Tåken ligger lavt og det er snø på de nærmeste fjellene.
Det er litt rart når det er lavere temperaturer her på Kreta, enn mange steder i Norge, nå i januar. De fleste har sikkert fått med seg via nyheter at det snør i Hellas, ganske mye også enkelte steder. Det meste har vært stengt denne uka.
Fantastisk kveldslys, måtte bare ta et bilde.
Men her i Chania er det ikke snø, bare kaldt. Muligens det eneste område uten snø i Hellas. Men man skal ikke så lang opp i høyden før det er snø.
Fra Therino i dag.
Bloggen vår er 2 år i dag, og reisen vår er nok ikke blitt akkurat slik som vi tenkte. Hadde ikke vært lenge her før coronaen slo til…. og slik er det ennå. Håper vi snart nærmer oss slutten på pandemien og verden kan bli normal.
Men aller først må vi ha noen varmegrader. Det er jo også mange fine dager, men vind og kulde gjør jo sitt til at livet blir innendørs. Har jo noen turer fast ut til katten i Platanias som oftest kombineres med handling på butikken. Det er jo litt aktivitet på kjøkkenet vårt …så det må jo provianteres.
Fra bymuren.
Men på fredag som var…. i flott sol og ikke alt for kaldt… ble det en fin runde til gamlebyen og tilbake til Nea Hora. Kommunen rydder opp mange steder i Chania og det lages parkområde ved bymuren nedenfor San Salvatore Bastion.
Her blir det park.Lite folk i gatene i gamlebyen.Fint gammelt hus som nok mange kjenner igjen.Gaten i Nea Hora.
Mange er opptatt av snøen her på Kreta og i forrige blogg ble det spurt om vi hadde tatt med ski. Dessverre ingen ski og det frister heller ikke.
Foretrekker disse fremfor ski og snø.
Har mange nok minner om snømåking og stått fast på glatta eller i ei snø fonne til at vi besøker snøen her nede frivillig. Men noe av det store og gjøre her på på fridager er å kjøre til Omalos. Der kastes det snøballer…. det knipses masse bilder som legges ut på sosiale medier :-)!!! Kjøreturen opp tar ca en time.
Ett minne som dukket opp ca 8-9 år gammelt, kan vel ikke akkurat si at dette savnes.
Nå er det faktisk skievents årlig på Kreta, i mars måned. Pierra Creta som er en miks av opplevelse og skitur. Det er en konkurranse med deltagere fra mange land. Legger med noen linker så alle får mulighet til å melde seg på. Tror det er en begrensning på antall deltagere og første mann til mølla gjelder.
Det er ikke slik at ski er et nytt fenomen på Kreta. I 1970 ble det satt opp et skitrekk i nærheten av Livadia, en liten landsby i fjellene ved Rethymno. Denne heisen eksisterer ikke lenger, hadde nok ganske kort levetid. Her er også Kretas eneste skiutstyrs butikk.
En lokal guide, Nikos Kalatzakis, har flere filmer med ski fra Kreta på You Tube. Legger en av filmene med og kjøres denne kommer flere etterpå. Må nok søkes opp på You Tube for å fungere.
Bilde fra Omalos tatt av Leonard Litsi
New York Times Travel hadde dette oppslaget 4. januar i år “The ‘Best Spring Skiing Anywhere’? Try Crete”. Kreta blir faktisk sett på som en av de beste stedene for frikjøring fordi det er fine, lange fjellsider og lite trær som lager hindringer. Og ikke minst, du bor ved kysten i herlige omgivelser og kort vei opp til fjellet og snø. Og i år er det ganske mye av den også.
Her i Chania har vi sluppet unna det verste været selv om sjøen har stått på og oversvømt havna. Det blir mye innetid når tempen ligger på godt under 10 grader og helt ned til 2-3 på natten.
Dagene går mest med til huslige sysler som matlaging og lignende. Men vi får jo med oss en del på tv og nå drar det jo i gang en hel del serier ut over vinter og vår. Mye og holde seg oppdatert på. For min del så er det plenty med vinteridrett så dagene går som en vind.
Og på mine handleturer er jeg regelmessig i Platanias og mater pusen på Therino. Hun er normalt veldig fornøyd med serveringen men en dag kom jeg med kattemat fra Lidl, det var ikke det samme. Måtte tilbake til Whiskas.
Mater andre katter på min vei og….
Ellers så forsvant julen og pynten for en stund siden. Det siste har vært en boks med Sara Bernard som jeg har strevd meg igjennom.
Linda gjorde som i Norge, appelsin med nellikspiker. Det syntes våre lokale venner her nede var rare greier, men artig. Jeg døpte den forresten til Lindas julekoronakule.
Vi fant også noen rosa figurer på Zynka som fikk pryde julen vår. Disse fikk selvfølgelig også navn som så og si falt på plass av seg selv. Fra venstre, den rosa engelen måtte jo hete Martha, videre med flotte gevir og litt pompøs, Hellstrøm. Ved siden av Hellstrøm står selvfølgelig Truls, og helt til høyere har vi nissen som heter Jonas.
Nå håper vi at våren snart viser seg med litt varme. Nå har vi det nesten kaldere enn i Norge men håper det snur snart. Fremdeles lite varmt vær i sikte de neste 14 dagene.
Da rakk vi ikke blogge en siste gang før 2021 var omme…men, ikke fordi vi er så travle akkurat…thi-hi..!!!
Vi hadde en rolig romjul og nyttår. Jeg, Linda ble også 50 år, dagen før nyttår. Både den dagen og nyttårsaften ble tilbrakt i herlig tosomhet…i pysj, litt godt i glasset og god mat på bordet 🙂
Nyttårsaften formiddag hadde vi besøk av barn på døren som sang og spilte triangel. Koselig, nesten som julebukk, som i Norge. Vi gav dem noen euro og melkesjokolade som “takk”
Etter julefeiringen følte vi for noen rolige dager bare oss to, og så er jo smitten “sky high” her, som i resten av Europa! Så lurt å ikke hele tiden omgås andre…
1.nyttårs dag var vi igjen invitert hjem til Eleni og Vaggelis. Der var vi 8 personer til bords, og som vanlig ble vi servert nyyyyydelig mat….og nok mat 😉
Her kutter Eleni opp den tradisjonelle nyttårskaken. Svigerdatteren var den heldige som fant mynten.
Flott kake:
Lar meg aldri slutte å forbause over mengden mat på de kretiske familebordene, spesielt ved høytidsdager og andre merkedager.
Været i romjulen var ikke mye å skryte av. Vind, blåst og surt rundt hushjørnene. Noen små tordenbyger passerte også.
Men, da vi våknet opp 1.januar strålte solen og varmet godt på terrassen. Det velger jeg å ta som et tegn på at 2022 blir et fantastisk år!!!
I romjulen tok vi oss noen små kjøreturer…og bildene ser dere her:
Gjennom hele desember har vi tent kubbe og stearinlys….i mengder hver dag…DET er det slutt på….
Tydeligvis ikke samme kvalitet på stearin som vi er vant til…jeg har litt av en vaskejobb foran meg. Sot…på alle glatte flater. Men, men…vi lærer så lenge vi lever!
….mest skummelt å tenke på at vi har pustet det inn hele denne tiden….
Elsker utsikten vi har til de hvite fjelltoppene fra vinduene våre… Trodde først det sotet som la seg inne var fra pipen dere ser. Den fyres det i ganske ofte.
John Erik er jevnlig på Therino i Platanias og mater katten som har slått seg til der. Og i går hadde vi gått tom for den vante maten. Vi kjøpte en annen type på Lidl og kjørte lykkelige ut til Therino for å fore…..
Nydelig og grønt på øya sett fra Therino
Der var det ei som var misfornøyd…hahahha…..så fornærmet for den “dårlige” maten. Kikket på maten…kikket på John Erik…..så tilbake på maten, og sirklet lettere misfornøyd rundt beina hans.
Så i dag var han ute med den vante og gode maten hennes…hihihi…snakk om å være myk om hjertet 🙂
Akkurat nå ble det et lite stopp i skrivingen. Hele spisebordet skaket ganske kraftig for meg….og dette var grunnen:
Små jordskjelv går jo støtt og stadig, men ikke så ofte vi merker det…Dette merket vi!! Sist vi kunne føle det var i desember. Da var vi enda ikke stått opp om morgenen.
Morgensol inn i stua vår
Ja, nå er vi inne i et nytt år. Det blir spennende å se hva året bringer. Klok av fjoråret…så legger vi få planer. Denne pandemien har gjort alt så uoversiktlig. Kanskje det faktisk er en av de “fine tingene” vi kan ta med oss videre når det er over.
Altså slutte å langtidsplanlegge, og i stede være mer her og nå….??….
Ønsker dere alle en flott uke, og så blogges vi snart 🙂
