Først og fremst vil vi takke for alle de “god bedring” hilsningene vi har fått i de siste bloggene. Formen er mye bedre for oss nå, men det tar nok enda litt tid før vi er i toppform. Etter at vi kom hjem fra Rethymno har vi stort sett vært hjemme, kun litt handling og kattekjøring. Linda var på torsdag ute av leiligheten for første gang siden Rethymno. Vi har hostet og kreket oss…. men nå virker det som det verste er gjort … og man begynner å lure på hvor mye snørr det er plass til i et hode.

John Erik har vært noen ganger til Platanias denne uken og fått med seg endringene som har skjedd i områdene i det siste. Nå er det veldig tydelig at sesongen er på hell, veldig mange restauranter og hoteller er stengt ned … og masse folk på kaffesjappene som får seg en velfortjent hvil…. før de kaster seg ut i olivenhøstingen. Det er fremdeles noe turisme igjen, men denne uken er de siste med direkteflygninger fra Norge, og sikkert ikke så mye fra eller til Skandinavia heller, så gatene vil nok bli ganske avfolket den nærmeste tiden. Men de som har valgt å bruke den siste uken av sesongen her nede har hatt et fantastisk vær med varme og sol, og så og si vindstille.

Årsaken til at John Erik har vært noen turer til Platanias er selvfølgelig katter. På torsdagen var det for John Erik å stå opp før solen viste seg. Hadde ett kjøreoppdrag med en katt som skulle til Finland. Skulle treffe Nicola på morgenen og sammen kjøre til flyplassen. Nå ble det jo slik at John Erik måtte ta denne turen alene, for Nicola var i ferd med å bli bestemor for femte gang … og det skjedde i firetiden samme morgen. Nicola måtte da være bestemor og få barn på skolen, og John Erik måtte ordne opp med katten. Han hadde aldri sendt en katt med fly, visste heller ikke hvem som skulle ha katten med … men utstyrt med navnet på damen på ett ark ble kontakt opprettet. Fikk fylt ut i kattens pass og overlevert … og håpe på det beste. Etter noen timer fikk Nicola et bilde der katten var fremme i sitt nye hjem. Noen katter her på Kreta er heldigere enn andre.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Egentlig skulle John Erik og Nicola på tilbakeveien ut til Stavros og hente et stort klatrestativ til kattene hennes. John Erik gadd ikke det alene og svingte hjemom, og hentet Linda så hun fikk sin første luftetur utenfor verandaen på en uke. Vi visste ikke helt hvor vi skulle, men hadde en adresse og fant frem. Etter litt demontering fikk vi monstrumet inn i bilen og fikk fraktet det til Platanias. Spetaklet var fullt av kattehår … og det er bilen også nå. Hadde jo en plan om å vaske bilen dagen etter, men slik ble det ikke. John Erik´s bilvasker, som holder til rett rundt hjørnet der vi bor, har tydeligvis ferie denne uken … er nok ett eller annet sted for å feire Ochi dagen, en av Hellas sine nasjonal dager.

I går hadde vi en liten “16. mai” feiring sammen med en god norsk nabo som har leilighet her. I god norsk tradisjon var vi ute og markerte dagen før dagen med en god middag og en runde på byen. Hellas har to nasjonaldager og den ene er i dag og kalles Ochi dagen som er markering av Hellas sitt standpunkt under 2. verdenskrig, da den greske statsministeren Ioannis Metaxas svarte nei til et ultimatum fra den italienske diktatoren Benito Mussolne på denne dagen i 1940. For de som lurer, Ochi betyr nei. Italia invaderte Helles fra Albania samme dag. I dag er det parader og taler over hele Hellas som vi ikke har tenkt å delta i. Vår dag blir å bringe og hente venner til og fra flyplassen.

Etter en fin kveld i Rethymno hadde vi en heller tung morgen, og det var ikke hangover….. som egentlig burde vært normalt 😉 Formen var ikke god for noen av oss, det var mye hosting og snørr på begge to … veldig mye….. Vi hadde jo sett for oss en herlig hotellfrokost, sjekke ut og ta en runde i byen. Dette ble det ikke noe av….. for uten utsjekk. Vi følte lite for å sitte i frokostsalen og hoste, heller ikke spesielt stor matlyst, og å vandre rundt i byen var helt uaktuelt.

Vi sjekket ut og satte nese mot Chania, egentlig hadde vi tenkt å kjøre på mindre veier hjemover. Nå tok vi National Road frem til Georgioupoli, og svingte av mot høyden der Kefalas og andre mindre steder ligger. Vi har vært i området tidligere, men ikke så mye og for ganske lenge siden….. så vi tenkte det kunne passe med en rundtur her.

Vi svingte av hovedveien og satset igjen på de mindre veiene med mye artig å skue underveis, mens vi tusler av sted i sakte tempo. Her er det ganske bratt i starten, og mange ferieboliger klorer seg fast i fjellsiden, med en fantastisk utsikt. Her måtte vi også ta noen stopp for å forevige det vakre utsyn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når vi var kommet opp fjellsiden til platået ligger det flere små landsbyer, som vi kjørte igjennom. Vi hadde egentlig tenkt oss en lunsj ett eller annet sted….men vi var litt tidlig ute, og ikke spesielt sultne, så vi bare kjørte … i vårt eget tempo. Veien vi hadde valgt var ny for oss, og sikkert mye rundt her vi kan sjekke opp ved senere anledninger, får se på turen som en rekognosering for senere kjøreturer.

Det tok ikke så lange tiden før det begynte å gå utforbakke igjen ned mot Plaka og Almyrida. Her er det ganske heftig utbygging på gang … helt sikkert fine plasser å bo…… hvis man ikke er så urbane som oss. Veien førte oss inn i Kalyves, som helt tydelig gav tegn om at sesongen snart er over. Å kjøre gjennom her i høysesong kan være litt plundrete, men nå gikk det forholdsvis smurt. Vi holdt oss til denne veien så langt den går og kom opp til National Road i Kalami, rett før kafen med fantastisk utsikt over Souda Bay.

Nå ble det en kaffekopp på Kalami Parking, som det heter, som smakte helt herlig siden det også var dagens første! Turen nærmet seg endepunktet og nå måtte vi bare innom en butikk å få bunkret opp ett eller annet til vår middag på kvelden. Med en forkjølelse herjende i kroppen, måtte det bli mat i heimen.

Vi har vært på en kort liten tur og underveis la vi ut en video med mange spørsmålstegn om hvor vi var på vei. Svaret var ikke så vanskelig hvis man hadde lest hele den forrige bloggen … der annonserte vi at en Rethymno tur. Det hadde vel neppe blitt noen tur hvis vi ikke hadde bestilt før John Erik ble forkjølet … men nå var turen bestilt og betalt … og John Erik påstod at formen var bedre selv om det var mye nysing og snørr.

Til Rethymno er de sånn omtrent en timess kjøring fra oss hvis vi kjører direkte … noe som ikke var planen. Innsjekk på hotellet var ikke før klokken tre, så vi tok oss god tid på morgenen … noe vi liker, før vi satte oss i Picasso’n og la i vei. Måtte innom og fylle litt diesel og få vasket rutene…. så bildene våre skulle bli best mulige. John Erik hadde blinket ut en taverna litt innenfor Kalyves hvor vi ville stoppe for lunsj. Viktig å sjekke på google maps når de forskjellige stedene åpner. Så “tidlig” på dagen som når vi dro er det ikke alle tavernaene som er i farta, de aller fleste åpner klokken seks. I Armenoi, en liten landsby innenfor Kalyves, ligger tavernaen Drosostalia … et sted vi aldri hadde besøkt, men som virket veldig bra og så åpnet de halv ett. Dette så på forhånd ganske perfekt ut og det var det også. En vakker liten plass og en taverna med god mat. Tror nok ikke det er siste gangen vi har spist på denne hyggelige plassen … og i tillegg lett å parkere.

Etter lunsj tok vi gamleveien, gjennom Vryses og frem til Georgioupoli, før vi igjen la oss på National Road. Videoen vi la ut er tatt før Vryses hvor det er skikkelig med skog og ser faktisk litt ut som vi er i Norge. Dette er jo en vei som vi til stadighet kjører … mye hyggeligere enn hovedveien. Midt i Vryses er det utrolig vakkert med elven og alle Donald Duck’ene som svømmer rundt mens du kan sitte på kafe rett ved og nyte en god espresso … eller en ouzo, til en god kake. En trivelig plass med også en del lokale kafeer der de lokale nyter mer enn kaffe. Vi prøvde en gang å finne en overnatting der, sånn på sparket, men det lot seg ikke gjøre og vi endte opp i Kalyves.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Nå dro vi rake veien fra Georgioupoli og til Rethymno, ikke så lange kjøreturen og mye av strekningen er rett frem langs stranden. Her vil det nok skje store endringer om ikke så lang tid, store byggeprosjekter flere steder. Det blir litt mer svingete når vi nærmer oss Rethymno by der vi svinger av fra hovedveien og inn i det, som etter sigende, skal være Hellas verste kryss. Går jo som alltid bra her, alle er nok klar over hvor idiotisk dette krysset er og kjører med varsomhet. Nå er det bare å komme oss ned mot havet og runde rundt fortet og frem til parkeringen. En av grunnene til at vi velger Hotel Ideon er at dette hotellet ligger veldig nær en sikker parkeringsplass.

Det ble en kort stopp på hotellrommet for å skifte noe klær før vi ruslet inn i byen. Vi hadde jo vært her et par ganger tidligere og sett oss ut noen favorittplasser, En av disse er Olive Tree Bar-Café som ligger rett i gaten inn i byen fra vært hotell. Her har vi hatt det mye moro … og vi ble kjent igjen,  Her ble det noe godt i glasset mens vi kikket på alle som passerte … også toget tok en tur forbi. Der i fra gikk vi litt gatelangs inn i gamlebyen … og her er det lett å miste retningssansen, noe vi gjorde. Vi slo oss ned på en hyggelig plass, som vi også hadde besøkt tidligere, og var så heldige å treffe på noen av våre blogglesere. Det skal sies at det varmer våre hjerter å treffe mennesker som synes det er herlig å lese vår litt for, kanskje, personlige blogg … men vi skriver om livet vårt. Men uansett så er vi de vi er og deler det med alle, også våre fadeser … som det jo blir en del av.

Nå begynte vi, hadde vel kanskje vært det en stund, å bli sultne. Og hele grunn til at vi tok denne turen er indisk mat. Vi satt og spiste på indisk mat på Namaste i Chania og snakket om hvor få slike restauranter det egentlig er her på øya. Men vi hadde jo spist på en i Rethymno og dit vil vi igjen. Så ble det slik da, Linda kastet seg inn på booking og vips så hadde vi hotellrom i Rethymno … vanskligere er det ikke. Målet vårt med denne ture var Jot Indian restaurant … vi elsker slik mat. Sikkert mange som mener vi skal ete gresk mat her … men er du her mer enn fjorten dager så er det grei med litt variasjon. Vi fikk bestilt inn en duglig mengde med mat som smakte helt fortreffelig og det eneste spørsmålet var … om vi ville ha den litt spicy, noe vi selvfølgelig ville. Maten var, også denne gangen, veldig god og med ei flaske prosecco ved siden … helt perfekt.

Etter måltidet vårt ønsket vi å se litt mer på livet. Vi minnes tilbake sist vi var der, gatene var fulle av folk og umulig å komme frem. Slik var det ikke denne gangen, godt med plass … nesten et svart hvit forhold. Nå var det jo sent på sesongen og ikke noe spesielt i byen … strandpromenaden som var ufremkommelig  sist vi var der … var nesten øde. Men vi måtte jo ta en tur til rockesentrum i denne byen … men det var rolig der også selv om de spilte de beste musikken. Chaplins er stedet hvis det røsker litt i rockefoten … det røsket lite denne kvelden.

Nå var det jo to typer på byen med ikke alt for god helse denne kvelden, John Erik nok på bedringens vei men dessverre motsatt for Linda. Så vi ruslet tilbake til hotellet og klarte det kunststykket å være der før tolv … det sier at formen ikke var på topp. Men vi fikk med oss en flaske rosevin fra baren og rakk vell kanskje et glass før vi stupte i seng for frokost neste dag. Resten av turen kommer i neste blogg.

I helgen har vi vandret litt gatelangs, både i Chania og ute i turistløypa. Vi hadde som mål på fredagen å innta en lunsj på Oinoa, det er endret litt på konseptene der, og vi ville teste deres fiskesuppe. Det kom en meny til oss som ikke inneholdt de rettene vi hadde sett på nettet, det undret oss litt … hadde vi igjen bommet. Men vi spurte jo og de hadde to porsjoner igjen … nok for oss. Tanken var jo at etter en lunsjen så skulle vi rusle hjemover … men det er jo vanskelig for oss å få til. John Erik hadde jo kledd seg for solskinn og varme, noe som har straffet seg i ettertid. Det er ganske store forskjeller her på dagtid og kveld….. og han frøs på seg en forkjølelse som slo ut i full blomst på søndagen.

Vi ble sittende i skyggen på Oinoa og etter en stund begynte det å bli litt kjølig, vi måtte finne en plass i solen. Det ble en rusletur til solsiden i havna og vi ble kapret inn på Faros Cafe, med noen veldig behagelige stoler og mye sol. Etter en stund i solen her ble vi igjen fanget av skyggen, og da var det på tide å rusle videre. Et hyggelig sted å sitte, men med ganske stive priser.

For noen uker siden var vi rundt i flere butikker for å handle til bryllupet vi skulle i og da så vi flere ting som vi likte. På verandaen har vi satt opp en bambusvegg og på denne skal vi pynte litt opp … det blir over tid. Men John Erik hadde sett noen saker han mente passet inn og vi la i vei for å handle. Hvis vi syntes det var stive priser der vi satt i solen … var det enda tøffere her, men en handel ble det.

I den gaten vi nå var i ligger det flere barer, som vi kjenner ganske bra og det ble selvfølgelig noen stopp. Her er det også flere steder med live musikk og vi måtte jo danse litt hos dem når vi passerte, ligger filmer fra stedene på Kretalvorsen’s facebook. Disse stedene ligger jo midt i gaten med masse folk som passerer, noe som til tider gjør det litt trangt. Det gikk jo som det måtte gå, vi dultet bort i et bord og blomstervasen og alt duret rett i bakken og knuste … men det gjorde ingen ting, litt oopa og det kom noen og feiet opp restene.

Planen vår hadde jo vært denne dagen og lage middag hjemme på kvelden, men nå hadde jo tiden gått fra slike planer, så vi la inn et stopp på Bao Tao for å spise. Dette er en, som de kaller seg selv, en moderne Asia restaurant. Her har de ett bredt utvalg av retter, også sushi som vi glatt står over. Maten smakte, men mulig kokken har hatt et uhell med saltet, for vi begge måtte opp på natten og drikke vann. Merket ikke dette når vi spiste, men det var nok ett realt overforbruk av salt, som jo ikke er like lett å få med blant sterkt krydret mat.

Dagen etter hadde også tanke for hvordan den skulle se ut, John Erik skulle treffe en kompis og sammen tenkte vi å spise i Nea Chora. Slik ble det ikke, det dukket opp en kattetransport på ettermiddagen … den ble jo kombinert med å plukke opp kompisen i Agia Marina. Vi dro til Platanias og hentet noen katter og fikk levert de inne i byen et sted. Å komme frem dit ble litt komers og en del kjøring feil vei i enveiskjørte gater. Men i følge google maps kom vi stadig nærmere bestemmelses stedet. Fikk avlevert dyrene og satte kursen hjemover for å oppdage at noen hadde parkert foran min parkeringsplass. Da ble det litt hissig tuting og naboen kom til slutt springende … han burde jo for pokker avverget dette på forhånd, han ser jo rett ned i gaten.

Det ble litt ouzo på terrassen og litt frem og tilbake med hva vi skulle gjøre, kompisen hadde en jobbmiddag litt senere i Agia Marina. Det endte med at vi alle hev oss i en Taxi og kjørte dit. Vi benyttet anledningen til å besøke våre venner på Notos og ta en middag der … som vi måtte ta på krita siden vi var tomme for cash. Kvelden var jo fremdeles ung for oss så turen gikk vider til Platanias og Utopia.

Nå var jo ikke kvelden så veldig ung allikevel, det nærmet seg stengetid på Utopia så etter en gin så ruslet vi mot torget. Vi kom forbi Ruinen og hørte at Steven Kvilaug fremdeles var i farta, så det ble en tur innom for å hilse på. Det samme skjedde når vi kom til Tani på Sta Karvouna, her ble det en ouzo og vi ble bunkret litt opp når vi dro. Vi var egentlig på vei til Coconut Republic Bar for å overraske Lefteris. Han hadde ikke forventet å se oss … ja, han ble gledelig overrasket. Her fikk vi svinget oss litt sammen med en haug med ungdommer.

Vi hadde en morsom og innholdsrik kveld der vi traff masse kjente fjes. Dagen etter var ikke så morsom for John Erik siden fredagens vandring i alt for lite klær slo ut i en real forkjølelse … men med litt medisin fra Tani ble dagen bedre. Nå lader vi opp til et par dager i Rethymno og satser på at den verste forkjølelsen hos John Erik slipper taket.

Først og fremst må vi takke for alle gode hilsninger til vår 16 års bryllupsdag, som ble behørig feiret med en bedre middag nede på promenaden i Nea Chora.

På mandagen trodde vi at vi skulle kjøre en katt som skulle til England med fly. Det stemte jo ikke, den skulle til England…. men ikke med fly. Det er visstnok et firma som frakter hunder og katter regelmessig med bil den veien. Så da ble det oppmøte ved ferjen i Souda med lille Dylan. Siden vi ikke hadde gjort dette før, og ikke hadde noe klar formening om hvor vi skulle treffes, så stod vi selvfølgelig et annet sted enn de som skulle ha med lille Dylan.

Vi hadde forutsett dette og hadde bedt om telefonnummeret til denne transporten … og det kom godt med. Vi var jo der alle sammen, men på hvert vårt sted. Dette var en oppsamling fra Kreta som skulle over til fastlandet. Der var det en annen bil, med mange flere kjæledyr, som skulle ta dem gjennom Europa.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Etter å ha levert fra oss Dylan var det meningen å handle litt mat til å lage en middag. Det gadd vi ikke og bestemte oss for å spise ute. Det begynte å bli litt sent, men vi vet jo hvor det serveres langt utover kvelden. Vi ruslet ned mot byen sånn i elleve tiden….. uten noe direkte mål på hvor vi ville spise. Når vi svinger ned i Chalidon, gaten ned til havnen, ser vi rett på den indiske restauranten Namaste.

Vi ser at det går inn en gjeng, vi venter litt for å se om de ble satt ned ved et bord … det gikk greit for dem….. så da tok vi samme veien. Vi er veldig glade i indisk mat, særlig alle krydderne som brukes. Nå ble det John Erik som bestemte styrken på krydderiet i maten, litt sterkere enn det som passet for Linda. Så neste gang må vi nok ned et stepp på skalaen…… så Linda slipper hetetokter!!!

Her vi bor nå er gatemarkedet ganske nært og på onsdager. Nå var det så og si helt tomt for frukt og grønt her i huset … så det passet å ta en tur og fylle opp handletrallen vår. Det er en mengde med selgere som stort sett selger det samme … og hvem vi handler hos er bare en tilfeldighet. Men uansett så starter vi med det som er tyngst og tåler i ligge nederst i trallen vår…. for å så å fylle på med tomater og druer på toppen.

Det er litt lett å bli revet med, og handle mye mer en man trenger…… og dermed ende opp med plassmangel i kjøleskapet…….og ting som må kastes fordi det blir dårlig……..selv om vi bestreber å unngå det…..!!! Noen ganger kan det virke som om selgerne tror vi er en familie på 6 personer der de er snille og slenger med endel ekstra på kjøpet!!!!!  Det som er supert med markedet er at du kan  sjekke selv om det du vil ha ser bra ut…da ingenting er pakket i plast, og vil du smake så får du det også.

Så vil vi fortelle litt om bloggen vår, mange spør hvem som skriver. Dette prosjektet gjør vi i fellesskap, og begge skriver. Linda skrev alle blogger i de to første årene frem til hun ble syk, da begynte John Erik å skrive. Vi skriver alt i tredjeperson som vi føler er riktig og gir gode historier … litt artig å se seg selv fra utsiden.

Ingen blogger blir lagt ut uten at vi begge har lest og godkjent. Det er fort gjort å miste et ord eller to…… som er vanskelig å oppdage for den som har skrevet det … hjernen husker hva som er skrevet og får ikke med seg feilen. Derfor svært viktig at den som ikke har skrevet leser, og forstår hva som er skrevet.

Vi tar begge bilder til bloggen, men når vi er ute langs veien blir det selvfølgelig Linda som tar de fleste … hun holder jo ikke i rattet….. (heldigvis kanskje!!!!) Det blir jo tatt mange flere bilder enn de som brukes i bloggen, og her ligger det mye gjennomgang og sjekk for å velge ut de vi vil bruke. Vi er forsiktige med å eksponere andre mennesker enn de vi har snakket med og vet at de kan havne på bloggen vår. Det blir en del bilder der det dukker opp en person….. som vi ikke så når vi tok bildet … og da vil vi ikke bruke det.

Vi har også to facebook kontoer som vi administrerer, Kretahalvorsen og Kretahalvorsens Venner. Kretahalvorsen er vår hovedside på facebook, som vi bruker til alle oppdateringer fra oss, og som bare vi kan legge ut innlegg på.

Kretahalvorsens Venner er egentlig åpen for alle, men vi har dessverre blitt tvunget til å legge inn en godkjenning fra administrator, altså oss, før innlegg kan komme på nett. Dessverre så har pornoindustrien også oppdaget at dette var en åpen side……. og pøst på med særdeles upassende innlegg. Litt mer jobb, men litt viktig å opprettholde litt seriøsitet.

Det er ikke alle blogger vi deler rundt på Facebook, blogger vi synes ikke er relevante for andre sider enn være egne … blir på våre egne sider. Så hvis man ønsker å få med seg alle vår blogger, og andre krumspring, må dere følge Kretahalvorsen. Vi har ikke noe mønster for når vi legger ut en blogg. Det kan bli hver dag, men som oftest så går det noen dager. Det tar tid å lage bloggene og vi ønsker ikke å bare pøse ut noe, det må være litt gjennomarbeidet også. Vi er glade for alle tilbakemeldinger og forsøker å ikke misse noen selv om det jo fort kan skje.

Vi meldte i siste blogg at en stor og viktig dag var på gang for oss. Mange har sikkert allerede fått det med seg, men vi hadde bryllupsdag på fredagen. Vi har nå vært gift i 16 år … med alt hva det har medført av ulike seanser. Som folk flest har vi jo hatt våre konflikter opp gjennom årene, men er man glad i hverandre så går slikt over. Det var en ting vi undret oss veldig på, har 16 års bryllupsdag noe navn. Vi googlet det opp og ble litt overrasket … den hadde faktisk et navn. Månebryllyp og voksbryllup var det vi fant ut. Uansett så ville vi feire oss selv, månen så vi ikke og voks, hva i all verden menes med det. Etter å ha lest litt fant vi ut at det visstnok skulle være veldig romantisk og lage vokslys, altså stearinlys, i sammen og fyre på disse. Der gikk grensen for John Erik, han er romantisk….. men ikke så romantisk. Helt uaktuelt å tilbringe bryllupsdagen med å lage stearinlys.

Vår bryllupsdag rant opp i et flott vær, flere timer ble tilbrakt på verandaen før John Erik måtte ut og handle. Men Linda trengte prosecco og sminkeservietter. Da var det bare for John Erik og rusle ut for å skaffe dette. Vi har jo alt innenfor veldig kort gåavstand … og vi har også en veldig bra blomsterbutikk. John Erik la turen innom den og kjøpte en bukett roser for å overraske Linda.

Bryllupsdagen hadde vi tenkt å feire med en middag i Nea Chora. Vi er jo ikke de som liker å bestille bord på forhånd og ha et klokkeslett å forholde oss til. Vi tar det heller som det kommer, det løser seg stort sett. Det ble en rusletur ned til promenaden etter at solen hadde gått ned med kurs for Woodstock. Her får du de beste drinkene, men det kreves litt tålmodighet, her går det tregt. Men omsider fikk vi våre fortreffelige drinker, nøt disse mens vi diskuterte hvilken av alle restaurantene her vi ville gå til, det skulle være sjømat.

Valget falt på 9beaufort, en restaurant som det var en stund siden vi hadde spist hos. Vi har vært veldig fornøyd der tidligere og regnet med at slik ville det nok også være der denne gangen også. Det stemte, vi ble tatt hyggelig i mot og fikk båret et bord helt ut på bryggekanten hvor vi kunne nyte vår romantiske middag i fred og ro … næra havet som Ulf Lundell ville sagt. Vi slo til med en enda en flaske prosecco, et par forretter og en svær hummer til middag … dagen skulle jo markeres. Etter middagen ble det jo som det pleier, dessert og raki, og rakien her var faktisk veldig god.

Det er jo også verdt å nevne at vi pratet jo en del med dem som drev dette stedet. Vi har jo passert her noen ganger i sommer og hilst på dem. Nå hadde en av dem lagt an mye skjegg og bart, og vi lurte jo på hva som var grunnen til det. Jo, han spilte i en film som ble tatt opp i distriktet han kom fra, og filmen var basert på virkeligheten….. for en god stund tilbake. Vi var jo nysgjerrige på historien og fikk den. Dette dreide seg om en nabofeide om en geit … og som igjen utartet seg voldsomt, som jo var helt alminnelig før i tiden. Men dette holdt jo på en stund og 62 mennesker ble drept, det roet seg ikke ned før det ble et giftemål mellom klanene. Denne filmen håper vi at vi de dag får se.

Dette bildet er fra vårt bryllup for Tsjekkiske myndigheter i en liten by som heter Kadan. Vårt bryllup her ble en også spesiell opplevelse og et minne for livet.

Vi hadde tenkt oss på mange kjøreturer i sommer, men det har det ikke blitt noe av. Flytting og ny bolig har tatt tid, så vi har ikke prioritert denne aktiviteten … men vi har savnet turene våre. Det å kjøre rundt på øya og se nye ting, spise på nye steder … vi bare elsker det.

En av våre danske blogglesere hadde tipset oss om en krem som ble laget her på øya, Lappakrem. Det hadde kanskje vært mulig å finne denne kremen i byen her, men vi valgte like godt å legge turen til Lappa. I utgangspunktet visste vi ikke akkurat hvor dette var, men så av kartet at vi måtte ha kjørt gjennom der flere ganger.

Turen gikk på National Road til Rethymno, for å komme ganske langt av sted, før vi siktet oss inn i landet og følge google maps anvisninger mot Lappa. Veien opp fra Rethymno er veldig koselig å kjøre da den er smal, og går gjennom mange små tettsteder. Nå har vi jo kjørt veldig mange av veiene i dette området tidligere, derfor kjente vi oss igjen til flere steder. Da vi nærmet oss Lappa skjønte vi jo fort at her er vi faktisk litt kjente … men, vi ha aldri sett en butikk som selger krem og tenkte at dette får vi finne ut av en annen gang.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kaffesuget var nå ganske høyt, og vi visste om en taverna rett ved veien, og stoppet der. Vi slo fort fra oss å besøke denne plassen … vi oppdaget at rett før oss hadde det kommet en busslast med turister, og regnet med at de hadde nok å gjøre der i gården. Likevel ikke noe problem, vi visste også at det lå flere muligheter rett opp i gaten, da vi har stoppet der flere ganger, bare for å ta bilder og ikke drikke kaffe.

Picasso’n ble parkert på omtrent samme sted som alle de andre gangene vi har tatt bilder av Argiroupoli som landsbyen der heter. Det er her vi har blitt forvirret…… og har enda ikke noen helt klar oppfatning av hva som er Lappa. Uansett forvirret eller ikke, vi gikk for å drikke kaffe og går gjennom en portal. På innsiden åpner det seg opp en vakker liten plass med restaurant, souvenir butikk og det mest utrolige, butikken vi lette etter!!!!!! Så vi får si takk til alle turistene som hadde invadert det andre tavernaen, uten dem hadde vi nok ikke funnet frem.

Etter en kopp kaffe, og fått lagt igjen noen euro i butikken vi tilfeldigvis oppdaget, la vi i vei tilbake mot Chania. Vi kjører jo sjeldent strake veien, så også denne gang. Etter å igjen ha passert bussen og våre hjelpsomme turister svingte vi forbi Argiroupolis Springs og videre på veien som går langs elven. Her er det et utrolig frodig landskap og en del muring fra forne tider.

Der ligger det også en gammel liten kirke inne i fjellet. Linda gikk for å ta noen bilder og plutselig hørte John Erik et voldsomt skrik. Hun ville ha bilde fra innsiden og åpnet døren … da kom hun i skade for å vekke en flaggermus som sov på innsiden. Den flakset jo selvfølgelig av sted, ble nok skremt den også. Men hvem som ble mest skremt av dem er nok vanskelig å vite, men Linda ble i alle fall skikkelig sjokkert.

Turen gikk nå mot Georgioupoli på stedvis ganske svingete veier og forbi en hel masse oliventre. Vi holder oss nå bare på mindre veier og kjørte mot Vryses, som er et vakkert lite sted, og videre mot Stilos. Dette er plasser vi stort sett passerer når vi er ute på veien på denne siden av øyen. Vi liker å kjøre over fjellene og ned til Chania. Her er det flere veier å velge og utsikten over Chania er helt enorm.

Denne veien går mot Aptera, men vi svingte mot Malaxa,  og isteden for å nyte utsikten mot Chania dro vi ned på baksiden av fjellet mot Chorafiana. Her er det skikkelig bondelandskap med mye dyr som rusler rundt i veien. På en tidligere tur ble Picasso’n angrepet av ei gås her. Denne gangen var det høner og sau som hilste på.

Mens sauene stod ved gjerdet og breket dro vi videre mot Panagia som er på toppen av fjellet, og veien går også her ned til Chania. Men……. her er det også en avstikker som går over til Therisio ravinen. Stedvis en ganske skrall vei, men det er fint over her. Nå har bøndene begynt å hente ned buskapen fra fjellet og til lavlandet, noe som var ganske tydelig her. Vi kjørte her for noen uker siden og så ikke et dyr, nå var det dyr, for det meste geiter, overalt og særlig i veien. Da vi kom over i ravinen satte vi kursen hjem.

Sommeren har vært hektisk for oss med mange venner som har vært på ferie her og at vi også har flyttet ……med alt det medfører. Noen ting gjenstår enda å få på plass, men det fungerer fint her i leiligheten nå. Det vi virkelig har savnet i sommer er markiser, ikke så plagsomt nå på denne tiden, men må på plass før neste sommer. Vi sliter litt, eller ganske mye til tider, med å kunne kommunisere med dem vi tror har oversikten her i blokka. Ser jo at de folkene som setter opp markiser til stadighet er her og monterer, men vi har ikke fått noe skikkelig svar på om det er på vei til oss også. Vi finner nok ut av det 😉

Den siste par ukene har vi brukt mye tid hjemme…. hvis vi ser bort fra bryllupet sist fredag. Siden vi er så “gode” på langtidsplanlegging ble det mye trasking rundt i byen i forkant, og da blir det jo ikke tid til å lage mat. Nå er det stadig kok i grytene på ovnen, eller litt fart i vår fantastiske fine grill ute på verandaen.

I går bredte fårikål lukten seg rundt i huset. Vi hadde noe lam liggende i fryseren som vi fikk tinet opp og Linda dro i gang en stor gryte som smakte helt fortreffelig. Vi lager jo i heimen mat som du ikke får på restaurantene her … og sikkert ikke andre steder heller.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Til oss selv lager vi mange retter som nok ikke er så lette å finne på en meny eller i en kokebok, men de smaker godt …..og er gode for kroppen. Vi sier som en gammel greker, Hippokrates som anses som legekunstens far, “La din mat være din medisin”,  og er litt nøye på det vi selv lager her hjemme.

Det er en ting som alle turister nå må være klar over, fra 1. oktober er det mange steder ingen badevakter lenger på strendene. Tror det fremdeles blir satt opp flagg som forteller om faren ved å bade,  og vær så snill å  respektere disse. Det er mye strømninger i vannet her, og noen ganger helt umulig for det blotte øye å avgjøre om det er trygt eller ikke.

Dessverre på første dagen uten badevakter skjedde det en drukningsulykke her i Chania. Været var litt tøft med mye sjø på strendene, og rødt flagg stod ved vakttårnet som nå ikke hadde noen badevakt. Vi kjørte forbi Chrissi Akti Beach hvor tragiske hendelsen skjedde samme dagen som en 57 år gammel turist druknet. Vær forsiktig.

John Erik har jo vært så heldig å få holde på med sin “favoritt hobby” igjen … montere flatpakkede møbler. Det dukket opp på Lidl et rullebord som var perfekt for en av de små ledige plassen som fremdeles eksisterte på kjøkkenet. Kjøkkenet vårt er litt lite og vi prøver å få det ganske funksjonelt og trivelig … det blir jo produsert noe mat her.

Det er herlig å ha en bod ned ved bilen, ren luksus. Men boden er dessverre blitt fylt opp av alt for mye vi ikke trenger her. Vi gir bort og kvitter oss med det vi tror vi aldri skal bruke igjen … skulle vi feile på noe, får vi kjøpe nytt. Det er bedre å gi bort det man ikke bruker til noen som har behov og vil bruke dette. Vi hadde en ganske stor samling blomsterpotter, som vi ikke lenger ser behov for……her vi bor nå vil vi bare ha noen få blomster … og trives de ikke…..ja, så er det rett i søpla. Vi har jo fryst oss gjennom noen vintre og satt inne med en samling varmeovner, som vi skal bruke lenger. Nå har vi oppvarming i alle rom som vi styrer selv.

Et besøk hos veterinær har det også blitt i ny og ne. Nå sist med en liten tass som skal til England……reiser på mandagen som kommer. Måtte ha den siste vaksinen og få alle papirene i orden. Tror ikke den skjønner så mye selv, eller hvor heldig den er, men en søt og rolig liten tass.

Vi har vært i vårt første bryllup her på Kreta, en litt annerledes opplevelse en i Norge. Invitasjon kom fra en venn vi kjenner fra Faros bar, som vi har tilbrakt mange timer i lag med, og han fortalte oss at det skulle være et lite bryllup med sånn omtrent 400 gjester. Han og konen var allerede offisielt gift, en kort seremoni på en offentlig kontor, sammen med familien, og en liten samling etterpå. John Erik råket tilfeldigvis innom her for et par år siden. Nå var det duket for seremonien i kirken og stor fest etterpå. Dette forgikk et stykke opp fra Gerani i en liten lokal kirke med begrenset plass. Med de dystre værutsiktene og på forhånd spådd et parkeringskaos der, droppet vi å dra dit og heller direkte til festlokalet.

Men vi måtte jo oppgradere oss litt, noe vi hadde hatt god tid til, men som de tregingene vi er ble det de siste liten. Bryllupet skulle være på fredag og på onsdagen måtte vi komme oss ut og handle. Da hadde vi utsatt dette til alle finværsdagene var over, og dermed ble det vandring rundt i byen med paraplyer. Som i de fleste ekteskap er det konen som har de største utfordringene med å bli fornøyd … og å finne noe som kan brukes, mannen går som oftest til en butikk og ferdig med det.

Så fredagen kom de siste innkjøpene i havn og vi møttes på Red Bicycle for lunsj, etter at vi hadde ordnet de siste innkjøp hver for oss. John Erik trengte kun en bukse og hadde klar formening om hvor han skulle … han hadde handlet der tidligere ved en tilfeldighet. Han syklet dit og inn i butikken, vanskelig å si om det egentlig er en skredder eller klesbutikk. Men uansett de driver med begge deler. Midjemålet be tatt og bukse kom frem som satt som et skudd men var veldig lang på benene. De var slik i denne butikken at buksene ikke var lagt opp til en spesiell lengde, men ble tilpasset kunden. Buksen ble kjøpt og en sirlig håndskrevet kvittering ble overlevert, og med beskjed om å komme tilbake om en halv time.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Nå gjenstod kun en ting å ordne, håret til Linda og det skulle gjøres på vei til festen. Tid var bestilt hos Bloomingdale i Agia Marina klokken fem. Vi dro av sted i god tid, for rett nær Bloomingdale ligger Notos Restaurant som drives av Vaggelis og Eleni, som er våre venner. John Erik satt igjen her mens Linda fikk krøller i håret. Det hadde jo vært litt småregn i løpet av dagen, men nå åpnet alle sluser seg og det styrtet ned. Det ga seg heldigvis etter en stund, men en real luftfuktighet som Linda fryktet skulle kverke krøllene.

Det var fremdeles litt for tidlig å møte opp i Maleme hvor festlokalet ligger, så det ble en stopp på Cafe Cafe i Platanias for en aldri så liten forfriskning. Her er det gode stoler og tak over hodet, det regnet jo litt enda og det er jo ikke alle steder man sitter godt her på øya. Etter en drøy time her syntes vi at nå kunne det passe å ankomme festen og hev oss inn i en taxi. Vi visste jo at brudeparet ville komme mye senere, men var usikker på når det ville være riktig av oss å komme. For å si det slik, vi var ikke sent ute … heller tidlig, og det er jo en erfaring det også.

Fremme ved festlokalet ble vi møtt av et vakkert pyntet bord med en gjestebok … vi har selvfølgelig skrevet i den. Litt merkelig å komme frem, og ikke kjenne et eneste menneske i en stor sal. Det var allerede kommet en del mennesker, men ingen av de vi kjente, de fleste av dem jobbet jo enda. Ble litt kluss i døren siden vår gresk er minimal og engelsk ferdighetene var noe varierende på dem vi møtte. De hadde nok vært enklere om vi hadde husket å ta med invitasjonen vår ,,, den var jo skrevet på lokalspråket. Vel inne i en vakkert pyntet sal lette vi oss frem til en plass litt i bakgrunn, og med god oversikt til alt som skulle skje. Her er ingen bordplassering slik vi er vant til i bryllup.

Ikke så lenge etter at vi hadde satt oss ned begynte maten og komme på bordet, men allerede fra starten av vår det søte, tradisjonelle kaker …som vi styrte unna og brød og honning. Det ble servert to hovedretter, Pilafi med lammekjøtt og noe svinekjøtt, måltidet ble avsluttet med frukt. Matopplevelsen er ikke all verden på slike arrangementer, vi har vært på noen og alle gangene den samme maten … mer eller mindre kald. Men vi var jo ikke der for matens skyld … vi skulle feire et bryllup og det ble passet på at det til en hver tid var nok drikke.

Brudeparet dukket først opp litt over klokken ti på kvelden, og da ble det mye stå hei og en del ritualer som må gjennomføres. Nå var det ikke bare bryllup, men også dåp for deres to år gamle sønn. En ting som er veldig annerledes her er gaver … det gis ikke gaver, kun penger som gis i en lukket konvolutt slik at ingen ser ha andre gir. Dette er jo fantastisk, de slipper å få på nytt alt hva de har fra før, og dette er med på å betale for kostnaden for hele festen.

Litt merkelig for oss men noe av det første som skjedde var at brudeparet fikk bryllupskaken opp på scenen….. spiste den sammen, matet hverandre og til stor jubel fra salen. Etter en masse fotografering, noe som jo pågikk hele tiden, var det tid for gratulasjoner. Alle som var til stede stilte seg i kø for å gå en runde over scenen og ta alle i hånden … også en del klemmer. Den nærmeste familien stod sammen med brudeparet og gudmoren til barnet. Her var det at gavene ble levert, i en stor boks, og det var også en liten gave til alle gjestene.

Nå var det tid for selve festen, som startet med at brudeparet danset på scenen, før en dansegruppe vartet opp med flott show. Deretter ble vi underholdt av en gruppe som sannsynligvis spilte kretisk musikk. Når dette var over begynte den ekte folkedansen, scenen ble et dansegulv for alle som ville. Slik fortsatte det ut over natten og brudeparet deltok hele tiden … særlig bruden. Vi hadde jo tilfeldigvis satt oss ned rett bak der brudeparet skulle sitte … og tror ikke de rakk å få i seg annen mat enn de kakebitene de spiste på scenen.