Kretahalvorsen

Å bo i byen er noe vi elsker, men det er et aber nå … alt for varmt for oss. Vi er blitt skikkelig minnet på en av grunnen til hvorfor vi har dratt tilbake til Norge. Vi liker oss her i Chania…. men, foretrekker noe lavere temperaturer enn opp mot 40 grader.

I denne varmen holder vi oss i hus til solen er gått ned, før vi rusler ut i verden og treffer på gamle kjente. Avviket er når noe skal handles inn, da må Halvorsen svette seg gjennom turer….. med handletrallen….. mens dronning Linda sitter i skyggen på verandaen.

Halvorsen måtte en runde i vårt gamle nabolag for å få kjøpt inn ting vi vil ha med hjem, spesielt innom vårt faste apotek. En tre kilometer lang runde der Halvorsen fikk hilst på gamle venner og bestilt litt bord på restaurant for kvelden. Alle han møtte ble skikkelig glade for gjensynet, unntatt hos bilvasken vår. Her satt det nå to vietnameser eller noe sånt og hang på telefon … og Halvorsen var helt fjern for dem.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Minimarkedet hvor vi var fast kunder, kunne fortelle at disse her hadde tatt over, men de holdt samme priser. Da ble det helt forståelig at ingen stod i kø for å få vasket doningen sin. Her fikk vi Picasso`n tilbake som den var ny fra fabrikken, men det var kanskje dobbel pris av andre bilvasker. Så når disse skapningene kun opprettholder samme pris….. er det selvfølgelig klart de får rolige dager.

Halvorsen var også nede på stranden i Nea Chora og fikk justert væskebalansen hos Blue Pearl. Dette er våre venners nye restaurant her nede. Tidligere drev dem Me Nou & Krasi, før de i fjor startet Blue Pearl, på andre siden av gaten.

Vi må selvfølgelig spise fiskemat en gang på Kaiki mens vi er her, det er en opplevelse i gode smaker. Nå hadde vi heldigvis med oss en venn som likte tentakler, eller blekksprut, så Halvorsen fikk noen å dele en slik rett med.

Skal noen hit er det viktig å bestille bord, hvis dere ikke er sammen med oss da. Halvorsen var der i to tiden for å reservere plass, alt var fullbooket … med for dere sa de, har vi alltid et bord.

Det har også blitt en tur på Woodstock restaurant for å treffe norske venner som holder til i området. Et hyggelig sted med gode drinker og god pizza, eller riktigere, pinsa.

Og vi kommer jo aldri utenom Kokido, våre venner som holder åpent til morgenkvisten og det grilles på fortauet. Her er maten enkel og god med upåklagelig stemning, og her samles dem som har slitt på en eller annen restaurant hele kvelden, for en matbit og roer ned, før det er på tide å gå inn for ladning til neste dag.

Så er halve turen våres over på et all inclusive hotell i Agia Marina, uten at vi har brukt noe særlig av hotellets fasiliteter. Vi hadde frokost med i prisen, men det er for tidlig for oss i ferien. Nå gleder vi oss til en uke “hjemme” i Nea Chora.

Selve hotellet var jo ganske fint der det ligger, på begge sider av veien, med to store pooler på oppsiden av veien. Vi har jo passert her mange ganger… men, aldri forstått at hotellet er på begge sider av veien.

Det som vi reagerte på her var vanningen av gressplenene, som foregikk hele natten. Siden det hver sommer er problemer med nok vann, virket dette litt ufint mot lokalbefolkningen, som sitter igjen med restriksjoner på vannbruk.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi fikk besøkt noen av våre venner, men det er begrenset hva vi rekker på en uke og det dukker stadig opp uforutsette nye besøk og restauranter. Varmen gjorde også sitt til at vi brukte mye tid i skyggen, på verandaen, til rommet vårt.

Det var så varmt at det var et ork å gå gatelangs, så det meste som ble besøkt, lå nære hotellet, maks fem minutters gange. Våre venner på Notos Restaurant rakk vi å besøke et par ganger, skulle gjerne vært innom igjen … men, tiden strekker nok ikke til.

Stedene nærmest oss serverte mye gresk grillmat, noe som passer bra i varmen, med litt kaldt drikke. På den aller nærmeste, Elena Snack Bar, traff vi noen likesinnede norske … og da blir jo stemningen bra. Driveren her, Kostas, hadde bursdag og bød alle på stifado en kveld … og da gikk igjen noen planer i grus for oss.

Vi måtte selvfølgelig besøke Tina på Palatum Steak House og teste hennes nye meny. Det ble en god matopplevelse og når vi i tillegg kom i kontakt med en hyggelig norsk gjeng, ble dette en fin kveld. Tina har solgt Me Gusta og har ikke noe med driften der å gjøre lenger.

Våre gode venn Nicola i Platanias på Utopia Bar har vi selvfølgelig avlagt et besøk. Vi har bestandig mye å snakke om og med barens kalde drikke blir det alltid god stemning. Den kvelden ble en helaften i Platanias, med middag på torget.

Å komme tilbake til Kreta på sommeren finner man fort ut hva lyden av Kreta er. Den intense lyden av drøssevis av sikader over alt…..blir til tider litt i overkant. Vi fikk besøk av en på verandaen, som holdt et vakent leven og etter en stund måtte bare Halvorsen sende den av sted. Da ble den litt sur og angrep litt tilbake, men selv om de er store så er de helt ufarlig.

Lite visste vi når vi dro fra Porsgrunn og bursdagsfeiring at vi noen dager senere skulle sitte på Kreta … men ting skjer fort med oss.

Men det var seg slik at vi skulle til byen og treffe en kamerat som skulle spille på en restaurant i sentrum av Sandefjord. Vi hadde vel ikke helt landet ennå, før vi slang oss på bussen til byen. Bussen stopper rett ved den greske restauranten og vi rakk en kjapp tur innom, før den stengte, for en ouzo.

Den gamle greker`n fra Rethymno kunne fortelle oss at det nå var styggbillige flybilletter fra Torp. Linda tok et kjapt søk og fikk dette bekreftet, under 2000 kroner for oss begge tur/retur. Dette måtte vi bare benytte oss av, Linda trenger sol og varme på kroppen hennes….. som ikke helt spiller på lag til enhver tid…..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Å finne overnatting var litt mer problematisk en flybilletten. Lørdagen som vi skulle ankomme Kreta var 15. august, som er Mariadagen, en av de viktigste helligdagene på Kreta, hvor veldig mange grekere bor på hotell, gjerne nær familien for å feire sammen. Men det løste seg det også, en uke i Agia Marina og en uke i Nea Chora i leiligheten til en god venn.

Vi bor på Giannoulis – Santa Marina Beach Hotel i Agia Marina, et gedigent svært all inclusive hotell fullt av polakker. Vi hadde veldig flaks, rommet vi har hadde blitt kansellert omtrent samtidig som vi satt og søkte rundt på nett etter hotell … og vi betaler bare en tredjedel av vanlig pris og har selvfølgelig ikke all inclusive.

Siden vi ikke kunne sjekke inn før klokken 15 gikk turen fra flyplassen direkte til Therino, hvor det ble en kald øl umiddelbart. Vi trengte å kjøle oss litt ned, var tross alt kledd etter norske forhold. Denne uken blir det å traktere venner i dette området…. før vi neste uke skal hilse på folk i byen.

Det blir litt lange dager for oss…..der vi ofte passer på at restaurantene får stengt ordentlig ned på kvelden, og vi kan rusle til hotellet og kose oss på verandaen. Nå er vi tilbake til svunnene tider…. der vi soset rundt som turister…..

Halvorsen takker igjen for all oppmerksomhet han har blitt vist, og han har forhåpentligvis reagert på dem alle. Skulle det være noen han har misset, så har de bare gått under radaren, mange steder å ha kontroll på.

Dagen startet hjemme i residensen vår med en kraftig frokost før vi startet vår ferd mot Porsgrunn, der det skulle feires sammen med en kamerat og arbeidskollega av Halvorsen.

Siden denne feiringen ikke var alkoholfri og av erfaring…… nok ville vare til ut på morgenkvisten….. måtte det bli buss og tog, som fremkomstmiddel.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter en noe støyende togtur med lekende unger og skrikende tenåringsjenter, var vi fremme i Porsgrunn. Vi spaserte fra stasjonen og ned til Baci, en venn fra Kreta, som driver creperie her i byen.

Bestandig hyggelig å treffe Baci, den første personen vi ble kjent med på Kreta og mange av dere har sikkert truffet ham på Therino.

Vel fremme hos kamerat Åge ble det kjapt en liten en, i solen på verandaen, med fantastisk utsikt mot Vessia, der Halvorsen har tråkket sine barnesko og alt annet som fører med i en ellers noe ukontrollert oppvekst.

Halvorsen fikk servert en herlig biff som mat på fødselsdagen sin, og etterpå ble det god prat og artige historier, til ut på morgenkvisten … og litt konjakk gikk også med.

Det gikk litt ut på dagen før vi fikk startet på hjemveien, og det ble en rusletur langs ælva, før vi siktet oss inn på jernbanestasjonen. Nå er det opparbeidet en vakker gangvei der, som kommunen nok er litt stolt av. Vi tok oss god tid og fikk flotte fotos på veien.

Turen med toget tilbake til Sandefjord var betydelig roligere en turen bort, og hele togreisen tar kun 25 minutter. Vel hjemme igjen i byen vår, så begynte sulten å trenge seg på og det ble en stopp på Banken for lunsj. Her fikk vi selskap av en liten hund som vi kalte for Mari, siden den hadde samme hårsveis, som Mari Maurstad.

Nå hadde vi vært på tur i over et døgn og begynte å få litt dårlig samvittighet for leieboeren vår, som vi hadde forlatt med mat og vann på terrassen. Så vi stablet oss inn på bussen og lurte på om leieboeren var veldig fornærmet på oss.

Nå er “vi” stort sett ferdig med hagen for i sommer, men flere prosjekt står på vent … sånn som leveggene som er ganske dårlig forfatning og bør byttes ut, men det får bero en stund.

Vi var egentlig ferdig på mandag, med planting i det nye bedet, men endte opp med en stor krukke uten noe oppi. Da så vi oss tvunget til å kjøre innom Plantasjen på tilbakeveien fra Larvik, for å få fylt den opp igjen…. med en vakker staude…. som skal komme i bakken neste år. Vi har litt langtidsplanlegging, noe skal bort og nytt skal fylles på.

Det er litt herlig å våkne på morgenen og slippe å ha ha noen oppgaver hengende over hodet, særlig for Halvorsen da…. Nå gjenstår bare å få “skogen” vår i hus…..men, den må tørke litt først. Nå skal de ikke stikkes under en stol at det ikke er noe å ta tak i …uansett, det er innendørs og ikke aktuelt mens været er bra.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå har vi også fått preparert oss for utenlandsturer igjen, nye ID kort for begge og et nytt pass på Halvorsen. Tidlig opp en morgen til politiet på Torp flyplass, der det utstedes nye dokumenter … 10 minutter og langt over 2000 kr fattigere……og om en tre ukers tid har vi de i hende. Vi har ingen utenlandstur på tapetet ennå, men nå er vi preparert.

Det har jo blitt en og annen kort tur med Astri når Linda blir alt for rastløs, som på mandagen, da vi dro til Larvik, for å spise is. På torvet i Larvik selges det nemlig håndlaget is fra en liten lokal iskremfabrikk, med kun to utsalgssteder, Larvik og Stavern. Isen var knall god og det varieres i smaker fra dag til dag.

Linda ble litt rastløs på onsdagen da vi hadde vært oppe i otta for å nå politiet på Torp, og hun hadde lyst på en tur med Astri. Linda ville til Eidsfoss, en snau times kjøring fra oss innover i Vestfold, for å drikke kaffe på Eidsfoss Gamle Kro.

Eidsfoss er et veldig gammelt industristed og jernverket der ble grunnlagt i 1697 og lagt ned i 1884. Jernstøperiet på Eidsfoss var i drift frem til 1961, og noen har kanskje hatt en støpejernsovn herifra i hus. i 1901 åpnet jernbanelinjen fra Tønsberg til Eidsfoss, hvor frakt av støpejernsovner var vesentlig … jernbanelinjen ble lagt ned i 1938.

Astri cruiset i bedagelig tempo i retning Eidsfoss, men i Andebu måtte vi bare ta en aldri å liten stans for å sjekke vinmonopolet. Der hadde vi ikke vært innom noen gang og nå var det på tide med en aldri så liten sjekk. Polet var lite… likevel et godt nok utvalg for de fleste … men ouzo hadde de ikke.

Vel fremme ved Eidsfoss Gamle Kro fant vi fort ut at hva vi hadde tenkt … ikke stemte. Vi trodde at det skulle være greit å parkere og god plass ved utebordene … nei, helt fullt….. så det får bli en annen gang.

Ferden gikk videre mot Kongsberg og muligens en stopp for kaffe der. Kan ikke minnes sist vi var i Kongsberg eller kjørte igjennom, men det er lenge siden.

Byen er fin med mange cafeer og restauranter, flotte steinbelagte gater og ingen steder å parkere som vi så. Klokka begynte å bli såpass på dagen…. at med vår fart….. ble det riktig å styre mot Sandefjord igjen.

Dette var en perfekt dag for biltur, overskyet og behagelig temperatur og det var over 27 grader på Kongsberg. Nå gikk ferden i retning av Hvittingfoss, der det ligger et perfekt sted for en kaffekopp, omtrent midt i en rundkjøring…… Google Maps blir flittig brukt når vi cruiser rundt til en og annen avstikker, til steder vi ikke visste fantes.

Vi fattet interesse for et skilt til Passebekk og fant ut at her kom vi frem til Hvittingfoss. Vi elsker å kjøre på ukjente veier og siden vi har god tid, så blir slikt veldig koselig … og oftest lite trafikk.

Nå var det ikke så mye å oppdage her der vi kjørte over jorder og gjennom skog, mest gårder og litt bebyggelse … det var fint der og nok av muligheter for å slå lens.

Det ble kaffe og soft is på Furuly Spiseri i Hvittingfoss…. på et bord ute, med selskap av noen små maur, som tydeligvis også var sultne.

Vestfold har mange veier vi ennå ikke har prøvd, og gjør vårt beste, hver gang vi er av sted med Astri, i å kjøre nye veier. Det skal sies at det er mange vakre steder i innlandet i Vestfold og ikke minst oppe i “fjellene”.

Vi har lagt bak oss en helg, som skilte seg sterkt ut fra dagene før, og nå etter……. Regnet høljet ned i mengder natt til søndag, sammen med lyn og torden … og det er lite vi kan gjøre med været.

Men vi visste det ville komme og var preparert…..alt vi hadde behov for var i hus. Halvorsen hadde også gjort en innstas med veden fra “skogen vår”, så den var både kløyvd og stablet opp til tørking … men tørket nok ikke noe i helgen.

Vi var knapt utenfor døren i løpet av helgen, heller ikke vår nye leieboer ville ut en tur. Fredagen, mens været fremdeles var fint, ble brukt til innkjøp av det vi trengte.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Skapene på kjøkkenet skulle reorganiseres og vi trengte noen “kjekke” bokser for systematisering av krydder og andre ting. Kjekt å utnytte det dårlige været til noe som gagner oss selv.

Grillen blir jo flittig brukt når vi skal trylle frem noen godsaker til middag, sånn kunne vi ikke gjøre det i helgen. Vi fant et fint stykke svinenakke på butikken og den skulle bli “pulled pork” på lørdagen. Tar jo noen timer, men mye arbeid er det ikke med den der den står og koser seg i stekeovnen. Vi liker å lage alt selv fra bunnen, da vet vi hva alt inneholder.

Det var Linda som var sjefskokk for hele denne herlige middagen, med tilbehør som bestod av coleslow og baconmarmelade. Dette skulle bli et herlig “pulled pork” måltid, med nybakte baguetter a`la Linda.

Marmelade av bacon var noe nytt vi aldri hadde testet, men det var fantastisk godt og passet perfekt til “pulled pork” … og denne var godt krydret med mye chili. Kombinasjon på dette måltidet var perfekt og det er nok ikke siste gang dette er på menyen.

Så er VM i “roing” over for vår del … og vi kan kanskje komme oss tilbake til normalen her i samfunnet. Det er ingen skam å bli slått ut i mesterskapets kvartfinale av England, men der er litt trist at det skal skje med hjelp av dommere og VAR. Norge skulle ha vunnet denne kampen ved normaltid.

Det var flaut å se 2-1 målet til Norge bli annullert på grunn av en særdeles middels skuespiller prestasjon, for noe som gjennomgående i de innledende runder, ikke har blitt sett på som en forseelse. Haaland spiller hele mesterskapet med ryggsekk, bestående av flere motspillere, uten at det har blitt dømt hans vei en eneste gang … men, så brukes dette mot ham for å redde en betraktelig høyere rangert nasjon.

Og vinnermålet er jo en tragedie som skulle vært avblåst midt på banen. Utsparket fra Nyland treffer en kameravaier over banen og detter rett ned i fanget til England … litt merkelig at dommeren har så dårlig syn at han ikke ser den merkelige ballbanen. Nå har dessverre teknologien overtatt for mye i fotballen, det er visstnok noen chip i disse ballene, som skal slå ut ved slike tilfeller … og denne chipen kan jo ikke feile … siden disse ballene blir behandlet “skånsomt” gjennom en hel kamp.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ja ja, livet går jo videre selv om det sikkert er tungt å ta inn for mange. For oss betyr kampdagens feiring at det kokes kraft på rekerester og lages fiskesuppe. Her er Halvorsen tidlig i gang for å få alt ut av huset fortest mulig…siden det kjapt skaper en ganske utrivelig odør innendørs…..

En god kraft starter med en soffrito, som er løk, gulrot og stangselleri som sauteres i kjelen før rekerestene slenges oppi. Kraften kan også smakssettes med det som ønskes eller er tilgjengelig. Noe som for oss er obligatorisk er laurbærblad, stjerneanis, hvitløk, chili og noen hele pepperkorn. Sitron og dill er jo allerede med fra dagen før.

Så etter gårsdagens sorti gleder vi oss til fiskesuppe, eller kanskje det blir mer gryte … vi har rikelig med frossen sei liggende … så her skal det meskes i god og hjemmelaget restemiddag.

Så kast ikke hoder og skall fra rekene, fantastisk base for god suppe … og tar bare en times tid før alt er klart. Og skulle det ikke være tid, så frys ned og gjør det senere.

Tid for en liten blogg igjen, inne blant alle prosjekter, som er på gang. Siden vi nå er inne i juli, så har Pride flagget fått ferie og blitt byttet med det norske flagget, i anledningen av fotballkampen mot Frankrike.

Sammen med alle prosjekter og fotball VM er det slett ikke lett å få tid til å blogge … og nå starter Tuor de France og Halvorsen blir enda mer engasjert.

Noen prosjekter har vi kommet i mål med, plattingen er ferdig oljet, men leveggene strunter vi i å male….. siden vi er enige med naboene om å skifte dem neste år. Ny trapp ned til plattingen er også på plass.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

“Vi” står på, Linda er sjefsmaleren … og Halvorsen er fornøyd med det 🙂

Så fort vi var klare med plattingen, ble ny grill kjapt prioritert … vår gamle grill var helt kaputt…. etter mange år, helt alene, i vær og vind. Det ble en tur til Plantasjen, der hadde vi tidligere sett en perfekt parasoll (som vi også trengte) og vi fant en grill, som Linda var fornøyd med.

Tilbake i heimen ble det mer skruing på Halvorsen. Han hadde allerede skrudd sammen den nye trappen på morgenenkvisten og etter et par timers “koseskruing”,  var herligheten montert. Nå var det bare gassen som manglet før det hele kunne testes.

Grillen er blitt behørig testet flere ganger, og til Halvorsen’s glede….så er Linda er blitt veldig fortrolig med å operere gass og styre hele grillen og matlagingen … og Halvorsen kan dermed gjøre andre ting. Linda er en racer til å prøve ut nye ting, alt kan grilles.

Vi vil ha med oss de norske VM kampene. Halvorsen lurer jo inn en og annen kamp ellers også, og våre kamper har heldigvis gått på greie tidspunkt på kvelden. Det var særs spennende i 1/16 finalen mot Elfenbebkysten, men vi vi rodde den i land.

Her hos oss til denne kampen ble det kun pizza og ingen roing, Halvorsen hadde nemlig rodd på seg en strekk i armen mot Frankrike … og med alle oppgaver som venter…. tok vi en Solbakken og stod over roingen,  for å unngå skader.

Halvorsen har fått ryddet opp i alt treverket, som har ligget rundt ute i hagen. Det er nå plass for det som skjæres ned i “skogen” vår. Siden vi fyrer med ved, så havner nok det meste der og gjør en siste nytte.

Som dere sikkert har fått med dere så jobbes det for fullt her i heimen. Akkurat nå er det sjefsmaler Linda, som regjerer på plattingen, mens Halvorsen har en rolig dag og får tid til å skrive en liten blogg.

Men litt annet en å gjenskape våre uteområde blir det jo også. I går hadde Linda time på Betanien Hospital i Skien og hele dagen gikk med, riktignok ikke på hospitalet….. men, vi kjørte jo ikke akkurat strake veien … og med fotballkamp klokken to på natten ble det litt treg start på maleøkten i dag.

Hjemme fra oss og til hospitalet er det 55 kilometer og litt under en times kjøring. Så effektive er ikke vi, det ble 190 km og mange timer på tur. Siden det er flere år siden sist vi fartet rundt her i nærområdene, må vi jo oppdatere oss og mye har skjedd.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det ble Lågendalen og Siljan på veien bort, siden vi hadde noen besøk på veien hjem og disse bor nære E18. Flere steder langs ruten vår var det veiarbeid og flere steder stengt med omkjøring. Kan si at vi fikk mange lange pauser i kø … og særlig E18 fra Bamble til Vestfold….. er et sted der det er viktig å ha god tid.

Linda var klar på hospitalet etter en times tid og så satte vi nesen mot Spar Kjøp som har en butikk i Skien og vi var nysgjerrige på hva vi kunne finne der. Vi fant noe vi trengte til god pris, og noe vi egentlig ikke trengte også. De vi hadde tenkt å stikke innom i traktene her, var ikke hjemme, så da ble det en tur til vår gamle hjemby, Langesund.

Veien dit la vi gjennom strøkene der Halvorsen tråkket sine barnesko, Knardalstrand, og forbi hans gamle arbeidsplass, Rafnes. Her fikk vi testet den “nye” veien som endelig er ferdigstilt. Da petrokjemianleggene i Bamble ble bygget og var ferdige rundt 1976, ble det også laget ny vei. Kostnadene og gjennomføring ble delt i tre mellom Hydro, Saga Petroleum og Bamble kommune … kommunen var ferdig med sin del nå i høst.

I Langesund rakk vi et lite uanmeldt besøk hos våre gamle naboer, før vi kjørte mot Vestfold igjen og fikk testet tålmodigheten blant alt veiarbeidet på E18. Da vi omsider hadde sneglet oss forbi alt veiarbeidet og endelig slapp løs igjen, svingte vi av og la turen om Stavern og hold oss langs kysten hjemover.

Vår “kjappe” tur til Betanien Hospital i Skien tok oss over åtte timer i Astri, der vi frisket opp minner av tidligere tiders godt kjente strøk. Vi er jo begge vokst opp i disse strøkene, på hver vår side ev ælva.

Så er vi klare til å dra ned til sentrum og feire Pride her i Sandefjord. Håper vi får et og annet solglimt….. for de siste timene, helt fra i går ettermiddag, har vært rimelig fuktige.

Vi holder jo på utendørs og vil at det skal tørke opp….. så plattingen kan få et strøk med beis, men været kan vi ikke gjøre noe med….

Materialer til ny trapp ned på plattingen er kommet i hus, bokstavelig talt….. Impregnerte plank har ligget i solen til tørk i ett par dager, men nå med alt regnet, så har de flyttet inn. De trenger litt tørk før de får de skal beises.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi har opprettet en konto på Instagram hvor dere også kan følge oss. Her vil det jevnlig komme noen innspill fra dagliglivet vårt. På Instagram heter vi “JOHNOGLINDA” på vår ferske konto. Vi vil fremdeles blogge under vårt gamle gode Kretahalvorsen og bruke vår facebookside til blogg, med mer…..

Vi legger med et innlegg fra Sandefjord Blad, der Lars Hjalmarsson, har skrevet en flott betraktninger rundt Pride. Håper dere tar dere tid til å lese, fantastisk godt skrevet og fullt av viktige poeng. Vi ønsker alle en fin Pride feiring uten hatefulle kommentarer og med nestekjærlighet til verden rundt oss.

Et samfunn måles ikke etter hvordan vi behandler dem som ligner oss, men hvordan vi behandler dem som er annerledes.

av Lars Hjalmarsson

Det er rart å se hvor mye motstand et flagg kan skape.

Ikke et flagg for et parti.

Ikke et flagg for en regjering.

Ikke et flagg for en bestemt ideologi.

Et flagg som i bunn og grunn sier:

«Du skal få lov til å være den du er.»

Likevel kommer innvendingene hvert eneste år.

Det er ikke nødvendig lenger.

Alt er på stell.

De har jo alle rettigheter.

Og hver gang tenker jeg det samme:

Har dere lest kommentarfeltene?

For hvem kan med hånden på hjertet si at alt er på stell når noen stadig ser det nødvendig å fortelle folk at homofile ikke burde eksistere. At transpersoner er syke. At kjærlighet mellom to voksne mennesker er en trussel mot samfunnet.

Hvis alt var på stell, ville ikke hver Pride-måned produsere tusenvis av kommentarer som egentlig bare demonstrerer hvorfor Pride fortsatt finnes.

Så kommer neste innvending.

At Pride er politisk.

Som om det diskvalifiserer det.

Alt som handler om hvordan mennesker skal behandles, er politisk i en eller annen forstand.

Kvinners stemmerett var politisk.

Kampen mot rasisme var politisk.

Funksjonshemmedes rettigheter var politiske.

Det betyr ikke at de var feil.

Det betyr bare at noen måtte ta kampen.

Andre hevder at de ikke kan stille seg bak Pride fordi arrangementer organiseres av bestemte organisasjoner.

Men det er en merkelig logikk.

Jeg har aldri møtt noen som nekter å feire 17. mai fordi de ikke er enige med styret i den lokale komiteen.

Ingen spør hvem som eier arrangementet før de stiller seg bak budskapet.

Og bare fordi man organiserer arrangementer, så eier man ikke verken 17. mai eller Pride.

Budskapet er ganske enkelt:

At mennesker skal få leve åpne liv uten frykt.

Så kommer de mørkere påstandene.

At Pride handler om å normalisere overgrep.

At det er et skritt mot å legalisere pedofili.

Det er kanskje den mest avslørende innvendingen av alle.

For den bygger på en forestilling om at kjærlighet mellom samtykkende voksne mennesker på en eller annen måte kan sammenlignes med overgrep mot barn.

Det kan den ikke.

Ikke juridisk.

Ikke moralsk.

Ikke menneskelig.

Det finnes ingen forbindelse mellom de to, utover at noen insisterer på å tegne den.

Og når argumentene blir så svake, begynner man å lure på hva motstanden egentlig handler om.

For hva er alternativet?

Hva er det man aktivt tar avstand fra?

At folk skal få elske den de elsker?

At folk skal få være seg selv?

At folk skal få gå hånd i hånd uten å være redde?

Det er vanskelig å forstå.

Raga Rockers stilte spørsmålet i klassikeren:

«Er det ikke deilig å ha noen å hate?»

Noen ganger leser man kommentarfeltene og tenker at de traff ubehagelig godt.

Jeg er heterofil.

Pride handler ikke om mine rettigheter.

Ingen har noen gang truet mitt forhold.

Ingen har noen gang fortalt meg at kjærligheten min er feil.

Ingen har noen gang bedt meg forklare hvorfor jeg er den jeg er.

Likevel stiller jeg meg bak flagget.

Ikke fordi det handler om meg.

Men nettopp fordi det ikke gjør det.

Arnulf Øverland skrev:

«Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.»

Det er kanskje det Pride egentlig handler om.

Ikke seksualitet.

Ikke identitet.

Ikke politikk.

Men anstendighet.

Evnen til å se at andres frihet også angår oss.

Evnen til å si at kjærlighet ikke blir mindre verdt fordi den ser annerledes ut enn vår egen.

Og evnen til å stille seg bak et flagg som i sin enkleste form bare sier:

Du får være deg.

Akkurat som jeg får være meg.