Mens Halvorsen testet sin nyinnkjøpte batteridrevne motorsag lovet han å komme med en tilbakemelding om den var noe tess. Gått litt tid siden vår “skog” ble fjernet og alt skjært opp til ovnsved. Selv om sagen er elektrisk, må den ha sagkjedeolje og fett på sverdet, så litt oljeproduksjon kreves altså.

Halvorsen har gjennom et langt arbeidsliv vært omgitt av elektromotorer i alle størrelser og de aller fleste har fungert utmerket. I dag kjører jo halve landet rundt i biler drevet med slike motorer….. selv om Halvorsen ikke er noe særlig begeistret for konseptet, og disse vil heller ikke fungere uten oljeproduksjon … trengs jo både smøring og isolasjon, og halve bilen eller mer, er jo plastikk…..

Men, tilbake til sagen, som klart har både fordeler og ulemper. Batterikapasitet er jo bestandig et tilbakevendende utfordring for alt som ikke er direkte koblet på strømnettet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er bare å slå fast at to batterier er en nødvendighet. Det hadde ikke Halvorsen til sitt skogsarbeid og batteriet er selvfølgelig tomt for strøm på et ugunstig tidspunkt … gjerne bare ett par kutt igjen før jobben er gjort.

Sagen til Halvorsen var heller ikke like sprek eller sterk som hans gamle Husqvarna på bensin, men sikkert mulig å få sterkere elektriske motorsager også. Ellers så fungerer de likt med samme sikkerhetsfunksjoner.

Men på et par områder går den elektriske sagen sin bensindrevne nevø en høy gang. Sagkjede stopper momentant, med en gang pådraget slippes, noe som gjør sagen både sikrere og mindre støyete … og det beste av alt, man slipper å gå rundt og puste i bensineksos, som slippes ut rett under nesen din.

Så alt i alt et hendig verktøy til mindre jobber, som verken støyer mye eller forpester tømmerhoggeren. Til store trær og mange av disse er nok den gamle gode bensinsagen å foretrekke … men til husbruk, helt utmerket.

Vi vil takke for alle hyggelige gratulasjoner vi har fått til vår 19. bryllupsdag. Det varmer og er koselig å lese alle meldinger som ramler inn. Hvis det skulle være noen vi ikke har respondert på, så er det bare en vi ha oversett blant mange … uansett tusen takk til dere alle fra oss.

Så må vi bare si, stifadoen ble helt super og rakk også til i dag. Som tilbehør hadde Linda laget en nydelig mos av blomkål. gulrot, kålrabi og sellerirot, kokt i skikkelig fløte og er bedre enn poteter.

Vår feiring her hjemme gikk stort sett uten de store katastrofene, men selvfølgelig så var Halvorsen litt ute og “syklet”. Han trodde det var kommet et vannglass på bordet foran seg og tok en real slurk. Den slurken var ikke god. Linda skulle lufte og hadde flyttet småfluefellen til Halvorsen, vekk fra vinduet, for å komme til haspen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Blandingen består av eplesidereddik og vann, med noen dråper oppvasksåpe….. og høres vel ikke akkurat ut som en delikatesse. I følge Halvorsen var den ikke spesielt god…..likevel… ingen varige mên.

Ellers så ble det en litt livlig morgen her i huset. Katten var ute og ruslet mens Halvorsen leste aviser på nett. Plutselig var det et alvorlig leven i verandadøren…. med mye flaksing….

Katten, eller jegeren vår, kom drassende inn med en levende fugl….!!!!…. for å vise den til Halvorsen. Heldigvis for fuglen, så slapp den løs av kattens grep og greide å fly ut igjen … men det var godt med spor igjen inne på stuegulvet, fjær og dun over alt…. så Halvorsen måtte frem med støvsugeren, for å fjerne alle spor, før Linda entret scenen.

I strålende vær, på torsdag i forrige uke, la vi ut på tur med Astri…. for å teste formen hennes…… etter en motorrens med hydrogen. Håpet var også å få bort en motoralarm, som til stadighet slår inn.

Ferden gikk mot Larvik, der Halvorsen hadde oppdaget en severdighet vi ikke har visst om….selv om vi har nok passert den, på en av våre kjøreturer.

Vi la inn en kort stopp på Europris, rett før Larvik, før ferden gikk videre mot Ulleberg, på andre siden av byen. Denne Ullebergeika har sikkert vært stor en gang i tiden…. men, nå ser den mer ut som en busk lang veien … sikkert derfor vi heller ikke har lagt merke til den når vi tidligere har passert.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men når eika tas i litt nærmere øyensyn så blir det klart at den har dimensjoner….. selv om det meste av stammen i dag ligger langs bakken … men, det er fremdeles liv i det gamle treet. Alderen på treet er anslått til 700 år og diameteren på stammen er 8,5 meter, og eika ble fredet i 1931.

Slike gamle tre blir ofte hule og for mange år siden gjemte mestertyven Ole Høland seg for lensmann inn i denne eika. Nå er det faktisk lys inne i treet noe som helt sikkert ikke Ole Høiland hadde glede av … og en liten kuriositet til, i norrøn mytologi var eika Tors hellige tre.

Etter å ha fotografert eika her på Brunlanes, i alle mulige vinkler og sendt direkte på Kretahalvorsen sin facebook side, var det tid for å sette nesene mot Stavern og en kaffe på Det Gule Galleriet, vårt favorittsted i Stavern.

Og til slutt en liten status på Astri. Hun gikk mye bedre og bruker sikkert mindre bensin, men motorlampen fortsetter å lyse av og til fremdeles … riktignok ikke så mye som tidligere.

En bedring altså, men Halvorsen må nok frem med noe verktøy og få renset EGR ventilen med håndmakt. EGR ventilen er med på å få ned utslippet fra motoren… men er noe skikkelig herk…..

Vi legger ofte ut bilder av maten vi lager, og den smaker godt…. men er ofte litt lite fotogen. Om den ikke ser så flott ut, så er den perfekt for kroppen, med de rette ingrediensene … og det er jo det viktigste. Vi lager alt fra bunnen av og spiser mest hjemme i heimen, da har vi kontroll på hva som kommer på tallerkenen.

Plukkfisk er jo en veldig god rett, av rester, etter en kokefisk middag. Hos oss gjør vi det litt annerledes, her brukes ikke poteter eller pasta og det lages heller ikke hvit saus, ønsker å unngå stivelse og mel, som blir sukker i kroppen.

Det blir heller ikke rester nok av en fiskemiddag for to til å lage plukkfisk, så vi må koke fisk til denne retten.

Dette er for oss et samarbeidsprosjekt. Halvorsen tar seg av fisken og det som skal stekes og Linda ordner med grønnsakene vi bruker, og ingen fast oppskrift å følge.

Halvorsen sin del av jobben kan ferdigstilles i god tid før det skal spises og når Linda sitt bidrag er klar, må det på rett på bordet … vi vil jo spise varm mat.

Dette er enkelt og veldig godt, tar litt tid siden baconet stekes sakte på lav varme, men maten kan lages i to etapper. Det blir veldig ryddig når første delen er ferdig og bare venter på at grønnsakene skal gjøres ferdige. Vi bruker å blande inn mye malt muskat, deretter salt og pepper, samt fersk dill helt til slutt. Og skulle det bli noe igjen, blir det en fantastisk god frokost/lunsj neste dag.

Vi har egentlig et lettstelt uteområde, men etter mange år med null innsats…..så har det vært en del å ta tak i. Heldig for oss var at det for en ti års tid siden ble lagt nytt vannrør gjennom hagen vår, og vi stoppet jobben med å få plenen tilbake … vi ville heller ha en stor platting og med litt blomsterbed.

Men, etter årene i utlendighet var det jo nesten en plen på hellene også og et fullt villnis i blomsterbedene. Halvorsen gjøv løs på hellene og fikk spylt de frem i dagen igjen.

Deretter var det å grave opp blomsterbedene og ta våre på det som lignet på levende roserøtter … vi hadde en del roser før vi dro til Kreta, og fra 16 diffuse røtter er det nå 6 stykker, som igjen har startet et nytt liv.

Etter vår 14dagers spontan tur til Kreta hadde ugresset fått boltre seg vilt i blomsterbedene og trengte en real opprenskning. Halvorsen hadde bestemt seg for å trå til, men natten før viste det seg at han hadde fått uventet hjelp. En grevling hadde vært innom og endevendt noe voldsomt …  Halvorsen fikk heldigvis alt på plass igjen.

Vi spurte om råd for å holde grevling unna blomstene, og fikk noen gode tips. Alle tips gikk på sterk og ekkel lukt som salmiakk på ulike måter. Halvorsen hadde allerede gjort litt forsvar, bokser med eddiksyre i hver ende av bedet … og heldigvis har vi ikke sett noe mer til vår uønskete nabo etter det.

Vi har ikke vært veldig plaget med grevling, selv om det lusker mange av dem rundt i nabolaget her…. Derimot er det rikt fugleliv. Ravnen hekker rett bak oss og  er å se nesten daglig, og på våren kan vi sitte og høre nattergalens vakre sang. Et skjærepar som gjør sitt for å terrorisere mest mulig og en hel del andre mindre skapninger, som elsker å hakke rundt i blomsterbedene.

Den det er mest av her er rødstrupe, en vakker liten tass med rød smekke. For en del år siden hadde vi en pjusket liten rødstrupe med bare en fot i hagen. Den lille pjusken så på oss som sine nærmeste, spiste av hånden til Halvorsen og fulgte Linda rundt hagen hva enn hun gjorde … satt der på sitt ene ben og fulgte med, og litt prat da.

Så dro vi en uke til Kreta, og etter det så vi ikke noe mer til pjusken … men, vi savnet den lille skapningen, som møtte opp så fort døren ble åpnet.

Det er ikke helt over med sørgelige rødstrupe historier. Halvorsen satt i stuen en morgen, bare for noen dager siden, med verandadøren åpen. Plutselig stod det en stolt katt inne i stuen, med en rødstrupe i munn…….

Fuglen var død og vet ikke om hun har greid å fange den, i så fall er vi litt imponerte. Halvorsen fikk katten med fuglen i munn ut igjen til store protester, den skulle hun ha inne.

Som hos alle andre er det jo masse småkryp i alle varianter her også. Her en morgen satt Halvorsen som han pleier på morgenen og leste aviser på nett. Så ble han oppmerksom på en ganske stor edderkopp som jobbet noe voldsomt med å spinne et ganske stort nett, i solen, ute på plattingen. En vakker korsedderkopp i full sving med å lage et spindelvev, og etter en halv time var jobben gjort.

Så er vi hjemme igjen etter fjorten dager på et veldig varmt Kreta. Da vi landet sa vi til hverandre, jøss denne temperaturen er jo helt perfekt … det steg med ti varme neste dag, og ble sånn i de neste fjorten dagene. Dette ble en sterk påminnelse om hvor tungt det egentlig var å bo på Kreta om sommeren, med støv og sand, der vi måtte gjøre alt rent selv…. i tillegg husvask og matlaging.

Det var faktisk herlig å komme hjem til 17 grader og litt regn. Rosene våre var litt slukøret, ugresset hadde hatt fritt spillerom og forsøkt å ta over. Et lite stunt fra Halvorsen og alt var tilbake til standarden igjen.

Disse fjorten dagene på Kreta har stort sett gått med til å besøke gamle venner og vi rakk ikke alle, det meste skjedde på kveldstid, etter at solen hadde tatt kvelden. Halvorsen hadde noen runder ute på dagen for å hente forsyninger og hilse på gamle kjente rundt i butikkene i nærområdet … og få seg sin daglige freddo espresso.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

De siste to kveldene var satt av til dem vi har hatt mest kontakt med inne i byen. Eleni og Vaggelis har Notos Restaurant, akkurat på skille mellom Agia Marina og Kato Stalos, men de bor mye nærmere byen og vi har truffet hverandre ofte. Selvfølgelig måtte vi en tur ut og ta farvel før vi satte nesen mot hjemlandet igjen.

Torsdag kveld ble det taxi til Notos og Eleni sin hjemmelagde pastitsio, som ikke står på menyen. Måltidet var herlig med avokadosalat og stekt ost til forrett. Maten vi blir servet av Eleni er helt gresk og veldig god, og vi har før servert tilbake norsk tradisjonsmat, som de har vært veldig fornøyd med … selv om de på forhånd tvilte litt på det norske kjøkkenet.

Gode og mette spaserte vi bort til Faros i Kato Stalos for å hilse på der også før vi var på flyet hjem. Vi har bodd på hotellet her og har noen timer i baren sammen med Giorgos, Stefanos og Maria … alltid hyggelig her og topp stemning.

Siste kvelden ble det middag hos Nekteria og Takis på Blue Pearl i Nea Chora, som til i fjor drev Me Nou & Krasi. Her har vi våre favoritter…. som vi selvfølgelig måtte ha denne gangen. Det var et bevisst valg å spise her siste kvelden, siden det bare var noen hundre meter opp til leiligheten til Lene.

Å fly fra Chania såpass tidlig på dagen som i tolv tiden er perfekt, og direkte til Sandefjord er enda bedre … og vi landet i tre tiden. Vel hjemme ble ouzo byttet ut med akevitt og Peppe`s leverte pizza på døra. Dette ble siste dagen med utskeielser…. før vi igjen strammet opp kostholdet og var tilbake på mat som er mye bedre for helsa vår, der alt lages fra bunn av.

Vi kommer jo hjem til tomt hus der ingen venter på oss bortsett fra en … nabopusen. Hun har nok vært på døren noen ganger og lurt fælt på hvor vi er. Halvorsen satt nede i stuen på morgenen og så hun spasere forbi borte i blomsterbedet. Han snakket til henne og hun strålte opp og kom springende med halen til værs og mjauet lykkelig … det ble noen godbiter og masse kos.

Å bo i byen er noe vi elsker, men det er et aber nå … alt for varmt for oss. Vi er blitt skikkelig minnet på en av grunnen til hvorfor vi har dratt tilbake til Norge. Vi liker oss her i Chania…. men, foretrekker noe lavere temperaturer enn opp mot 40 grader.

I denne varmen holder vi oss i hus til solen er gått ned, før vi rusler ut i verden og treffer på gamle kjente. Avviket er når noe skal handles inn, da må Halvorsen svette seg gjennom turer….. med handletrallen….. mens dronning Linda sitter i skyggen på verandaen.

Halvorsen måtte en runde i vårt gamle nabolag for å få kjøpt inn ting vi vil ha med hjem, spesielt innom vårt faste apotek. En tre kilometer lang runde der Halvorsen fikk hilst på gamle venner og bestilt litt bord på restaurant for kvelden. Alle han møtte ble skikkelig glade for gjensynet, unntatt hos bilvasken vår. Her satt det nå to vietnameser eller noe sånt og hang på telefon … og Halvorsen var helt fjern for dem.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Minimarkedet hvor vi var fast kunder, kunne fortelle at disse her hadde tatt over, men de holdt samme priser. Da ble det helt forståelig at ingen stod i kø for å få vasket doningen sin. Her fikk vi Picasso`n tilbake som den var ny fra fabrikken, men det var kanskje dobbel pris av andre bilvasker. Så når disse skapningene kun opprettholder samme pris….. er det selvfølgelig klart de får rolige dager.

Halvorsen var også nede på stranden i Nea Chora og fikk justert væskebalansen hos Blue Pearl. Dette er våre venners nye restaurant her nede. Tidligere drev dem Me Nou & Krasi, før de i fjor startet Blue Pearl, på andre siden av gaten.

Vi må selvfølgelig spise fiskemat en gang på Kaiki mens vi er her, det er en opplevelse i gode smaker. Nå hadde vi heldigvis med oss en venn som likte tentakler, eller blekksprut, så Halvorsen fikk noen å dele en slik rett med.

Skal noen hit er det viktig å bestille bord, hvis dere ikke er sammen med oss da. Halvorsen var der i to tiden for å reservere plass, alt var fullbooket … med for dere sa de, har vi alltid et bord.

Det har også blitt en tur på Woodstock restaurant for å treffe norske venner som holder til i området. Et hyggelig sted med gode drinker og god pizza, eller riktigere, pinsa.

Og vi kommer jo aldri utenom Kokido, våre venner som holder åpent til morgenkvisten og det grilles på fortauet. Her er maten enkel og god med upåklagelig stemning, og her samles dem som har slitt på en eller annen restaurant hele kvelden, for en matbit og roer ned, før det er på tide å gå inn for ladning til neste dag.

Så er halve turen våres over på et all inclusive hotell i Agia Marina, uten at vi har brukt noe særlig av hotellets fasiliteter. Vi hadde frokost med i prisen, men det er for tidlig for oss i ferien. Nå gleder vi oss til en uke “hjemme” i Nea Chora.

Selve hotellet var jo ganske fint der det ligger, på begge sider av veien, med to store pooler på oppsiden av veien. Vi har jo passert her mange ganger… men, aldri forstått at hotellet er på begge sider av veien.

Det som vi reagerte på her var vanningen av gressplenene, som foregikk hele natten. Siden det hver sommer er problemer med nok vann, virket dette litt ufint mot lokalbefolkningen, som sitter igjen med restriksjoner på vannbruk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi fikk besøkt noen av våre venner, men det er begrenset hva vi rekker på en uke og det dukker stadig opp uforutsette nye besøk og restauranter. Varmen gjorde også sitt til at vi brukte mye tid i skyggen, på verandaen, til rommet vårt.

Det var så varmt at det var et ork å gå gatelangs, så det meste som ble besøkt, lå nære hotellet, maks fem minutters gange. Våre venner på Notos Restaurant rakk vi å besøke et par ganger, skulle gjerne vært innom igjen … men, tiden strekker nok ikke til.

Stedene nærmest oss serverte mye gresk grillmat, noe som passer bra i varmen, med litt kaldt drikke. På den aller nærmeste, Elena Snack Bar, traff vi noen likesinnede norske … og da blir jo stemningen bra. Driveren her, Kostas, hadde bursdag og bød alle på stifado en kveld … og da gikk igjen noen planer i grus for oss.

Vi måtte selvfølgelig besøke Tina på Palatum Steak House og teste hennes nye meny. Det ble en god matopplevelse og når vi i tillegg kom i kontakt med en hyggelig norsk gjeng, ble dette en fin kveld. Tina har solgt Me Gusta og har ikke noe med driften der å gjøre lenger.

Våre gode venn Nicola i Platanias på Utopia Bar har vi selvfølgelig avlagt et besøk. Vi har bestandig mye å snakke om og med barens kalde drikke blir det alltid god stemning. Den kvelden ble en helaften i Platanias, med middag på torget.

Å komme tilbake til Kreta på sommeren finner man fort ut hva lyden av Kreta er. Den intense lyden av drøssevis av sikader over alt…..blir til tider litt i overkant. Vi fikk besøk av en på verandaen, som holdt et vakent leven og etter en stund måtte bare Halvorsen sende den av sted. Da ble den litt sur og angrep litt tilbake, men selv om de er store så er de helt ufarlig.

Lite visste vi når vi dro fra Porsgrunn og bursdagsfeiring at vi noen dager senere skulle sitte på Kreta … men ting skjer fort med oss.

Men det var seg slik at vi skulle til byen og treffe en kamerat som skulle spille på en restaurant i sentrum av Sandefjord. Vi hadde vel ikke helt landet ennå, før vi slang oss på bussen til byen. Bussen stopper rett ved den greske restauranten og vi rakk en kjapp tur innom, før den stengte, for en ouzo.

Den gamle greker`n fra Rethymno kunne fortelle oss at det nå var styggbillige flybilletter fra Torp. Linda tok et kjapt søk og fikk dette bekreftet, under 2000 kroner for oss begge tur/retur. Dette måtte vi bare benytte oss av, Linda trenger sol og varme på kroppen hennes….. som ikke helt spiller på lag til enhver tid…..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Å finne overnatting var litt mer problematisk en flybilletten. Lørdagen som vi skulle ankomme Kreta var 15. august, som er Mariadagen, en av de viktigste helligdagene på Kreta, hvor veldig mange grekere bor på hotell, gjerne nær familien for å feire sammen. Men det løste seg det også, en uke i Agia Marina og en uke i Nea Chora i leiligheten til en god venn.

Vi bor på Giannoulis – Santa Marina Beach Hotel i Agia Marina, et gedigent svært all inclusive hotell fullt av polakker. Vi hadde veldig flaks, rommet vi har hadde blitt kansellert omtrent samtidig som vi satt og søkte rundt på nett etter hotell … og vi betaler bare en tredjedel av vanlig pris og har selvfølgelig ikke all inclusive.

Siden vi ikke kunne sjekke inn før klokken 15 gikk turen fra flyplassen direkte til Therino, hvor det ble en kald øl umiddelbart. Vi trengte å kjøle oss litt ned, var tross alt kledd etter norske forhold. Denne uken blir det å traktere venner i dette området…. før vi neste uke skal hilse på folk i byen.

Det blir litt lange dager for oss…..der vi ofte passer på at restaurantene får stengt ordentlig ned på kvelden, og vi kan rusle til hotellet og kose oss på verandaen. Nå er vi tilbake til svunnene tider…. der vi soset rundt som turister…..

Halvorsen takker igjen for all oppmerksomhet han har blitt vist, og han har forhåpentligvis reagert på dem alle. Skulle det være noen han har misset, så har de bare gått under radaren, mange steder å ha kontroll på.

Dagen startet hjemme i residensen vår med en kraftig frokost før vi startet vår ferd mot Porsgrunn, der det skulle feires sammen med en kamerat og arbeidskollega av Halvorsen.

Siden denne feiringen ikke var alkoholfri og av erfaring…… nok ville vare til ut på morgenkvisten….. måtte det bli buss og tog, som fremkomstmiddel.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etter en noe støyende togtur med lekende unger og skrikende tenåringsjenter, var vi fremme i Porsgrunn. Vi spaserte fra stasjonen og ned til Baci, en venn fra Kreta, som driver creperie her i byen.

Bestandig hyggelig å treffe Baci, den første personen vi ble kjent med på Kreta og mange av dere har sikkert truffet ham på Therino.

Vel fremme hos kamerat Åge ble det kjapt en liten en, i solen på verandaen, med fantastisk utsikt mot Vessia, der Halvorsen har tråkket sine barnesko og alt annet som fører med i en ellers noe ukontrollert oppvekst.

Halvorsen fikk servert en herlig biff som mat på fødselsdagen sin, og etterpå ble det god prat og artige historier, til ut på morgenkvisten … og litt konjakk gikk også med.

Det gikk litt ut på dagen før vi fikk startet på hjemveien, og det ble en rusletur langs ælva, før vi siktet oss inn på jernbanestasjonen. Nå er det opparbeidet en vakker gangvei der, som kommunen nok er litt stolt av. Vi tok oss god tid og fikk flotte fotos på veien.

Turen med toget tilbake til Sandefjord var betydelig roligere en turen bort, og hele togreisen tar kun 25 minutter. Vel hjemme igjen i byen vår, så begynte sulten å trenge seg på og det ble en stopp på Banken for lunsj. Her fikk vi selskap av en liten hund som vi kalte for Mari, siden den hadde samme hårsveis, som Mari Maurstad.

Nå hadde vi vært på tur i over et døgn og begynte å få litt dårlig samvittighet for leieboeren vår, som vi hadde forlatt med mat og vann på terrassen. Så vi stablet oss inn på bussen og lurte på om leieboeren var veldig fornærmet på oss.