Sommer og full fart

Vi får de mest fantastiske fargene foran vår veranda.

Det tar litt tid å få satt i sammen en blogg med en meget aktiv Elsa i huset, som farter både høyt og lavt i ekspress fart. Vi har ikke tenkt å vie Elsa så mye plass i denne bloggen, men en historie må vi ta med. Halvorsen satt ute på verandaen og drakk kaffe mens den lille skrotten fartet rundt mellom stolben og bordben. Nå er jo Halvorsen blitt pappaen til Elsa så hun kommer springende til ham og slik var det denne morgenen også, i full fort uten å se seg for … og bang rett i et bordben med hode først. En skikkelig smell før det lille krapylet som lå og holdt seg på hodet med labbene, før hun gjemte seg under en stol.

Lille Elsa i stolen hun gjemte seg under.

Pappaen hennes fikk henne frem og trøstet den stakkars lille, som da ikke hadde det så veldig bra, etter den reale smellen var vi nesten litt redd for en liten hjernerystelse. Så etter ett kvarters tid med trøst på fanget tok hun en siesta inntil pappaen sin. Men smellen er nok glemt, for nå er det høyt og lavt igjen på det lille piggtrådnøstet.

Elsa sov ved siden av pappaen sin og fikk summet seg til nye spillopper.

Vi merker oss at norske aviser er veldig opptatt av at det er varmt i Hellas nå, som jo stemmer. Det har nå vært temperaturer som er ganske vanlig ut over sommeren, det uvanlige er at denne heten har kommet nå i juni. Fremover ser det ut som dagtemperaturen vil ligge på noe i overkant av 30 grader, men husk at i solsteiken blir det betraktelig varmere. Det er viktig selv å ta ansvar i varmen og ikke glemme å drikke vann. Her er rådene fra Anette Hylen Ranhoff, seniorforsker i FHI:

  • Søk avkjøling.
  • Gå i skyggen og opphold deg inne, gjerne med aircondition.
  • Gå med lette, luftige klær.
  • Drikk rikelig med vann og få i deg salt.
  • Er det over 30 grader, så unngå hard trening og lange joggeturer

Og det er en annen ting vi også vill minne om, respekter de røde flaggene på strendene og ikke gå i vannet. Det er ikke bare heten som har krevd menneskeliv, det har vært en del drukningsulykker også.

Utrolige solnedganger her på Kreta.

Mange skriver på facebook om myggestikk og hvor det er mulig å få kjøpt noe som lindrer kløen. Det er et stort utvalg på alle apoteker, og sikkert alle butikker og minimarkeder også. Ser at det kommer en mengde råd for å lindre kløe uten at vi skal ha noen formening om disse. Men vi har vår metode, det handler først å fremst å unngå at myggen stikker, og til det bruker vi lavendelolje som selges på apoteket og sikkert andre steder også. Ta noen dråper og klin det i nakken, på bena og hender. Mygg og andre kryp liker ikke lavendel, som også fås som spray. Men er uhellet ute og det klør som bare det, så er det en ting her på Kreta som hjelper mot alt … RAKI.

På Kreta hjelper dette mot alt.

Siden vi er inne i folkeopplysningens kapittelet så er det gresk pinsehelg nå, og mandagen blir jo da andre pinsedag som er en fridag. Hvis man skulle møte stengte dører på steder det forventes at det skal være åpent er dette årsaken. I turistområdene vil nok ikke dette merkes i det hele tatt.

Her ser det nesten ut som solen har eksplodert.

Og en ting til, mange liker jo å besøke Jumbo når det ferieres her. Handlesenteret Jumbo har gått igjennom en forvandling og er noe utvidet med en etasje. Inngangen er som før i 2. etasje, men nå bærer det rett til 3. etasje. Her oppe møter man en rosa og blå verden med alle slags barneleker, og for å komme videre må det svinges att og frem mange ganger, frem til veien ned igjen til 2. etasje. Samme opplegget her, att og frem før veien ned til 1. etasje dukker opp. 1. etasje, eller ground floor som det heter, er fremdeles lik som tidligere. En runde på Jumbo nå er en ganske lang spasertur … og så heller ingen snarveier.

Dette er det første som møter deg på Jumbo.
For å finne ut igjen må man se i taket.

Ellers så blir det jo mye middager sammen med venner og kjente som er her på ferie, selv om vi har litt problemer med å komme oss ut av vår deilige leilighet. Når det er så mye sand i luften som det har vært i det siste, så synes vi også det er best hjemme … og nå får vi håpe at den høye konsentrasjon av sand i luften holder seg vekk en stund. Vi har jo endelig fått vasket Picasso’n, som nå var nesten grå.

Det er sanden som skaper rødfargen på himmelen … og legger seg til forargelse over alt.

Den restauranten vi liker best er jo på vår egen veranda og vi har hatt noen grillkvelder med venner og kjente. Vi foretrekker å spise sent, så sent at det bare er noen få steder rundt her det er mulig å bli servert … som hos oss og hos Kokido. Alle har jo sine favoritt steder, slik som vi har, og som besøkes på nytt og  på nytt. For oss er det helt greit å teste nye steder sammen med venner, og de aller fleste er jo bra.

Klar for en grillkveld på verandaen ….
… og den elektriske Weberen i hjørnet gjør jobben.

Nea Chora er nok det stedet vi spiser oftest og Me Nou & Krasi er nok det stedet vi er mest, men vi har også besøkt Akrogiali igjen og Kertos Seafood & Fish Restaurant … som vi nok har vært innom for mange år siden. Vi har jo besøkt restaurantene til våre venner ut i turist områdene … og pizza blir selvfølgelig på Amazing i Daratsos. Den nye restauranten til Tina, Palatum, som ligger oppe i selve Agia Marina, vil nok bli et foretrukket sted, veldig god mat og helt andre priser enn nede ved stranden.

Fra verandaen på baksiden av Palatum synes de hvite fjellene, som ikke er så hvite nå, mellom banaplanter og palmer.
Nå i sommersesongen er det live musikk hver tirsdag på Palatum, og Dimitris, mannen til Tina, synger av og til.
Kveldsstemning i Nea Chora.
Halvorsen’s favoritt hoe Therino, sjømat risotto.
En pizzafest hos Amazing Pizza.

Halvorsen har jo vært ganske aktiv med katter den siste tiden, og da mener vi ikke Elsa. Nå på sommeren er det mange syke og skadde katter som fanges opp, og mange av disse er det Halvorsen som kjører rundt til forskjellige dyrleger. Denne uken har vært ganske hektisk, det er ikke bare gjengen i Platanias som nyter godt av hans hjelp, det har også blitt litt kjøring for Silke. Silke har reddet og hjulpet tusenvis av dyr her i mange år, og nå sliter hun selv med helsen og trenger litt assistanse.

Her en liten pus som skal bo hos Tina Browne noen uker før reisen går nordover i Europa.
Der har blitt noen turer til Silke og en av hennes hunder mener det er helt greit og sove på føttene til Halvorsen.
Silke har gjort en fantastisk innsats for alle dyr og spesielt katter her i Chania i mange år. Det er laget en dokumentarfilm om livet hennes, som vil bli vist på filmfestivaler i sommer og på filmfestivalen her i Chania en eller annen gang i sommer.
Halvorsen var hos veterinæren med denne gutten for kastrering, en snill og kjælen kar, som er helt blind.
Og Elsa er jo med på mange av turene til veterinær med andre katter, og da er det jo gøy å leke rundt i Picasso’n mens vi venter.

Elsa i vårt liv

Øyet til Elsa ser veldig fint ut nå

Elsa har vært hos oss i en drøy uke nå og verden er snudd helt på hodet, kombinasjon av Elsa og hetebølge har ført til mange timer på verandaen. Vi koser oss med det lille kreket som krever mye oppmerksomhet, og som et lite “barn” elsker hun jo mest det hun ikke får lov til…. som for eksempel å tygge på ledninger og klore på Linda.

Litt kos sammen med pappaen sin må til.

Historien til Elsa før hun havnet hos oss er litt utrolig. Den lille skapningen lå midt i hovedveien, på den hvite stripen, mens bilene passerte på begge sider. Heldig for Elsa kom det en dame som også er glad i katter, oppdaget henne og bråbremset…. så hun nesten laget en kjedekollisjon. Opp med døren og inn med den lille katten, kraftig akkompanert med kjefting fra bilene bak. Damen har butikk ved siden av Utopia, og tok katten derfor med dit, så Nicola fikk ansvaret for den stakkars lille….. som da først fikk navnet Jumbo, siden det var rett fremfor denne butikken hun ble reddet.

Så litt pjusk ut da vi dro til veterinæren første gang for fjorten dager siden.
Her skrives Elsa inn hos veterinæren og da som Jumbo.

Det tok ikke så lange tiden før hun ble kalt Elsa og det kler jo bedre en liten jente. Halvorsen ble kjapt kontaktet for å få den lille tingen en tur til veterinæren, der det ble full helsesjekk, veiing og vask med lusemiddel. Den lille hadde jo både lus og midd i ørene. Men den største utfordringen var hennes høyre øye… som ikke så særlig bra ut. Det ble øyedråper og sprøyte med antibiotika, samt en kur mot orm i maven.

Vil du leke med meg?

Det har blitt noen turer til veterinær for oppfølging og flere sprøyter med antibiotika, og på fredagen var vi ferdig så langt. Heretter vil vi bruke en dyrlege mye nærmere der vi bor, som Halvorsen har besøkt mange ganger og er veldig kjent med, og det blir nok en kjapp tur neste uke for å sjekke øyet.

Sjekk av ørene, hadde fremdeles litt midd i den ene sist vi var hos legen.

Øyet ser mye bedre ut nå, men øyedråpene ble raskt byttet ut med en bedre og mer effektiv krem, som en venn skaffet oss. Vi har vært bekymret for det øyet, heldigvis nå ser det veldig mye bedre ut … var faktisk litt redde for at vi måtte ta det ut. Det hadde nok gått bra det også…. vi har jo hatt en enøyd katt tidligere, uansett vi vil jo gjerne at hun skal slippe en operasjon.

Elsa sine medisiner.

Med Elsa i hus har vi jo blitt helt nødvendig med et besøk på Pet Shop for å få tak på litt nødvendig utstyr. Vi har jo hatt en del ting tidligere…. men det meste er gitt bort, nå er mye erstattet…. og mer blir det sikkert……

Linda har ordnet en kosekrok til Elsa i stua.

Det er viktig å ha den riktige sanden til doen hennes, en sand som ikke føyker og som klumper alt som renner ut av henne … og så må hun jo ha “barnemat” til den lille kroppen.

Her spises det.

Elsa er flink til å spise og systemet hennes fungerer som det skal, mat inn i den ene enden og rett etter kommer det en kabel i den andre enden … og hun går bestandig på do i doen sin. Elsa veide 245 gram første gang hos veterinæren og om fredagen veide hun 460 gram, nesten doblet vekten på noen få dager … hun er glad i mat!!!!!

Første besøk hos veterinæren var det ikke store kroppen …
… men to uker senere var vekten nesten doblet.

Vi bor jo i sjette etasje, så noe uteliv på egenhånd blir det ikke for Elsa, derfor har vi bestemt oss for at hun må ut på en kjøretur, så og si hver dag … og Halvorsen tar henne stadig med på tur i hennes lille søte bur. Elsa slapper veldig av og sover som en stein i bilen, men synes det er helt okay med et lite besøk på bar….. så hun kan treffe litt andre folk også.

Vi må jo reise standsmessig når vi er ute på tur.
Og ei lita luke så vi kan få litt kos også.

Vi har jo erfart at hun er som barn flest og må tisse når vi er ute og kjører, og da sier hun veldig i fra. En dag rakk vi ikke hjem og hun måtte tisse i buret….. selv om hun holdt seg så godt hun kunne. Nå har Halvorsen vært på Jumbo og kjøpt en do til bilen … og den har hun allerede testet.

Elsa i doen sin ….
… som står i Picasso’n hele tiden.

Verden vår blir jo ganske annerledes sammen med Elsa, men vi har tenkt at hun skal elske å være med oss på tur … med overnatting. Elsa skal også lære seg til å gå i bånd på sikt … når vi finner noe som passer på den lille kroppen. Vi har kjøpt det minste som var å oppdrive i Pet Shop, alt for stort….. og nå er det bare en artig leke.

Elsa sover sammen med fuglen sin.
Koser seg riktig godt i sengen når Linda har rigget det til slik at hun kommer opp.
Men det er slett ikke så verst å sove på sofaen heller.

Elsa må lære seg til å være en del i bånd siden vi bor så høyt som vi gjør, og vi vil jo ikke ha henne over kanten på verandaen. Vi tør ikke la henne være alene ut på verandaen, og når bare en av oss er hjemme trenger vi litt sikring. Nå sover hun mer en hun er aktiv, og fremdeles ikke så flink til å hoppe  … men det endrer seg fort…..

Elsa liker også å slappe av ute på verandaen sammen med oss.
Og hun har mange ulik måter å sove på.

 

 

 

 

Et katteliv :-)

Vår lille hjerteknuser Elsa som har flyttet inn.

Det har tatt noen dager å lage denne bloggen, vi har jo hatt litt økning i familien denne uken. Lille Elsa har flyttet inn her i toppen og krever mye oppmerksomhet og ikke minst … handling på “Pet Shop”. Samtidig er det mye venner her og det krever også sitt med besøk på diverse restauranter, som vi kommer tilbake til.

Hun vet å ta livet med ro i varmen …
… og har mange ulike sove stillinger.

Varmen de siste dager har kanskje vært litt i overkant, særlig hvis det ikke er noe drag i luften. Tidvis har skyene dekket himmelen, men den himmelen har også inneholdt mye sand fra Sahara. Hvis noen føler at de er angrepet av pollenallergi, så kan nok også sanden ha skyld i mange plager som rennende øyne og sår hals … og vær litt påpasselig hvis du skulle ha plager med luftveiene.

Det er vakkert når solen går ned gjennom sanden.

Picasso’n har også hatt sine plager som ikke er helt forenlig med sol og høye temperaturer. Var på verksted her om dagen og byttet ut deler med lekkasje i airconditionen. Det var fremdeles litt kjøling igjen, men det hadde ikke vært behagelig hvis vi var på langtur og kjølingen ble borte.

Picasso’n er noe ribbet i fronten …. største jobben er jo å komme frem til det som skal byttes ut.
Nytt på vei inn …
… og her ligger den gamle med godt synlige tegn på hvor lekkasjen er.

Halvorsen har også hatt gleden av å skru litt møbler igjen … nå tror vi ikke det blir så mye mer, all plass er brukt opp. Vi trengte et lite skap for å få litt bedre orden på alt ladeutstyret som det jo mysser av nå for tiden. Har jo kjøpt oss tre bordlamper som må lades … men du verden for noen kjekke lamper.

Kanskje det siste møbelet som Halvorsen monterer på en stund.
Vakker solnedgang over øya.

Det skjer mye rundt oss der vi bor og er sjelden helt stille, av og til høres det ut som det er road race i gatene her … og vi får med oss det meste av utrykninger brannmannskapene gjør og det uler sykebiler alle veier også. Vi ser jo rett ned gaten ved Me Nou & Krasi og her om dagen stoppet det to brannbiler der … og det var mye røyk. Fant ut i ettertid at det var den lille gyros kiosken som hadde brent. Nå går vi jo også inn i sikade tiden som drar med seg voldsomt leven. Vi hørte de første når vi var på tur til sørsiden av øyen, men nå er de i gang her også til forargelse for mange.

Hadde besøk av en sikade som slo seg ned på markisen … og laget litt lyd.
Heldigvis har vi denne tøffe lille krabaten inn på verandaen som tar seg av litt mindre småkryp og er en fin hjelper å ha.

Nevnte lamper er handlet inn rett rundt hjørnet der vi bor og innenfor 50 meter har vi det meste….. i tillegg til lampebutikken, som slakter, supermarked, kaffesjappe og ikke minst et lite minimarked som er åpent hver dag. Det er lettvint å bo her og alt dette sammen med en fin leilighet … blir vi fort litt stuegriser.

Kjekke ladbare lamper.
Greit å ha en slakter rundt hjørnet med et rikt utvalg … og mye annet en kjøtt.   Foto: Bjørn
Driveren av kaffesjappa, som også driver Ruinen i Platanias, er en motorsykkel entusiast og samler på gamle motorsykler … her en Kawasaki KZ 1000 fra 1976.
Vi har også noen i nabolaget som leverer friske spirer.

Vår gode venn Nicola på Utopia har også hatt bursdag … og vi overrasket henne med kake. Heldig for henne da hun var blitt litt glemt denne dagen. Nicola har en forkjærlighet for ost, særlig muggost, og vi hadde bedt noen venner som kom ned rett før bursdagen hennes om å ta med en ost. Og det var ikke hvilken som helst ost, men en bit av den norske osten, som i fjor ble kåret til verdens beste muggost.

Bursdagskaken til Nicola.
Nicola har laget et fugleskremsel til Ducktopia i håp om at rovfuglen ikke skal stikke av med flere andunger.

Det har jo blitt noen middager rundt forbi med våre norske venner, og da stort sett på de samme restaurantene som året før. Etter bursdagen til Nicola dro vi til Therino for middag og litt hyggelig selskap… som det alltid er her. Vi samlet sammen en gjeng da vi var på Therino for å dra til Angelo’s i Agii Apostoli, hvor det ble en real sjømat aften. Vi har også besøkt våre gode venner på Notos i Agia Marina og der var vi bare for et par uker siden og feiret bursdagen til Eleni.

Utsikten fra hotellrommet til våre venner Anne og Bjørn på Eden Beach Hotel i Agia Marina.
Kveldsstemning på Therino.
Det ble biff på Therino denne kvelden.
Hos Angelo’s var det fiskemat som gjaldt, her friterte Calamari ….
… litt forskjellig blant annet syltet blekksprut og ansjos ….
… grillede kongereker …
…. og selve hovedatraksjon, grillet seabass …
…. og det hele ble avsluttet med en god dessert …
… som selvfølgelig måtte inntas med raki.
Noe av det beste Halvorsen kan få er Eleni sin rabbit stifado.

Vi har også besøkt en ny restaurant i øvre Agia Marina, og da mener vi ny … ble åpnet i slutten av mai. Det er norske Tina og mannen som driver Me Gusta nede på stranden, som har åpnet et nytt sted som heter Palatum som ligger rett før Manolis Taverna … og etter plan skal være åpen hele året.

På Palatum fikk vi mange gode småretter som vi nok kommer til å spise igjen om ikke så lenge, her er en variant på Tzatziki med avocado som var svært god.
Denne her smakte nesten som norsk ribbemiddag … knallgod.
Levende musikk hver tirsdag.
Frontsiden på den nye restauranten, og det er en stor terrasse på baksiden. Foto Tina

Men vi har jo rukket noen besøk i Nea Chora og som vanlig noen turer innom Me Nou & Krasi for både mat og drikke. Her har vi også besøkt, for oss, en ny restaurant, Akrogiali, sammen med våre nederlandske venner som kjente til dette stedet. Her ble det litt delingsmat, sent en kveld, etter noen drinks hjemme hos nederlenderne.

Kveld i Nea Chora foran Me Nou & Krasi.
Litt god kveldsmat på Akrogiali til deling … og nok brød.
Slike henger stadig til tørk i Nea Chora.
Vi har jo ikke bare spist ute selv om det kan se slik ut. En kveld hadde vi pølsefest med potetlomper fra Norge samt hjemmelaget rekesalat. Artig å kunne be våre norske venner på litt 17. mai mat.

En annen ting som ofte skjer her om sommeren er at det stadig kommer kollegaer fra offshore tiden til Halvorsen ned hit på ferie. Treffer jo ikke alle men det er veldig hyggelig å se dem igjen etter mange år. Denne uken har en kollega fra Heimdal plattformen, Jan Willhelm, feriert på Atlantica Kalliston Resort i Daratsos.. Halvorsen var en tur innom hotellet for å hilse på over en kaffekopp, og ble mektig imponert over hvor fint dette hotellet er og ikke minst standarden.

Jan Wilhelm i baren til Atlantica Kalliston Resort.
Flotte uteområder med mye blomster …
… og fin bar nede ved stranden

 

 

The Lucky One

 

Jumbo er ute og kjører.

Å sitte midt i hovedgaten nedenfor Jumbo, som en liten katt og overleve, da er du heldig. Så heldig var den lille tingen som vi la ut et par filmsnutter på her om dagen. En dame fra Platanias så denne lille skapningen og bråstoppet, ble nesten påkjørt av bilene bak, men hun fikk den med seg og leverte den til Nicola på Utopia.

Var litt pjusk første dagen …
… men betydelig piggere på andre kjøreturen.
Må jo vandre litt rundt i Picasso’n.

Dette skjedde på fredagen og dagen etter ble det et høyst nødvendig besøk hos veterinær, og det er her Halvorsen kommer inn. Halvorsen er fast sjåfør for Nicola, og gjengen, som frivillig jobber med straycats. Så lørdagen dro Jumbo, som den blir kalt, til veterinær, den så jo litt skrøpelig ut der den satt med sine rennende øyne. Nicola hadde vært av sted og handlet kattemat for småpuser og tassen var sulten, den stod nesten på hodet oppe i boksen. Så etter litt lunsj roet den seg veldig og energien spredde seg i den lille kroppen.

Denne lille rufsete skapningen …
… var realt sulten og stod nesten på hodet ned i matboksen.
Rescue team, Nicola og Halvorsen … og lille Jumbo.

Etter å ha valset litt rundt på et bord på Utopia, hilst på noen forbipasserende, kjørte vi til veterinæren i Daratsos for en skikkelig gjennomgang av det lille kreket. Først en sjekk av øynene, litt generell sjekk, måling av temperatur, veiing og til slutt en kur mot lus. Tassen virket til å være i sånn noenlunde form, tatt i betraktning av omstendighetene, men fikk en sprøyte med antibiotika siden den hadde noe sykdom på øynene … og det er jo best å bevare synet.

En ordentlig rens av øynene …
… måling av tempen …
… og veiing. Ikke store saken…. men etter to dager veide den 300 gram.
Til slutt ble hele Jumbo sprayet ned med lusemiddel. Det var effektivt for lusene bare datt av den lille alien, som hun nå lignet. Jumbo er jo en liten jente.

Så på mandag bar det tilbake til veterinæren i Daratsos, for oppfølging av behandlingen som lille Jumbo var satt på, og en ny sprøyte med antibiotika. Nå hadde det seg slik at det på søndagen hadde dukket opp en ny katt, litt større en Jumbo, som også trengte helsesjekk…selv om den så ganske fin ut … viktig å ha kontroll siden kattene ofte også omgås andre katter. Den nye katten, Eddie, syntes helsesjekk bare var kos og malte hele tiden … unntatt da temperaturen ble målt i rompen, da kom det lyd du sjelden hører fra en katt. Eddie var kjapt tilbake i kosemodus, og nå venter ett par dager med observasjon, deretter en tur tilbake for å bli vaksinert … og lille Jumbo skal også få en sprøyte til.

Eddie trivdes godt hos veterinæren …
… og malte som bare det selv når veterinæren rengjorde og gravde ham i ørene.

Mens denne bloggen blir kreert kommer det en melding i innboksen til Halvorsen, enda en katt er funnet i gaten av en finsk jente, som tok kontakt med Nicola. Dette ble en solskinnshistorie, denne finske jenten vil ha katten med til Finland, og ikke bare den…. men også Eddie … og de er omtrent like store og vil nyte godt av å ha selskap med hverandre.

Her er den nye kameraten til Eddie.

For dem som oppdager katter og mener de må til veterinær… så er det en veterinær i Daratsos… som det går rimelig greit å få bestilt time hos. Skulle det være behov for kattebur så snakk med hotellet, det er mye bur rundt i området og de vil fort kjenne til noen som har.

Picasso’n hos veterinæren i Daratsos, ligger rett i gaten.
Kontakt informasjon …
… og et kart.
Butikken der har også mye stasj for dem som liker katt og hund.

Vi, Kretahalvorsen, har hverken tid eller kapasitet til å drive med å fange katter og reise til dyrlege. Det vi bistår med, eller da særlig Halvorsen, siden det er han som kjører bil, er å frakte katter for de som jobber frivillig med straycats. Det blir mange turer ut av det, og skjer bare når vi har anledning.

Picasso’n har fraktet mange katter og det blir sikkert flere.

Det er også en Facebook side som driftes av de frivillige som mange sikkert ønsker å følge hvor det kommer oppdateringer og historier fra ulike redningsaksjoner og diverse omplasseringer. Siden heter “Small and big paws” og er offentlig. Så bare søk den opp på facebook og følg siden. Uten midler så er det vanskelig for de frivillige å hjelpe…. Derfor så legger vi med informasjon om hvordan det er mulig å donere penger til disse flotte frivillige, som står på både sent og tidlig. Det finnes også en boks for donasjoner ved Utopia bar i Platanias. Der kan du donere både penger og mat…

PayPal : @tinisen eller på Swish (som bare er for svensker) 0703 425548 (merk doneringen som Paws)

Hårnåler passer best på hodet….

Denne dagen ble noe svingete.

Nå har vi endelig igjen fått tatt oss en kjøretur til et sted som vi lenge har snakket om å besøke. Målet vårt var Hora Sfakion, sånn omtrent en og en halv times kjøring, men som to pensjonister på tur med diverse stopp … og ikke travelt… bruker jo vi mye lengre tid. Første delen av strekningen frem til Askifou platået har vi kjørt mange ganger, så vi tok ikke noe særlig med bilder før vi hadde passert der. Som vanlig stoppet vi for å kjøpe kaffe og litt å tygge på rett etter Kalyves, og stoppet ved den idylliske gamle broen der vi tar av fra National Road for en liten rast … det blir alt for mye griseri å spise en sprø baguette inne i Picasso’n.

Litt frokost i skyggen ved den gamle bro.
Idyllisk plass og rett ved National Road som kan sees rett bak Linda.
Nå er disse buskene i full blomst og de står langs alle veiene på Kreta.
Noen bilder på vei opp mot Askifou platået ….
… og fin utsikt ….
… og mye “snaufjell” …
… og her nede ligger Askifou.

Da vi omsider kom oss forbi avkjørselen til høyfjellet, som vi har kjørt over flere ganger og skulle komme over på tilbakeveien, kom vi til en liten landsby som heter Impros. Sikkert mange som har vært i denne landsbyen for her starter vandringen i Impros Gorge. Dette skal være en av de enkle ravinene å vandre gjennom ned til kysten. Litt senere på turen passerte vi også stedet der ravineturen er over.

Vi kjører inn i Impros.
Skiltet som viser at her er ravinen har tydeligvis hatt skuddpremie på seg.
Her nede starter ravinen …
… og svinger seg ned mot havet.
Vi foretrekker heller å svinge oss ned på veien.

Veien ned til kysten er med en del hårnålsvinger, men er bred og fin. Det er noen høydemeter ned med flott utsikt selv om skyene kom inn i fjellet som tåke og stedvis var ganske tett.

Veien ned var veldig bra med noen små tuneller …
… men også her var det noe graving på gang ….
… men med lite trafikk gikk nedturen som smurt …
… selv om skylaget lå ganske lavt på denne siden …
… men så åpenbarte plutselig hele verden seg.
Det var denne retningen vi hadde tenkt oss …
… men vi ble kanskje litt rørete i hodet etter alle svingene…… og kjørte, som så ofte skjer, litt feil.

Meningen var og kjøre til venstre, og bort over det flate og litt spesielle landskapet nedenfor fjellet, men her bommet vi på avkjørselen og fikk oss en tur inn i selve Hora Sfakion, en liten by hvor man kan ta ferje blant annet til Loutro. Etter en rask tur gjennom byen, som ligger i en skråning, kjørte vi tilbake til der vi egentlig skulle tatt av. Blir litt ekstra kjent med litt dårlig oversikt….. og mangelfull planlegging.

Veldig artig landskap, litt som ørken.
Hora Sfakion klorer seg fast i fjellsiden.
Og kirker over alt, på fjellet …
… og inne i byen.

Etter noen hundre meter på veien her, som var skiltet til Frangokastello Castle. kom vi til utgangen av Impros Gorge, og her var det strategisk plassert flere tavernaer… så tørste vandrere skulle få sitt. Der var det for mye folk for oss, så ferden gikk videre, og vi kjørte så nære kysten som mulig. Området var veldig turistpreget med mye utleie, men det virket litt dødt, kunne se ut som sesongen ikke var ordentlig i gang her enda. Men en plass her hadde turister så det holdt, og det var Frangokastello Castle. Vi gadd ikke å gå inn i denne steinhaugen og tok bare et bilde i forbifarten.

Dette er utgangen av ravinen, og her lå det også en kirke.
Veien gikk gjennom små husklynger ….
…. og noen steder var det vakkert dekorert, blir vel slemt å kalle dette graffiti.
Frangokastello Castle ligger helte nede ved stranden.

Vi er litt dårlige på slike attraksjoner og vil heller oppsøke slikt utenfor sesong, derimot er vi mer opptatt av å finne gode spisesteder. Nå hadde vi jo vært i farta noen timer og begynte å se oss om etter et sted for en kaffe, i første omgang, og kanskje litt mat hvis det skulle virke innbydende. Så vi svingte ned en vei, uten noen mål og menig, men der lå det en taverna på et vakkert sted, vi var kommet til noe som het Galini apartment’s/Taverna.

Ved ren tilfeldighet oppdaget vi dette stedet …
… en vakker perle helt nede ved stranden.

På denne vakre plassen kunne vi godt drikke kaffe og se ut over havet, så rett på Gavdos som er en liten øy sør for Kreta og det sørligste punktet i Hellas. Å sitte på verandaen her og drikke kaffe var herlig, men vi var jo også nysgjerrige på menyen dere. Vi fikk menyen, et håndskrevet A4 ark med dagens retter, alt var hjemmelaget, så her måtte vi jo bare spise. I skyggen på verandaen, sammen med stedets katter og en noe overvektig hund, nøt vi stillheten og roen sammen med våre freddo espressoer.

En av huskattene som holdt oss med selskap ….
… og stedets litt for tunge hund.
Vi satt rett ved siden av denne flotte saken ….
… og den hadde flere små fiolette blomster.

Nylaget pastitsio måtte vi bare prøve, mange restauranter i byen serverer dette, men det er ofte laget i store doser og varmes opp…. og er ikke godt. Deres pastitsio var veldig god og noe annet vi også tester rundt forbi er fava, ertepure. Halvorsen elsker denne grønne saken med rødløk og olivenolje. Kjøttbollene deres ble også testet sammen med poteter stekt i olivenolje. Dette er retter som er stort sett standard på alle tavernaer, og som sier noe om hvordan kjøkkenet er, og fra der vi satt så vi at hele familien var i full sving med matlagingen.

Vi ble litt solgt når vi så denne menyen og måtte bare spise der.
Maten der var veldig god så skal vel ikke se bort fra at vi tar en tur igjen.
Tradisjonell dessert, raki og yoghurt.

Matopplevelsen var så bra at her kan vi godt komme tilbake en annen gang, og før vi dro der i fra så vi også på et av rommene de leide ut, kanskje en overnatting eller to neste gang for å farte litt rundt i nærområdet der.

Sitte å spise til denne utsikten blir jo ikke feil.
Et perfekt tre for Picasso’n.

Å kjøre samme veien tilbake synes vi er litt kjedelig og vi var klar over at det gikk en annen vei over fjellet opp til Kallikratis og videre ned til Askifou platået igjen. Denne veien viste seg som svært lite kjedelig, opp fjellsiden der er nok den verste veistrekningen vi noen gang har kjørt. 27 hårnålssvinger med stigning på 9 % i gjennomsnitt, hele bakken på 1. gir … tror nok ikke vi kommer til å kjøre opp der igjen. Alle disse svingene er på en strekning av 11 kilometer og du kommer opp i 800 meter høyde … og det er så og si rett ned på utsiden av veibanen. Har du kjørt her en gang, så forstår du godt, hvorfor denne veibiten har fått navnet som den farligste veien i Hellas, og er også ranket blant de farligste i verden.

Vi skjønte ikke hva vi skulle møte når vi svingte inn her.
Bunn av bakken og ser jo ikke så galt ut og fremdeles i 2. gir …
… og hele veien var et stort utsiktspunkt …
… og ingen sikring langs veien.
Her nede et sted hadde vi lunsj ….
…. eller kanskje her.
Vi kreket oss oppover, sving for sving …
… og her oppdaget Halvorsen en stein som han ville ha bilde av. Linda, som jo er fotografen på kjøreturer, ble sendt ut på oppdrag, det gikk ikke som planlagt. Utenfor bilen ble høydeopplevelsen for stor, så bilder ble bare tatt fra innsiden av veien ….
… men fikk et flott bilde av Picasso’n da.
Veien var spektakulær, men nå har vi kjørt her og hvem vet, kanskje en annen gang også.
Et kart av alle svingene i terrenget.

Mer informasjon om veien og området finnes på denne lenken:  https://greekcitytimes.com/2022/05/07/most-dangerous-road-in-greece/

The most dangerous road in Greece (VIDEO)

Tåkelaget eller skyene fulgte oss hele veien i fjellene.
Og vi møtte på mange av disse … og vi måtte virkelig kjøre rundt en del av dem.
Drageblomsten var i fullt vigør og det var mange av dem.
Halvorsen var ute og tok bilder av drageblomstene og syntes vi trengte noen flere fjellbilder …
… så det ble ikke bare “dragebilder”.

Vel opp i Kallikratis kunne endelig Linda puste normalt igjen og få tilbake et mer normalt blodtrykk … siden vi var på ukjent mark roet ikke Linda seg helt og frykten var stor for at vi kanskje måtte ned en fjellside også. Men heldigvis så gikk ferden videre i et vakkert og frodig landskap, uten store utfordringer, frem til veien ned til Askifou, som vi er godt kjent med.

Heldigvis for Linda var veien når vi kom opp helt fin og etter bare noen kilometer, så hadde hun stort sett fått hentet seg inn igjen.
Et tre som nok er formet av vinden.
Grønt og vakkert oppe på fjellet …
…. men de gravde der også.
Her ser vi igjen Askifou …
…. her kommer vi ned på veien til Hora Sfakion.
På fjellet etter Askifou ser vi helt til Chania.
Hele vår kjøretur ….
… og fra Askifou hvor det meste av svingene var.

 

 

Venner og sånn :-)

Vakre farger i en sandfylt solnedgang over Nea Chora.

Som vi nevnte innledningsvis i forrige blogg har vi hatt en litt travel periode frem til sist tirsdag, da fikk vi avlevert et lass med gode venner på flyplassen, for retur til Norge. Som dere så i siste blogg så har vi jo ikke ligget på latsiden selv om vi ble litt mer “venneløse” for en stund … vi har nemlig allerede plukket opp nye venner som skal være her noen uker.

Men selv om noen drar og andre kommer har vi jo bestandig venner her, Linda og Leo på Therino.
Og det er hyggelig å samle folk i denne kroken.

Det største høydepunktet denne uken var på tirsdags kveld, samme dag som vi hadde avlevert på flyplassen. To av våre venner hadde bursdag og vi ville overraske dem med kake. Så vi bestilte kake hos et flott konditori i Nea Chora, Κρητικός Φούρνος Δημητρουλάκη Αρτοποιείο Χαιρεκάκη Αικατερίνη, langt og vanskelig navn men gode kaker. Det ene bursdagsbarnet var svensken, som vi plukket opp etter jobb og kjørte ut til Notos, på skillet mellom Agia Marina og Kato Stalos, for å overraske Eleni som også hadde bursdag. Eleni driver Notos Restaurant og ble veldig overrasket når vi dukket opp med kake og blomster.

Blomstene til Eleni og bursdagskaken og denne gang med nesten riktig skrift, manglet bare en h i Thomas.

Det ble en fin kveld, selv om Eleni dessverre ikke fikk deltatt like mye som hun gjerne ville, hun står jo på kjøkkenet og det er jo umulig å få tak i ansatte, så hun må lage all mat selv … men det gjør hun bra. Vi hadde en hyggelig kveld, selv om Eleni var litt til og fra, som hun selvfølgelig måtte hvis de andre gjestene skulle fått noe å spise…… Uansett så spiste vi alle en veldig god kake etter middagen, og svensken fikk en aldri så liten bursdagssang … på svensk.

Eleni og Thomas som vi feiret med knallgod kake.

På alle de årene vi har vært i Chaniaområdet, og bodd mye i Platanias, har vi ikke spist oppe på utsiktsrestaurantene i Platanias. Nå har vi brutt denne barrieren, sammen med Kopervik folkene, som kjente en av eierne på Cosmos. Nå viste det seg når vi kom dit, at vi også kjente ham, truffet ham ofte på Avalon i havna … verden er jo ikke så stor.

Utsikten fra Cosmos er det lite å klage på, ser rett på øya “vår” …
…. flott utsikt til byen og helt til Stavros …
… og når mørket faller på, blir det nesten vel så fint, med alle lysene som tennes ….
… også ut mot Kolymvari …
… og inn mot byen. Foto: Raymond

En fortreffelig middag, med god drikke, ble konsumert med store mengder dessert på huset etterpå. Ankomst til Cosmos var i god tid før det mørknet så vi fikk, sammen med litt bobler, sett den fantastiske utsikten fra deres veranda.

Vi ankommer Cosmos Restaurant …
… og ble tatt i mot med bobler. Foto: Raymond
Ett par bilder av maten, her grillet ost som var god, men en rikelig dose …
… og en fantastisk biff.

Selv om det var blitt mørkt var kvelden ennå ung når vi satte oss i taxien med kurs mot byen. Det var alt for tidlig å dra hjem, vi svingte nedom Angelo’s for en aldri så liten “nightcap” og hilse på Angelo før vi avsluttet kvelden.

Damene fikk seg hver sin strawberry daiquiri hos Angelo på veien hjem. Foto: Raymond

Det er rart med det, selv om vi bor i byen, så havner vi veldig ofte ute i turistområdene når vi skal spise middag. Sammen med Kopervik har vi spist hos Tani på Sta Karvouna, en helt herlig plass for kjøttelskere. Her serveres perfekt kjøtt, og grillet laks for den sakens skyld, som er en fryd for ganen. Vi elsker å sitte her, rett ved gaten, og følge med på alt som passerer … får tilfredsstilt nysgjerrighets genene.

En av Halvorsen’s favoritter her, spare ribs …
… og favoritten til Linda, grillet lammefilet.
Raymond og Halvorsen hadde en liten runde i gaten og var en tur innom Ruinen og hilste på Steven Kvinlaug.

Vi har jo også fartet litt rundt i byen også, og Raymond som er ihuga ManU fans, måtte jo få med seg siste serierunden i England. Så Raymond og Halvorsen spaserte til byen, nærmere bestemt Gallini, mens damene satt igjen på verandaen, for å få med seg hvem som ble seriemestre … og her kom det ikke noen overraskelser. Med City som seriemestre vandret hooligansen av sted etter kampslutt med kurs for Spiti Halvorsen. Det var helt nødvendig å vise Raymond en av våre lokale stamsteder på hjemveien … det tok litt tid å komme hjem for oss.

Fotballavslutning med som seg hør og bør, litt øl. Heldigvis hadde disse støvlene litt små nummer.
Kjekt å se norske spillere på skjermen.
Raymond fikk besøke noen steder han ikke visste om på veien tilbake, her er vi på The Van.

Kopervik leier jo bil hver gang de er her og den må jo leveres før de reiser hjem. Så dagen før hjemreise var det avlevering til deres faste bilutleier, Comfort, som holder til på samme plass som restauranten 50/50 Mezedopolio. Da blir det jo helt perfekt å ta et siste måltid her hvor det kommer nydelig mat på bordene, for øvrig er det her Halvorsen foretrekker å spise blekksprut.

Halvorsen elsker blekkspruten som Roxani tilbreder.
Promenaden i Nea Chora …
… og fiskehavnen.
Det virket ikke som det var så mye sand denne dagen, men i solnedgangen ble det synlig at sanden var tilstede, selv om den nok er et stykke sør for øya.

Etter påske lurte vi på om noen her i blokka ville hente flammen i kirken på påskeaften og sette et kors i taket over heisen, slik at vi ikke skal få noen uhell med den. Det er tydeligvis noen troende naboer….. for i taket utenfor heisen er det kommet et stort kors. Nå kan det virke som at vaskedamene her ikke er like troende, for det er blitt gjort et forsøk på å vaske det bort … men det synes fremdeles.

Vi har fått velsignet heisen.

Vi har egentlig rukket ganske mye den siste tiden, full fart med gode venner og rett over i oppgraderinger i heimen. Markeringen av frihetskampen på Kreta har gått sin gang, med mange arrangementer, og ikke minst en gedigen flyoppvisning. Vi har ikke deltatt i så mye av dette, men noe er dokumentert her på bloggen. En annen utfordring har vært å prøve å få lånt en rullator til en dame, familie med våre nederlandske venner, som er her noen uker og ikke så sprek til å gå. Det var en utfordring som ikke var av det enkleste slaget, fantes noen uten hjul på hospitalet … men det er vel ikke akkurat rullator. Om den eldre damen fikk sitt hjelpemiddel vet vi ikke, men kanskje ….

Så nær har Halvorsen vær det offentlige hospitalet i Chania … og vi får håpe at det ikke blir noe nærmere.
Mens vi stod og filmet flyshowet kom det et realt brak og en gedigen støvsky, taket på det falleferdige bygget nedenfor oss ble revet …
… og noe senere kom elevene fra skolen rett ved oss gående, de hadde nok vært nede og sett på flyshowet.
Slike sandstriper har vi sett en del av på himmelen i det siste.

Beverly Hills

Vakker utsikt for Linda når hun griller på kveldstid.

Vi har hatt det ganske travelt i det siste, med mye sosialt liv sammen med gode venner, men det får komme i neste blogg. Nå må vi fortelle om de siste dagers oppgraderinger som vi har skjedd hos oss. Skjedd og skjedd, det er vel Halvorsen som har stått for det meste.

Vi har hatt et hjørne i leiligheten som konstant har vært rotete og vært skjemmende, særlig i Linda sine øyne. Der stod en stakkars stumtjener og gjorde jobben sin til gangs … og et skoskap som ikke greide å svelge skoene til Halvorsen, altså et feilkjøp. Leiligheten trengte et garderobeskap som kunne gjøre leiligheten ryddig.

Etter litt strev og slitt har vi fått det ganske ryddig.

Så var det å forsøke å finne noe som passet inn med det som allerede stod der, og da var det inn på nett og sjekke Jysk…. siden resten av møblene våre kommer der i fra. Og jammen var det ikke også garderobeskap i samme serien, riktignok det dyreste de hadde, men det var fint. Skapet ble bestilt og betalt, nå var det bare å vente på herligheten skulle ankomme Chania.

Sist onsdag dukket det opp en melding fra Jysk om at skapet var kommet, og dagen etter la Halvorsen og Picasso’n i vei for å plukke det opp. Det var bare så vidt eskene fikk plass i Picasso’n, de var vel lange…. men heldigvis var Linda hjemme på verandaen. Så ned med seteryggen på Linda’s plass og inn med en lang og tung eske … det var fremdeles mulig å skifte gir så Halvorsen kom seg hjem. Vel tilbake så var det å få dette inn i hus, ganske mye styr da det var tre esker og de veide sine kilo … stunder som dette gjør en veldig glad for at vi har heis.

Vi var ikke helt fortrolige med dette hjørnet.
Her er alt pakket opp og fordelt rundt i leiligheten.
Halvorsen liker ikke å ligge på kne på gulvet å skru, så spisestuen blir omgjort til arbeidsbenk.

Vel inne var det bare å åpne forundringspakkene og finne bruksanvisningen, og etter litt fundering så sa Halvorsen at dette er nok klart i morgen. Halvorsen, som er en stødig montør av flatpakkete møbler, dro i gang…… og etter noen timer, med innlagte pauser for inntak av væske, stod plutselig skapet ferdig montert … og alt var utført solo. Nå gjenstod det å få herligheten på plass, og det medførte jo ganske mye rokeringer.

Skapet er ferdig og på vei til hjørnet sitt … dørene ble satt på hold til skapet var på plass.
Spisebordet gjorde jobben som mellomlagring.
Fikk dette inn i Picasso’n og bakluken igjen … skulle ikke vært mye lengre.

Vi måtte jo flytte begge skapene som stod på samme veggen, og da måtte de jo tømmes for det meste av innholdet … dette var jobben til Linda. Når vi omsider hadde fått gjort dette med begge de andre skapene, og fått skjøvet dem dit vi ville ha dem, var det bare å få alt inn igjen…. og få garderoben på plass. Nå har vi en ryddig og stilig stue, der vi slipper å sitte blant vesker og klær når vi spiser.

Hjørnet ble mye ryddigere nå ….
… og det passer inn.
Vi hadde marinert noen kyllingbiter til middag, men det ble så sent at vi vandret til Kokido og fikk gyros til middag.

En annen ting vi heller ikke har vært helt fornøyd med er kapasiteten på spisebordet på verandaen, og vi trengte et nytt. Vi hadde allerede trålet noen nettsider og funnet ut at på Simple City hadde de det bordet vi har behov for … et bord som kan forlenges. Så dagen etter, altså fredag, dro vi målbevisst til Simple City og handlet bordet som vi da visste de hadde på lager. Denne esken var også stor…. så vi fikk ikke igjen bakluken på Picasso’n, men det gikk greit å frakte oss og esken den lille veien hjem. Dette bordet veide jo også litt, men Halvorsen er en handyman….(og et stabeis)…. så han håndterte dette greit opp i leiligheten.

Heldigvis kom bordet så og si ferdig …
… Halvorsen måtte bare få på plass benene.
Fint bord og det kan trekkes ut for enda flere gjester …
… og bordet har det stilige navnet Beverly … så nå kaller vi uteplassen vår “Beverly Hills”

Nå var det en ny forundringspakke å åpne her hjemme….og gleden var stor når det viste seg at det kun var ben å montere. Dette var enkelt og Linda fikk et lite kurs i kontramutter på gjengestang … altså dette er et skikkelig solid bord. Så selve ferdigstillelsen gikk kjapt, samtidig som Picasso’n fikk en make over hos bilvaskeren, som holder til rundt hjørnet, og vi innviet plassen med litt funderinger om hvordan vi skulle plassere det på verandaen. Etter litt prøvesitting fant vi ut at til det daglige, så er det best å ha det mot ytterkanten … og hvis vi er mange kan vi flytte det inn og fylle opp med sitteplasser … vi har rikelig med stoler.

Halvorsen sitter og beundrer vårt nye bord.
Slik vil vi ha bordet stående og heller trekke det litt tilbake ved behov.
Halvorsen tester den nye plasseringen og bekrefter at dette er riktig til det daglige bruk.

Så etter et par dagers iherdig skruing trodde vi at nå skal vi nyte vår nye tilværelse på verandaen….. med kos og grillmåltider. Linda er jo blitt en skikkelig grillmester, og elsker vår elektriske Weber grill. Linda hadde marinert kylling lår, og sammen med paprika og mais, skulle vi ha en rolig kveld i solnedgangen. Det ble ikke helt rolig for Linda … det tok litt fyr i grillen…. og panikken tok overhånd….. så Halvorsen måtte trå til og få alt under kontroll.

Halvorsen vil jo gjerne at Linda fortsetter å regjere som grillmester, Halvorsen liker best å være konsulent, så her måtte noe gjøres. Så på lørdags formiddag ble det en real storrengjøring av grillen, fikk fjernet gammelt fastbrent fett…. og annet dritt som kunne skape uroligheter…. når Linda utfolder seg ved grillen. Linda fikk testet grillen med litt nattmat senere på lørdags natt,  og hun var strålende fornøyd med hvordan grillen nå oppførte seg … og Halvorsen var lykkelig for selv å slippe alle grilling i fremtiden.

Her får grillen er real oppfriskning ….
… og den ble nesten som ny.

War Shelter Platanias

På vei opp til utsiktsrestaurantene i Platanias, rett før torget, står dette skiltet.

I disse dager er det 83 år siden slaget om Kreta, eller “Battle of Crete”, og dette markeres med seremonier ved minnesmerker rundt om på øya, for å hedre de som ga sitt liv i kampen for å frigjøre øya. I forrige blogg listet vi opp en del arrangementer her i Chania området.

Minnesmerket, bildet er tatt mens de holdt på å få opp litt solskjerming.
Ikke sikker på om det er en fane, men uansett stod den ved siden av minnesmerket.

I dag har Halvorsen vært tilstede på en lokal seremoni ved krigsmuseet i Platanias, War Shelter Platanias. Museet driftes av frivillige og holder åpent hele turistsesongen. Her er det gratis å komme, men de mottar med glede donasjoner … for det koster jo å drifte stedet. For å komme dit gående er det en ganske tøff affære i slik varme som denne dagen, da museet ligger i den gamle delen av Platanias, helt oppe ved kirken … eller egentlig under kirken.

Det er bare å spasere opp, forbi treet som står midt i gaten, og slite deg til toppen.
Kirken ligger rett over minnesmerket.

Museet ligger i gamle underjordiske anlegg som ble bygget av tyskerne og var i mange år brukt som lager for poteter, før det ble gjort om til museum. Seremonien forgikk ved minnesmerket rett nedfor kirken og ved inngangen til museet. Halvorsen var tidlig ute og fikk hilst på dem som rigget til, og lederen for museet og de frivillige, som forøvrig er er en god venn av oss.

Her streves det med solskjerming.
To frivillige som satte i stand matserveringen.
Forvaret av seremoniplassen.

Mange av de lokale møtte opp for å overvære det hele og barneskolen i Platanias kom vandrende med flagg … og en del turister var og tilstede, selv om alt foregikk på gresk.  Det hele kom i gang sånn noenlunde til det klokkeslettet som var annonsert, og som seg hør og ber her…. så var det presten, eller hva for en tittel han har, som startet det hele med sine ord før nasjonalsangen ble sunget.

Snart klart for at presten kan dra det hele i gang.
Skolebarna i Platanias er på plass med flagg.
En del andektige tilhørere.

Flere viktigperer hadde møtt opp i dress i varmen, for å si noen velvalgte ord. Alle ble jo selvfølgelig presentert, men det er jo ikke enkelt å oppfatte, så hvem de var vites ikke … men en dro Halvorsen litt kjensel på og det stemte … ordføreren i Platanias kommune.

Ordføreren i Platanias ser noen ord …
… og andre prominente hører på, som også sa noen ord.
Staute og stolte innbyggere av Platanias.
Mange av disse i flere farger og varianter som deltok i seremonien, men de var mer opptatt av blomstene en det som ble sagt.

Etter seremonien ble alle som hadde møtt opp invitert på gratis mat og drikke. Det ble servert pilaf, ris kokt i buljong, sammen med kokt sau eller lam, samt mange andre typiske greske retter … og alt var trolig laget rundt om i forskjellige hjem. Det ble også servert vin, romeiko, som noen stolt fortalte at dette hadde de selv laget … og mat og drikke smakte veldig godt.

Serveringen skjedde oppe på en gammel torpedo …
… og matlysten var stor.
Halvorsen har spist opp maten sin, bare ben igjen, med romeiko til.
De frivillige har litt rådslaging.

Halvorsen var jo ute i veldig god tid og tok en liten runde inn i museet for noen bilder. Det er mye mer å se, mye interessant informasjon om krigen på Kreta og i områdene rundt Chania. Hvis dere ikke har besøkt museet tidligere er det absolutt vært å stikke innom … og har du allerede vært der er det fullt lovlig å ta en tur til. Legger med noen bilder fra museet.

På veien ut ble det en stopp på Faros for å få med litt kaffe.
Nedgangen …
… og inngangen til museet.
På utsiden henger en oversikt av gangene i museet …
… åpningstider og litt informasjon.
Med en gang du er på innsiden er det mye informasjon fra kampene …
… veggene på begge sider er helt pakket.
Det sitter også en utstoppet tysk soldat og passer på ….
… sammen med en fra de allierte.
Mye forskjellige våpen ….
… og andre remedier.
Fine opplyste ganger men pass hodet, det er fort å stange opp i taket … høyden varierer en del.
Informasjon og bilder flere steder, har du stor interesse vil det ta litt tid.
Journalist og fotograf utsendt fra Kretahalvorsen tar seg en pause i skyggen.

 

The battle of Crete

Mye tøft å se på himmelen i dag. Som dere ser god tilskuerbenk her på verandaen vår.

De fleste som er her i dag har sikkert fått med seg all aktiviteten på himmelen av flere røde jetfly og mye røyk i “våre” farger, rødt, hvit og blått. Halvorsen rakk akkurat hjem fra en levering på flyplassen, få opp markisen, og ta en masse bilder av flyakrobatene. Det var The Red Arrows of the British Royal Air Force som laget show over havnen i Chania.

The Red Arrows of the British Royal Air Force, bildet er hentet fra en av nettavisene.
Men vi fikk jo fanget dem selv også, riktignok litt fjernt da.

Det vil være mange minnesmarkeringer rundt om i området de neste dagene. Vi har plukket opp fra avisen dager og steder hvor ting vil skje hvis noen skulle være interessert i å delta. Ønsker dere mer informasjon er det bare å gå inn på en nettavis, for eksempel Nea Kriti, og oversette med google og få flere opplysninger.

Torsdag 23.5.2024

18.30: Limanaki Nea Chora – Minnesmerke over falne innbyggere i N. Chora

Fredag ​​24.5.2024

11.00: Firka festning – Offisiell flaggheising

13.30: 42 Tsikalarion Street  – Australian and New Zealand Military Expeditionary Force ( ANZAC ) Memorial til minne om 27. mai  1941

18.30: Galatas – GRESK – NEW ZEALAND Monument

Lørdag 25/5/2024

13.00: Agia – “GOLGOTHA”-monumentet

Søndag 26.5.2024

11.00: Holy Metropolitan Church of Chania – Offisiell Doxology

11.30: Den venetianske havnen i Chania – Parade av flaggbærere fra de tradisjonelle Chania-foreningene

18.30: Maleme flyplass – Avslutningsseremoni – Minnesmerke for slaget ved Kreta

Lørdag 25/5/2024

20.00: Chania kommune – Megalo Arsenali

Presentasjon av boken  ” The Battle on  42nd Street “ av forfatteren Peter Monteath.   

Det ble satt mange striper på himmelen …
… og de var ganske lavt også.

Vi fikk med oss det meste fra våre balkonger,  men det er litt fomlete å ta bilder av flyene med mobilen, ikke minst få med flyene på bilde, så det ble ganske mange bilder av bare blå himmel … men, traff jo noen ganger også. Gjengen skrev og laget figurer på himmelen og avsluttet med en V for victory. Gå inn på nettaviser som Zarpanews, Flashnews og tidligere nevnte Nea Kriti, så ligger det sikkert mange bilder der.

Mye akrobatikk som var stilig å se …
… og mange figurer ble laget.
Fargen lå igjen på himmelen lenge etter at de var ferdige.

17. mai i Platanias

Årets kake, vi hadde to slike.

Så har vi kommet oss igjennom enda en 17. mai, sammen med mange norske, som også valgte å feire på Kreta. Vi inviterte gjennom bloggen vår til å treffes på Utopia i Platanias i ett tiden … og når vi kom frem var det så og si full sjappe. Vi synes det er veldig hyggelig å treffe mange av dere som leser var blogg. Når vi kjørte utover var det tydelig at mange steder hadde pyntet for sine norske gjester, det var flagg å skue på mange restauranter.

Utopia har et skikkelig stort flagg også.   Foto: Raymond

Gjengen på Utopia er greie og åpner noen timer tidligere slik at vi kan samles der i hyggelig samvær. I år var det spådd en skikkelig varmebølge akkurat på det tidspunktet vi hadde vår lille happening, men heldigvis slo ikke dette til for fullt … men det var da varmt nok. Denne dagen er veldig travel for de tre som jobber på Utopia, men heldigvis har vi også Anne Mathisen som trår til….stor takk til henne…. og i tillegg var en kompis av Dimitris der, som for øvrig også heter Dimitris, og hjalp til med å få ut kake til folket. Denne gangen hadde vi dobblet opp med kake, men den gikk raskt unna….. og vi må nok dra på med litt mer neste år. Prøver også å få litt flere sitteplasser neste gang.

Måtte ta i bruk deler av Utopia som ikke har vært i bruk på lange tider.

Det ble en del timer på Utopia, faktisk så lenge at vi måtte bort på Crazy Tast for en liten lunsjpause … vi hadde jo ikke spist før vi dro ut. Vår feiring skulle gå videre med middag på Therino, hvor vi hadde bestilt bord til klokken sju, sammen med en del venner. Og det var mange andre som også hadde slike planer, for det tok ikke lange tiden før Therino var helt fullsatt … og nesten bare nordmenn. Stemningen var som vanlig ganske god med stadige raki runder. Vi fikk etter hvert middag, tok litt tid da alle bestilte nesten samtidig, men å få noe i glasset gikk rimelig raskt.

Sjefen sjøl hilser oss velkommen med en raki skål.
Vi fikk også plass til litt mat på bordet.

Som seg hør og bør ble “Ja Vi Elsker” sunget både på Utopia og Therino stående av alle. På Utopia var det Anne som dro i gang sangen, mens de på Therino stilte med DJ denne dagen som ordnet musikk til. Det gikk i mye norske låter denne kvelden og det var tidvis antydning til allsang.

Allsang på Utopia …
… og det samme på Therino.

Vi forlot åstedet sånn i ellevetiden og ruslet mot torget … vi måtte innom Coconut Republic Bar og hilse på vår venn Lefteris, som åpnet for sesongen denne kvelden. Nå begynte dagen å tære på og vi trengte å komme oss i bingen … så taxi fra Platanias og til Kokido … og bare en liten stopp, som selvfølgelig ble lengere enn vi hadde tenkt oss…… Det dukket opp en karaffel med romeiko på bordet, og den kunne vi jo ikke bare gå i fra … det er jo ikke høflig.

Platanias sett fra Coconut Republic Bar