Kretahalvorsen

Å ha en liten katt i hus med “adferdsproblemer” er til tider ganske slitsomt, men hun vokser det jo sikkert av seg en eller annen gang. Elsa har jo dessverre ikke begrep om hvor skarpe klørne eller tennene er når hun kaster seg ut i lek med noen av våre kroppsdeler … nå er klørne på forpotene stusset litt…..og de hjalp noe. Vi prøver jo å vende henne av med denne leken, men det er jo ikke enkelt, og det kan fort bli vel mye nei … Elsa mener jo ikke noe vondt, vil bare ha det gøy.

Elsa fikk stusset klørne hos dyrlegen og der liker hun seg ikke. Hun har jo vært en del ganger på besøk der og mistrives mer og mer, er egentlig ganske redd … hun forstår nok ikke at alle vil henne vel. Det begynte som ganske liten, med en gang vi fant henne, for avlusing og  ordne hennes høyre øye, som ikke så veldig fint ut. Nå er heldigvis øyet blitt bra og så langt ferdig behandlet.

Nå er Elsa blitt så stor at det er tid for vaksinering…..og her om dagen fikk hun første dosen. Hun prøver hele tiden å rømme fra bordet hos dyrlegen og opp på pappas bryst, selv trøstende ord…. og gode klapp….. er ikke nok til å overvinne legeskrekken. Denne dagen har nok vært den desidert roligste i Elas sitt liv. Hun reagerte på vaksinen og sov resten av dagen, så mye at vi ble litt bekymret for henne … men neste dag var det back in business og full pinne.

Elsa er glad i mat og nå går det også mye tørrfor. I starten åt hun nok mer enn hun burde, for hun vokste veldig fort, og var helt kulerund. Nå har hun vendt seg til at det bestandig er mat og spiser når hun er sulten … og hun har fått en normal kattekropp. Vi prøver å unngå at hun skal få for stor interesse for vår mat, og er nøye på at hun spiser på hennes faste plass, og så langt fungerer det.

Her en dag var tørrforet spist opp og Halvorsen kjøpte nytt til henne hos dyrlegen. Det var en annen type, men skulle være for småpuser. Dette foret smakte nok godt, for det gikk ned på høykant, men maven hennes tålte det ikke så bra. Så stakkars lille Elsa fikk diare og satt og gråt mens hun gjorde fra seg i doboksen sin. Tilbake til det forrige foret og alt ble bra igjen.

Halvorsen tar Elsa ofte med på tur i Picasso’n, både for å handle og gå på cafe. Det er litt viktig for henne å komme ut i verden og få sosialisert og ikke minst vende seg til å farte litt rundt. Hun har jo fått reisedo i bilen, som hun bruker når hun må. Elsa blir flinkere og flinkere i bilen og nå kan hun holde seg i timesvis, sånn var det ikke i begynnelsen … da ble det mange dostopp. Vi vill jo ha henne med på tur.

Hverdagen til Elsa består veldig mye av to ting, sove og leke. Sovingen greier hun på egenhånd, men leking….. da liker hun at vi også engasjerer oss. På gulvet her hos oss nå har Elsa mange ting, både kjøpte og egenproduserte greier … alt kan i hennes øyne lekes med. Hun har jo et par lekestativ,  men det gjeveste er nok sandalene til pappa som jevnlig får gjennomgå. Når hun er i farta er hun som en levende piggtråd rull, med et stort gap, som kaster seg etter de bena som måtte passere.

Elsa har også sin egen skog ute på verandaen, Halvmeterskogen kaller vi den, og er en stor hortensia. Her har hun mye gøy og blomsten får mye juling som det ser ut til at den tåler. Her om dagen landet det en stor sikade her på verandaen og det var gøy. Elsa ble helt elektrisk. Etter å ha fanget den flere ganger fikk sikaden nok og fløy sin vei, noe Elsa hadde vondt for å forstå….. og måtte bli engasjert med andre leker.

Da Halvorsen var en tur i Norge ble det litt face time noe som Elsa ikke helt skjønte. Da hun hørte stemmen hans var hun raskt ute av søvn og kikket rundt seg, hvor var han? Hørte ham jo, så han på skjermen … og han var heller ikke på baksiden, rart. Men Elsa hadde mye trøst i pappas sandaler mens han var borte.

De fleste har vel fått med seg at Halvorsen har vært ute og reist, og det er vel ikke akkurat overraskende at han har vært en tur i Norge. Den voldsomme stormen som herjet for en stund tilbake hadde herjet voldsomt med paviljongen vår, og nå var det tid for en aldri så liten sjekk. Skadene var ikke all verden og litt senere i høst må nok Halvorsen tilbake og fikse opp i det som trengs.

Turen til Norge startet med fly fra Chania klokken seks om morgenen, over til Athen og så direkte til Gardermoen og var på norsk jord sånn omtrent klokken elleve. Etter å ha fått i seg den obligatoriske pølse med lompe….. gikk freden vider med tog til Sandefjord. Å kjøre tog gjennom Vestfold sommerstid medfører ofte en del mil i buss. Nå var det buss fra Asker til Stokke, og så på tog igjen den siste biten frem til Sandefjord.

Denne reiseruten er ganske effektiv og man kommer til Norge på et meget gunstig tidspunkt, særlig når reisen skal gå videre. Vell fremme var velkomst komiteen på plass, nabokatten var først inne og var sulten … da var det bare å lete frem noe gammelt tørrfor. Nabokatten holdt Halvorsen med selskap og nytt tørrfor ble kjøpt inn til kattens velbehag.

Det første vi ønsker å spise når vi kommer til Norge er ferske kokte reker på en god loff … så også denne gang. Halvorsen har ikke bare reparert paviljongen og spist reker, selv om det ble noen rekemåltid, det ble også tid for litt tekniske oppjusteringer før Linda reiser opp, så nå skal alt fungere.

Det var mye funderinger på reisen ned igjen til Kreta, var vrient å finne en bra løsning før Linda fikk den glimrende ideen å sjekke med charterselskapene … og vips, direkte fra Torp til Chania med Ving  med avreise klokken seks. Da ble det en rolig hjemreisedag med buss til byen, en tur innom Zorba, den greske restauranten i Sandefjord, før ferden gikk til Torp med tog og buss.

Kanskje ikke så overraskende, men det flyet kom jo ikke av sted klokken seks, det gikk vel en time til … men da fikk Halvorsen også med seg denne dagens etappe i Tour de France sammen med en burger og litt god drikke. Selv om det er ganske varmt her på Kreta nå, er det deilig å komme hjem igjen.

I det siste har mye handlet om Elsa, vår lille pus, som er svært krevende og tar mye tid, men det har jo skjedd noe annet også. Siden vi har en nydelig veranda er vi litt vanskelige å få ut av hus, særlig på dagtid, og vi har jo ikke innsyn … altså vårt eget nudistområde. I den varmen vi har nå er det jo greit å sprade rundt i minimalt med klær. Temperaturen nå ligger for det meste i overkant av 30 grader, som er normalt for denne tiden av året, og litt sand er det også i luften.

Picasso’n har i en lengre tid vært litt daff….. så her om dagen bar det inn til en helsesjekk. Skiftet alt av filter og det ble en helt ny hverdag for Picasso’n…., tror nok dieselfilteret var rimelig tett. Den servicen som ble utført når vi kjøpte bilen var nok temmelig laber,  enda Halvorsen spurte om det kunne være problemer med tette filter. Det mente de ikke, men ville isteden bytte diesel dyser, som jo ville koste betydelig mer. Nå har vi et lokalt verksted som er veldig bra, og de har faktisk en ansatt som snakker engelsk. Halvorsen har jo vært rundt på flere verksteder og det er gjennomgående lite engelsk tale rundt forbi.

                                                                                      Min mann på dypdykk i picasso’n.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Tour de France er noe som Halvorsen er veldig interessert i og gjør mye for å få med seg det meste. Det blir noen timer foran tv’n sammen med Elsa. I år er det jo ekstra moro med grenlandsplogen som herjer på så og si hver etappe og setter virkelig farge på det som skjer.

Det er jo ikke bare sykkel på tv, europamesterskapet i fotball pågår også, så noen spark på ball har det jo også blitt her i stua. Selv om engasjementet ikke er så voldsomt, så må det jo følges med.

Selv om vi ikke har vært mye ute i det siste så hender det jo at vi stikker ut en tur på kvelden når temperaturen er mer behagelig og solen har gått ned. Våre venner på Me Nou & Krasi åpnet en ny restaurant denne uken, og vi måtte jo stikke en tur innom på Blue Pearl, som den heter. Så kjappe som vi er til å komme oss ut, rakk vi så vidt før kjøkkenet stengte. Menyen her er enkel med burgers og sandwich, samt en del frokostretter. Solsengene var ennå ikke på plass når vi var der, men Halvorsen har vært nede og tatt en kaffe og nå er solsengene der.

Det er jo Halvorsen som er i farta på dagen, før sendingen fra Tour de France starter, med ulike kjøreoppdrag som til veterinæren, til flyplassen og ikke minst hjelpe svensken med å flytte. Svensken, eller Thomas, som han heter, flytter fra Agia Marina til Daratsos som er litt mer sentralt på vinterstid.

Vi er jo litt stuegriser blitt her i leiligheten, her har vi jo det meste og vi trives her. På kveldstid har vi av og til kjentfolk innom for en matbit med noget attåt … og maten vår er jo heller ikke så verst. Slakteren på hjørnet besøkes ofte og da må vår elektriske Weber tråkke til.

Det er ikke så enkelt å få tid til å skrive blogg for oss etter at Elsa er kommet i hus. Hun krever mye oppmerksomhet og vi må jo passe godt på det lille kreket som skvetter rundt oss. Men nå er Tour de France endelig kommet i gang for Halvorsen, og da blir det en del timers kvalitetstid foran tv, som kan kombineres med å fremstille en blogg.

Lille Elsa er fremdeles en liten tass og nå sånn omtrent to måneder gammel, full av fart, mellom alle hennes høneblunder. Elsa veide 245 gram for en måned siden og vi veide henne nå på søndag og vekten viste 730 gram … så det er ingen tvil om at hun spiser godt. Menyen består bare av kattemat og hun foretrekker våtfòr … hun skulle jo fremdeles diet mammaen sin.

Livet med Elsa er til tider ganske slitsomt da kosing fremdeles ikke står på “to do” listen. Hun er mer en levende piggtråd bunt, med et stort gap, som ser på alt som hennes leker. Fingrer, armer og ben er gøy….. men vi prøver å vende henne av med det og heller aktivisere henne med andre leker.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Vi bor jo på toppen i en boligblokk og det tilsier at Elsa forblir en innekatt og ingen mulighet for uteliv på egenhånd. Det er jo litt trist, synes vi, at hun ikke skal få oppleve å klatre i trær og jage insekter slik en liten katt elsker. Derfor ma hun vende seg til å kjøre bil og gå i bånd … vi vil jo ikke miste henne. Elsa har sin egen reisedo i bilen ,som hun bruker uten problem, og vi tar henne med i bilen flere ganger i uken.

Når Halvorsen drar ut for å handle blir ofte Elsa med, til stor begeistring for dem som jobber på disse stedene. Elsa er til stadighet med på vårt apotek, forskjellige kaffesjapper og minimarked, men aldri med i matbutikken. Elsa og Halvorsen tar også noen turer på kafe sammen, til stor glede for både ansatte og gjester. Elsa oppfører seg eksemplarisk ute sammen med andre mennesker og synes bare det er hyggelig når noen hilser på. Men etter slik turer på byen med mange nye inntrykk, som tærer på kreftene, blir en real blund når vi kommer hjem.

Halvorsen er jo av og til ute på kjøreoppdrag, med andre katter til veterinær, eller turer til og fra flyplassen med venner. Disse turene er også Elsa med på og får anledning til å valse fritt rundt i bilen…. mens vi venter.

Elsa er jo meget aktiv når hun er våken og herjer med det meste, og i takt med at hun blir større og sterkere klatrer hun over alt….. til noe frustrasjon for oss. Vi ønsker jo at Elsa skal få utfolde seg så godt som mulig her i leiligheten, så vi har kjøpt et klatrestativ som er plassert i stua vår så hun kan se ut … og vi fikk klatrestativet bare en uke etter at vi var lovet levering.

På den siste filmsnutten vi la ut der Elsa leker med en tordivel, er det kommet ett par negative kommentarer, som vi synes er litt merkelige og vitner om lite erfaring med katter. Det første pusemor lærer ungene sine å jakte på er insekter, og insekter står også på menyen til katter. Det er fullt lovlig og føle med tordivelen som Elsa lekte med i et kvarters tid, men det er slik livet er. Kattene her på øya tigger ikke bare til turistene, de spiser også store mengder kakerlakker og andre små kryp. Og om tordivelen…. den kom spaserende forbi igjen litt senere, mens Elsa tok seg en blund.

En ting som nå får oppmerksomhet i avisene, også i Norge, er alle skogbrannene som er rundt om i Hellas for tiden. Det er knusk tørt her og faren for brann er meget høy. Det har ennå heldigvis ikke vært noen større branner her i Chania fylke, var riktignok en brann i Paleokhora som var skremmende nok, men lengere bort på øya har det vært flere branner, som har rasert en del eiendommer og tatt liv av husdyr … og sikkert mange andre dyr også.

Det er ikke bare Elsa som har gjort oss opptatte i det siste, på denne tiden er det som regel mye folk her på ferie, og mange vi vil hilse på. Nå har vi jo den triveligste restauranten, med god mat ,hjemme på vår egen veranda. Det har blitt noen samlinger sammen med venner for litt grilling og godt tilbehør, som oftest etter at solen har gått ned. Selv om vi har fått markiser på verandaen i år, blir det rimelig varmt, mens solen står på, og med markisene nede blir det jo litt stumt også. Med litt forberedelser og Weber’n i farta…. blir det fort hyggelig stemning sammen med litt godt i glasset.

Vi er heldige som har våre naboer fra vår forrige leilighet som gode venner og vi besøker hverandre for mat og drikke. Her om dagen ble første bit av den uheldige anden, som endte sitt liv i slåsskamp ute i Ducktopia fortært … resten ligger i vår fryser klar til å bli spist. Det er bestandig hyggelig å besøke dem … og ofte går vi ut sammen etter noen drinks.

Vi har tidligere fortalt om vår venn Nikos som serverte god mat på Fama, det gjør han ikke lenger. Men det er fullt mulig å få Nikos sin gode greske mat fremdeles, han holder fremdeles til i Nea Chora. Nå lager han mat på et lite sted som heter Beloni Caffe – Brunch – Juice bar som ligger i Selinou, hovedgaten i Nea Chora. Det er også en annen restaurant med tilnærmet likt navn, Beloni, som bare er 100 meter lenger bort, det er helt grei mat der også.

Beloni Caffe – Brunch – Juice bar har egentlig ikke servert middag før Nikos dro i gang med sine smakfulle retter. Det er kun fem retter som står daglig på menyen, men i tillegg lages det to retter som varieres. Så valgmulighetene er små, men maten er veldig god.

Vi er jo ikke to stykker som stresser av sted for å spise, og her en dag ble det ikke til at vi fikk laget den maten vi hadde planlagt. Ikke noe problem tenkte vi, meze gaten serverer jo til langt på natt. Der gikk vi på en smell, var i byen sånn i ett tiden på natten og regnet med at det var full fres. Nei da, alle kjøkkenene var stengt ned og vi måtte se oss om etter andre alternativer. Det er jo nok av fast food steder oppe i gaten som er åpne, men ville ikke det. Vi ruslet ned mot havnen og støtte på Remezzo, kunne jo i det minste ta en drikke.

Det ble en meget positiv overraskelsen, de serverte mat til klokken tre på natten. Ikke alt på menyen, men mer enn nok for to sultne sjeler på nattevandring. Det ble pasta på oss, “Broken Pastitsio” på Halvorsen som er verdt å prøve hvis man liker pasta og kyllingpasta på Linda, som også var helt nydelig. Hjemveien gikk forbi The Van, med en liten stopp, for en skål med driveren der, som vi kjenner godt.

Dette var jo ikke den eneste dagen med sen middag. En kveld dro vi ned til promenaden i Nea Chora for å ta et glass på Danaos, da hadde vi jo tenkt å lage mat hjemme. Men slik ble det ikke, ingen av oss hadde særlig lyst til å trå til med noe matlaging og vi lurte på hvem som ville servere oss i tolv tiden. Vi kjenner jo godt til de fleste restaurantene der og satte kursen mot 50/50 Mezedopolio….. der vi vet det er god mat og aktivitet lengre enn hos de fleste andre.

Noen venner av oss fra Sandefjord har vært på ferie her en ukes tid og vi har vært sammen flere ganger både på restaurant og hjemme hos oss. Det er jo en restaurant vi liker å ta med venner som liker fiskemat, og det er Kaiki, som serverer den herligste retter fra havet.

Det tar litt tid å få satt i sammen en blogg med en meget aktiv Elsa i huset, som farter både høyt og lavt i ekspress fart. Vi har ikke tenkt å vie Elsa så mye plass i denne bloggen, men en historie må vi ta med. Halvorsen satt ute på verandaen og drakk kaffe mens den lille skrotten fartet rundt mellom stolben og bordben. Nå er jo Halvorsen blitt pappaen til Elsa så hun kommer springende til ham og slik var det denne morgenen også, i full fort uten å se seg for … og bang rett i et bordben med hode først. En skikkelig smell før det lille krapylet som lå og holdt seg på hodet med labbene, før hun gjemte seg under en stol.

Pappaen hennes fikk henne frem og trøstet den stakkars lille, som da ikke hadde det så veldig bra, etter den reale smellen var vi nesten litt redd for en liten hjernerystelse. Så etter ett kvarters tid med trøst på fanget tok hun en siesta inntil pappaen sin. Men smellen er nok glemt, for nå er det høyt og lavt igjen på det lille piggtrådnøstet.

Vi merker oss at norske aviser er veldig opptatt av at det er varmt i Hellas nå, som jo stemmer. Det har nå vært temperaturer som er ganske vanlig ut over sommeren, det uvanlige er at denne heten har kommet nå i juni. Fremover ser det ut som dagtemperaturen vil ligge på noe i overkant av 30 grader, men husk at i solsteiken blir det betraktelig varmere. Det er viktig selv å ta ansvar i varmen og ikke glemme å drikke vann. Her er rådene fra Anette Hylen Ranhoff, seniorforsker i FHI:

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

• Søk avkjøling.
• Gå i skyggen og opphold deg inne, gjerne med aircondition.
• Gå med lette, luftige klær.
• Drikk rikelig med vann og få i deg salt.
• Er det over 30 grader, så unngå hard trening og lange joggeturer

Og det er en annen ting vi også vill minne om, respekter de røde flaggene på strendene og ikke gå i vannet. Det er ikke bare heten som har krevd menneskeliv, det har vært en del drukningsulykker også.

Mange skriver på facebook om myggestikk og hvor det er mulig å få kjøpt noe som lindrer kløen. Det er et stort utvalg på alle apoteker, og sikkert alle butikker og minimarkeder også. Ser at det kommer en mengde råd for å lindre kløe uten at vi skal ha noen formening om disse. Men vi har vår metode, det handler først å fremst å unngå at myggen stikker, og til det bruker vi lavendelolje som selges på apoteket og sikkert andre steder også. Ta noen dråper og klin det i nakken, på bena og hender. Mygg og andre kryp liker ikke lavendel, som også fås som spray. Men er uhellet ute og det klør som bare det, så er det en ting her på Kreta som hjelper mot alt … RAKI.

Siden vi er inne i folkeopplysningens kapittelet så er det gresk pinsehelg nå, og mandagen blir jo da andre pinsedag som er en fridag. Hvis man skulle møte stengte dører på steder det forventes at det skal være åpent er dette årsaken. I turistområdene vil nok ikke dette merkes i det hele tatt.

Og en ting til, mange liker jo å besøke Jumbo når det ferieres her. Handlesenteret Jumbo har gått igjennom en forvandling og er noe utvidet med en etasje. Inngangen er som før i 2. etasje, men nå bærer det rett til 3. etasje. Her oppe møter man en rosa og blå verden med alle slags barneleker, og for å komme videre må det svinges att og frem mange ganger, frem til veien ned igjen til 2. etasje. Samme opplegget her, att og frem før veien ned til 1. etasje dukker opp. 1. etasje, eller ground floor som det heter, er fremdeles lik som tidligere. En runde på Jumbo nå er en ganske lang spasertur … og så heller ingen snarveier.

Ellers så blir det jo mye middager sammen med venner og kjente som er her på ferie, selv om vi har litt problemer med å komme oss ut av vår deilige leilighet. Når det er så mye sand i luften som det har vært i det siste, så synes vi også det er best hjemme … og nå får vi håpe at den høye konsentrasjon av sand i luften holder seg vekk en stund. Vi har jo endelig fått vasket Picasso’n, som nå var nesten grå.

Den restauranten vi liker best er jo på vår egen veranda og vi har hatt noen grillkvelder med venner og kjente. Vi foretrekker å spise sent, så sent at det bare er noen få steder rundt her det er mulig å bli servert … som hos oss og hos Kokido. Alle har jo sine favoritt steder, slik som vi har, og som besøkes på nytt og  på nytt. For oss er det helt greit å teste nye steder sammen med venner, og de aller fleste er jo bra.

Nea Chora er nok det stedet vi spiser oftest og Me Nou & Krasi er nok det stedet vi er mest, men vi har også besøkt Akrogiali igjen og Kertos Seafood & Fish Restaurant … som vi nok har vært innom for mange år siden. Vi har jo besøkt restaurantene til våre venner ut i turist områdene … og pizza blir selvfølgelig på Amazing i Daratsos. Den nye restauranten til Tina, Palatum, som ligger oppe i selve Agia Marina, vil nok bli et foretrukket sted, veldig god mat og helt andre priser enn nede ved stranden.

Halvorsen har jo vært ganske aktiv med katter den siste tiden, og da mener vi ikke Elsa. Nå på sommeren er det mange syke og skadde katter som fanges opp, og mange av disse er det Halvorsen som kjører rundt til forskjellige dyrleger. Denne uken har vært ganske hektisk, det er ikke bare gjengen i Platanias som nyter godt av hans hjelp, det har også blitt litt kjøring for Silke. Silke har reddet og hjulpet tusenvis av dyr her i mange år, og nå sliter hun selv med helsen og trenger litt assistanse.

Elsa har vært hos oss i en drøy uke nå og verden er snudd helt på hodet, kombinasjon av Elsa og hetebølge har ført til mange timer på verandaen. Vi koser oss med det lille kreket som krever mye oppmerksomhet, og som et lite “barn” elsker hun jo mest det hun ikke får lov til…. som for eksempel å tygge på ledninger og klore på Linda.

Historien til Elsa før hun havnet hos oss er litt utrolig. Den lille skapningen lå midt i hovedveien, på den hvite stripen, mens bilene passerte på begge sider. Heldig for Elsa kom det en dame som også er glad i katter, oppdaget henne og bråbremset…. så hun nesten laget en kjedekollisjon. Opp med døren og inn med den lille katten, kraftig akkompanert med kjefting fra bilene bak. Damen har butikk ved siden av Utopia, og tok katten derfor med dit, så Nicola fikk ansvaret for den stakkars lille….. som da først fikk navnet Jumbo, siden det var rett fremfor denne butikken hun ble reddet.

Det tok ikke så lange tiden før hun ble kalt Elsa og det kler jo bedre en liten jente. Halvorsen ble kjapt kontaktet for å få den lille tingen en tur til veterinæren, der det ble full helsesjekk, veiing og vask med lusemiddel. Den lille hadde jo både lus og midd i ørene. Men den største utfordringen var hennes høyre øye… som ikke så særlig bra ut. Det ble øyedråper og sprøyte med antibiotika, samt en kur mot orm i maven.

Det har blitt noen turer til veterinær for oppfølging og flere sprøyter med antibiotika, og på fredagen var vi ferdig så langt. Heretter vil vi bruke en dyrlege mye nærmere der vi bor, som Halvorsen har besøkt mange ganger og er veldig kjent med, og det blir nok en kjapp tur neste uke for å sjekke øyet.

Øyet ser mye bedre ut nå, men øyedråpene ble raskt byttet ut med en bedre og mer effektiv krem, som en venn skaffet oss. Vi har vært bekymret for det øyet, heldigvis nå ser det veldig mye bedre ut … var faktisk litt redde for at vi måtte ta det ut. Det hadde nok gått bra det også…. vi har jo hatt en enøyd katt tidligere, uansett vi vil jo gjerne at hun skal slippe en operasjon.

Med Elsa i hus har vi jo blitt helt nødvendig med et besøk på Pet Shop for å få tak på litt nødvendig utstyr. Vi har jo hatt en del ting tidligere…. men det meste er gitt bort, nå er mye erstattet…. og mer blir det sikkert……

Det er viktig å ha den riktige sanden til doen hennes, en sand som ikke føyker og som klumper alt som renner ut av henne … og så må hun jo ha “barnemat” til den lille kroppen.

Elsa er flink til å spise og systemet hennes fungerer som det skal, mat inn i den ene enden og rett etter kommer det en kabel i den andre enden … og hun går bestandig på do i doen sin. Elsa veide 245 gram første gang hos veterinæren og om fredagen veide hun 460 gram, nesten doblet vekten på noen få dager … hun er glad i mat!!!!!

Vi bor jo i sjette etasje, så noe uteliv på egenhånd blir det ikke for Elsa, derfor har vi bestemt oss for at hun må ut på en kjøretur, så og si hver dag … og Halvorsen tar henne stadig med på tur i hennes lille søte bur. Elsa slapper veldig av og sover som en stein i bilen, men synes det er helt okay med et lite besøk på bar….. så hun kan treffe litt andre folk også.

Vi har jo erfart at hun er som barn flest og må tisse når vi er ute og kjører, og da sier hun veldig i fra. En dag rakk vi ikke hjem og hun måtte tisse i buret….. selv om hun holdt seg så godt hun kunne. Nå har Halvorsen vært på Jumbo og kjøpt en do til bilen … og den har hun allerede testet.

Verden vår blir jo ganske annerledes sammen med Elsa, men vi har tenkt at hun skal elske å være med oss på tur … med overnatting. Elsa skal også lære seg til å gå i bånd på sikt … når vi finner noe som passer på den lille kroppen. Vi har kjøpt det minste som var å oppdrive i Pet Shop, alt for stort….. og nå er det bare en artig leke.

Elsa må lære seg til å være en del i bånd siden vi bor så høyt som vi gjør, og vi vil jo ikke ha henne over kanten på verandaen. Vi tør ikke la henne være alene ut på verandaen, og når bare en av oss er hjemme trenger vi litt sikring. Nå sover hun mer en hun er aktiv, og fremdeles ikke så flink til å hoppe  … men det endrer seg fort…..

Det har tatt noen dager å lage denne bloggen, vi har jo hatt litt økning i familien denne uken. Lille Elsa har flyttet inn her i toppen og krever mye oppmerksomhet og ikke minst … handling på “Pet Shop”. Samtidig er det mye venner her og det krever også sitt med besøk på diverse restauranter, som vi kommer tilbake til.

Varmen de siste dager har kanskje vært litt i overkant, særlig hvis det ikke er noe drag i luften. Tidvis har skyene dekket himmelen, men den himmelen har også inneholdt mye sand fra Sahara. Hvis noen føler at de er angrepet av pollenallergi, så kan nok også sanden ha skyld i mange plager som rennende øyne og sår hals … og vær litt påpasselig hvis du skulle ha plager med luftveiene.

Picasso’n har også hatt sine plager som ikke er helt forenlig med sol og høye temperaturer. Var på verksted her om dagen og byttet ut deler med lekkasje i airconditionen. Det var fremdeles litt kjøling igjen, men det hadde ikke vært behagelig hvis vi var på langtur og kjølingen ble borte.

Halvorsen har også hatt gleden av å skru litt møbler igjen … nå tror vi ikke det blir så mye mer, all plass er brukt opp. Vi trengte et lite skap for å få litt bedre orden på alt ladeutstyret som det jo mysser av nå for tiden. Har jo kjøpt oss tre bordlamper som må lades … men du verden for noen kjekke lamper.

Det skjer mye rundt oss der vi bor og er sjelden helt stille, av og til høres det ut som det er road race i gatene her … og vi får med oss det meste av utrykninger brannmannskapene gjør og det uler sykebiler alle veier også. Vi ser jo rett ned gaten ved Me Nou & Krasi og her om dagen stoppet det to brannbiler der … og det var mye røyk. Fant ut i ettertid at det var den lille gyros kiosken som hadde brent. Nå går vi jo også inn i sikade tiden som drar med seg voldsomt leven. Vi hørte de første når vi var på tur til sørsiden av øyen, men nå er de i gang her også til forargelse for mange.

Nevnte lamper er handlet inn rett rundt hjørnet der vi bor og innenfor 50 meter har vi det meste….. i tillegg til lampebutikken, som slakter, supermarked, kaffesjappe og ikke minst et lite minimarked som er åpent hver dag. Det er lettvint å bo her og alt dette sammen med en fin leilighet … blir vi fort litt stuegriser.

Vår gode venn Nicola på Utopia har også hatt bursdag … og vi overrasket henne med kake. Heldig for henne da hun var blitt litt glemt denne dagen. Nicola har en forkjærlighet for ost, særlig muggost, og vi hadde bedt noen venner som kom ned rett før bursdagen hennes om å ta med en ost. Og det var ikke hvilken som helst ost, men en bit av den norske osten, som i fjor ble kåret til verdens beste muggost.

Det har jo blitt noen middager rundt forbi med våre norske venner, og da stort sett på de samme restaurantene som året før. Etter bursdagen til Nicola dro vi til Therino for middag og litt hyggelig selskap… som det alltid er her. Vi samlet sammen en gjeng da vi var på Therino for å dra til Angelo’s i Agii Apostoli, hvor det ble en real sjømat aften. Vi har også besøkt våre gode venner på Notos i Agia Marina og der var vi bare for et par uker siden og feiret bursdagen til Eleni.

Vi har også besøkt en ny restaurant i øvre Agia Marina, og da mener vi ny … ble åpnet i slutten av mai. Det er norske Tina og mannen som driver Me Gusta nede på stranden, som har åpnet et nytt sted som heter Palatum som ligger rett før Manolis Taverna … og etter plan skal være åpen hele året.

Men vi har jo rukket noen besøk i Nea Chora og som vanlig noen turer innom Me Nou & Krasi for både mat og drikke. Her har vi også besøkt, for oss, en ny restaurant, Akrogiali, sammen med våre nederlandske venner som kjente til dette stedet. Her ble det litt delingsmat, sent en kveld, etter noen drinks hjemme hos nederlenderne.

En annen ting som ofte skjer her om sommeren er at det stadig kommer kollegaer fra offshore tiden til Halvorsen ned hit på ferie. Treffer jo ikke alle men det er veldig hyggelig å se dem igjen etter mange år. Denne uken har en kollega fra Heimdal plattformen, Jan Willhelm, feriert på Atlantica Kalliston Resort i Daratsos.. Halvorsen var en tur innom hotellet for å hilse på over en kaffekopp, og ble mektig imponert over hvor fint dette hotellet er og ikke minst standarden.

Å sitte midt i hovedgaten nedenfor Jumbo, som en liten katt og overleve, da er du heldig. Så heldig var den lille tingen som vi la ut et par filmsnutter på her om dagen. En dame fra Platanias så denne lille skapningen og bråstoppet, ble nesten påkjørt av bilene bak, men hun fikk den med seg og leverte den til Nicola på Utopia.

Dette skjedde på fredagen og dagen etter ble det et høyst nødvendig besøk hos veterinær, og det er her Halvorsen kommer inn. Halvorsen er fast sjåfør for Nicola, og gjengen, som frivillig jobber med straycats. Så lørdagen dro Jumbo, som den blir kalt, til veterinær, den så jo litt skrøpelig ut der den satt med sine rennende øyne. Nicola hadde vært av sted og handlet kattemat for småpuser og tassen var sulten, den stod nesten på hodet oppe i boksen. Så etter litt lunsj roet den seg veldig og energien spredde seg i den lille kroppen.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Etter å ha valset litt rundt på et bord på Utopia, hilst på noen forbipasserende, kjørte vi til veterinæren i Daratsos for en skikkelig gjennomgang av det lille kreket. Først en sjekk av øynene, litt generell sjekk, måling av temperatur, veiing og til slutt en kur mot lus. Tassen virket til å være i sånn noenlunde form, tatt i betraktning av omstendighetene, men fikk en sprøyte med antibiotika siden den hadde noe sykdom på øynene … og det er jo best å bevare synet.

Så på mandag bar det tilbake til veterinæren i Daratsos, for oppfølging av behandlingen som lille Jumbo var satt på, og en ny sprøyte med antibiotika. Nå hadde det seg slik at det på søndagen hadde dukket opp en ny katt, litt større en Jumbo, som også trengte helsesjekk…selv om den så ganske fin ut … viktig å ha kontroll siden kattene ofte også omgås andre katter. Den nye katten, Eddie, syntes helsesjekk bare var kos og malte hele tiden … unntatt da temperaturen ble målt i rompen, da kom det lyd du sjelden hører fra en katt. Eddie var kjapt tilbake i kosemodus, og nå venter ett par dager med observasjon, deretter en tur tilbake for å bli vaksinert … og lille Jumbo skal også få en sprøyte til.

Mens denne bloggen blir kreert kommer det en melding i innboksen til Halvorsen, enda en katt er funnet i gaten av en finsk jente, som tok kontakt med Nicola. Dette ble en solskinnshistorie, denne finske jenten vil ha katten med til Finland, og ikke bare den…. men også Eddie … og de er omtrent like store og vil nyte godt av å ha selskap med hverandre.

For dem som oppdager katter og mener de må til veterinær… så er det en veterinær i Daratsos… som det går rimelig greit å få bestilt time hos. Skulle det være behov for kattebur så snakk med hotellet, det er mye bur rundt i området og de vil fort kjenne til noen som har.

Vi, Kretahalvorsen, har hverken tid eller kapasitet til å drive med å fange katter og reise til dyrlege. Det vi bistår med, eller da særlig Halvorsen, siden det er han som kjører bil, er å frakte katter for de som jobber frivillig med straycats. Det blir mange turer ut av det, og skjer bare når vi har anledning.

Det er også en Facebook side som driftes av de frivillige som mange sikkert ønsker å følge hvor det kommer oppdateringer og historier fra ulike redningsaksjoner og diverse omplasseringer. Siden heter “Small and big paws” og er offentlig. Så bare søk den opp på facebook og følg siden. Uten midler så er det vanskelig for de frivillige å hjelpe…. Derfor så legger vi med informasjon om hvordan det er mulig å donere penger til disse flotte frivillige, som står på både sent og tidlig. Det finnes også en boks for donasjoner ved Utopia bar i Platanias. Der kan du donere både penger og mat…

PayPal : @tinisen eller på Swish (som bare er for svensker) 0703 425548 (merk doneringen som Paws)

Nå har vi endelig igjen fått tatt oss en kjøretur til et sted som vi lenge har snakket om å besøke. Målet vårt var Hora Sfakion, sånn omtrent en og en halv times kjøring, men som to pensjonister på tur med diverse stopp … og ikke travelt… bruker jo vi mye lengre tid. Første delen av strekningen frem til Askifou platået har vi kjørt mange ganger, så vi tok ikke noe særlig med bilder før vi hadde passert der. Som vanlig stoppet vi for å kjøpe kaffe og litt å tygge på rett etter Kalyves, og stoppet ved den idylliske gamle broen der vi tar av fra National Road for en liten rast … det blir alt for mye griseri å spise en sprø baguette inne i Picasso’n.

Da vi omsider kom oss forbi avkjørselen til høyfjellet, som vi har kjørt over flere ganger og skulle komme over på tilbakeveien, kom vi til en liten landsby som heter Impros. Sikkert mange som har vært i denne landsbyen for her starter vandringen i Impros Gorge. Dette skal være en av de enkle ravinene å vandre gjennom ned til kysten. Litt senere på turen passerte vi også stedet der ravineturen er over.

Veien ned til kysten er med en del hårnålsvinger, men er bred og fin. Det er noen høydemeter ned med flott utsikt selv om skyene kom inn i fjellet som tåke og stedvis var ganske tett.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Meningen var og kjøre til venstre, og bort over det flate og litt spesielle landskapet nedenfor fjellet, men her bommet vi på avkjørselen og fikk oss en tur inn i selve Hora Sfakion, en liten by hvor man kan ta ferje blant annet til Loutro. Etter en rask tur gjennom byen, som ligger i en skråning, kjørte vi tilbake til der vi egentlig skulle tatt av. Blir litt ekstra kjent med litt dårlig oversikt….. og mangelfull planlegging.

Etter noen hundre meter på veien her, som var skiltet til Frangokastello Castle. kom vi til utgangen av Impros Gorge, og her var det strategisk plassert flere tavernaer… så tørste vandrere skulle få sitt. Der var det for mye folk for oss, så ferden gikk videre, og vi kjørte så nære kysten som mulig. Området var veldig turistpreget med mye utleie, men det virket litt dødt, kunne se ut som sesongen ikke var ordentlig i gang her enda. Men en plass her hadde turister så det holdt, og det var Frangokastello Castle. Vi gadd ikke å gå inn i denne steinhaugen og tok bare et bilde i forbifarten.

Vi er litt dårlige på slike attraksjoner og vil heller oppsøke slikt utenfor sesong, derimot er vi mer opptatt av å finne gode spisesteder. Nå hadde vi jo vært i farta noen timer og begynte å se oss om etter et sted for en kaffe, i første omgang, og kanskje litt mat hvis det skulle virke innbydende. Så vi svingte ned en vei, uten noen mål og menig, men der lå det en taverna på et vakkert sted, vi var kommet til noe som het Galini apartment’s/Taverna.

På denne vakre plassen kunne vi godt drikke kaffe og se ut over havet, så rett på Gavdos som er en liten øy sør for Kreta og det sørligste punktet i Hellas. Å sitte på verandaen her og drikke kaffe var herlig, men vi var jo også nysgjerrige på menyen dere. Vi fikk menyen, et håndskrevet A4 ark med dagens retter, alt var hjemmelaget, så her måtte vi jo bare spise. I skyggen på verandaen, sammen med stedets katter og en noe overvektig hund, nøt vi stillheten og roen sammen med våre freddo espressoer.

Nylaget pastitsio måtte vi bare prøve, mange restauranter i byen serverer dette, men det er ofte laget i store doser og varmes opp…. og er ikke godt. Deres pastitsio var veldig god og noe annet vi også tester rundt forbi er fava, ertepure. Halvorsen elsker denne grønne saken med rødløk og olivenolje. Kjøttbollene deres ble også testet sammen med poteter stekt i olivenolje. Dette er retter som er stort sett standard på alle tavernaer, og som sier noe om hvordan kjøkkenet er, og fra der vi satt så vi at hele familien var i full sving med matlagingen.

Matopplevelsen var så bra at her kan vi godt komme tilbake en annen gang, og før vi dro der i fra så vi også på et av rommene de leide ut, kanskje en overnatting eller to neste gang for å farte litt rundt i nærområdet der.

Å kjøre samme veien tilbake synes vi er litt kjedelig og vi var klar over at det gikk en annen vei over fjellet opp til Kallikratis og videre ned til Askifou platået igjen. Denne veien viste seg som svært lite kjedelig, opp fjellsiden der er nok den verste veistrekningen vi noen gang har kjørt. 27 hårnålssvinger med stigning på 9 % i gjennomsnitt, hele bakken på 1. gir … tror nok ikke vi kommer til å kjøre opp der igjen. Alle disse svingene er på en strekning av 11 kilometer og du kommer opp i 800 meter høyde … og det er så og si rett ned på utsiden av veibanen. Har du kjørt her en gang, så forstår du godt, hvorfor denne veibiten har fått navnet som den farligste veien i Hellas, og er også ranket blant de farligste i verden.

Mer informasjon om veien og området finnes på denne lenken:  https://greekcitytimes.com/2022/05/07/most-dangerous-road-in-greece/

The most dangerous road in Greece (VIDEO)

Vel opp i Kallikratis kunne endelig Linda puste normalt igjen og få tilbake et mer normalt blodtrykk … siden vi var på ukjent mark roet ikke Linda seg helt og frykten var stor for at vi kanskje måtte ned en fjellside også. Men heldigvis så gikk ferden videre i et vakkert og frodig landskap, uten store utfordringer, frem til veien ned til Askifou, som vi er godt kjent med.

Som vi nevnte innledningsvis i forrige blogg har vi hatt en litt travel periode frem til sist tirsdag, da fikk vi avlevert et lass med gode venner på flyplassen, for retur til Norge. Som dere så i siste blogg så har vi jo ikke ligget på latsiden selv om vi ble litt mer “venneløse” for en stund … vi har nemlig allerede plukket opp nye venner som skal være her noen uker.

Det største høydepunktet denne uken var på tirsdags kveld, samme dag som vi hadde avlevert på flyplassen. To av våre venner hadde bursdag og vi ville overraske dem med kake. Så vi bestilte kake hos et flott konditori i Nea Chora, Κρητικός Φούρνος Δημητρουλάκη Αρτοποιείο Χαιρεκάκη Αικατερίνη, langt og vanskelig navn men gode kaker. Det ene bursdagsbarnet var svensken, som vi plukket opp etter jobb og kjørte ut til Notos, på skillet mellom Agia Marina og Kato Stalos, for å overraske Eleni som også hadde bursdag. Eleni driver Notos Restaurant og ble veldig overrasket når vi dukket opp med kake og blomster.

Det ble en fin kveld, selv om Eleni dessverre ikke fikk deltatt like mye som hun gjerne ville, hun står jo på kjøkkenet og det er jo umulig å få tak i ansatte, så hun må lage all mat selv … men det gjør hun bra. Vi hadde en hyggelig kveld, selv om Eleni var litt til og fra, som hun selvfølgelig måtte hvis de andre gjestene skulle fått noe å spise…… Uansett så spiste vi alle en veldig god kake etter middagen, og svensken fikk en aldri så liten bursdagssang … på svensk.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

På alle de årene vi har vært i Chaniaområdet, og bodd mye i Platanias, har vi ikke spist oppe på utsiktsrestaurantene i Platanias. Nå har vi brutt denne barrieren, sammen med Kopervik folkene, som kjente en av eierne på Cosmos. Nå viste det seg når vi kom dit, at vi også kjente ham, truffet ham ofte på Avalon i havna … verden er jo ikke så stor.

En fortreffelig middag, med god drikke, ble konsumert med store mengder dessert på huset etterpå. Ankomst til Cosmos var i god tid før det mørknet så vi fikk, sammen med litt bobler, sett den fantastiske utsikten fra deres veranda.

Selv om det var blitt mørkt var kvelden ennå ung når vi satte oss i taxien med kurs mot byen. Det var alt for tidlig å dra hjem, vi svingte nedom Angelo’s for en aldri så liten “nightcap” og hilse på Angelo før vi avsluttet kvelden.

Det er rart med det, selv om vi bor i byen, så havner vi veldig ofte ute i turistområdene når vi skal spise middag. Sammen med Kopervik har vi spist hos Tani på Sta Karvouna, en helt herlig plass for kjøttelskere. Her serveres perfekt kjøtt, og grillet laks for den sakens skyld, som er en fryd for ganen. Vi elsker å sitte her, rett ved gaten, og følge med på alt som passerer … får tilfredsstilt nysgjerrighets genene.

Vi har jo også fartet litt rundt i byen også, og Raymond som er ihuga ManU fans, måtte jo få med seg siste serierunden i England. Så Raymond og Halvorsen spaserte til byen, nærmere bestemt Gallini, mens damene satt igjen på verandaen, for å få med seg hvem som ble seriemestre … og her kom det ikke noen overraskelser. Med City som seriemestre vandret hooligansen av sted etter kampslutt med kurs for Spiti Halvorsen. Det var helt nødvendig å vise Raymond en av våre lokale stamsteder på hjemveien … det tok litt tid å komme hjem for oss.

Kopervik leier jo bil hver gang de er her og den må jo leveres før de reiser hjem. Så dagen før hjemreise var det avlevering til deres faste bilutleier, Comfort, som holder til på samme plass som restauranten 50/50 Mezedopolio. Da blir det jo helt perfekt å ta et siste måltid her hvor det kommer nydelig mat på bordene, for øvrig er det her Halvorsen foretrekker å spise blekksprut.

Etter påske lurte vi på om noen her i blokka ville hente flammen i kirken på påskeaften og sette et kors i taket over heisen, slik at vi ikke skal få noen uhell med den. Det er tydeligvis noen troende naboer….. for i taket utenfor heisen er det kommet et stort kors. Nå kan det virke som at vaskedamene her ikke er like troende, for det er blitt gjort et forsøk på å vaske det bort … men det synes fremdeles.

Vi har egentlig rukket ganske mye den siste tiden, full fart med gode venner og rett over i oppgraderinger i heimen. Markeringen av frihetskampen på Kreta har gått sin gang, med mange arrangementer, og ikke minst en gedigen flyoppvisning. Vi har ikke deltatt i så mye av dette, men noe er dokumentert her på bloggen. En annen utfordring har vært å prøve å få lånt en rullator til en dame, familie med våre nederlandske venner, som er her noen uker og ikke så sprek til å gå. Det var en utfordring som ikke var av det enkleste slaget, fantes noen uten hjul på hospitalet … men det er vel ikke akkurat rullator. Om den eldre damen fikk sitt hjelpemiddel vet vi ikke, men kanskje ….