Vintertid……

Minnesmarkering fra nasjonaldagen over unge falne soldater.

Det er helt tydelig at vi nå er i slutten av oktober, været er mer skiftende, og de fleste sesong restauranter og butikker er stengt ned, og det samme gjelder for hotellene. Men en fordel ved sesongslutt er at det er mye enklere å kjøre til Platanias, nesten ikke noe trafikk lenger!!!

En kveld med vakre farger over Nea Chora ved solnedgang.
Fyrtårnet i havnen farget blått og hvit på nasjonaldagen. Et lite party på nabobordet.

Nasjonaldagen 28. oktober ble feiret på tradisjonelt vis av oss, det vil si 16. mai rutiner. Vi har i de siste årene feiret 17. mai i Bergen, men har til gode å få med oss et tog, riktignok har vi jo hørt en del buekorps, og det er jo heller ikke til å unngå når man bor midt i byen. Kan for øvrig være en tøff kombinasjon med “hangover”. Nå skjedde dette igjen, riktignok på 27. oktober, men samme prosedyre, fikk ikke med oss paraden….. Årsaken var jo at vi var ute og spiste med en venn, havnet på bar……og timene går fort i hyggelig selskap. Det ble alt for sent, eller tidlig morgen, til å rekke noe arrangement i sentrum.

Ut og spiste på Kantouni, som ligger veldig nær oss, på dagen før dagen.
Grillet lam, smakte fortreffelig.

Etter en treg start på nasjonaldagen fikk vi stablet oss på bena, etter litt justering med ouzo, og ruslet av sted for å finne oss en plass for å få i oss litt mat. Syklene våre fikk fri denne dagen, siden vi følte for å gå litt. Noe eksakt mål hadde vi jo ikke, og nå var det blitt litt sent med tanke på at mange kjøkken sikkert var stengt for kvelden. Etter en spasertur langs hovedgaten og ned mot havna, endte vi på plassen foran kirken. Her ble det litt rådslaging om hvilke vei vi skulle ta, selv om det begynte å bli litt sent har vi flere steder som ennå ikke har tenkt på å stenge for kvelden normalt men, siden det var den dagen det var, kunne det fort vekk være stengt.

Havna på nasjonaldagen med det blå hvite fyr.
På vei hjem etter en sen feiring av nasjonaldagen.
Litt lengre opp i gaten og med bilde yndlingsmotivet til Linda, og det er ikke kirken.

Selv om vi trodde vi var for sent ute valgte vi å sjekke hos vår venn Miltos på Colombo Kitchen & Bar. Her vår det ett ledig bord som vi okkuperte, og vi var de siste som fikk mat her denne dagen.  Etter en bedre, og veldig smakfull middag tasset vi ned, som vanlig, til Avalon for en liten hikkas og se fyret som denne dagen skulle være lyst opp i blått og hvit.

John Erik spiste langkokt svin, besøk Colombo og prøv den.
Linda valgte kylling, ikke noe feil på den heller.

I går måtte vi en tur til Platanias, det var siste dagen Leo holdt åpent på Therino. Men først en tur på flyplassen for å hente en koselig norsk dame, som kom med det siste direkteflyet fra Oslo, og som skal være her Chania i vinter. Etter avlevering i Nea Chora kjørte vi videre til Platanias…… for årets siste middag på Therino. Ganske labert med turister å se nå…… men faktisk var det godt belegg på de stedene som var åpne. Det hadde nok ikke vært så mange på Therino heller denne litt vindfulle og kjølige kvelden……. hvis det ikke hadde vært for et stort selskap som feiret avskjed med en ungdom som skulle i militæret dagen etter. Det skal også sies at menyen bar sterkt preg av at det var over for denne gangen, kun mat fra grillen.

Fikk en gave for kjøringen fra flyplassen, ett utrolig vakkert telys.
En liten seanse fra Therino. Han skamklipte her skulle reise i militæret neste dag og derfor festen. Må sies at resultatet av hårklippen ble bra til slutt.

Siden det var halloween denne kvelden så syklet vi en tur til byen etter turen til Platanias for å se om det var en mulighet for å bli skremt litt. Vi møtte jo på noen skumlinger……. men vi ble vel ikke direkte skrekkslagne!!!

Var litt ruskete vær i går men rolig i havnen.
Syklene våre er som nevnt tidligere, tålmodige og gode følgesvenner på bytur.
Favoritten til Linda……
Litt bølger ved Firka. Fikk med fyret her også, men det er det mest fotograferte objektet i Chania.

Vi skulle litt tidligere i uken ha noen venner til middag, og våre venner, som hadde vært her i noen uker, savnet en real norsk middag. Det ble Linda sin oppgave, kjøttkaker i brun saus og kålstuing …. mer norsk kan det vel ikke bli. Men vi manglet noe tilbehør, tyttebærsyltetøy som er noe uvanlig i våre nærbutikker. Men løsningen er ikke langt unna for rett borte i Mournies har vi en svensk butikk matbutikk, Litchi Foods, og der “Rårørda Lingon”. Nå er ikke denne butikken akkurat den billigste plassen å handle, men det er mulig å fa tak i produkter som ikke er helt gjengse her i landet.

Linda har styrt på kjøkkenet, da har det meste vært i bruk.
Dette var helt perfekt til kjøttkakene.
Svenskebutikken i Mournies som vi kaller den.

Siden vi allerede var i Mournies slang vi også innom Simple City…… for litt komplettering til kjøkkenet. Det første som møtte oss når vi kom inn var jul … fullt opp med julepynt!! Men vi lot jul være jul, og fant de tingene vi trengte, og litt til…..og kom oss hjem til slaraffenliv i sofaen og serier på nettbrett.

Det er her i fra at mye av vårt inventar er hentet utenom møbler.
Og det var enkelt å bli minnet om at det går mot jul.
Klar for slaraffenliv og tv serier.
Linda er en racer på kjøkkenkluter.

Tut og kjør!

Det blir mye kjøring på “kanten” men med flott utsikt.

Vi har noen venner som fremdeles holder ut, til siste slutt av feriesesongen, her på Kreta. De har vel kanskje ikke tatt den beslutningen helt på egenhånd, men gjort et bestemt valg om flere uker her, siden deres leilighet er under oppussing. Det utrolige er at våre venner har reist rundt på hele øya, men ikke i nærområdet til Chania. Sånt passer vi på å gjøre noe med, derfor en tur i Theriso ravinen og litt rundt på smale, svingete og bratte veier i fjellene. Dette er veier vi har kjørt før og føler oss litt kjent på strekningene…… og vet hvor det er litt utfordrende!

Ikke så langt av sted men mye å oppleve.
Picasso’n slapper av i skyggen i ravinen.
Slike huler er det mange av i ravinen.
Møtte også denne forsteinete kjempeskilpadden i urskogen langs veien i ravinen.
Veien svinger seg i bunnen av ravinen, med bratte fjellsider på hver side, som slipper ned noen ekle steiner på veien. Viktig å ikke være der på feil tidspunkt.

Våre venner plukket vi opp i Platanias, og første strekket til Theriso tar ikke så lange tiden hvis man kjører direkte, noe vi sjelden gjør. Det er ganske fortryllende å kjøre forholdsvis sakte gjennom ravinen, med høye fjellvegger tett på, og noe stein som har rast ned på veien. Det blir jo også litt eksotisk med all geit og sau vi møter på langs veien. Etter noen stopp i ravinen er vi fremme i Theriso… med en kafferast som mål. Stedet vi hadde tenkt slå oss ned på var stengt, men tvers over gaten var det en taverna som løste kaffetørsten vår.

Kaffepause i Therisio.
Disse geiteskallene på Liméri var pyntet med sølvpapir. Var visst for å hindre t det blåste hår i maten til gjestene.
Fik litt fjellsider etter ravinen også.
Vakker utsikt over skogkledde åser, lengst bak i disen ligger havet.

Etter en hyggelig stund på Liméri, som stedet heter, satte vi kursen mot Zourva hvor vi ville spise lunsj. Veien dit har noen ganske utfordrende strekninger hvis høydeskrekken får dominere. Dette stykket er heller ikke så langt å kjøre, men for oss tar det litt tid, mange fotografer som må feste noen motiver til minnet på telefonen. Vi har spist en gang tidligere på Rizinia, en taverna med fantastisk utsikt og god mat. Sist vi var der ble vi servert en pai, Marathopitakia, en fennikel pai, og den har vi aldri glemt smaken på, som nå igjen måtte på bordet.

Fotografering på gang mens noen venter tålmodig i Picasso’n.
Under denne vakre busken nøt vi vår lunsj.
Noe av maten vår, fennikel pai, tzatziki og brød, alt laget på stedet og veldig godt.
Også en av tavernaens ansatte.
Utsikt mot de hvite fjellene. Ikke så voldsomt hvite enda…… men snart er det snø der.
I åsen på andre siden av tavernaen ligger en bygningsmasse som vi undret veldig på hva var. Spurte, og da får man jo svar som oftest, det var utleieboliger og restaurant som var stengt fordi veien dit var for dårlig, godt planlagt!!!!!!

Da lunsjen var fortært var det bare å sette utfor, og ned mot Meskla, gjennom en hel masse hårnålsvinger. Det tar ikke så lange tiden før man har slukt noen høydemeter her på øya, denne gang nedover. Fra Meskla er det ganske flatt ned mot kysten og bra veier. Vi tenkte å ta en kaffe ved Agia Lake på vår ferd mot Platanias, men dessverre her var det veldig mye folk……så vi stod han over. Kjørte heller til Drakiana Taverna for forfriskninger, et vakkert sted langs elven som renner ut mellom Platanias og Gerani.

Vel nede er noe av det første som møter oss, kirken i Meskla…. “Church of Panagia”
Agia Lake med noen av dens trofaste innbyggere som svømmer rundt.
Vakkert å gå på demningen, og det er også mulig å spasere rundt innsjøen.

Det har vært veldig moro for oss å vise så erfarne Kreta turister hva de har gått glipp av i nærområdet….. der de har bodd de fleste gangene de har vært her, og enda mer gøy når de blir overveldet av hva de har gått glipp av. Vi kjører jo som oftest rundt i Chania fylke og oppdager stadig noe nytt og interessant, og det er mye igjen. Veldig greit med turer som starter godt ute på dagen…… og vi er hjemme før det er mørkt. For en ting skal sies, å kjøre på mange av disse veiene i mørket, det står vi gjerne over!

Idyllisk ved Drakiana Taverna.
Også en del vann i elven nå.
Forfriskninger på Drakiana Taverna, en ingefær og rosmarin drink til Linda og hjemmelaget sitron lemonade.
Og jammen hang det en klase bananer rett ved vår side.

 

Oxi

I respekt for nasjonaldagen starter vi med det greske flagget.

Som oftest har vi en rolig dag hjemme på søndager, siden denne ukedagen brukes av kretere, og sikkert grekere generelt, til turdag og spise ute på tavernaer og restauranter. Siden vi har stort sett alle dager tilgjengelig, lar vi vær å oppsøke overfylte restauranter, som ofte også er underbemannet. Vi vet det tar tid på et spisested her….. men behøver jo ikke akkurat å oppsøke slike utfordringer. For øvrig så rant søndagen opp med en skyfri himmel og fantastisk sol. Selv om det går mot høst er det godt og varmt og helt grei badetemperatur.

Søndagsværet var helt upåklagelig …..Vi elsker dette synet opp mot fjellene fra leiligheten vår.

For dere som er på Kreta eller Hellas generelt, har dere en stor anledning for å få et ekstra ferieminne. På fredag, 28. oktober, feirer Hellas nasjonaldag, faktisk en av to nasjonaldager. Den andre nasjonaldagen er 25. mars, men den kan vi snakke om en annen gang. Denne dagens feiring er med parader, taler og kransenedleggelser og dagen kalles Oxi dagen. Oxi er det greske ordet for nei og dette stammer fra en hendelse som altså skjedde 28. oktober i 1940. Benito Mussolini hadde, som mange andre også nålevende statsledere, ganske store ambisjoner og tanker om sitt eget ego. Han ønsket å opprette et nytt romerrike (høres disse tankene kjente ut i dag???!!!) …… og konkurrere med Hitler om å annektere land. Italia hadde allerede i 1939 okkupert Albania, og på tidligere nevnte dato ble det stilt et ultimatum til Hellas, der italienske tropper skulle få fritt leide gjennom landet hvis ikke ville det bli krig. Det var da Hellas sin statsminister og general, Ioannis Metaxas, kun svarte med ett ord, OXI, altså nei. Da startet Italia en invadering av Hellas. Hellas forsvarte seg, og drev italienerne tilbake i en krig, som varte til april 1941. Men det var jo ikke over da, for etterpå kom tyskerne og den krigen kjenner vi godt til.

…. skyfritt og varmende sol.
Det var flott på lørdagen også. Kalamaki mot Stavros.

De siste dagene har vi tilbrakt en del tid i Platanias med gode venner. Fredagen dro vi av sted i god tid og tenkte å slå av en prat med Nikos på Pirgos. Det ble det ikke noe av…… for restauranten var stengt ned for sesongen. Målet vårt for kvelden var Cugini som ligger rett bortenfor Pirgos, derfor kjørte vi videre til Image cafe, som ligger like langt borte på andre siden, og her er det åpent hele året. Etter noen små forfriskninger vandret vi tilbake mot Cugini for å spise middag sammen med våre venner.

John Erik holder seg oppdatert på fotball mens vi lesker oss før middag.
OSSO BUCCO til middag, betyr visst ben med hull, lammeskank skjært i skiver og langtidskokt. Smakte ok …….men hadde nok gjort seg mye bedre med ett par timer til på kok.
Vinen til maten gjorde seg ikke bort, den var god.
Desserttilbudet som vi elegant hoppet over …. det ble kaffe og Metaxa.

Etter middag, og en liten tur i baren, ruslet vi mot torvet. De stedene vi hadde tenkt å besøke var dessverre stengt….. så vi havnet på Splendid. Her var det litt folk og bra stemning med karaoke og det var litt blandet kvalitet på musikken som ble fremført……hahahah…. Vi holdt oss borte fra mikrofonene, men vartet opp med en dans til herlige latinorytmer 😉 Etter en stund ble det på tide å komme oss hjemover, men vi klarte det ikke uten enda en liten stopp. Vi er jo så heldige at det serveres mat hele natten rett i nabolaget, det ble en tur innom Kokido denne kvelden, eller natten nå også. Det ble en gyros, en av de beste, som vi delte litt med kattene i gaten, før vi kom oss i hus i firetiden.

Her synges det, disse to var slett ikke så ille.
Standard nattmat på Kokido, gyros og rødvin.

Lørdagen hadde noe tung start som følge av fredagen, men vi kom oss over det. I god stemning på kvelden før hadde vi gjort noen avtaler, med våre venner fra dagen før, som kanskje ikke var av de glupeste sett opp mot hvordan det så ut i heimen og hvor vi selv var. Tok en telefon og endret dette til å spise på Therino hos vår venn Leo. Det er bestandig hyggelig hos Leo, selv om sesongen også er på hell der, begrenset meny og helt unødvendig å bestille bord. Vi hadde bestemt oss for en rolig kveld og John Erik kjørte selv bil. Vi spiste, for oss tidlig, og ønsket oss litt kaffe…..men et annet sted hvor det var litt lunere, kvelden var litt kjølig.

Leo og Linda har det litt gøy med solbriller.
Dette er gjengen som har hygget seg gjennom ett par dager i Platanias.
Det er jo helt utrolig, her har Leo normalt to skilpadder. Men natten før vi kom hadde noen vært der å stjålet dem!!!!!!

Det viste seg at å få parkert var helt umulig, selv om sesongen nesten er over, så vi kjørte til byen og Imperial som er vår nærmeste bar, og da kunne bilen parkeres hjemme….. for så å spasere de få minuttene det tar fra oss til Imperial. Imperial leverer, og vi alle hadde en herlig stund, før vi avsluttet i god tid før midnatt.

Naboen til Imperial er en barnehage og de er allerede klar for HALLOWEEN.
Barnehagen har jo et fantastisk navn … så da er det vel bare å si … hallo vin.

Vår søndag, i motsetning til alle grekere, har gått med til klesvask, oppvask og andre huslige sysler, som for eksempel å skrive en blogg. Vi ønsker alle en god uke uansett hvordan været er der dere bor.

Dette er Linda sin spicy fårikål som vi nevnte i forrige blogg. Kanskje ikke så fotogen men herlig smak.

Hilsen Linda og John Erik

Søndagen ble avrundet med hjemmelaget pizza og “Farmen” på nettbrett.

Laaaaaang lunsj!

Sol….endelig!!

Ja, hva skal man si…. I går våknet vi til skyfri himmel….OG sol…!!! Deilig, etter en uke med regn, vind og grått vær.

Vi, eller rettere sagt, Linda, laget en utradisjonell “får i kål gryte” i forleden kveld. Dere som leser bloggen vår, og ikke er fra Norge….må vi bare si at “får i kål”…. er en rett man ikke tøyser med… Men, nå er vi på Kreta…og føler oss fri til å gå litt utenfor boksen…. så etter å ha sett en oppskrift på “Matprat”….som er veldig norsk…gikk Linda i gang!

Er ikke hver gang vi kutter chili og tilsetter soyasaus….
Liker å brune litt på kjøttet først…også når det lages “vanlig” fårikål 😉

Som dere vet så har det vært grått…og en del regn her på øya i det siste. Heldigvis, så har vi avfukter, slik at vi kan vaske klær og tørke inne på slike dager….men, det er noe eget med sol/vind tørkede tekstiler fra balkongen…så Linda sin plan var i dag å tørke ute!

Linda sin kosekrok….her er det mye netflix og chill ;-)…thi-hi

Planer er en ting…..men gjennomføring er noe annet!!!! I dag har vaskemaskinen fått fridag!! Er det mulig!!!

En typisk hjemmelunsj ala John Erik

John Erik ventet på at solen skulle varme opp “boileren” på taket, slik at vi kunne vaske opp…uten å sette på strøm….. Strømmen koster noe innmari her for tiden…. Og ingen dør av at oppvasken står over natten.

Kaos på kjøkkenet. Den nakne sannhet…..

Det ble vasket opp og dusjet på samme tank….før vi tok syklene og satte nesen mot sentrum. Planen var å lunsje ute…. Hvorfor grise til et rent kjøkken, liksom!!???!!

Så hyggelig å møte en “gammel” venn, Ardit 🙂 Jobbet hos Angelo før, men nå på havnen i Chania
Vi spiste en innholdsrik lunsj med blant annet blåskjell
Karen på nabobordet….han spiste på vår regning, kan man si 😉

Etter en laaaaaang lunsj, så tok vi hjulene fatt….og endte som vi ofte gjør på Avalon……Der ble det litt godt i glasset før vi syklet mot nabolaget, Nea Hora….

Utsyn fra Avalon, vi blir aldri lei…..

Fra der og utover…ble det gpdt i glasset…og kveld! 😉 Så den “ute lunsjen” ble nesten en helaften! Men, det føles deilig etter en uke hvor vi har holdt varmen hjemme så godt vi kan!

Syklene våre trygt parkert 🙂

En ting skal sies at vi nordmenn er bortskjemte med god isolering av hus etc. Her i Chania setter vi på avfuktere etc. når “drittværet” slår til.  Da merkes det veldig at isolerin av vegger osv…… er komplett fraværende!!!!

John Erik handler i kiosken….
Her kommer vi til gamlebyen når vi ankommer med sykkel.

 

 

Nå snur det….

Stranden i Nea Chora.

Nå har det blitt onsdag, midt i uken, lille-lørdag som vi sa før i tiden….kanskje noen sier det ennå??? Og endelig, endelig, endelig ser det ut som det skal bli en betydelig endring….til det bedre….. i været!!!!! Etter nesten en uke med gråvær og litt regn skal solen igjen titte frem, og ikke minst, mindre vind. Vi har jo sluppet billig i Chania, lenger bort på øya her det gått menneskeliv i stormen, som har gjort grusomme herjinger.

Vi er inne i vår stilleperiode i uken, Linda´s pilledag. Og da blir det som regel gjort mye forefallende husarbeid her hjemme.Og da…er litt ruskevær egentlig til hjelp…mye bedre å vaske når det er gråvår ute! Men, nå er vi virkelig klar for litt sol igjen!

Linda´s 8 små ” lykkepiller”, de gjør underverk.
Linda koser seg med sin lunsj, yoghurt med hjemmelaget eple/druesyltetøy, nøtter og granateple…….og tv serier.

Det har vært mye hjemmetid med matlaging og andre huslige sysler, som for eksempel å være oppdatert på ulike serier på tv 😉 Nå som høsten har kommet er utbudet av “bare-må se-det-serier” øket betydelig!! Vi er blitt litt grekere, liker ikke å gå ut i regnet hvis vi ikke det er noen behov som må dekkes inn, som røyk eller litt ouzo for eksempel…….hahahaha!! Vi håper jo på å komme oss litt rundt, men avventer litt så vi er sikre på at veiene er trygge igjen, eller så trygge de kan bli.

Håper på litt lengre turer enn hit. i de nærmeste dagene.

I går tok vi oss en runde i Nea Chora for å se på havet, som fremdeles var ganske opprørt. Vi var en tur innom Me Nou & Krasi for en kopp kaffe og en prat. Vi nøyt vår kaffe og kikket på havet, rart med det…. men det blir aldri kjedelig, det skjer noe hele tiden, havet lever sitt eget liv ….

Havet er alltid i bevegelse……dette synet vil aldri vises igjen….

Det ruslet litt folk på promenaden men ikke som normalt, tydelig at mange holdt seg innendørs. Selv om det ser grått og trist ut, med mye vind, så er temperaturen helt grei, blåser fønvind så håret flagrer, for de som har hår da!!

Litt folketomt på promenaden denne dagen.
Vi passerer en og annen koselig bygning på vår vei……noen ganger må vi bare stoppe og knipse 🙂
Koselige gater hvor vi også treffer noen lokale som er ute og rusler i et eller annet ærend.
Det dukker også jevnlig opp diverse saker som tydelig er gått ut på dato. Denne så det ut som hadde gjort sitt.

Ellers så driver John Erik og behandler katten i bakgården med antibiotika, to ganger om dagen. Det går ganske greit nå etter endring av taktikken. Første gangen tok John Erik bare katten opp på fanget og kjørte sprøyten inn i munn, helt ned i halsen, og ga dosen. Det ble særs dårlig mottatt, selv om hun er kjælen, så er hun tross alt en “villkatt”. Så det ble en tur til slakteren for å handle inn kjøttdeig, etterpå har det gått greit. Eneste utfordringen nå er de glupske kattungene, som også har veldig lyst på kjøttdeig, så det må passes på slik at antibiotikaen havner der den skal. Nå har pusemor gått på kur i ti dager så vi får håpe hun blir kvitt sine plager, må vel kanskje en tur til veterinæren for sjekk?

Frokosten er klar til bakgården.
Her skal antibiotika en inn i kjøttdeigen.
Ferdig medisin kule.
Minstemann, trolig ei jente, men en oppvakt og fin liten skapning.

Det er også en annen ting som vi reagerer på, det er dessverre en oppfatning på flere sider på facebook at dyr blir så dårlig behandlet her på øya. Vi undrer på hvordan noen som er her i kort tid vet dette så bombastisk. Det er helt kart dyr som blir dårlig behandlet her, som alle andre steder i verden. Vår oppfatning er helt motsatt. Det er særlig mange som synes synd på alle løskattene. Men husk også, det er veldig mange katter her som noen eier, men disse lever også for det meste ute. Eneste som hjelper er å sterilisere slik at det kan begrense tilskuddet av straycats. Dette har vi skrevet om på en tidligere blogg, og en ting til, katter blir ikke avlivet etter at turistsesongen er over…….. som det ble hevdet på en facebookgruppe i forrige uke! Det er så vilt at det faller på sin egen urimelighet!!

Her er noen som er klare for frokost.
Ikke særlig enkelt å komme ned her uten å tråkke på noen. De er helt i ekstase og synger i kor.
Avslutter med enda et bilde fra stranden vår.

På hellig grunn!!

Overskyet og fremdeles bølger.

I dag har vi vært tidlig i gang, skulle hente Robban i Agia Marina og kjøre ham til flyplassen. Skulle være i Agia Marina i ni tiden på morgenen og vi var tidlig oppe på føttene, faktisk lenge før vekkingen vi hadde på satt på telefonen. Så etter litt kaffe og mating av kattene i bakgården, dro vi utover. På veien ut ble vi enige om å ta en liten kjøretur etter at vi hadde avlevert svensken på flyplassen. Det ligger et kloster oppe i fjellet, og der har vi aldri vært.

En svenske avlevert for retur til Sverige.
Stort cruise skip i Souda havn.
Det var her vi fant ut at vi var på villspor.
Her er ruten vår med start fra flyplassen.

Etter å ha sluppet av Robban satte vi av sted mot der vi trodde klosteret lå….. uten å sjekke kartet først……. Kjørte selvfølgelig feil vei og havnet i et stort steinbrudd. Litt sjekk på google maps og vi var straks på rett vei, men vi hadde jo heller ikke vært her opp før, så en ny erfaring.

På vei ned igjen for å komme på riktig kurs, utsikt til flyplassen.
Kjører ikke på største veiene, men nå er vi på riktig vei.
Chania i det fjerne.

På morgenen var det faktisk litt sol også, selv om det nå er temmelig grått. Området vi kjørte gjennom bar tydelig preg av regnværet de siste dagene, mye jord og stein i veien, men ikke noe problem å kjøre. Målet vårt var Gouverneto Monastery som ligger oppe i fjellet bak flyplassen. På veien dit passerer vi også ett annet stort kloster, Holy Trinity (Agia Triada) Tzagaroli Monastery, som nok mange har vært en tur innom. Vi hadde også lurt på om vi skulle stoppe her, men slo det kjapt fra oss da det stod syv busser på utsiden!!

Holy Trinity (Agia Triada) Tzagaroli Monastery
Veien til Holy Trinity (Agia Triada) Tzagaroli Monastery.
Noen bygg her trenger litt restaurering.
Vi traff også på noen av de lokale langs veien.
Begynt på veien opp mot Gouverneto Monastery.

Etter å ha kjørt slalåm mellom mye stein som hadde rast ut kom vi oss opp til klosteret, her var det så hellig at det ikke var lov å fotografere, noe Linda var helt klar på at hun skulle respektere. Etter å ha sett oss om i klosteret, som var relativt fort overstått, ruslet vi mot baksiden og en sti ned mot havet. Det ble ikke lange turen for det blåste aldeles forferdelig. Vi får ta den gåturen en annen gang med roligere vind og ikke regn i luften.

Passerte også denne døren i fjellet, vet ikke hva som er bak…..

Ned denne stien blåste det for mye til at vi ville gå der.
John Erik brøyt fotoforbudet og tok bilde av en beboerne på klosteret.

Etter å ha vandret litt rundt i den friske luften på fjellet ruslet vi gjennom klosterets vakre hage, og satte Picasso´n i bevegelse, og kjørte forsiktig ned igjen på jakt etter kaffe. Det er rimelig enkelt å finne steder å drikke kaffe her, kaffesjapper over alt. Vi stoppet på Coffee Station som ligger langs veien til Stavros. Ble kaffe og sandwich, krydret med litt vind her også men den nydelige utsikten veide opp for vinden. Vi dro hjemover etter en lunsjen vår, og var hjemme i tolv tiden. Man rekker mye når man er tidlig oppe.

På vei ut av parkeringen begynte det å regne litt, kjekt å være i bilen da.
Smalt og bratt i tillegg til en del stein.
Vi kom ned på veien mot Stavros og snudde her. Her er det dekket langbord til kattene.
Fjellene ved Stavros bade i sol når vi lunsjer.
Vakkert langs veien hjem.

 

Uken vår!!

Utrolige farger på himmelen her en kveld.

Hei folkens, noen dager siden vi har fortalt om vårt liv og leven. Det har blitt noen små blogger denne uken, som ikke er lagt ut på alle de fora vi vanligvis legger ut bloggen på. For å få med alt vi skriver om, følg Kretahalvorsen og Kretahalvorsens Venner på Facebook.

Og månen dukket opp over taket på naboblokken.

For å ta temaet som opptar folk flest, været, så er det for tiden ustabilt. Den siste uken har i grunn inneholdt det meste, regn og torden, men også mange fine dager. Nå skal det også sies at det regner andre steder på øya en her i Chania. Været er så tøft i Heraklion i går at flyplassen der er stengt, og blir rutet om til Chania. Det blir heller ingen turer med bilen når været ikke er bra, vi kjører jo rundt på mindre veier, som fort blir ødelagt, når det regner mye.

Ganske urolig i havnen ….
… og vannet kom stadig inn i restaurantene.
Men det har også vært fine dager.

Så denne uken har vi stort sett holdt oss i nærområdet, besøkt noen restauranter, vært på marked på torsdag, og en del huslige sysler hjemme. Linda har jo også pilledagen midt i uken og da er det null alkohol, fest og morro i noen dager. Vi har frekventert noen restauranter som vi besøker titt og ofte, men har også rukket et nytt sted i nabolaget, en lokal gyros restaurant, Syntrofia Ovelistirio, 300 meter fra oss. Vi har syklet forbi mange ganger og kjent lukten, vi måtte bare teste. Det ble en gyros platte som smakte like bra som lukten vi har kjent når vi passerer.

Kort vei for oss hit …
… enkelt men veldig godt, vi testet gyros.

Internettet vårt er til tider ikke helt oppegående, men her om dagen forsvant det helt. Det hadde jo også en logisk forklaring, vi hadde misset en regning. John Erik syklet til selskapet, som har kontor midt i byen, og fikk ordnet opp, og nettet var tilbake igjen, med samme litt labre kvalitet. Det er når man er uten nett man merker hvor avhengig man er.

Høvdingen på Kokido mekker en gyros kubbe.
Vi møtte også denne skumle fyren på vår ferd.

Siden værmeldingen for helgens vær ganske dårlig så blir det nok tid hjemme og kokkelering, vi har jo bunkret opp litt både på markedet og hos slakteren. Vi endte jo opp med ganske mye epler….. så John Erik koker igjen eplemos, denne gangen også med druer. Noen av selgerne på markedet er ganske flinke til selge oss alt for mye, så også denne gang. Linda sitt prosjekt er å bake rundstykker og koke blomkålsuppe.

John Erik, eller Halvorsen som Linda sier, på vei hjem med full trillevogn.
Fangsten vår denne gangen.
Mye flotte grønnsaker å velge i ….
… og store mengder med frukt.
Det ble også en ostebit.
Her mekkes eplemos med druer.
Linda har en bolle i ovnen, eller rundstykker er vel mer riktig.
Bakverket ble testet nesten umiddelbart.
Det har vært flere dager med dårlig tørk, men det løses greit med en avfukter. Kjapp innetørk selv om det går litt strøm.
Linda har også fått vasket vår store veranda, ikke bred men lang.

Men planer endres jo stadig, vi hadde avtalt besøk med to svenske kamerater, Thomas og Robban, og de ville ut og spise. En kort tur med taxi ned til havnen og med kurs for Gallini. Det var ikke enkelt å komme dit, bølgene slo over veien og real vind med storms styrke. Vi kom oss frem via noen omveier og fikk plassert oss tørt i restauranten, men med våte føtter. Etter god mat og drikke ruslet vi bort til Avalon, skal vel nevnes at det føltes mer som å vasse bort. Det var faktisk en del folk ute på de stedene som holdt åpent.

 

Vi hadde plassert oss innerst i lokalet. Dit inn kom ikke vannet.
Er du glad i fotball, så er dette plassen og kan kombineres med god mat og drikke.
Noe våt på labbene etter en rusletur rundt havnen til Avalon.
Da vi omsider hadde kommet oss i hus ble det nattmat. Lindas nydelige blomkålsuppe var helt perfekt avslutning på en flott kveld.
Og det bygges i nabolaget. Det spares ikke på armeringsjern.

Kattehjelp

Ronja i sitt nye hjem i Tyskland.

Vi, altså Kretahalvorsen, registrerer dessverre at vi til stadighet blir nevnt som dem som tar seg av katter. Dette er katter som turister finner rundt sine hoteller og som de mener er skadet. Vi har skrevet mye om katter i vår blogg, men aldri at vi kan kontaktes og så kommer vi ilende, tror det bør leses litt mer nøyaktig. De katter som vi har fartet rundt med er “våre” katter, altså de vi selv passer på. Det er også riktig at vi gjør noen kjøreoppdrag, men det er for å hjelpe lokale venner som aktivt arbeider med straycats.

Hvis du skulle komme over en katt som du oppfatter som skadet er vår oppfordring til deg som følger: Prøv å få fanget den inn, mange hoteller vet vi vil være behjelpelige med å skaffe et bur (eventuelt kan du kjøpe et, og donere det bort etterpå), få kontakt med veterinær (kan googles opp) og få den dit. Saken er den at det er umulig å skaffe hjem til de fleste kattene, men medisinsk behandling er uansett viktig…..

“Våre” bakgårdskatter, mor og sine tre små. Mor er nå sterilisert og går nå på antibiotikakur. Håper å få sterilisert de tre små også.

Det finnes dessverre ingen Edens Hage her ….hvor vi kan dumpe alle disse kattene. Det medfører ganske mye kostnader med en slik katt, for den må følges opp med veterinær, og ikke minst sterilisering i ettertid. Er det noen som tenker på de kostnadene som den enkelte da vil pålegge den som plukker opp en slik katt? Dere som har et stort ønske om å hjelpe til er donasjoner det som virkelig hjelper. Jo flere katter som steriliseres, jo mindre vil problemene bli med straycats. Det er denne jobben som er aller viktigst for å få ned antall “hjemløse” katter.

Vi har tidligere her på bloggen skrevet om Ronja, en liten katt vi fant ute i gaten her vi bor, sulten og pjuskete. Vi innså kjapt at denne katten hadde få muligheter i kampen for å få i seg mat blant alle (og her er det mange) kattene som holder til her. John Erik satt med den lille tassen slik at den fikk noe næring, nok ikke riktig næring for denne lille skapningen, slik at den kunne overleve litt til. Vi tok kontakt med våre straycats venner, og kom til en løsning, men vi måtte først til veterinær for å sjekke tilstanden. Dette ble gjort og etter en natt med ulovlig opphold i vår leilighet, ble hun avlevert. Dette har endt i en fin solskinnshistorie siden Ronja nå lever et godt liv i Tyskland. Men det er en ting som er viktig å bemerke seg når det gjelder Ronja, vi har tatt absolutt alle utgiftene med henne.

Ronja blir avluset på første besøk hos veterinær.

Nå er det vel heller ikke sikkert at det står så dårlig til med de katter som mates rundt omkring, de hører kanskje til en plass…..????… og der får også kanskje mat, det er veldig mange som gir mat til kattene…… og dette er særlig viktig utenfor turistsesongen. Vi har god oversikt der vi bor og ser flere ganger om dagen at det kommer noen med mat. Slik er det også i Platanias og Agia Marina, ja mange andre steder også, kattene blir matet. Så er det en ting til som er særlig viktig å ta inn over seg, den forsøplingen all vilkårlig mating gatelangs skaper, det står dessverre haugevis av tomme forpakninger fra kattematen hensatt “over” alt. Det skjer også mye unødvendig mating rett utenfor folks gårder/…. der kattene får mat av sine eiere. Dette skjer selv om det er satt opp oppslag. Husk at en katt er nødvendigvis plaget av sult selv om den viser interesse for slik mat, alle ønsker jo litt godis 😉

Slike oppslag blir dessverre lite respektert.

Alpetur i lavlandet

Vakre Kreta med flott utsikt.

Hei igjen, det har vært litt stille fra oss i noen dager … og det har sin naturlige forklaring … vært uten internett.

Kjører igjennom Fournes.
Blir stopp på mange slike steder, skal vi velge høyre eller venstre tro?
Mer utsikt mot havet.

Vi har igjen vært på en kjøretur i nærområdet, man skal ikke langt for å havne i ganske ulendt terreng her, og google maps er ikke det beste hjelpemiddelet i så henseende. Hadde en avtale om å plukke opp noen venner i Platanias for middag i byen, men vi hadde noen timer på oss…. så vi bestemte oss for en tur, kanskje på noen ukjente veier. Slik ble det også denne gang, vi har kjørt mye i nærområdet her, men det er utrolig mange veier, og med blandet standard.

Fotografen er frempå med en selfie underveis også.
Chania by langt borte.
Det blomstrer, vakker bougainvillea.

Det ble hovedveien fra Chania mot Omalos, men når vi kom til Fournes svingte vi til høyre mot Skines. Her tok vi et kjapt veivalg som førte oss ut på “landet”. Etter litt på kryss og tvers på humpete grusveier…… kom vi oss igjen ut på asfalten, og kjørte mot Vatolakkos. Her er det nok mange som har vært, for det “Little Train” kjører turer til Manousakis Winery, som holder til her.

Slike svinger i bratte bakker er det mange av, og ofte slike små kirker også.
Har tatt igjen toget ved vinprodusenten.
Her ligger vinterveden langs veien, heldig de som har vedovn…
Vi begynte jo å ane at vi ikke helt var på riktig vei.
Kom greit igjennom…. men det ble vel dårlig på slutten.
Kom til denne gravlunden og fikk litt asfalt under hjulene igjen. Kom fra baksiden på en farmers vei.

Vi hadde sett oss ut en vei som ville bringe oss ned i Maleme via en liten plass som heter Skonizo. Det gikk veldig greit frem dit, flott vei selv om den var bratt og svingete, og med fantastisk utsikt!! Plutselig dukket det opp en kjempemur i betong….. som vi ikke ante noe om. Litt sjekk på kartet, og det var Valsamioti, en dam som skal sikre vannforsyning i Chaniaområdet. Byggetiden på dammen var drøye ti år, og skal visst romme 6 millioner kubikkmeter vann.

Voldsom byggverk inne i en dal.
Og denne her har virkelig satset på en utsikts tomt.
Et vakkert tårn i Vatolakkos.
Trange gater i Vatolakkos.

Da vi var fremme i Skonizo ble vi svært i tvil, på kvaliteten, på veien videre. Med tidligere google maps erfaringer frisk i minne, valgte vi å snu…. og tror dette var et lurt valg. Så da ble det ned samme fjellside som vi nesten akkurat hadde kommet opp, forbi dammen og ned til Vatolakkos igjen, og kjørte i retning Gerani. På vei ut av Vatolakkos så vi ett skilt til noe som ble kalt “The Elevated Olive Tree”, vi svingte bortom … tok noen bilder og kjørte videre. Etter en kort stund havnet vi igjen på veier som trolig ikke var beregnet på gjennomgangstrafikk … så da fikk vi se oliventreet en gang til….hahaha…

“The Elevated Olive Tree”
Kan nok være tøft å passere her på skikkelige regnværsdager.
Og her valgte vi også å snu, fristet ikke å kjøre på dette underlaget.
Passerte noen fine avocadoer lang veien, må innrømme at denne henger ikke lenger slik.

Nå var det strake veien til Gerani og Platanias, vi var litt sent ute for avtalen vår. Nå skal det sies at denne veien er ikke særlig strak og stedvis litt kupert.

Øvre eller pano Gerani.
Traff på denne flotte kirken.
Disse to passet på den blå kirken.
En hest og et lite esel, muligens.
En stolt hane trippet rundt i veien.
Vi brukte betydelig lenger tid en de to timer som er estimert på ruten vår.

1000 Takk

Slik startet feiringen av dagen vår.
Servitøren på Move On.

Da har vi kommet oss igjennom vår feiring av krystallbryllupsdag. Selve feiringen gikk fint med god mat og drikke …. det var litt tyngre dagen etter. Gårsdagen ble ganske rolig, og John Erik måtte ut og hente noe take away pizza, som ble vår middag.

Etter å ha vært flittige bussbrukere den siste tiden, kjørte vi denne dagen taxi …..bak bussen.

Vi vil takke så mye for alle hilsninger som vi har fått, vi har sett dem alle, mange litt i ettertid, og forsøkt å respondere på alle. Er noen glemt, beklager vi det, men fort å misse en med så mange hyggelige meldinger.

Var også en liten tur innom Kokido på vår vei, litt rødvin på huset.
Mens vi satt og så på trafikken med litt rødvin fikk vi også litt gyros å tygge på. Gyros her på Kokido …….er nok en av de beste du kan få.

Linda er litt glad i bobler til feiring, og her hadde vi jo tabbet oss litt ut, ingen bobler i hus. Så vi la i vei noe tidligere en vi hadde tenkt oss….. med kurs for vår nærmeste bar….. og ett glass prosecco til Linda, og en tsjekkisk øl til John Erik. Vi hadde bestilt bord hos Angelo´s Restaurant i Agioi Apostoli, en god venn av oss. Men siden vi hadde alt for god tid la vi veien om Move On, en kaffebar i Daratsos vi bruker å besøke. Etter litt tid der ruslet vi de 500 meterne ned til restauranten for middag sammen med et vennepar vi hadde invitert til å feire med oss.

Litt småretter før middagen passet bra for oss siden alle gjestene kom samtidig og vi ble ventende litt.
Fantastisk god biff og en knallgod rødvin.

Da, som vanlig, at restauranten bare hadde vårt bord igjen med gjester, egentlig bare oss to, satte vi nesen hjemover…..og en stopp igjen på vår nabobar, Imperial, for å sette en verdig slutt på vår feiring av dagen. Vi merket vel dagen etter at vi nok burde reist rett hjem, men man tenker ikke slik i nuet…..hahaha!!!

Linda mener at dette er en av de beste drinkene hun har fått noen gang. Men det kan nok hende at noen slike rett før leggetid…… var årsak til den kleine formen dagen derpå.

Og igjen, TAKK FOR ALLE GODE HILSNINGER

Hilsen Linda og John Erik