Kretahalvorsen

Vi må jo igjen skryte av Astri, som bringer oss trygt rundt om i verden. Nå var riktignok ikke vår siste langtur så veldig lang, bare til Fredrikstad, men via Sverige og Strømstad … og Astri fikk noen timer fri på fergen bort.

Selve turen startet allerede dagen innen, for vi måtte jo få Nuski på pensjonat, før vi dro…. og der skulle hun være i tre hele døgn. For Nuski startet oppholdet på hotell dagen før vi skulle dra… og der oppe i skogen var det innsjekk fra klokken fem på ettermiddagen.

Det ble en rolig torsdagskveld her i residensen, vi skulle jo tidlig på’n, for å ta ferge klokken ti om formiddagen, til Strømstad … men det var jo litt rart å ikke ha “sjefen” her….. til å mase ustanselig på mat og åpning og lukking av verandadøren for mange ti minutters turer….. ut på kvelden.

Fredagen var tilrettelagt for en tur på bøljan blå, solen åpenbarte seg for oss mens vi stod ute på dekket og sigget … og fjorden var speilblank og uten en krusning.

Det er egentlig ganske kjedelig å kjøre den her fergen, og at den er stapp full av folk….. gjør det jo ikke noe bedre. Vel fremme på landjorden i Sverige, gikk ferden videre til systembolaget og helsekosten, før vi satte kursen mot Norge  … med et passe utvalg av svensk akevitt.

Selvfølgelig velger vi gamleveien mot grensen der tempoet er roligere og trafikken betydelig mindre. På tollstasjon på norskesiden ble alle loset inn for en æresrunde inne på gårdsplassen, med en gjeng tollere som tilskuere. Var nesten litt skuffende å ikke bli sjekket … og heller ikke noe tv team som filmet. Hadde jo vært gøy å få gamle Astri på tv.

Vi tok jo ikke den raskeste veien til Fredrikstad, ble også en tur gjennom Sarpsborg, hvor det ble mat til både oss og Astri. Vi fikk sett både Hafslund og Borregaard hovedgårder som er rimelig svære greier og kjørt langs Glomma. Det ble også en “bli kjent” runde i Fredrikstad sentrum, med Astri, før vi fant et sted å parkere.

På søndagen ble det ganske kjapp avgang fra hotellet, ingen grunn til å sitte å der og glo, selv om vi hadde rommet til klokken tolv. I lett regn og sterk vind kavet vi oss frem til parkeringshuset og fant vi igjen en ensom og forlatt Astri.

Nå var det Moss – Horten fergen neste, og vi holdt oss fremdeles unna E6’n, der alle har det travelt. Litt flaks hadde vi også, kjørte så og si rett om bord i fergen.

Tilbake igjen i Vestfold hadde vi flere timers venting til vi kunne hente Nuski, utsjekk også klokken fem og vi var presise … savnet jo det lille kreket. Men, hun hadde hatt det kjempefint og koset seg med egen balkong, der hun kunne følge med på livet i skogen.

Vi hadde bryllupsdag 6. oktober, med en ganske rolig markering i heimen. Denne dagen hadde vi tenkt å ta igjen litt senere i måneden, med show i Fredrikstad.

Lite visste vi når alt ble bestilt at vi var tre stykker her i Halvorsen Residens. Så det ble ikke bare hotellopphold på oss, Nuski måtte også ha noen overnattinger på hotell … noe hun forøverig tok med aller største selvfølgelighet, bortsett fra kjøreturen dit.

Selvfølgelig hadde vi lyst til å gjøre noe ut av bryllupsdagen…. men, å gå på restaurant her i hjembyen fristet ikke. Da det dukket opp ekstraforestillinger på “Prime Vera The Musical”, på City Scene, i Fredrikstad ble valget enkelt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gamle sanger, litt døll humor og flinke artister…ja, det var helt i vår gate…. for en aldri så liten feiring på bortebane.

Vi har tidligere vært på konsert der, og City Scene ligger i Scandic City Hotel midt i Fredrikstad by. Helt perfekt for et koselig opphold og snubleavstand til det meste … og etter å ha vært der noen ganger, Fredrikstad kan anbefales.

Musicalen er skrevet av Tom Mathisen og Herodes Falsk og på scenen er det flere kjente ansikt. Asgeir Borgemoen som Åge Fatte,
Stig Henrik Hoff som Søster bror og Atle Jensen som Fisle Narrepanne i hovedrollene. I tillegg bidro Tuva Adine Billing, Johan Ferdinand Østereng og Anniken Bakken Lundberg til at dette ble en topp kveld, med grønne strømpebukser……

Vi hadde jo også sett for oss noen bedre måltid sammen med showet og tilbudene der er mange. Siden showet startet klokken åtte, så hadde vi sett på restauranter ganske nær scenen, og det var litt å velge mellom.

Indisk mat står høyt i kurs for oss og vi ville teste Masala Indian Cusine, som hadde ganske bra anmeldelser.

På lørdagen hadde Halvorsen et helt klart mål for hvor vi skulle ha vår virkelige middagsfeiring. Majorens Kro og Stue hadde Halvorsen fulgt en stund og ønsket å spise der. Riktignok noen dårlige anmeldelser….. som gikk på service, men maten fikk skryt.

Det ble opplyst med en gang vi entret restauranten at de også hadde lutefisk, som ikke stod i menyen, og da var valget allerede over … det måtte bli lutefisk….. som vi ikke hadde spist på flere år.

Halvorsen tok full pakke med to serveringer, mens Linda heller ville ha kroens karamellpudding. Et herlig måltid med alt tilbehør samt øl og akevitt.

Dette var noen fine dager med god mat, og det hele ble avsluttet med en rullekebab som kveldsmat på vei tilbake til hotellet. Og det beste av alt, vi unngikk det voldsomme regnet og vinden, som herjet i store deler av landet den helgen.

Vi har jo mange bilder å bearbeide fra turen til Fredrikstad, og det tar litt tid. Vi har igjen hatt en tur til Betanien Hospital i Skien, og lagt inn noen stopp. For en tid tilbake (tidlig sommer) fikk Linda ny type medisin, og denne funker ikke, men er billigere….(anbud, vet dere)…. enn den som virket helt perfekt.

Det er veldig trist at Linda igjen skal være tvunget til enda en gang å gå igjennom en periode med kløe og søvnproblemer, på grunn av et unødvendig bytte av medisin.

Det ble der avgjort at legene skal ha et møte, for bestemmelse av ny medisin, deretter skal hun tilbake for oppstart av denne, Vi krysser fingrene for at det går raskt. Er en del prosedyrer med biologisk medisin.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det ble tid til en kaffe på et lokalt konditori før Linda troppet opp på hospitalet. Halvorsen hadde da litt dødtid, som ble brukt til å utforske en litt spesiell butikk i Skien. Halvorsen hadde oppdaget noe som het Grand Delikatesse, som ligger i det gamle nedlagte Grand Hotell.

Inne i delikatesse butikken var det mye godsaker fra mange steder i Europa, særlig Spania og Italia. Litt handling ble det på Halvorsen, surdeigsbrød, oliven og en spennende ost.

Mens Halvorsen satt i Astri og drakk kaffe, ringte Linda og var klar for å bli plukket opp. Halvorsen har jo kjørt mye i smågatene på Bakken i Skien, men det er mange år siden. Nå er det masse stengte veier og det gjorde det heller ikke enklere at kommunen drev og lagde fortau, så enda flere gater var ufremkommelige. Men etter litt at og frem og diverse omveier fant Astri frem til Linda.

Tilbaketuren til Sandefjord ble lagt via Siljan, her hadde Halvorsen også funnet en butikk han ville sjekke, som selger lokale produkter av kjøtt og ellers litt annet. En ubetjent gårdsbutikk, midt i Siljan, der man kan låse seg inn med Vipps.

Her inne var det mye fint kjøtt å velge mellom, mye viltkjøtt, men også storfe og lam. Ferske egg, honning og også keramikk fra en lokal kunstner og ikke minst flotte kniver fra en lokal knivmaker er der også. For oss som var mest nysgjerrige ble fangsten ett mørbrandstykke av elg, som skal fortæres i helgen.

Fra Siljan er det kun kort vei over til Lågen og ned mot kysten, og som vi nesten alltid gjør, vi tar ikke raskeste veien. Litt ned etter veien står det et skilt til Hvarnes, som ligger på andre siden av  Lågen, og dit svingte vi Astri.

Det ble en stopp etter at vi hadde kommet oss over Hvåra bru, som den heter. Her ble det en lite pause i vakker solnedgang.

Hva visste vi om Hvarnes, svært lite og lite var å finne på nett, men kirken der er fra 1705 og erstattet en gammel stavkirke … og at Hvåra bru var bygget i 1937. Ellers så dukket det opp et par navn som sikker noen drar kjensel på.

Gunnar Hvarnes vil nok klinge for den matinteresserte, en kokk med meritter fra store mesterskap og fartstid fra kjente restauranter. Han jobber nå ved Gastronomisk Institutt i Stavanger.

Ett annet navn som dukket opp var Silje Hvarnes, som vant Farmen i 2008. Hun var gift med Gaute Grøtta Grav i seks år, før det nok ble for mye hvilepuls……

Nå var det på tide å komme oss hjem til Nuski, som var hjemme alene, mens vi var ute og fartet. Nuski hadde vært riktig så aktiv på morgenen og fanget en liten fugl hun absolutt skulle ha inn og vise stolt til Halvorsen.

Halvorsen forsøkte å holde henne ute med kadaveret…. men, måtte bare gi etter. Litt leking og avledning med favorittmaten, gav en mulighet for å få liket i søpla.

Halvorsen Residens har nå blitt offisielt utvidet til tre beboere. Nabokatten, Nuski; har nå flyttet permanent inn til oss, selv om den stort sett har vært her siden juli. Huset har fått en ny sjef.

Nuski er en søt liten vakker pus, trolig av rasen Norsk Skogskatt. Hvilken rase hun er har jo egentlig liten betydning, hun er jo den samme uansett. Vi er jo to fjols som varter henne opp til enhver tid med mat, lek og døråpnere så hun kan gå ut og inn som det passer henne. Men Halvorsen er den store helten i hennes liv.

Her er det blitt kjøpt inn klatrestativ og leker. Hun er litt skeptisk til alt nytt, men det går seg til over tid, selv om det er mest gøy med de enkle lekene som er laget av tråd og papir…..

Hun har også fått et eget skap i gangen som vi kan ha alt stæsjet hennes i. Det blir litt å holde styr på, så det er kjekt å ha alt samlet på et sted.

For litt siden kjøpte vi transportbur for å kunne ta henne til dyrlege for eksempel. Buret satte vi på gulvet i stua og ikke lenge etter lå hun der inne og sov.

Transportburet har allerede vært i bruk, hun har vært en tur til veterinær for helsesjekk og vaksinering. Alt gikk veldig fint, hun oppførte seg eksemplarisk, men var nok veldig nervøs. Når katter blir redde og nervøse svetter de i potene, og når Nuski gikk på bordet hos veterinæren satt hun igjen store våte fotefar. Hun var også litt sjaber i et par dager etter vaksinasjon.

Å få en katt i huset gjør det jo litt vanskeligere og skaper litt utfordringer for oss. Vi må jo, siden vi har tatt på oss ansvaret for henne, alltid ha henne med i planleggingen for hva vi har tenkt å gjøre. Vi skal jo til Fredrikstad til helgen og da skal Nuski få sitt første hotellopphold på kattepensjonat. Det blir spennende, men går nok bra.

Selv om vi får noen utfordringer med katt i hus, hadde vi ikke hjerte til la være. Vi så denne søte lille skapningen hver dag ute rundt husene her, uten å vite hvor hun hørte til. Da hun omsider begynte å stole på oss, ville hun bare være her sammen med oss … og Halvorsen spesielt da…. som er bløtt om hjertet og skjemmer henne bort.

Da vi var ute ved Ullebergeika på kjøretur med Astri var vi også på en testtur med Astri. Astri hadde nemlig dagen før fått en motorrens, med hydrogen, som skal fjerne sot og drit inne i motoren … og faktisk gikk hun bedre.

Astri har i en lengre periode hatt problemer med en alarm i panelet, som Halvorsen ikke har vist hva var. Da vi var på Kreta i vinter fikk Astri full service og er nå så og si i tipp topp form, men den alarmen er jo der.

To mekanikere der nede, med hver sin test, påviste feil på samme stedet. Her var vi litt “lost in transilation”… men, med peking kom de frem til samme resultat, feilen var i EGR ventilen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den gang visste ikke Halvrosen at det var noe nede i motorrommet som hette EGR ventil. Med hjelp av en Opel gruppe på Facebook og en del Google søk, har kunnskapen strømmet på om hva som er dens funksjon og ikke minst, hvor mye problemer denne ventilen er i stand til å skape.

Det var ikke slik før i tiden, før alle utslippskrav fra EU ble kastet på oss, da vi reparerte bilen selv hjemme i garasjen … og motorrommet var heller ikke fullt av plastdeksler.

Tilbake igjen i Norge hadde Halvorsen, også via Facebook, fått med seg en reklame, som fortalte at dette verkstedet skulle løse problemene til Astri, alt ble beskrevet på samme måte som Halvorsen opplevde med Astri.

Full av optimisme stablet vi oss inn i Astri og kjørte til dette verkstedet, som ikke var så langt unna.

Det ble en nedtur, de skulle gjerne ta en motorrens…..men, jeg måtte utbedre feilen med motoralarmen først. For Halvorsen ble det helt klart, noen har misforstått.

Enten så vet ikke verkstedet hva de holder på med og er useriøse. Dette påpekte Halvorsen til verkstedet, men tilbake kom bare “svadasvar” og de fremhold samme standpunkt.

Da var det bare tilbake til Google og søke etter andre verksteder, Halvorsen hadde fått nok!!

Det dukket opp et annet verksted med samme type behandling, enda litt nærmere oss, og det var jo perfekt. Så en formiddag kjørte Halvorsen; med Astri til dette verkstedet, som ligger på Borgeskogen i Stokke, uten timebestilling på forhånd.

Her på Vestfold Karbonrens, ble Halvorsen, tatt i mot på en helt annen måte. Det ble snakket om problemet med Astri og hvilken effekt en karborens hadde for motoren med jevnere gange, mindre drivstofforbruk. Men verkstedet kunne ikke gi en garanti for at motoralarmen ville bli borte.

Astri måtte vente en halvtime, på en Volvo skulle bli ferdig, så skulle hun slippe til. Hele seansen tok et par timer og Astri måtte ha motoren i gang hele tiden. Astri hadde fått oppkoblet elektronisk overvåkning, så vi kunne sitte inne og følge med, mens vi drakk kaffe. Samme utstyr som igjen påviste feil med EGR ventilen.

Hvis noen lurer på hva EGR ventil er, så betyr det eksos gass retur ventil. Denne ventilen slipper eksosgass tilbake til motoren og dette skal være med på å holde utslippskravene, som EU stiller.

Biler før i tiden hadde ikke slikt jåleri og elektoniske duppeditter over alt som skaper problemer.

Astri var ferdig behandlet med hydrogen og damp og klar for veien igjen. Hun trengte noen mil etter en slik sjau, for at hun skulle være riktig frisk … derfor ble det en tur til Ullebergeika dagen etter.

Astri gikk bedre og var sprekere, men en 25 år gammel Opel med 1,2 liters motor blir aldri sprek. Bensinforbruket har Halvorsen enn ikke fått sjekket, men motoralarmen kommer fremdeles igjen, om enn ikke så ofte som tidligere … trenger nok en mekanisk rens også, når den tid kommer.

Så konklusjon blir at dette var gunstig og er nok lurt å gjøre en gang iblant. Det kostet i underkant av 3000 kr…. men er verdt det, både med tanke på drivstofforbruk og hindre at bilen går i nødmodus.

Halvorsen hadde ingen kjennskap til en slik prosess, før feilen dukket opp på Astri. Dette er nok lurt å gjøre på biler, med dagens teknologi … og det finnes sikkert et slikt verksted nær der du bor.

For en drøy uke siden var vi ute og rullet med Astri og sendte direkte på vei mot Stokke. Vi skulle besøke en matbutikk, som Halvorsen hadde fått snusen i, som solgte kortreist mat.

Den butikken mener vi ikke eksisterte den gang vi dro til Kreta i 2020 og derfor helt ny for oss. Stedet ligger heller ikke langt unna en annen gårdsbutikk, vi regelmessig har frekventert, derfor tenkte vi å besøke begge.

Underveis i direktesendingen surret vi fælt med navnet på butikken vi skulle til, men nå vet vi det … stedet het Mat Torget og ligger på området til Gjennestad Landbruksskole, eller Gjennestad videregående skole, som det nå heter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kun en kort kjøretur på landsbygda i Sandefjord for oss, gjennom Stokke sentrum, en provins i Sandefjord, opp til gamle E18 og til venstre og rett på Mat Torget på Gjennestad, der det i tillegg til skolen og Mat Torget, er en gedigen butikk for utemøbler og blomster.

Å finne butikken gikk greit, å komme oss inn var litt verre med litt regn i lufta og en vind som nesten gjorde det vanskelig å gå oppreist. Vel inne i varmen fant vi et lokale, som sikkert ikke er langt unna å kunne være søndagsåpent.

Her var det grønt og frukt, kjøtt og fisk, nok andre varer og produkter, som ikke er i hyllene til våre kjente dagligvarebutikker … mye fra mindre produsenter, som ikke får hylleplass hos de store. Vi kommer nok til å dra hit regelmessig og benytte oss av butikken og deres mange tilbudsvarer.

Fra Mat Torget gikk handleturen til en annen liten gårdsbutikk, kun få minutters kjøring fra der vi var. Fat og Fe, som også ligger langs gamle E-18, er velkjent for oss selv om det nå var seks år siden sist vi var der.

Vareutvalget var endret noe siden sist vi var innom, mye av matvarene er nok nå på Mat Torget, men økologisk krydder og urter i løsvekt er fremdeles her.

Noe av de vi handler mye av her er økologisk oregano og ekte kanel. Fat og Fe er åpent onsdag til fredag 10 til 17 og lørdag 10 til 15.

Vi har laget et lite kart så det skal være enkelt for de som er interessert å finne frem. Dette er to butikker, som er verdt et besøk og på Fat og Fe selges det ferskt bakverk, både søtkaker og surdeigsbrød…. bakt med økologiskt mel av gamle kornslag.

Mens Halvorsen testet sin nyinnkjøpte batteridrevne motorsag lovet han å komme med en tilbakemelding om den var noe tess. Gått litt tid siden vår “skog” ble fjernet og alt skjært opp til ovnsved. Selv om sagen er elektrisk, må den ha sagkjedeolje og fett på sverdet, så litt oljeproduksjon kreves altså.

Halvorsen har gjennom et langt arbeidsliv vært omgitt av elektromotorer i alle størrelser og de aller fleste har fungert utmerket. I dag kjører jo halve landet rundt i biler drevet med slike motorer….. selv om Halvorsen ikke er noe særlig begeistret for konseptet, og disse vil heller ikke fungere uten oljeproduksjon … trengs jo både smøring og isolasjon, og halve bilen eller mer, er jo plastikk…..

Men, tilbake til sagen, som klart har både fordeler og ulemper. Batterikapasitet er jo bestandig et tilbakevendende utfordring for alt som ikke er direkte koblet på strømnettet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er bare å slå fast at to batterier er en nødvendighet. Det hadde ikke Halvorsen til sitt skogsarbeid og batteriet er selvfølgelig tomt for strøm på et ugunstig tidspunkt … gjerne bare ett par kutt igjen før jobben er gjort.

Sagen til Halvorsen var heller ikke like sprek eller sterk som hans gamle Husqvarna på bensin, men sikkert mulig å få sterkere elektriske motorsager også. Ellers så fungerer de likt med samme sikkerhetsfunksjoner.

Men på et par områder går den elektriske sagen sin bensindrevne nevø en høy gang. Sagkjede stopper momentant, med en gang pådraget slippes, noe som gjør sagen både sikrere og mindre støyete … og det beste av alt, man slipper å gå rundt og puste i bensineksos, som slippes ut rett under nesen din.

Så alt i alt et hendig verktøy til mindre jobber, som verken støyer mye eller forpester tømmerhoggeren. Til store trær og mange av disse er nok den gamle gode bensinsagen å foretrekke … men til husbruk, helt utmerket.

Vi vil takke for alle hyggelige gratulasjoner vi har fått til vår 19. bryllupsdag. Det varmer og er koselig å lese alle meldinger som ramler inn. Hvis det skulle være noen vi ikke har respondert på, så er det bare en vi ha oversett blant mange … uansett tusen takk til dere alle fra oss.

Så må vi bare si, stifadoen ble helt super og rakk også til i dag. Som tilbehør hadde Linda laget en nydelig mos av blomkål. gulrot, kålrabi og sellerirot, kokt i skikkelig fløte og er bedre enn poteter.

Vår feiring her hjemme gikk stort sett uten de store katastrofene, men selvfølgelig så var Halvorsen litt ute og “syklet”. Han trodde det var kommet et vannglass på bordet foran seg og tok en real slurk. Den slurken var ikke god. Linda skulle lufte og hadde flyttet småfluefellen til Halvorsen, vekk fra vinduet, for å komme til haspen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Blandingen består av eplesidereddik og vann, med noen dråper oppvasksåpe….. og høres vel ikke akkurat ut som en delikatesse. I følge Halvorsen var den ikke spesielt god…..likevel… ingen varige mên.

Ellers så ble det en litt livlig morgen her i huset. Katten var ute og ruslet mens Halvorsen leste aviser på nett. Plutselig var det et alvorlig leven i verandadøren…. med mye flaksing….

Katten, eller jegeren vår, kom drassende inn med en levende fugl….!!!!…. for å vise den til Halvorsen. Heldigvis for fuglen, så slapp den løs av kattens grep og greide å fly ut igjen … men det var godt med spor igjen inne på stuegulvet, fjær og dun over alt…. så Halvorsen måtte frem med støvsugeren, for å fjerne alle spor, før Linda entret scenen.

I strålende vær, på torsdag i forrige uke, la vi ut på tur med Astri…. for å teste formen hennes…… etter en motorrens med hydrogen. Håpet var også å få bort en motoralarm, som til stadighet slår inn.

Ferden gikk mot Larvik, der Halvorsen hadde oppdaget en severdighet vi ikke har visst om….selv om vi har nok passert den, på en av våre kjøreturer.

Vi la inn en kort stopp på Europris, rett før Larvik, før ferden gikk videre mot Ulleberg, på andre siden av byen. Denne Ullebergeika har sikkert vært stor en gang i tiden…. men, nå ser den mer ut som en busk lang veien … sikkert derfor vi heller ikke har lagt merke til den når vi tidligere har passert.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men når eika tas i litt nærmere øyensyn så blir det klart at den har dimensjoner….. selv om det meste av stammen i dag ligger langs bakken … men, det er fremdeles liv i det gamle treet. Alderen på treet er anslått til 700 år og diameteren på stammen er 8,5 meter, og eika ble fredet i 1931.

Slike gamle tre blir ofte hule og for mange år siden gjemte mestertyven Ole Høland seg for lensmann inn i denne eika. Nå er det faktisk lys inne i treet noe som helt sikkert ikke Ole Høiland hadde glede av … og en liten kuriositet til, i norrøn mytologi var eika Tors hellige tre.

Etter å ha fotografert eika her på Brunlanes, i alle mulige vinkler og sendt direkte på Kretahalvorsen sin facebook side, var det tid for å sette nesene mot Stavern og en kaffe på Det Gule Galleriet, vårt favorittsted i Stavern.

Og til slutt en liten status på Astri. Hun gikk mye bedre og bruker sikkert mindre bensin, men motorlampen fortsetter å lyse av og til fremdeles … riktignok ikke så mye som tidligere.

En bedring altså, men Halvorsen må nok frem med noe verktøy og få renset EGR ventilen med håndmakt. EGR ventilen er med på å få ned utslippet fra motoren… men er noe skikkelig herk…..

Vi legger ofte ut bilder av maten vi lager, og den smaker godt…. men er ofte litt lite fotogen. Om den ikke ser så flott ut, så er den perfekt for kroppen, med de rette ingrediensene … og det er jo det viktigste. Vi lager alt fra bunnen av og spiser mest hjemme i heimen, da har vi kontroll på hva som kommer på tallerkenen.

Plukkfisk er jo en veldig god rett, av rester, etter en kokefisk middag. Hos oss gjør vi det litt annerledes, her brukes ikke poteter eller pasta og det lages heller ikke hvit saus, ønsker å unngå stivelse og mel, som blir sukker i kroppen.

Det blir heller ikke rester nok av en fiskemiddag for to til å lage plukkfisk, så vi må koke fisk til denne retten.

Dette er for oss et samarbeidsprosjekt. Halvorsen tar seg av fisken og det som skal stekes og Linda ordner med grønnsakene vi bruker, og ingen fast oppskrift å følge.

Halvorsen sin del av jobben kan ferdigstilles i god tid før det skal spises og når Linda sitt bidrag er klar, må det på rett på bordet … vi vil jo spise varm mat.

Dette er enkelt og veldig godt, tar litt tid siden baconet stekes sakte på lav varme, men maten kan lages i to etapper. Det blir veldig ryddig når første delen er ferdig og bare venter på at grønnsakene skal gjøres ferdige. Vi bruker å blande inn mye malt muskat, deretter salt og pepper, samt fersk dill helt til slutt. Og skulle det bli noe igjen, blir det en fantastisk god frokost/lunsj neste dag.