjeng og var noen av de første gjestene som stakk innom. Samme hyggelige og gode stemningen som alltid.

På fredag, sammen med venner, tok vi plass om kvelden på Me Nou & Krasi for middag og ventet på at epitafiet skulle bæres forbi. Kirken i Nea Chora har sin faste rute langs promenaden og svinger opp ved Me Nou & Krasi, et helt perfekt sted for å få med seg det hele.

Påskeaften ble for vår del en ganske rolig kveld. Linda sin øreverk begynte å gjøre seg gjeldene. Dessuten hadde vi jo en lang dag i vente, søndag 1.påskedag (som vi skrev et innlegg om her om dagen). Så vi ble hjemme sammen med Elsa og svensken, som for øvrig skulle bli over til neste dag. Kveldens meny ble hjemmelaget pizza.

Vi har noen kirker rett ved oss, slik at messen sent på kvelden, med lystenning, fikk vi med oss fra avstand. Og fra verandaen så vi mange som hastet hjem med tente lys.

Rett før midnatt braket fyrverkerier løs oss på alle kanter og Elsa, stakkars, fikk helt panikk og gjemte seg i en krok på kjøkkenet. Så det var en lykke at vi var hjemme denne kvelden…..

Selv om vi har vært rundt forbi og spist har det vært mye kokkelering i heimen … og det blir jo som oftest fortært sammen med noe på tv. Det har blitt noen små bilturer ut til Platanias for å sjekke at restaurantene åpner og turistene rykker inn. På sånne turer blir det tid til litt kaffe, ofte take away i bilen, eller en aldri så liten stopp på et sted vi kan komme på do … og vi passer på å få noen blomster på kamera også.

Det er en stund siden vi har oppdatert om Elsa og vi har vært veldig bekymret for henne og trodd hun skulle gå bort. Nå har hun kommet tilbake til seg selv, begynt å spise riktig så bra og bæsjer fine pølser igjen. Hun er mye mer oppvakt og aktiv enn på lang tid, spretter rundt og ikke minst … røyter betydelig mindre. Så etter noen måneder ser hun nesten ut som den katten vi liker å se.

40 dagers faste er over på 1. påskedag og det skal feires med et riktig etegilde. Hvor en du kikker rundt deg her i byen, så vil du se at det ryker fra en grill, i en bakgård eller på en balkong … eller bare på fortauet som mange restauranter gjør. Det er stor stas og en viktig tradisjon der familie og venner samles, for et realt måltid kjøtt, selv om det nok varierer en del på hvor nøye mange som er strenge med fasten…

Vi skulle ut til Platanias, på Ducktopia hos Κυριακος og Nicola, hvor familie og venner samles rundt grillen. Halvorsen måtte dra uten Linda, som ble igjen hjemme med øreverk, men hadde med seg Gyda og Thomas, som selskap i det fine været.

Hvorfor plassen kalles Ducktopia, er lett å forstå når du er der, det valser ender rundt over alt. Stedet er sakte bygd opp igjen over tid, etter uværet i 2019, som laget en stor flom….. som tok med seg store deler av området … og sørget for at alle appelsintrærne lå og fløt i havet utenfor Platanias. Nå begynner stedet bli riktig så koselig igjen, med mange forskjellige frukter og et yrende dyreliv. Etter at elven hadde laget seg en ny rute i 2019, er noe av den blitt værende igjen, som en fin andedam.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Den lille tassen først i bloggen som Halvorsen måtte hjelpe litt på påskeaften, ble gjenforent med resten av familien mens vi var der … og det til lutter glede for alle. Det var fornøyelig å se alle de ti så nøstene svømme rundt i andedammen, sammen med mammaen, som passet på … her lurer det jo bestandig noen farer både på bakken og fra luften.

Vi ankom i god tid før lammet var ferdig på grillen, det gjorde ikke noe….. for det var plenty med ventemat … nesten forsynte før det kom lam på bordet. Det er helt herlig sammen med hyggelige mennesker i en veldig uformell måte å spise på…..der alle egentlig er redde for at du ikke skal få nok mat … og det er bare å smake på alt. Hjemmelagde kalitsouniaer og paier, salat og mye forskjellig fra grillen, alt før lammeskrotten ble partert på samme bord. Så etter noen timer bar det tilbake mot byen, gode og mette og med litt leftovers til sjuklingen.