Helsesjekk på Astri

Astri står med gapet oppe og nyter behandlingen.

Da vi var ute ved Ullebergeika på kjøretur med Astri var vi også på en testtur med Astri. Astri hadde nemlig dagen før fått en motorrens, med hydrogen, som skal fjerne sot og drit inne i motoren … og faktisk gikk hun bedre.

Astri har i en lengre periode hatt problemer med en alarm i panelet, som Halvorsen ikke har vist hva var. Da vi var på Kreta i vinter fikk Astri full service og er nå så og si i tipp topp form, men den alarmen er jo der.

To mekanikere der nede, med hver sin test, påviste feil på samme stedet. Her var vi litt “lost in transilation”… men, med peking kom de frem til samme resultat, feilen var i EGR ventilen.

Den gang visste ikke Halvrosen at det var noe nede i motorrommet som hette EGR ventil. Med hjelp av en Opel gruppe på Facebook og en del Google søk, har kunnskapen strømmet på om hva som er dens funksjon og ikke minst, hvor mye problemer denne ventilen er i stand til å skape.

Det var ikke slik før i tiden, før alle utslippskrav fra EU ble kastet på oss, da vi reparerte bilen selv hjemme i garasjen … og motorrommet var heller ikke fullt av plastdeksler.

Tilbake igjen i Norge hadde Halvorsen, også via Facebook, fått med seg en reklame, som fortalte at dette verkstedet skulle løse problemene til Astri, alt ble beskrevet på samme måte som Halvorsen opplevde med Astri.

Full av optimisme stablet vi oss inn i Astri og kjørte til dette verkstedet, som ikke var så langt unna.

Det ble en nedtur, de skulle gjerne ta en motorrens…..men, jeg måtte utbedre feilen med motoralarmen først. For Halvorsen ble det helt klart, noen har misforstått.

Enten så vet ikke verkstedet hva de holder på med og er useriøse. Dette påpekte Halvorsen til verkstedet, men tilbake kom bare “svadasvar” og de fremhold samme standpunkt.

Da var det bare tilbake til Google og søke etter andre verksteder, Halvorsen hadde fått nok!!

Det dukket opp et annet verksted med samme type behandling, enda litt nærmere oss, og det var jo perfekt. Så en formiddag kjørte Halvorsen; med Astri til dette verkstedet, som ligger på Borgeskogen i Stokke, uten timebestilling på forhånd.

Her på industriområdet, på Bogeskogen, ble Astri behandlet.
Halvorsen kjørte via Stokke og her går jernbanen, jammen så måtte Astri stoppe begge veier for toget.

Her på Vestfold Karbonrens, ble Halvorsen, tatt i mot på en helt annen måte. Det ble snakket om problemet med Astri og hvilken effekt en karborens hadde for motoren med jevnere gange, mindre drivstofforbruk. Men verkstedet kunne ikke gi en garanti for at motoralarmen ville bli borte.

På mesaninen var det laget en skikkelig “mans cave”…..der det var behagelig å drikke kaffe ….
… med selskap av verkstedshunden.

Astri måtte vente en halvtime, på en Volvo skulle bli ferdig, så skulle hun slippe til. Hele seansen tok et par timer og Astri måtte ha motoren i gang hele tiden. Astri hadde fått oppkoblet elektronisk overvåkning, så vi kunne sitte inne og følge med, mens vi drakk kaffe. Samme utstyr som igjen påviste feil med EGR ventilen.

Her er er behandlingen koblet til …
… elektronikken nede under håndbrekket …
… og vi kunne sitte inne og følge med.

Hvis noen lurer på hva EGR ventil er, så betyr det eksos gass retur ventil. Denne ventilen slipper eksosgass tilbake til motoren og dette skal være med på å holde utslippskravene, som EU stiller.

Biler før i tiden hadde ikke slikt jåleri og elektoniske duppeditter over alt som skaper problemer.

Astri var ferdig behandlet med hydrogen og damp og klar for veien igjen. Hun trengte noen mil etter en slik sjau, for at hun skulle være riktig frisk … derfor ble det en tur til Ullebergeika dagen etter.

Astri gikk bedre og var sprekere, men en 25 år gammel Opel med 1,2 liters motor blir aldri sprek. Bensinforbruket har Halvorsen enn ikke fått sjekket, men motoralarmen kommer fremdeles igjen, om enn ikke så ofte som tidligere … trenger nok en mekanisk rens også, når den tid kommer.

Maskinene som gjorde prosessen.
Og her tilbrakte Astri noen timer med motoren i gang uten å rikke seg av flekken.

Så konklusjon blir at dette var gunstig og er nok lurt å gjøre en gang iblant. Det kostet i underkant av 3000 kr…. men er verdt det, både med tanke på drivstofforbruk og hindre at bilen går i nødmodus.

Halvorsen hadde ingen kjennskap til en slik prosess, før feilen dukket opp på Astri. Dette er nok lurt å gjøre på biler, med dagens teknologi … og det finnes sikkert et slikt verksted nær der du bor.

Lokalmat

Vi slet litt med navnet på vei bort, men nå husker vi det forhåpentligvis og her vises også åpningstidene.

For en drøy uke siden var vi ute og rullet med Astri og sendte direkte på vei mot Stokke. Vi skulle besøke en matbutikk, som Halvorsen hadde fått snusen i, som solgte kortreist mat.

Den butikken mener vi ikke eksisterte den gang vi dro til Kreta i 2020 og derfor helt ny for oss. Stedet ligger heller ikke langt unna en annen gårdsbutikk, vi regelmessig har frekventert, derfor tenkte vi å besøke begge.

Underveis i direktesendingen surret vi fælt med navnet på butikken vi skulle til, men nå vet vi det … stedet het Mat Torget og ligger på området til Gjennestad Landbruksskole, eller Gjennestad videregående skole, som det nå heter.

Kun en kort kjøretur på landsbygda i Sandefjord for oss, gjennom Stokke sentrum, en provins i Sandefjord, opp til gamle E18 og til venstre og rett på Mat Torget på Gjennestad, der det i tillegg til skolen og Mat Torget, er en gedigen butikk for utemøbler og blomster.

Møtte flotte grønnsaker i blåsten på utsiden.

Å finne butikken gikk greit, å komme oss inn var litt verre med litt regn i lufta og en vind som nesten gjorde det vanskelig å gå oppreist. Vel inne i varmen fant vi et lokale, som sikkert ikke er langt unna å kunne være søndagsåpent.

Her var det grønt og frukt, kjøtt og fisk, nok andre varer og produkter, som ikke er i hyllene til våre kjente dagligvarebutikker … mye fra mindre produsenter, som ikke får hylleplass hos de store. Vi kommer nok til å dra hit regelmessig og benytte oss av butikken og deres mange tilbudsvarer.

Ikke vanskelig å få med hva som er mottoet i denne butikken, og det er noe vi liker.
Her er det mange ulike produkter fra småprodusenter …
… og honning som ikke finnes på super’n.

Fra Mat Torget gikk handleturen til en annen liten gårdsbutikk, kun få minutters kjøring fra der vi var. Fat og Fe, som også ligger langs gamle E-18, er velkjent for oss selv om det nå var seks år siden sist vi var der.

Vareutvalget var endret noe siden sist vi var innom, mye av matvarene er nok nå på Mat Torget, men økologisk krydder og urter i løsvekt er fremdeles her.

Noe av de vi handler mye av her er økologisk oregano og ekte kanel. Fat og Fe er åpent onsdag til fredag 10 til 17 og lørdag 10 til 15.

Inngangen til Fat og Fe, en dør som kan være litt kranglete …….før man kommer inn til en hyggelig gjeng med damer.
Halvorsen med dagens fangst.
Høsten er på vei og det er ikke bare hos oss det ramler ned mye høstløv.

Vi har laget et lite kart så det skal være enkelt for de som er interessert å finne frem. Dette er to butikker, som er verdt et besøk og på Fat og Fe selges det ferskt bakverk, både søtkaker og surdeigsbrød…. bakt med økologiskt mel av gamle kornslag.

Kun 7 minutters kjøring mellom disse butikkene, og bruk de 7 minuttene for dette er en av yndlingsveiene til UP.

Halvorsen tester sag.

Halvorsen sitt nye leketøy.

Mens Halvorsen testet sin nyinnkjøpte batteridrevne motorsag lovet han å komme med en tilbakemelding om den var noe tess. Gått litt tid siden vår “skog” ble fjernet og alt skjært opp til ovnsved. Selv om sagen er elektrisk, må den ha sagkjedeolje og fett på sverdet, så litt oljeproduksjon kreves altså.

Halvorsen har gjennom et langt arbeidsliv vært omgitt av elektromotorer i alle størrelser og de aller fleste har fungert utmerket. I dag kjører jo halve landet rundt i biler drevet med slike motorer….. selv om Halvorsen ikke er noe særlig begeistret for konseptet, og disse vil heller ikke fungere uten oljeproduksjon … trengs jo både smøring og isolasjon, og halve bilen eller mer, er jo plastikk…..

Her er halvparten av “skogen” kuttet ned …
… og den bestod av lind, ikke akkurat det man foretrekker til vinterved … men det var nå det som stod der.

Men, tilbake til sagen, som klart har både fordeler og ulemper. Batterikapasitet er jo bestandig et tilbakevendende utfordring for alt som ikke er direkte koblet på strømnettet.

Det er bare å slå fast at to batterier er en nødvendighet. Det hadde ikke Halvorsen til sitt skogsarbeid og batteriet er selvfølgelig tomt for strøm på et ugunstig tidspunkt … gjerne bare ett par kutt igjen før jobben er gjort.

Her er hele “skogen” og tujaene står for tur til en aldri så liten stuss på toppene.
Noe bedre fyringsved i siste hogsten, dette var ask og gir betydelig bedre varme i stua.

Sagen til Halvorsen var heller ikke like sprek eller sterk som hans gamle Husqvarna på bensin, men sikkert mulig å få sterkere elektriske motorsager også. Ellers så fungerer de likt med samme sikkerhetsfunksjoner.

Men på et par områder går den elektriske sagen sin bensindrevne nevø en høy gang. Sagkjede stopper momentant, med en gang pådraget slippes, noe som gjør sagen både sikrere og mindre støyete … og det beste av alt, man slipper å gå rundt og puste i bensineksos, som slippes ut rett under nesen din.

Og fra utsiden dukket huset frem igjen, og kvistene ligger der fremdeles som en ekstra barriere mot fortauet.

Så alt i alt et hendig verktøy til mindre jobber, som verken støyer mye eller forpester tømmerhoggeren. Til store trær og mange av disse er nok den gamle gode bensinsagen å foretrekke … men til husbruk, helt utmerket.

Enda ett år som gifte

19 år siden

Vi vil takke for alle hyggelige gratulasjoner vi har fått til vår 19. bryllupsdag. Det varmer og er koselig å lese alle meldinger som ramler inn. Hvis det skulle være noen vi ikke har respondert på, så er det bare en vi ha oversett blant mange … uansett tusen takk til dere alle fra oss.

Koselig med levende lys i stuen på en høstkveld, dette var før vi havnet på kjøkkenet.

Så må vi bare si, stifadoen ble helt super og rakk også til i dag. Som tilbehør hadde Linda laget en nydelig mos av blomkål. gulrot, kålrabi og sellerirot, kokt i skikkelig fløte og er bedre enn poteter.

Halvorsen er klar for å teste kveldens gourmet middag …
… ser ganske ordinært ut men smaker himmelsk.

Vår feiring her hjemme gikk stort sett uten de store katastrofene, men selvfølgelig så var Halvorsen litt ute og “syklet”. Han trodde det var kommet et vannglass på bordet foran seg og tok en real slurk. Den slurken var ikke god. Linda skulle lufte og hadde flyttet småfluefellen til Halvorsen, vekk fra vinduet, for å komme til haspen.

Blandingen består av eplesidereddik og vann, med noen dråper oppvasksåpe….. og høres vel ikke akkurat ut som en delikatesse. I følge Halvorsen var den ikke spesielt god…..likevel… ingen varige mên.

Ellers så ble det en litt livlig morgen her i huset. Katten var ute og ruslet mens Halvorsen leste aviser på nett. Plutselig var det et alvorlig leven i verandadøren…. med mye flaksing….

Katten, eller jegeren vår, kom drassende inn med en levende fugl….!!!!…. for å vise den til Halvorsen. Heldigvis for fuglen, så slapp den løs av kattens grep og greide å fly ut igjen … men det var godt med spor igjen inne på stuegulvet, fjær og dun over alt…. så Halvorsen måtte frem med støvsugeren, for å fjerne alle spor, før Linda entret scenen.

Dagens kampområde med rester etter vinneren …
… og her ble hun sittende en times tid etterpå og lure på hvor byttet ble av.
Fargen og størrelsen på fjære tilsa at det kanskje kunne være en linerle, men rakk ikke å se den.
Etter en slitsom jakt er det greit å slappe av litt.

Ullebergeika

Hvis man ikke vet om Ullebergeika er det lett å passere uten å få den med seg.

I strålende vær, på torsdag i forrige uke, la vi ut på tur med Astri…. for å teste formen hennes…… etter en motorrens med hydrogen. Håpet var også å få bort en motoralarm, som til stadighet slår inn.

Ferden gikk mot Larvik, der Halvorsen hadde oppdaget en severdighet vi ikke har visst om….selv om vi har nok passert den, på en av våre kjøreturer.

Kanonfotograf Linda i aksjon.
Da vi parkerte Astri så vi rett ut i granskogen og så til vår store overraskelse at noen allerede hadde begynt å pynte til jul … også her da.

Vi la inn en kort stopp på Europris, rett før Larvik, før ferden gikk videre mot Ulleberg, på andre siden av byen. Denne Ullebergeika har sikkert vært stor en gang i tiden…. men, nå ser den mer ut som en busk lang veien … sikkert derfor vi heller ikke har lagt merke til den når vi tidligere har passert.

Og her bor Ullebergeika.
Nå er det en ganske liten eik ….
… med en enorm stamme.

Men når eika tas i litt nærmere øyensyn så blir det klart at den har dimensjoner….. selv om det meste av stammen i dag ligger langs bakken … men, det er fremdeles liv i det gamle treet. Alderen på treet er anslått til 700 år og diameteren på stammen er 8,5 meter, og eika ble fredet i 1931.

Fredet for lenge siden og holdt i sammen med kraftige jernband …
… og fine eikenøtter.

Slike gamle tre blir ofte hule og for mange år siden gjemte mestertyven Ole Høland seg for lensmann inn i denne eika. Nå er det faktisk lys inne i treet noe som helt sikkert ikke Ole Høiland hadde glede av … og en liten kuriositet til, i norrøn mytologi var eika Tors hellige tre.

Er nok ikke så perfekt gjemmested i dag … og nå er det lyssatt inne i eika også …
… og nå kan man kikke rett igjennom også.

Etter å ha fotografert eika her på Brunlanes, i alle mulige vinkler og sendt direkte på Kretahalvorsen sin facebook side, var det tid for å sette nesene mot Stavern og en kaffe på Det Gule Galleriet, vårt favorittsted i Stavern.

Vår favorittplass i Stavern, og i solen i tillegg er jo bra. Og etter en kaffe fikk jammen Linda seg et glass hvitvin i sola også…

Og til slutt en liten status på Astri. Hun gikk mye bedre og bruker sikkert mindre bensin, men motorlampen fortsetter å lyse av og til fremdeles … riktignok ikke så mye som tidligere.

En bedring altså, men Halvorsen må nok frem med noe verktøy og få renset EGR ventilen med håndmakt. EGR ventilen er med på å få ned utslippet fra motoren… men er noe skikkelig herk…..

Farris Bad, vi hadde god tid til å ta bilder. Det legges nye vannrør i hovedgaten i Larvik og det er litt kaos, særlig i rushtrafikken, som når vi skulle forbi der. Dette var sikkert også årsaken til all trafikken vi opplevde ved Ullebergeika.

Plukkfisk på vår måte

Ser kanskje ikke så innbydende ut, men det smaker fantastisk.

Vi legger ofte ut bilder av maten vi lager, og den smaker godt…. men er ofte litt lite fotogen. Om den ikke ser så flott ut, så er den perfekt for kroppen, med de rette ingrediensene … og det er jo det viktigste. Vi lager alt fra bunnen av og spiser mest hjemme i heimen, da har vi kontroll på hva som kommer på tallerkenen.

Plukkfisk er jo en veldig god rett, av rester, etter en kokefisk middag. Hos oss gjør vi det litt annerledes, her brukes ikke poteter eller pasta og det lages heller ikke hvit saus, ønsker å unngå stivelse og mel, som blir sukker i kroppen.

Det blir heller ikke rester nok av en fiskemiddag for to til å lage plukkfisk, så vi må koke fisk til denne retten.

Dette er for oss et samarbeidsprosjekt. Halvorsen tar seg av fisken og det som skal stekes og Linda ordner med grønnsakene vi bruker, og ingen fast oppskrift å følge.

Halvorsen sin del av jobben kan ferdigstilles i god tid før det skal spises og når Linda sitt bidrag er klar, må det på rett på bordet … vi vil jo spise varm mat.

Det hele starter med å koke opp godt saltet vann med litt smaksatt med sitron, laurbærblad, stjerneanis og hele pepperkorn.
Når fisken er ferdig trukket går stekepannen på med baconterninger.
Fisken er ferdig plukket og klar for Linda. Halvorsen gjør sitt beste for å fjerne alle ben, men at og annet går forbi kvalitetskontrollen.
Mens baconet steker på lav varme til det slipper fettet og blir litt sprøtt, kuttes løk, stangselleri og purre, skulle det ligge noe fennikel i huset, så er det bare å bruke det også. Hvitløken hakkes og tas i når løken og dens venner har fått godgjort seg en stund. Et lite tips om hvitløk, kutte den i biter og la den ligge noen minutter før den puttes i maten, da skjer det noe med den, som forsterker dens gode egenskaper.
Halvorsen sin siste del er straks ferdig …
… og skulle det bli litt mye er bare å steke løken og dens venner for seg selv i baconfettet. Nå blir resten av matlagingen overlatt til Linda.
Linda tar nå over når det nærmer seg spisetid, og grønnsaker kuttes i passe biter.
Grønnsakene kokes i ekte fløte med 35 % fett, det maker best og også best egnet for både matlaging og kroppen.
Fisken er rørt inn og maten er klar.

Dette er enkelt og veldig godt, tar litt tid siden baconet stekes sakte på lav varme, men maten kan lages i to etapper. Det blir veldig ryddig når første delen er ferdig og bare venter på at grønnsakene skal gjøres ferdige. Vi bruker å blande inn mye malt muskat, deretter salt og pepper, samt fersk dill helt til slutt. Og skulle det bli noe igjen, blir det en fantastisk god frokost/lunsj neste dag.

Klart til å digge inn.

Ut i vår hage.

Vi er veldig glade for at denne vakre rosen har overlevd vårt Kreta opphold.

Vi har egentlig et lettstelt uteområde, men etter mange år med null innsats…..så har det vært en del å ta tak i. Heldig for oss var at det for en ti års tid siden ble lagt nytt vannrør gjennom hagen vår, og vi stoppet jobben med å få plenen tilbake … vi ville heller ha en stor platting og med litt blomsterbed.

Slik så haven vår ut i 2014, og nå har vi heldigvis ikke noe gress lenger. Vår japanske lønn var akkurat kommet i bakken, og det er rett over vannrøret som skulle skiftes.

Men, etter årene i utlendighet var det jo nesten en plen på hellene også og et fullt villnis i blomsterbedene. Halvorsen gjøv løs på hellene og fikk spylt de frem i dagen igjen.

Deretter var det å grave opp blomsterbedene og ta våre på det som lignet på levende roserøtter … vi hadde en del roser før vi dro til Kreta, og fra 16 diffuse røtter er det nå 6 stykker, som igjen har startet et nytt liv.

Etter at vi kom fra Kreta, for 14 dager siden, måtte vi en tur på Plantasjen for noen nye blomster …
… blomsterkassene på framsiden var ikke særlig presentable lenger, men nå er det på stell igjen.

Etter vår 14dagers spontan tur til Kreta hadde ugresset fått boltre seg vilt i blomsterbedene og trengte en real opprenskning. Halvorsen hadde bestemt seg for å trå til, men natten før viste det seg at han hadde fått uventet hjelp. En grevling hadde vært innom og endevendt noe voldsomt …  Halvorsen fikk heldigvis alt på plass igjen.

Ganske mye ugress når vi kom hjem fra Kreta …
… men denne hjelpen her kunne vi vært foruten.

Vi spurte om råd for å holde grevling unna blomstene, og fikk noen gode tips. Alle tips gikk på sterk og ekkel lukt som salmiakk på ulike måter. Halvorsen hadde allerede gjort litt forsvar, bokser med eddiksyre i hver ende av bedet … og heldigvis har vi ikke sett noe mer til vår uønskete nabo etter det.

Ferdig luket og eddiksyre klar til grevlingen. Hvis den har vært der og snust, så har den nok tverrvendt … det river godt i snyteskaftet.
En boks i hver ende av bedet … og her står de seks rosene som ser ut til å ønske livet.

Vi har ikke vært veldig plaget med grevling, selv om det lusker mange av dem rundt i nabolaget her…. Derimot er det rikt fugleliv. Ravnen hekker rett bak oss og  er å se nesten daglig, og på våren kan vi sitte og høre nattergalens vakre sang. Et skjærepar som gjør sitt for å terrorisere mest mulig og en hel del andre mindre skapninger, som elsker å hakke rundt i blomsterbedene.

Den det er mest av her er rødstrupe, en vakker liten tass med rød smekke. For en del år siden hadde vi en pjusket liten rødstrupe med bare en fot i hagen. Den lille pjusken så på oss som sine nærmeste, spiste av hånden til Halvorsen og fulgte Linda rundt hagen hva enn hun gjorde … satt der på sitt ene ben og fulgte med, og litt prat da.

Så dro vi en uke til Kreta, og etter det så vi ikke noe mer til pjusken … men, vi savnet den lille skapningen, som møtte opp så fort døren ble åpnet.

Lille søte enbente pjusken.

Det er ikke helt over med sørgelige rødstrupe historier. Halvorsen satt i stuen en morgen, bare for noen dager siden, med verandadøren åpen. Plutselig stod det en stolt katt inne i stuen, med en rødstrupe i munn…….

Fuglen var død og vet ikke om hun har greid å fange den, i så fall er vi litt imponerte. Halvorsen fikk katten med fuglen i munn ut igjen til store protester, den skulle hun ha inne.

“Altså, jeg vil ha den inn.”
Hun måtte gi seg, og det ble noen runder med lek ute på plattingen….. før Halvorsen fikk kastet den i et uoppmerksomt øyeblikk.
“Men jeg er søt da.”

Som hos alle andre er det jo masse småkryp i alle varianter her også. Her en morgen satt Halvorsen som han pleier på morgenen og leste aviser på nett. Så ble han oppmerksom på en ganske stor edderkopp som jobbet noe voldsomt med å spinne et ganske stort nett, i solen, ute på plattingen. En vakker korsedderkopp i full sving med å lage et spindelvev, og etter en halv time var jobben gjort.

En korsedderkopp dame i full jobb.
Jobben er gjort.

Hjemkomst

Et siste glimt av Chania for denne gang.

Så er vi hjemme igjen etter fjorten dager på et veldig varmt Kreta. Da vi landet sa vi til hverandre, jøss denne temperaturen er jo helt perfekt … det steg med ti varme neste dag, og ble sånn i de neste fjorten dagene. Dette ble en sterk påminnelse om hvor tungt det egentlig var å bo på Kreta om sommeren, med støv og sand, der vi måtte gjøre alt rent selv…. i tillegg husvask og matlaging.

Vi ble kjørt trygt til flyplassen av Irini.
Klare til å komme oss i lufta.

Det var faktisk herlig å komme hjem til 17 grader og litt regn. Rosene våre var litt slukøret, ugresset hadde hatt fritt spillerom og forsøkt å ta over. Et lite stunt fra Halvorsen og alt var tilbake til standarden igjen.

Denne vakre rosen har overlevd flere år uten omsorg.
“Vi” har luket og ryddet opp etter grevlingen. Fikk flere gode tips på hva som kan brukes for å holde grevlingen unna, hadde allerede satt ut litt eddiksyre, som også ser ut til å fungere.

Disse fjorten dagene på Kreta har stort sett gått med til å besøke gamle venner og vi rakk ikke alle, det meste skjedde på kveldstid, etter at solen hadde tatt kvelden. Halvorsen hadde noen runder ute på dagen for å hente forsyninger og hilse på gamle kjente rundt i butikkene i nærområdet … og få seg sin daglige freddo espresso.

Akkurat lettet fra Chania og den sementkonstruksjon nede på bakken er ikke gamle ruiner….. men en ny velodrom for sykling.
Souda Bay med et digert cruiseskip.

De siste to kveldene var satt av til dem vi har hatt mest kontakt med inne i byen. Eleni og Vaggelis har Notos Restaurant, akkurat på skille mellom Agia Marina og Kato Stalos, men de bor mye nærmere byen og vi har truffet hverandre ofte. Selvfølgelig måtte vi en tur ut og ta farvel før vi satte nesen mot hjemlandet igjen.

Halvorsen nyter en raki hos Notos.

Torsdag kveld ble det taxi til Notos og Eleni sin hjemmelagde pastitsio, som ikke står på menyen. Måltidet var herlig med avokadosalat og stekt ost til forrett. Maten vi blir servet av Eleni er helt gresk og veldig god, og vi har før servert tilbake norsk tradisjonsmat, som de har vært veldig fornøyd med … selv om de på forhånd tvilte litt på det norske kjøkkenet.

Herlig salat og stekt ost …
… og pastitsio fra Eleni … pastitsio er gresk formen for lasagna og absolutt best nylaget.

Gode og mette spaserte vi bort til Faros i Kato Stalos for å hilse på der også før vi var på flyet hjem. Vi har bodd på hotellet her og har noen timer i baren sammen med Giorgos, Stefanos og Maria … alltid hyggelig her og topp stemning.

Gammelt bilde fra da Halvorsen feiret bursdag på Faros i 2019.

Siste kvelden ble det middag hos Nekteria og Takis på Blue Pearl i Nea Chora, som til i fjor drev Me Nou & Krasi. Her har vi våre favoritter…. som vi selvfølgelig måtte ha denne gangen. Det var et bevisst valg å spise her siste kvelden, siden det bare var noen hundre meter opp til leiligheten til Lene.

Spicy chicken på Linda og grillet fisk på Halvorsen, moussakaen tilhører Irene som også var med denne kvelden og alt smakte herlig.

Å fly fra Chania såpass tidlig på dagen som i tolv tiden er perfekt, og direkte til Sandefjord er enda bedre … og vi landet i tre tiden. Vel hjemme ble ouzo byttet ut med akevitt og Peppe`s leverte pizza på døra. Dette ble siste dagen med utskeielser…. før vi igjen strammet opp kostholdet og var tilbake på mat som er mye bedre for helsa vår, der alt lages fra bunn av.

Halvorsen med en norsk favoritt.
Kjekt med snille gutter som levere mat når alt som er i kjøleskapet er modent for søpla.

Vi kommer jo hjem til tomt hus der ingen venter på oss bortsett fra en … nabopusen. Hun har nok vært på døren noen ganger og lurt fælt på hvor vi er. Halvorsen satt nede i stuen på morgenen og så hun spasere forbi borte i blomsterbedet. Han snakket til henne og hun strålte opp og kom springende med halen til værs og mjauet lykkelig … det ble noen godbiter og masse kos.

Nabopusen syntes det var helt fortreffelig at vi var hjemme igjen …
… og sov seg rundet hele sofaen …
… og litt vask i lekekroken sin.

Gamle trakter

Solnedgang i Nea Chora

Å bo i byen er noe vi elsker, men det er et aber nå … alt for varmt for oss. Vi er blitt skikkelig minnet på en av grunnen til hvorfor vi har dratt tilbake til Norge. Vi liker oss her i Chania…. men, foretrekker noe lavere temperaturer enn opp mot 40 grader.

Vi har to katter her som kommer straks de hører stemmene våres. Halvorsen har sterilisert dem og gitt dem et rolig liv i gaten her. Dette er Veltepetter som vi kaller ham og han er utrolig kjælen. Den andre er moren hans som kjørte heis opp og ned til leiligheten vår.
Det er ikke helt fritt for dyreliv der vi bor nå heller. Ser ut som naboleiligheten er ubebodd, noe en flokk med duer nyter godt av og har skikkelig familieforøkelse gående der.
Gikk på et eldre familiemedlem av Astri rett borte i gaten her.

I denne varmen holder vi oss i hus til solen er gått ned, før vi rusler ut i verden og treffer på gamle kjente. Avviket er når noe skal handles inn, da må Halvorsen svette seg gjennom turer….. med handletrallen….. mens dronning Linda sitter i skyggen på verandaen.

Halvorsen klar for dagens utfordring …
… og tungt lastet og svett på vei tilbake med en freddo espresso i hånden.

Halvorsen måtte en runde i vårt gamle nabolag for å få kjøpt inn ting vi vil ha med hjem, spesielt innom vårt faste apotek. En tre kilometer lang runde der Halvorsen fikk hilst på gamle venner og bestilt litt bord på restaurant for kvelden. Alle han møtte ble skikkelig glade for gjensynet, unntatt hos bilvasken vår. Her satt det nå to vietnameser eller noe sånt og hang på telefon … og Halvorsen var helt fjern for dem.

Denne spaserturen i over 35 grader var ganske tøff for Halvorsen, men han fikk utført sine plikter denne dagen.

Minimarkedet hvor vi var fast kunder, kunne fortelle at disse her hadde tatt over, men de holdt samme priser. Da ble det helt forståelig at ingen stod i kø for å få vasket doningen sin. Her fikk vi Picasso`n tilbake som den var ny fra fabrikken, men det var kanskje dobbel pris av andre bilvasker. Så når disse skapningene kun opprettholder samme pris….. er det selvfølgelig klart de får rolige dager.

Her i toppen har vi bodd i et par år.
Nærmeste kaffesjappe for Halvorsen til å få seg en freddo espresso på morgenen.
Også en venn der vi har handlet mange lamper.
Og her en av de mange trafikkorkene som til enhver tid oppstod med betydelig tuting fra stressede kretere.
Vår bensinstasjon og Imperial bar som vi ikke har rukket å besøke ennå.

Halvorsen var også nede på stranden i Nea Chora og fikk justert væskebalansen hos Blue Pearl. Dette er våre venners nye restaurant her nede. Tidligere drev dem Me Nou & Krasi, før de i fjor startet Blue Pearl, på andre siden av gaten.

Blue Pearl eller Me Nou & Krasi som sikkert mange kjenner til.
The beach
Strandpromenaden

Vi må selvfølgelig spise fiskemat en gang på Kaiki mens vi er her, det er en opplevelse i gode smaker. Nå hadde vi heldigvis med oss en venn som likte tentakler, eller blekksprut, så Halvorsen fikk noen å dele en slik rett med.

Skal noen hit er det viktig å bestille bord, hvis dere ikke er sammen med oss da. Halvorsen var der i to tiden for å reservere plass, alt var fullbooket … med for dere sa de, har vi alltid et bord.

Litt av de vi fikk å spise på Kaiki.

Det har også blitt en tur på Woodstock restaurant for å treffe norske venner som holder til i området. Et hyggelig sted med gode drinker og god pizza, eller riktigere, pinsa.

Woodstock

Og vi kommer jo aldri utenom Kokido, våre venner som holder åpent til morgenkvisten og det grilles på fortauet. Her er maten enkel og god med upåklagelig stemning, og her samles dem som har slitt på en eller annen restaurant hele kvelden, for en matbit og roer ned, før det er på tide å gå inn for ladning til neste dag.

Grillsjefen på Kokido i fullt driv …
… og litt rester etter at Halvorsen har fortært litt grillet kylling.

Halveis….

Kveldsstemning i Agia Marina.

Så er halve turen våres over på et all inclusive hotell i Agia Marina, uten at vi har brukt noe særlig av hotellets fasiliteter. Vi hadde frokost med i prisen, men det er for tidlig for oss i ferien. Nå gleder vi oss til en uke “hjemme” i Nea Chora.

Halvorsen “hjemme” på verandaen i Nea Chora.

Selve hotellet var jo ganske fint der det ligger, på begge sider av veien, med to store pooler på oppsiden av veien. Vi har jo passert her mange ganger… men, aldri forstått at hotellet er på begge sider av veien.

Det som vi reagerte på her var vanningen av gressplenene, som foregikk hele natten. Siden det hver sommer er problemer med nok vann, virket dette litt ufint mot lokalbefolkningen, som sitter igjen med restriksjoner på vannbruk.

En liten kveldstur i strandbaren på hotellet men en kald ouzo …
… og en dans foran disse to som spilte 70 talls musikk.

Vi fikk besøkt noen av våre venner, men det er begrenset hva vi rekker på en uke og det dukker stadig opp uforutsette nye besøk og restauranter. Varmen gjorde også sitt til at vi brukte mye tid i skyggen, på verandaen, til rommet vårt.

Ikke hver dag vi ser solen stå opp, men en morgen greide vi det.

Det var så varmt at det var et ork å gå gatelangs, så det meste som ble besøkt, lå nære hotellet, maks fem minutters gange. Våre venner på Notos Restaurant rakk vi å besøke et par ganger, skulle gjerne vært innom igjen … men, tiden strekker nok ikke til.

Middag hos Notos.

Stedene nærmest oss serverte mye gresk grillmat, noe som passer bra i varmen, med litt kaldt drikke. På den aller nærmeste, Elena Snack Bar, traff vi noen likesinnede norske … og da blir jo stemningen bra. Driveren her, Kostas, hadde bursdag og bød alle på stifado en kveld … og da gikk igjen noen planer i grus for oss.

Vanlig brunsj i området.
Feiret Kostas med ballonger …
… og dumme hatter.
Budskapet er klart.

Vi måtte selvfølgelig besøke Tina på Palatum Steak House og teste hennes nye meny. Det ble en god matopplevelse og når vi i tillegg kom i kontakt med en hyggelig norsk gjeng, ble dette en fin kveld. Tina har solgt Me Gusta og har ikke noe med driften der å gjøre lenger.

To glade gjester på Palatum Steak House med hver sin biff …
… som ikke bare så god ut men, smakte helt herlig.
Palatum Steak House.

Våre gode venn Nicola i Platanias på Utopia Bar har vi selvfølgelig avlagt et besøk. Vi har bestandig mye å snakke om og med barens kalde drikke blir det alltid god stemning. Den kvelden ble en helaften i Platanias, med middag på torget.

Nicola og Halvorsen har jo i noen år drevet stort med å hjelpe katter, her er hennes siste tilskudd, som er ganske avslappet på fortauet.

Å komme tilbake til Kreta på sommeren finner man fort ut hva lyden av Kreta er. Den intense lyden av drøssevis av sikader over alt…..blir til tider litt i overkant. Vi fikk besøk av en på verandaen, som holdt et vakent leven og etter en stund måtte bare Halvorsen sende den av sted. Da ble den litt sur og angrep litt tilbake, men selv om de er store så er de helt ufarlig.

Den her var en sann plage.
Konjakk er ikke dagligdags på minimarkedene her på øya, men Halvorsen oppdaget to halvflasker … og kjøpte begge-