Kretahalvorsen

Vi har egentlig et lettstelt uteområde, men etter mange år med null innsats…..så har det vært en del å ta tak i. Heldig for oss var at det for en ti års tid siden ble lagt nytt vannrør gjennom hagen vår, og vi stoppet jobben med å få plenen tilbake … vi ville heller ha en stor platting og med litt blomsterbed.

Men, etter årene i utlendighet var det jo nesten en plen på hellene også og et fullt villnis i blomsterbedene. Halvorsen gjøv løs på hellene og fikk spylt de frem i dagen igjen.

Deretter var det å grave opp blomsterbedene og ta våre på det som lignet på levende roserøtter … vi hadde en del roser før vi dro til Kreta, og fra 16 diffuse røtter er det nå 6 stykker, som igjen har startet et nytt liv.

Etter vår 14dagers spontan tur til Kreta hadde ugresset fått boltre seg vilt i blomsterbedene og trengte en real opprenskning. Halvorsen hadde bestemt seg for å trå til, men natten før viste det seg at han hadde fått uventet hjelp. En grevling hadde vært innom og endevendt noe voldsomt …  Halvorsen fikk heldigvis alt på plass igjen.

Vi spurte om råd for å holde grevling unna blomstene, og fikk noen gode tips. Alle tips gikk på sterk og ekkel lukt som salmiakk på ulike måter. Halvorsen hadde allerede gjort litt forsvar, bokser med eddiksyre i hver ende av bedet … og heldigvis har vi ikke sett noe mer til vår uønskete nabo etter det.

Vi har ikke vært veldig plaget med grevling, selv om det lusker mange av dem rundt i nabolaget her…. Derimot er det rikt fugleliv. Ravnen hekker rett bak oss og  er å se nesten daglig, og på våren kan vi sitte og høre nattergalens vakre sang. Et skjærepar som gjør sitt for å terrorisere mest mulig og en hel del andre mindre skapninger, som elsker å hakke rundt i blomsterbedene.

Den det er mest av her er rødstrupe, en vakker liten tass med rød smekke. For en del år siden hadde vi en pjusket liten rødstrupe med bare en fot i hagen. Den lille pjusken så på oss som sine nærmeste, spiste av hånden til Halvorsen og fulgte Linda rundt hagen hva enn hun gjorde … satt der på sitt ene ben og fulgte med, og litt prat da.

Så dro vi en uke til Kreta, og etter det så vi ikke noe mer til pjusken … men, vi savnet den lille skapningen, som møtte opp så fort døren ble åpnet.

Det er ikke helt over med sørgelige rødstrupe historier. Halvorsen satt i stuen en morgen, bare for noen dager siden, med verandadøren åpen. Plutselig stod det en stolt katt inne i stuen, med en rødstrupe i munn…….

Fuglen var død og vet ikke om hun har greid å fange den, i så fall er vi litt imponerte. Halvorsen fikk katten med fuglen i munn ut igjen til store protester, den skulle hun ha inne.

Som hos alle andre er det jo masse småkryp i alle varianter her også. Her en morgen satt Halvorsen som han pleier på morgenen og leste aviser på nett. Så ble han oppmerksom på en ganske stor edderkopp som jobbet noe voldsomt med å spinne et ganske stort nett, i solen, ute på plattingen. En vakker korsedderkopp i full sving med å lage et spindelvev, og etter en halv time var jobben gjort.

Så er vi hjemme igjen etter fjorten dager på et veldig varmt Kreta. Da vi landet sa vi til hverandre, jøss denne temperaturen er jo helt perfekt … det steg med ti varme neste dag, og ble sånn i de neste fjorten dagene. Dette ble en sterk påminnelse om hvor tungt det egentlig var å bo på Kreta om sommeren, med støv og sand, der vi måtte gjøre alt rent selv…. i tillegg husvask og matlaging.

Det var faktisk herlig å komme hjem til 17 grader og litt regn. Rosene våre var litt slukøret, ugresset hadde hatt fritt spillerom og forsøkt å ta over. Et lite stunt fra Halvorsen og alt var tilbake til standarden igjen.

Disse fjorten dagene på Kreta har stort sett gått med til å besøke gamle venner og vi rakk ikke alle, det meste skjedde på kveldstid, etter at solen hadde tatt kvelden. Halvorsen hadde noen runder ute på dagen for å hente forsyninger og hilse på gamle kjente rundt i butikkene i nærområdet … og få seg sin daglige freddo espresso.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De siste to kveldene var satt av til dem vi har hatt mest kontakt med inne i byen. Eleni og Vaggelis har Notos Restaurant, akkurat på skille mellom Agia Marina og Kato Stalos, men de bor mye nærmere byen og vi har truffet hverandre ofte. Selvfølgelig måtte vi en tur ut og ta farvel før vi satte nesen mot hjemlandet igjen.

Torsdag kveld ble det taxi til Notos og Eleni sin hjemmelagde pastitsio, som ikke står på menyen. Måltidet var herlig med avokadosalat og stekt ost til forrett. Maten vi blir servet av Eleni er helt gresk og veldig god, og vi har før servert tilbake norsk tradisjonsmat, som de har vært veldig fornøyd med … selv om de på forhånd tvilte litt på det norske kjøkkenet.

Gode og mette spaserte vi bort til Faros i Kato Stalos for å hilse på der også før vi var på flyet hjem. Vi har bodd på hotellet her og har noen timer i baren sammen med Giorgos, Stefanos og Maria … alltid hyggelig her og topp stemning.

Siste kvelden ble det middag hos Nekteria og Takis på Blue Pearl i Nea Chora, som til i fjor drev Me Nou & Krasi. Her har vi våre favoritter…. som vi selvfølgelig måtte ha denne gangen. Det var et bevisst valg å spise her siste kvelden, siden det bare var noen hundre meter opp til leiligheten til Lene.

Å fly fra Chania såpass tidlig på dagen som i tolv tiden er perfekt, og direkte til Sandefjord er enda bedre … og vi landet i tre tiden. Vel hjemme ble ouzo byttet ut med akevitt og Peppe`s leverte pizza på døra. Dette ble siste dagen med utskeielser…. før vi igjen strammet opp kostholdet og var tilbake på mat som er mye bedre for helsa vår, der alt lages fra bunn av.

Vi kommer jo hjem til tomt hus der ingen venter på oss bortsett fra en … nabopusen. Hun har nok vært på døren noen ganger og lurt fælt på hvor vi er. Halvorsen satt nede i stuen på morgenen og så hun spasere forbi borte i blomsterbedet. Han snakket til henne og hun strålte opp og kom springende med halen til værs og mjauet lykkelig … det ble noen godbiter og masse kos.

Å bo i byen er noe vi elsker, men det er et aber nå … alt for varmt for oss. Vi er blitt skikkelig minnet på en av grunnen til hvorfor vi har dratt tilbake til Norge. Vi liker oss her i Chania…. men, foretrekker noe lavere temperaturer enn opp mot 40 grader.

I denne varmen holder vi oss i hus til solen er gått ned, før vi rusler ut i verden og treffer på gamle kjente. Avviket er når noe skal handles inn, da må Halvorsen svette seg gjennom turer….. med handletrallen….. mens dronning Linda sitter i skyggen på verandaen.

Halvorsen måtte en runde i vårt gamle nabolag for å få kjøpt inn ting vi vil ha med hjem, spesielt innom vårt faste apotek. En tre kilometer lang runde der Halvorsen fikk hilst på gamle venner og bestilt litt bord på restaurant for kvelden. Alle han møtte ble skikkelig glade for gjensynet, unntatt hos bilvasken vår. Her satt det nå to vietnameser eller noe sånt og hang på telefon … og Halvorsen var helt fjern for dem.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Minimarkedet hvor vi var fast kunder, kunne fortelle at disse her hadde tatt over, men de holdt samme priser. Da ble det helt forståelig at ingen stod i kø for å få vasket doningen sin. Her fikk vi Picasso`n tilbake som den var ny fra fabrikken, men det var kanskje dobbel pris av andre bilvasker. Så når disse skapningene kun opprettholder samme pris….. er det selvfølgelig klart de får rolige dager.

Halvorsen var også nede på stranden i Nea Chora og fikk justert væskebalansen hos Blue Pearl. Dette er våre venners nye restaurant her nede. Tidligere drev dem Me Nou & Krasi, før de i fjor startet Blue Pearl, på andre siden av gaten.

Vi må selvfølgelig spise fiskemat en gang på Kaiki mens vi er her, det er en opplevelse i gode smaker. Nå hadde vi heldigvis med oss en venn som likte tentakler, eller blekksprut, så Halvorsen fikk noen å dele en slik rett med.

Skal noen hit er det viktig å bestille bord, hvis dere ikke er sammen med oss da. Halvorsen var der i to tiden for å reservere plass, alt var fullbooket … med for dere sa de, har vi alltid et bord.

Det har også blitt en tur på Woodstock restaurant for å treffe norske venner som holder til i området. Et hyggelig sted med gode drinker og god pizza, eller riktigere, pinsa.

Og vi kommer jo aldri utenom Kokido, våre venner som holder åpent til morgenkvisten og det grilles på fortauet. Her er maten enkel og god med upåklagelig stemning, og her samles dem som har slitt på en eller annen restaurant hele kvelden, for en matbit og roer ned, før det er på tide å gå inn for ladning til neste dag.

Så er halve turen våres over på et all inclusive hotell i Agia Marina, uten at vi har brukt noe særlig av hotellets fasiliteter. Vi hadde frokost med i prisen, men det er for tidlig for oss i ferien. Nå gleder vi oss til en uke “hjemme” i Nea Chora.

Selve hotellet var jo ganske fint der det ligger, på begge sider av veien, med to store pooler på oppsiden av veien. Vi har jo passert her mange ganger… men, aldri forstått at hotellet er på begge sider av veien.

Det som vi reagerte på her var vanningen av gressplenene, som foregikk hele natten. Siden det hver sommer er problemer med nok vann, virket dette litt ufint mot lokalbefolkningen, som sitter igjen med restriksjoner på vannbruk.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi fikk besøkt noen av våre venner, men det er begrenset hva vi rekker på en uke og det dukker stadig opp uforutsette nye besøk og restauranter. Varmen gjorde også sitt til at vi brukte mye tid i skyggen, på verandaen, til rommet vårt.

Det var så varmt at det var et ork å gå gatelangs, så det meste som ble besøkt, lå nære hotellet, maks fem minutters gange. Våre venner på Notos Restaurant rakk vi å besøke et par ganger, skulle gjerne vært innom igjen … men, tiden strekker nok ikke til.

Stedene nærmest oss serverte mye gresk grillmat, noe som passer bra i varmen, med litt kaldt drikke. På den aller nærmeste, Elena Snack Bar, traff vi noen likesinnede norske … og da blir jo stemningen bra. Driveren her, Kostas, hadde bursdag og bød alle på stifado en kveld … og da gikk igjen noen planer i grus for oss.

Vi måtte selvfølgelig besøke Tina på Palatum Steak House og teste hennes nye meny. Det ble en god matopplevelse og når vi i tillegg kom i kontakt med en hyggelig norsk gjeng, ble dette en fin kveld. Tina har solgt Me Gusta og har ikke noe med driften der å gjøre lenger.

Våre gode venn Nicola i Platanias på Utopia Bar har vi selvfølgelig avlagt et besøk. Vi har bestandig mye å snakke om og med barens kalde drikke blir det alltid god stemning. Den kvelden ble en helaften i Platanias, med middag på torget.

Å komme tilbake til Kreta på sommeren finner man fort ut hva lyden av Kreta er. Den intense lyden av drøssevis av sikader over alt…..blir til tider litt i overkant. Vi fikk besøk av en på verandaen, som holdt et vakent leven og etter en stund måtte bare Halvorsen sende den av sted. Da ble den litt sur og angrep litt tilbake, men selv om de er store så er de helt ufarlig.

Lite visste vi når vi dro fra Porsgrunn og bursdagsfeiring at vi noen dager senere skulle sitte på Kreta … men ting skjer fort med oss.

Men det var seg slik at vi skulle til byen og treffe en kamerat som skulle spille på en restaurant i sentrum av Sandefjord. Vi hadde vel ikke helt landet ennå, før vi slang oss på bussen til byen. Bussen stopper rett ved den greske restauranten og vi rakk en kjapp tur innom, før den stengte, for en ouzo.

Den gamle greker`n fra Rethymno kunne fortelle oss at det nå var styggbillige flybilletter fra Torp. Linda tok et kjapt søk og fikk dette bekreftet, under 2000 kroner for oss begge tur/retur. Dette måtte vi bare benytte oss av, Linda trenger sol og varme på kroppen hennes….. som ikke helt spiller på lag til enhver tid…..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Å finne overnatting var litt mer problematisk en flybilletten. Lørdagen som vi skulle ankomme Kreta var 15. august, som er Mariadagen, en av de viktigste helligdagene på Kreta, hvor veldig mange grekere bor på hotell, gjerne nær familien for å feire sammen. Men det løste seg det også, en uke i Agia Marina og en uke i Nea Chora i leiligheten til en god venn.

Vi bor på Giannoulis – Santa Marina Beach Hotel i Agia Marina, et gedigent svært all inclusive hotell fullt av polakker. Vi hadde veldig flaks, rommet vi har hadde blitt kansellert omtrent samtidig som vi satt og søkte rundt på nett etter hotell … og vi betaler bare en tredjedel av vanlig pris og har selvfølgelig ikke all inclusive.

Siden vi ikke kunne sjekke inn før klokken 15 gikk turen fra flyplassen direkte til Therino, hvor det ble en kald øl umiddelbart. Vi trengte å kjøle oss litt ned, var tross alt kledd etter norske forhold. Denne uken blir det å traktere venner i dette området…. før vi neste uke skal hilse på folk i byen.

Det blir litt lange dager for oss…..der vi ofte passer på at restaurantene får stengt ordentlig ned på kvelden, og vi kan rusle til hotellet og kose oss på verandaen. Nå er vi tilbake til svunnene tider…. der vi soset rundt som turister…..

Halvorsen takker igjen for all oppmerksomhet han har blitt vist, og han har forhåpentligvis reagert på dem alle. Skulle det være noen han har misset, så har de bare gått under radaren, mange steder å ha kontroll på.

Dagen startet hjemme i residensen vår med en kraftig frokost før vi startet vår ferd mot Porsgrunn, der det skulle feires sammen med en kamerat og arbeidskollega av Halvorsen.

Siden denne feiringen ikke var alkoholfri og av erfaring…… nok ville vare til ut på morgenkvisten….. måtte det bli buss og tog, som fremkomstmiddel.

Etter en noe støyende togtur med lekende unger og skrikende tenåringsjenter, var vi fremme i Porsgrunn. Vi spaserte fra stasjonen og ned til Baci, en venn fra Kreta, som driver creperie her i byen.

Bestandig hyggelig å treffe Baci, den første personen vi ble kjent med på Kreta og mange av dere har sikkert truffet ham på Therino.

Vel fremme hos kamerat Åge ble det kjapt en liten en, i solen på verandaen, med fantastisk utsikt mot Vessia, der Halvorsen har tråkket sine barnesko og alt annet som fører med i en ellers noe ukontrollert oppvekst.

Halvorsen fikk servert en herlig biff som mat på fødselsdagen sin, og etterpå ble det god prat og artige historier, til ut på morgenkvisten … og litt konjakk gikk også med.

Det gikk litt ut på dagen før vi fikk startet på hjemveien, og det ble en rusletur langs ælva, før vi siktet oss inn på jernbanestasjonen. Nå er det opparbeidet en vakker gangvei der, som kommunen nok er litt stolt av. Vi tok oss god tid og fikk flotte fotos på veien.

Turen med toget tilbake til Sandefjord var betydelig roligere en turen bort, og hele togreisen tar kun 25 minutter. Vel hjemme igjen i byen vår, så begynte sulten å trenge seg på og det ble en stopp på Banken for lunsj. Her fikk vi selskap av en liten hund som vi kalte for Mari, siden den hadde samme hårsveis, som Mari Maurstad.

Nå hadde vi vært på tur i over et døgn og begynte å få litt dårlig samvittighet for leieboeren vår, som vi hadde forlatt med mat og vann på terrassen. Så vi stablet oss inn på bussen og lurte på om leieboeren var veldig fornærmet på oss.

Nå er “vi” stort sett ferdig med hagen for i sommer, men flere prosjekt står på vent … sånn som leveggene som er ganske dårlig forfatning og bør byttes ut, men det får bero en stund.

Vi var egentlig ferdig på mandag, med planting i det nye bedet, men endte opp med en stor krukke uten noe oppi. Da så vi oss tvunget til å kjøre innom Plantasjen på tilbakeveien fra Larvik, for å få fylt den opp igjen…. med en vakker staude…. som skal komme i bakken neste år. Vi har litt langtidsplanlegging, noe skal bort og nytt skal fylles på.

Det er litt herlig å våkne på morgenen og slippe å ha ha noen oppgaver hengende over hodet, særlig for Halvorsen da…. Nå gjenstår bare å få “skogen” vår i hus…..men, den må tørke litt først. Nå skal de ikke stikkes under en stol at det ikke er noe å ta tak i …uansett, det er innendørs og ikke aktuelt mens været er bra.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå har vi også fått preparert oss for utenlandsturer igjen, nye ID kort for begge og et nytt pass på Halvorsen. Tidlig opp en morgen til politiet på Torp flyplass, der det utstedes nye dokumenter … 10 minutter og langt over 2000 kr fattigere……og om en tre ukers tid har vi de i hende. Vi har ingen utenlandstur på tapetet ennå, men nå er vi preparert.

Det har jo blitt en og annen kort tur med Astri når Linda blir alt for rastløs, som på mandagen, da vi dro til Larvik, for å spise is. På torvet i Larvik selges det nemlig håndlaget is fra en liten lokal iskremfabrikk, med kun to utsalgssteder, Larvik og Stavern. Isen var knall god og det varieres i smaker fra dag til dag.

Linda ble litt rastløs på onsdagen da vi hadde vært oppe i otta for å nå politiet på Torp, og hun hadde lyst på en tur med Astri. Linda ville til Eidsfoss, en snau times kjøring fra oss innover i Vestfold, for å drikke kaffe på Eidsfoss Gamle Kro.

Eidsfoss er et veldig gammelt industristed og jernverket der ble grunnlagt i 1697 og lagt ned i 1884. Jernstøperiet på Eidsfoss var i drift frem til 1961, og noen har kanskje hatt en støpejernsovn herifra i hus. i 1901 åpnet jernbanelinjen fra Tønsberg til Eidsfoss, hvor frakt av støpejernsovner var vesentlig … jernbanelinjen ble lagt ned i 1938.

Astri cruiset i bedagelig tempo i retning Eidsfoss, men i Andebu måtte vi bare ta en aldri å liten stans for å sjekke vinmonopolet. Der hadde vi ikke vært innom noen gang og nå var det på tide med en aldri så liten sjekk. Polet var lite… likevel et godt nok utvalg for de fleste … men ouzo hadde de ikke.

Vel fremme ved Eidsfoss Gamle Kro fant vi fort ut at hva vi hadde tenkt … ikke stemte. Vi trodde at det skulle være greit å parkere og god plass ved utebordene … nei, helt fullt….. så det får bli en annen gang.

Ferden gikk videre mot Kongsberg og muligens en stopp for kaffe der. Kan ikke minnes sist vi var i Kongsberg eller kjørte igjennom, men det er lenge siden.

Byen er fin med mange cafeer og restauranter, flotte steinbelagte gater og ingen steder å parkere som vi så. Klokka begynte å bli såpass på dagen…. at med vår fart….. ble det riktig å styre mot Sandefjord igjen.

Dette var en perfekt dag for biltur, overskyet og behagelig temperatur og det var over 27 grader på Kongsberg. Nå gikk ferden i retning av Hvittingfoss, der det ligger et perfekt sted for en kaffekopp, omtrent midt i en rundkjøring…… Google Maps blir flittig brukt når vi cruiser rundt til en og annen avstikker, til steder vi ikke visste fantes.

Vi fattet interesse for et skilt til Passebekk og fant ut at her kom vi frem til Hvittingfoss. Vi elsker å kjøre på ukjente veier og siden vi har god tid, så blir slikt veldig koselig … og oftest lite trafikk.

Nå var det ikke så mye å oppdage her der vi kjørte over jorder og gjennom skog, mest gårder og litt bebyggelse … det var fint der og nok av muligheter for å slå lens.

Det ble kaffe og soft is på Furuly Spiseri i Hvittingfoss…. på et bord ute, med selskap av noen små maur, som tydeligvis også var sultne.

Vestfold har mange veier vi ennå ikke har prøvd, og gjør vårt beste, hver gang vi er av sted med Astri, i å kjøre nye veier. Det skal sies at det er mange vakre steder i innlandet i Vestfold og ikke minst oppe i “fjellene”.

Vi har lagt bak oss en helg, som skilte seg sterkt ut fra dagene før, og nå etter……. Regnet høljet ned i mengder natt til søndag, sammen med lyn og torden … og det er lite vi kan gjøre med været.

Men vi visste det ville komme og var preparert…..alt vi hadde behov for var i hus. Halvorsen hadde også gjort en innstas med veden fra “skogen vår”, så den var både kløyvd og stablet opp til tørking … men tørket nok ikke noe i helgen.

Vi var knapt utenfor døren i løpet av helgen, heller ikke vår nye leieboer ville ut en tur. Fredagen, mens været fremdeles var fint, ble brukt til innkjøp av det vi trengte.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Skapene på kjøkkenet skulle reorganiseres og vi trengte noen “kjekke” bokser for systematisering av krydder og andre ting. Kjekt å utnytte det dårlige været til noe som gagner oss selv.

Grillen blir jo flittig brukt når vi skal trylle frem noen godsaker til middag, sånn kunne vi ikke gjøre det i helgen. Vi fant et fint stykke svinenakke på butikken og den skulle bli “pulled pork” på lørdagen. Tar jo noen timer, men mye arbeid er det ikke med den der den står og koser seg i stekeovnen. Vi liker å lage alt selv fra bunnen, da vet vi hva alt inneholder.

Det var Linda som var sjefskokk for hele denne herlige middagen, med tilbehør som bestod av coleslow og baconmarmelade. Dette skulle bli et herlig “pulled pork” måltid, med nybakte baguetter a`la Linda.

Marmelade av bacon var noe nytt vi aldri hadde testet, men det var fantastisk godt og passet perfekt til “pulled pork” … og denne var godt krydret med mye chili. Kombinasjon på dette måltidet var perfekt og det er nok ikke siste gang dette er på menyen.

Så er VM i “roing” over for vår del … og vi kan kanskje komme oss tilbake til normalen her i samfunnet. Det er ingen skam å bli slått ut i mesterskapets kvartfinale av England, men der er litt trist at det skal skje med hjelp av dommere og VAR. Norge skulle ha vunnet denne kampen ved normaltid.

Det var flaut å se 2-1 målet til Norge bli annullert på grunn av en særdeles middels skuespiller prestasjon, for noe som gjennomgående i de innledende runder, ikke har blitt sett på som en forseelse. Haaland spiller hele mesterskapet med ryggsekk, bestående av flere motspillere, uten at det har blitt dømt hans vei en eneste gang … men, så brukes dette mot ham for å redde en betraktelig høyere rangert nasjon.

Og vinnermålet er jo en tragedie som skulle vært avblåst midt på banen. Utsparket fra Nyland treffer en kameravaier over banen og detter rett ned i fanget til England … litt merkelig at dommeren har så dårlig syn at han ikke ser den merkelige ballbanen. Nå har dessverre teknologien overtatt for mye i fotballen, det er visstnok noen chip i disse ballene, som skal slå ut ved slike tilfeller … og denne chipen kan jo ikke feile … siden disse ballene blir behandlet “skånsomt” gjennom en hel kamp.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ja ja, livet går jo videre selv om det sikkert er tungt å ta inn for mange. For oss betyr kampdagens feiring at det kokes kraft på rekerester og lages fiskesuppe. Her er Halvorsen tidlig i gang for å få alt ut av huset fortest mulig…siden det kjapt skaper en ganske utrivelig odør innendørs…..

En god kraft starter med en soffrito, som er løk, gulrot og stangselleri som sauteres i kjelen før rekerestene slenges oppi. Kraften kan også smakssettes med det som ønskes eller er tilgjengelig. Noe som for oss er obligatorisk er laurbærblad, stjerneanis, hvitløk, chili og noen hele pepperkorn. Sitron og dill er jo allerede med fra dagen før.

Så etter gårsdagens sorti gleder vi oss til fiskesuppe, eller kanskje det blir mer gryte … vi har rikelig med frossen sei liggende … så her skal det meskes i god og hjemmelaget restemiddag.

Så kast ikke hoder og skall fra rekene, fantastisk base for god suppe … og tar bare en times tid før alt er klart. Og skulle det ikke være tid, så frys ned og gjør det senere.

Tid for en liten blogg igjen, inne blant alle prosjekter, som er på gang. Siden vi nå er inne i juli, så har Pride flagget fått ferie og blitt byttet med det norske flagget, i anledningen av fotballkampen mot Frankrike.

Sammen med alle prosjekter og fotball VM er det slett ikke lett å få tid til å blogge … og nå starter Tuor de France og Halvorsen blir enda mer engasjert.

Noen prosjekter har vi kommet i mål med, plattingen er ferdig oljet, men leveggene strunter vi i å male….. siden vi er enige med naboene om å skifte dem neste år. Ny trapp ned til plattingen er også på plass.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

“Vi” står på, Linda er sjefsmaleren … og Halvorsen er fornøyd med det 🙂

Så fort vi var klare med plattingen, ble ny grill kjapt prioritert … vår gamle grill var helt kaputt…. etter mange år, helt alene, i vær og vind. Det ble en tur til Plantasjen, der hadde vi tidligere sett en perfekt parasoll (som vi også trengte) og vi fant en grill, som Linda var fornøyd med.

Tilbake i heimen ble det mer skruing på Halvorsen. Han hadde allerede skrudd sammen den nye trappen på morgenenkvisten og etter et par timers “koseskruing”,  var herligheten montert. Nå var det bare gassen som manglet før det hele kunne testes.

Grillen er blitt behørig testet flere ganger, og til Halvorsen’s glede….så er Linda er blitt veldig fortrolig med å operere gass og styre hele grillen og matlagingen … og Halvorsen kan dermed gjøre andre ting. Linda er en racer til å prøve ut nye ting, alt kan grilles.

Vi vil ha med oss de norske VM kampene. Halvorsen lurer jo inn en og annen kamp ellers også, og våre kamper har heldigvis gått på greie tidspunkt på kvelden. Det var særs spennende i 1/16 finalen mot Elfenbebkysten, men vi vi rodde den i land.

Her hos oss til denne kampen ble det kun pizza og ingen roing, Halvorsen hadde nemlig rodd på seg en strekk i armen mot Frankrike … og med alle oppgaver som venter…. tok vi en Solbakken og stod over roingen,  for å unngå skader.

Halvorsen har fått ryddet opp i alt treverket, som har ligget rundt ute i hagen. Det er nå plass for det som skjæres ned i “skogen” vår. Siden vi fyrer med ved, så havner nok det meste der og gjør en siste nytte.