Lunsj med utsikt

Utsikt mot Kissamos.

I går var det igjen dags for en liten tur med Picasso’n. Etter litt kaffe på verandaen la vi i vei i et ganske brukbart vær. Det var noen som hadde tipset oss om en taverna med god mat, og vakker utsikt, som heter Rotonta Cafe – Taverna. Tavernaen ligger oppe i fjellene innenfor Kissamos, litt i underkant av fem mil å kjøre fra oss.

John Erik sjekker at alle hjul har nok luft … vi er aldri sikker på veistandarden der vi ferdes.
National Road ved Kolymvari.

Vi tok National Road til Kissamos, før vi tok oss inn på smale og svingete veier opp mot tavernaen. Siden vi denne gang hadde et klart mål vi skulle til, la vi inn veibeskrivelse på google maps og fulgte den. Vi blir jo da fortalt hvor og til hvilken side vi skal kjøre. Det fungerte stort sett greit, havnet bare en gang inne på en gårdsplass….. og litt senere skjønte vi at noe var galt ….da vi fikk en sterk følelse av at vi var på vei ned til kysten igjen. Etter en kort stopp, og ny rute lagt inn, dukket snart tavernaen opp.

Her kaster vi oss inn på ukjente territorier.
Mye sving og en del tilårskomne bygg.
Utrolig mange fine blomster langs veien.
En fin liten kirke vi passerte på vår vei.
Denne her måtte vi bare ta bilde av … et vrak med den vakreste utsikt.

Det ble en god lunsj på Rotonta Cafe – Taverna hvor vi satt ute på en terrasse med fantastisk utsikt. Her får du virkelig et overblikk på olivenproduksjon her på Kreta. Området rundt tavernaen har flere merkede turløyper, samt at de tilbys flere andre aktiviteter.

Et og annet oliventre å skue fra tavernaen.
Picasso’n venter pent mens vi inntar litt føde.
Smakfull lunsj med blant annet nydelige nystekte kalitsouina. Linda hadde god hjemmelaget iste som følge til maten. Den anbefales!!
De hadde også en brosjyre over mulighetene rundt i området.
Tror nok vi kommer til å forholde oss til kjernevirksomheten … å spise.

Google maps fikk også æren av å føre oss videre via små lite trafikkerte veier. Det gikk ikke så bra, vi møtte på et ganske stort veiprosjekt, som ikke var helt samkjørt med google. Etter å ha kjørt på denne halvferdige veien til vi stoppet i noen grushauger, var det bare å snu. Da gikk det opp for oss, vi prøvekjørte den nye veien til Elafonissi. Denne strekningen blir ikke klar i år … men det blir nok bra til slutt.

Ut på nye eventyr etter lunsj.
Det var kjekt å prøve den nye Elafonissi veien, men den ga tydelig pre av anleggs arbeide.
Vi måtte stadig snirkle oss forbi grus og stein på veien.
Rett oppe i lia her måtte vi snu, da var det ikke farbart lenger for Picasso’n … Linda begynte også å protestere ganske sterk nå.
Vi tok en annen vei i håp om å komme forbi men ga opp her, dårlig vei og preget av anleggstrafikk. Nyveien i skråningen på andre siden.
Men utsikten på den nye Elafonissi veien er flott. Tror vi hadde lunsj i en av husklyngene her.
Begynner å nærme oss litt mer befolket område igjen. Dagens vei til Elafonissi går i revnen midt i bildet.

Vi hadde sett oss ut et sted for å drikke kaffe, men det måtte skrinlegges. Veiprosjektet hadde rotet det til oppe i fjellet, og vi ville ikke utfordre for mye. Isteden ble det en stopp på H XARA Cafe & Tavern i Voulgaro. Her er det nok en og annen som har kjøpt en kaffe på sine Elafonissi turer. Kjekt sted der biltrafikken går igjennom tavernaen. Etter kaffen kjørte vi mot kysten igjen, og tok gamleveien tilbake til Chania.

Halvorsen har betalt kaffen.

 

Print Screen ville ikke fungere så det ble en nødløsning med telefonen … fungerer det og.
Det ble en bråstopp for å ta bilde av dette vakre treet i full blomst.

Bursdag og taler

Øya “vår”, her fra Kato Staalos.

Hei igjen. Våren her er som i nord, en dag god og varm, og neste litt kaldere igjen, men heldigvis uten slaps og snø. Søndag og mandagen har vært litt hektiske dager sammen med folk som skulle dra nordover, i tillegg til en bursdagsfeiring.

Linda brukte finværet til en kjapp vask av vår veranda ….
… og en aldri så liten redigering på vår blomsterhylle. Ser litt tassen ut nå men den venter nå på noen urter.

På søndagen hadde vi avtalt å møte Sissel og Øyvind til lunsj … og det ble som det ofte blir med lunsj i byen, ikke hjemme før langt på natt. Vi møttes på ΑΠΟΘΗΚΗ Coffee Cocktail Wine and Dine for et litt drikke, før vi skulle finne et sted å spise. Våre venner var veldig nysgjerrige på et nyåpnet sted i en gate litt bakenfor markedshallen. Greit for oss, vi er åpne for å teste nye steder. Men det skal vel sies, det blir med denne ene gangen. Maten som ble servert var litt kald for tre av oss … og prisnivået var enormt i forhold til det som ble levert. Men, nå vet vi det, og kommer neppe tilbake. Vi hadde vært flere ganger på restauranten som lå her før … og vi savner nok den.

På vår ferd gjennom byen her om dagen spratt det plutselig en fyr ut av en butikk og ropte på oss. Vi visste jo ikke at vi kjente noen her, men gjorde jo det. Så da ble det en kompis handel på Linda, ny ryggsekk i lær.
Nå er det mye vakre blomster her.

Vi sa farvel i et gatekryss siden vi skulle hver vår vei, og tuslet mot nærmeste bar for en aldri så liten oppsummering av dagens “gourmet” middag. Det ble en “pit stop” på Block 38 cafe cocktail bar hvor vi prøvde ett par av deres signatur cocktails. Det er litt artig her, selv om du får mojito, sex on the beach og alle andre standard cocktails, så har de også sine egne varianter. Vi prøvde to, umulig å huske navnene, men de var helt amazing.

Utsikten fra andre etasjen til Sta Karvouna

Nå begynte sulten igjen å melde seg etter vår “enorme” middag, så veien var kort til Remezzo og hver vår “broken pastitsio”. Her var vi trygge på hva vi ville få. Etter en forholdsvis kjapp liten matbit på kvelden satte vi nesen hjemover, og regnet med å ta strake veien. Der tok vi kraftig feil, på vei opp en ganske mørklagt gate hvor alt var stengt for kvelden … var det lys en plass. Vi ble jo stoppet siden vi kjenner stedet godt. Her var det party, ikke så mange….. men stemningen var veldig god. Så etter diverse tequila shots var det greit å stupe til sengs, og være glade for at det ikke var oss som skulle åpne baren der dagen etter.

Og her er to på nabobordet som venter på servering. Tok kanskje litt tid for begge har slokna

Dagen etter hadde vi også fullt besatt med lunsj og bursdagsfeiring på kvelden. Denne dagen valgte John Erik å kjøre selv for å unngå en “ny gårsdag”. Vi skulle til Esperides i Kato Stalos for å treffe Malin og hennes mann. Malin driver og administrerer facebooksiden Kreta/Sverige Forum, hvor vi også legger ut vår blogg. I flott vær hadde vi en lunsj på strandbaren og timene fløy i vei, og snart måtte vi dra videre til neste avtale.

Malin og Linda klar for å vandre ut i solen.
Solsengene venter på å bli fylt opp av turister.

Det ble en kort stopp hos Tani på Sta Karvouna for å samle troppene, før vi dro til Therino, for å feire Leo som ble 45 år denne dagen. Det er liksom ikke den helt store bursdagsfeiringen når du hele dagen serverer gjester, selv om det blir mye gratulasjoner. Vi kjenner jo veldig godt til dette, har jo vært der noen ganger….. så derfor kjørte selv i dag. Her vil alle samles etter at de har stengt ned egne restauranter … og det blir litt hæla i taket. Det er jo litt kjedelig å la fornuften styre … men av og til kan det nok være litt lurt 🙂

Bursdagsbarnet sammen med Anne og Linda.
Kleftiko på Therino er helt nydelig … så hvis du liker kleftiko, prøv denne.
Het feires Leo med bursdagssang.

Da har vi faktisk hatt gleden av å overvære en valgkampåpning til her på Kreta. For noen dager siden fikk vi se statsministerens parti, Nea Demokratika, ha valgkamp åpning i byen vår. Og i går hadde opposisjon, SYRIZA, sin åpning på samme sted. Siden vi har vært tilstede på begge arrangementene, uten å forstå en dritt av hva som ble sagt, er det bare konstatere at det første arrangementet var nesten som en begravelse i forhold til gårsdagens. I går var det entusiasme, heia rop og applaus, noe som var totalt fraværende for noen dager siden. Noe av det som har fascinert oss mest der vi har sittet på en bar og sett tilhørerne gå forbi, er hvordan de ser ut og da i klesveien. Det første partiet er veldig konservativt og veldig mange deres tilhenger kom pyntet som de skulle på fest, og de var helt tyste. I går kom hvermansen akkurat som det passet dem … og de klappet og jublet. Det var slik det skal være på et valgmøte.

Alexis Tsipras, leder i Syrisa taler til folket.
Mange engasjerte tilhørere og masse flagg.
TV og media var godt representert denne gangen også.

Uten å mene noe om den ene eller andre så var det siste arrangementet mye mer livat og troverdig, uten at vi egentlig vet hva som er sagt før vi får lest visen, og får en fantastisk google oversetting av det hele. Se video på Kretahalvorsen sin facebook fra dagens arrangement.

Politivakt til syklene våre, så her følte vi oss trygge på at syklene fikk stå i fred.

Prominent besøk

Kampanjestart på G. Katehaki-plassen i den venetianske havnen i Chania.

Våre uker blir ofte litt hektiske selv om vi hadde tenkt det motsatte. Det er mange folk som ferdes her og gjerne vil treffe oss. Vi gjør så godt vi klarer, men greier ikke å rekke over alt. Vi er jo heller ikke de raskeste på morgenen og trenger litt tid før vi er klare til å entre verden!

Det er mye artig å se her. Nå graves det og ordnes på veier og da blir det jo mye stengte og enveiskjørte gater. Ikke alle forholder seg til disse kjøreregler. Her jager politiet en bil tilbake, som har forsøkt seg på en aldri så liten frekkas.

Det er valg her i Hellas i år, og valgkampen startet her i Chania av statsminister Kyriakos Mitsotakis. Vi syklet inn til byen for å få med oss denne seansen, man vet jo aldri hva som skjer ved politiske møter i dette landet. Det hele skulle starte klokken syv, men da var ingen statsminister ankommet, han har sikkert GMT han også, greek maybee time. Da var det bare å finne et vannhull og vente, og etter en drøy time kom en hel kortesje forbi oss.

Statsminister Kyriakos Mitsotakis taler til de fremmøtte. Han er for øvrig fra Chania.
Det kunne virke som det var mer tv og presse enn tilhørere.
Stor aktivitet hos media, men folket tok det rolig … lite begeistring å spore.

Det er jo ikke mulig for oss å kunne følge med på hva som blir sagt, men alt kommer i avisene etterpå. Vi ble kanskje litt skuffet over at det ikke var noen motdemonstrasjon, som jo er ganske vanlig her i landet også. Ikke vet vi, men de var kanskje allerede stoppet. Vi så mye politi rundt i gatene, som var klare til å gripe inn, når vi ruslet vekk for å få oss litt mat.

Politiet var forberedt på det meste.
Her satt vi og ventet på at høvdingen i Hellas skulle komme …
…. og her passerer han, gående blant folket … eller mest fotografer og pressefolk.

Etter valgmøtet avsluttet vi kvelden på Remezzo med “dinner for two”. Her fikk vi en real opptur. De fleste steder serveres Pastisio som en oppvarmingsrett og ofte litt tørr. Her hadde de på menyen “Broken Pastisio” som John Erik ville prøve. Beste måten å finne ut hva som menes er å bestille og smake. Her kom retten med den hvite sausen i bunn, nykokt pasta og kjøttsaus med revet ost over. Denne retten kan anbefales. Det var bare en ting å bemerke, den var så god at det burde vært mer …

På vei til middag stoppet vi her i solnedgangen, Puerto Coffee Food & Cocktails. Koselig sted hvor vi ikke hadde vært innom før.
Pastisio på en ny måte …
… og slik beskrives den i menyen.

Picasso’n har vært innom verkstedet denne uken, faktisk to ganger. Air conditoin funket ikke, og det er ikke behagelig å kjøre tur i solen uten å få ned varmen i bilen. Har en liten lekkasje på systemet, gjorde det samme i fjor og det holdt hele sommeren. Nå er det i orden og vi er klare for nye turer rundt på øya.

Picasso,n får en liten helsesjekk.

Vi prøver å lage en del mat hjemme, noe vi faktisk har klart denne uken, selv om det ofte blir forpurret av venner og kjente som vil treffe oss. Det er jo alle typer butikker i gangavstand fra leiligheten, og åpningstidene er jo behagelige, så skulle vi mangle noe er det bare å sprinte ut og handle.

Når man handler hos slakteren her så er det ikke uvanlig at de slenger på noe ekstra. John Erik var og handlet noe lammekjøtt her om dagen, og slakteren var raus og slang på et par sauehoder. Vet ikke akkurat hva vi skal bruke dem til … men han kanskje testet om vi torde….

Nå åpner flere og flere steder og charterturismen er så smått i gang igjen. Vi var en tur innom Faros i Kato Stalos, ett av våre favorittsteder, en ettermiddag på vei til Platanias for middag på Therino. Linda testet ett par av George cocktails, som falt i smak, mens John Erik valgte å holde seg til Solo øl. Solo øl er lokalt brygget i Heraklion av en nordmann og er veldig smakfullt. Vi hadde en avtale for middag på Therino klokken syv … men vi har jo også vendt oss til lokale rutiner … så det blir ofte GMT og litt sent ute. Kvelden ble avsluttet på Jørgen bar, hvor vi også råket på kjentfolk, før en taxivenn kjørte oss hjem.

Solo øl, veldig god.
Lammekoteletter på Therino.
En glad gjeng på Therino, Leo, Robert og Halvorsen.
Her ble kvelden avsluttet.

Været etter påske har vært skiftende, en del sol men litt mye skyer. Varmen er på gang og det er på tide å bytte ut dundynene, de blir litt for varme nå. Det merkes på kveldene nå, det ser litt kjølig ut, men er ganske behagelig å sitte ute. Vinden som har plaget oss den siste tiden har løyet betraktelig, og det gjør livet kjapt mer behagelig.

På tide å bytte ut dynen her, de er vel varme nå.
Ganske grått på morgen i dag, ikke mulig å se fjellene.
Litt bedre ute i havet og det skal letne ut over dagen.

Vår første påskehelg

Denne utsikten har vært ganske vanlig gjennom hele påsken.

Da har vi kommet oss igjennom vår første feiring av gresk ortodoks påske. Vi har allerede skrevet om de kirkelige aktivitetene på langfredag og påskeaften, som gikk av stabelen på kveldstid, her i bloggen. Nå har vi skaffet oss litt erfaring med hvordan og når ting skjer og ikke minst, hvor vi vil være.

Viktig med en god frokost før vi dro til byen …
… for å spise med venner på Gallini …
… og Linda elsker prosecco til maten … og litt eller også.
Det var ikke bare de militære som var tilstede og passet på, Røde Kors var der hele tiden til stede utenfor kirken.

Både fredag og lørdag startet vi dagen litt for tidlig. Skulle treffe venner til litt sen lunsj og som da varer til langt over midnatt for å få med begivenhetene som skjer ved kirken. Det ble slik at på søndagen, etter at vi hadde testet grillet lam, var vi helt slutt, og orket ikke å dra ned i havna og se på livet.

Det første vi møtte på vei for å teste påskelammet … var selve påskelammene.
I år er det mye blomster på Therino, og vi har også bidratt.
En porsjon “opphøgd” påskelam … Linda ble litt feig og valgte pizza.

Det er en ting å merke seg hvis man er her i den greske påsken, veldig mange stenger ned for å feire. Spesielt lørdag og søndag kan det være lurt å ha litt mat i bakhånd hjemme. Påsken er like stor for grekerne som julefeiringen er for oss…….de gir gaver (spesielt til barna) og samler familie og venner, og griller, gjerne hele lam. Folket er nok sultene på noe kjøtt etter fasten, selv om det er nok mange som “jukser” underveis i fasteperioden.

Vakre Nea Chora i kveldssolen.

Etter en hviledag på søndagen dro vi ut for å se på livet dagen etter. Mandagen, som var andre påskedag her og fridag, ble ivrig benyttet av de lokale som var ute i finværet for nyte litt påskemat. Det ble en tur til Me Nou & Krasi for oss, og en test av spesialitetene som serveres i påsken, vel bare for John Erik……. siden Linda er noe skeptisk til nye og uprøvde retter!!

Maten til John Erik var ikke å finne her i menyen.
En blekksprut greie som var veldig god …
… hvis du ikke spiser blekksprut da. Det ble biff på Linda.
Det kom også på bordet noe annet, sannsynligvis relatert til påsken. Kalvelever med horta og oliven.

Vi måtte etter middagen ta en svingom inn til byen og se på folkelivet. Alle de stedene som hadde vært stengt var nå åpne igjen, og det yret med folk. Det ble igjen en lang dag for oss…….og vi kom oss hjem uten de helt store katastrofene, men trengte igjen en hviledag dagen derpå.

Litt nattmat på vei hjem. Vi har funnet et sted som server gambas, som det heter i Spania. Fantastisk godt og du føler nesten du sitter på den andre siden av middelhavet.

Neste års feiring påskeaften vil vi nok følge fra en annen kirke enn domkirken i Chania. Vi må til et sted hvor Judas brennes på bål…… og det er litt smell og skyting. Vi savnet også fyrverkeriet som vi trodde skulle skje.

Vår faste sykkelparkering nå som det begynner å bli mer folk i byen.
Linda i fult driv mot havnen … vi var nok litt sent ute, som vanlig.

Påskeaften

Stengte restauranter i havna på kvelden.

Selve påskeaften er ganske rolig i den gresk ortodokse kirken frem til kvelden. Under dagen gjør folk sine siste innkjøp av gaver, mat osv. Messen på kvelden feirer at Jesus sto opp igjen, og da er også fasten over.

Litt fra inne fra domkirken.

Denne messen er svært viktig for folk flest, noe vi oppdaget inne i byen, flesteparten av serveringsstedene stengte ned i god tid før midnatt. Folk drar til sine lokale kirker i landsbyene de kommer fra. Var litt rart å gå rundt i Chania med så mange mørklagte utesteder. Vi prøvde oss på en restaurant som var åpen rett ved domkirken hvor det kun satt noen få personer, men alt var bortbestilt. Her skulle det tydeligvis feires at fasten var over.

Tettpakket på torvet foran kirken.
Militæret til stede denne kvelden også ….
… i stram giv akt.

Det som er veldig spesielt ved denne messen er tenning av stearinlys. Alle har med seg sitt eget lys for å få tent dette med lyset som kirken har, som bringes ut til den ventende menneskemengden utenfor kirken. Dette er ikke et hvilket som helst lys, det kommer nemlig fra oppstandelseskirken i Jerusalem.

Disse to karene fra ett eller annet spesial politi hadde vi en hyggelig passiar med. De stod der med sine gevær og vi lurte selvfølgelig på om de skulle skyte i været etter messen. Da lo de og forsikret oss om at det skulle de ikke.

Det er nesten som å tenne den olympiske ild som jo hentes fra Athen ved hver olympiade. Her har kirken chartret fly for å hente denne flammen og bringe den til Hellas og rundt til kirkene. Dette høres jo helt utrolig når man vet hvor mange kirker det er i dette landet og alle har samme ritualet. I lokalavisen var det et stykke som fortalte at flammen ville ankomme flyplassen i Chania klokken halv tolv på natten.

Det var parkert noen biler på torvet med noen underlige skilter. Kan se ut som de geistlige har egne bilskilter.
Her en annen variant og her satt det også en sjåfør. Vi prøvde selvfølgelig å få en prat for å oppklare mysteriet med disse kjennetegnene … man han bare smilte og fortsatte med mobilen sin.

Da lyset kom ut av kirken strømmet folk til for å få tent sine lys for å ta det med hjem. Hvis noen har lagt merke til at det er kors over døren til folks boliger, så kommer dette fra det lyset denne dagen. Det tegnes et kors med soten fra lyset, og dette skal også bringe deg lykke det neste året, eller noe i den duren.

Her har det kommet opp et nytt kors i taket ved heisen … så nå er det trygt å kjøre heis enda ett år.

Vi har lagt ut en liten video på Kretahalvorsen sin facebook av lystenningen på torvet.

Langfredag

Sommeren kom på langfredag, knall sol og skyfri himmel.

For første gang opplever vi en gresk ortodoks påske på nært hold. Påsken er grekernes største høytid gjennom året. Vi er ikke spesielt religiøse, men det er lett å bli grepet ev atmosfære som er tilstede ved alle seremoniene. Det er begrenset plass i kirkene derfor går vi helst ikke inn og fortrenger noen som sterkt ønsker å høre på prestene. Hele messen blir også formidlet over høyttaler til menneskemengden som er samlet utenfor kirken.

Domkirken i Halidon
Det var stram giv akt foran domkirken … i mange timer.

Langfredag er viktig for dem som er troende, det er også strenge regler for hva som skal spises denne dagen … eller hva som ikke skal spises. Av ting som ikke skal spises denne dagen er blant annet olivenolje. En artig “funfact” er også at man skal unngå å vaske håret på langfredag…hvorfor vet vi ikke!

Først i prosesjon gikk noen stramme politidamer.
Epitafoen på sin ferd rund i byen.

Dagen starter med klokkeklang i syvtiden på morgenen, det skjer også stort sett hver dag. Men på ettermiddagen, sånn i sekstiden, begynner en av påskens viktigste messer, som ender i et opptog rundt i gatene hvor etterligningen av en kiste bæres en runde rundt i gatene ….. som det heter Epitafio ….. og er pyntet dagen før, og det er visstnok noe damene i menigheten tar seg av.

Vakkert dekorert.

Dette er for oss noe spesielt å bivåne og det er vanskelig å ikke bli truffet av stemningen og alvoret av det som skjer denne dagen, selv om vi ser dette litt på avstand. Noe som for oss er spesielt skjedde når “kisten” kom tilbake til torget foran kirken. Da skulle alle passere under “kisten”. Dette ritualet skal som vi har forstått det…… gi deg beskyttelse mot ulykker det neste året, eller en eller annen form for hell og lykke. Når dette skjedde oppstod det en kø på flere hundre meter. Linda tok også en runde under “kisten” før den ble båret inn i kirken. Det er uansett greit å ta i mot alt “lykke og hell”, om man er gresk ortodoks eller ei 🙂

Lang kø for å gå under Epitafoen.
Vel inne i kirken rett før det ble selvbetjening av blomster
I disse kurvene ble deler av blomstene slengt av en eller annen grunn.

Inne i kirken kom folk og plukket av blomstene, dette var også en symbolsk handling og kronblader ble revet av blomstene og kastet ned i noen kurver som var plasserte der. Vi har forsøkt å finne ut av en del av disse ritualene, men det vil nok ta noen år 😉

Her satt vi på kvelden og hadde full oversikt.
Plutselig kom Epitafoen ferdig ribbet og ned i en kjeller, sikkert ett år til neste gang.
Linda sin fangst av blomster.
Vakre i et lite glass på bordet sammen med påskeblomsten vår.

 

Varmen kommer sigende

Utsikt over Agia Marina og øya

Så er påsken startet her på Kreta, og det ser faktisk ut til at den også bringer med seg finværet. Skjærtorsdag, eller hva de kaller det her, kom med fint vær og ingen vind. Det er en god stund siden sist vi hadde en skyfri himmel med litt varme … og det gjorde godt. Når det gjelder alt som skjer i påsken er vi litt noviser, men vi skal forsøke å få med oss en del, selv om vi er bortimot verdensmestre i å gå glipp av parader og opptog. I dag, langfredag, blir det Chania by sammen med våre venner som har sin siste dag her før hjemreise.

Agia Marina mo Stavros. Stolper og ledninger er det nok av her.
I går drakk vi kaffe hos George på Faros.

Det hender jo at vi går på en mine eller to, også denne uken. Vi satt og laget en blogg litt sent på kvelden, holdt på å legge inn bilder, og så fungerte ikke internettet. At nettet detter ut er vi jo egentlig vant til, men nå kom det ikke tilbake. Etter litt restart av diverse maskiner ble mailen sjekket. Joda, der dukket det opp en regning som skulle vært betalt for litt tid tilbake. Nettselskapet har byttet navn….. så John Erik har ikke fått med seg denne regningen. Her får du heller ingen påminnelse om betaling, nei bare bråstopp. Så da var det bare for John Erik på tirsdags morgen å traske ut i regnet å få ordnet nettet igjen.

John Erik måtte ha en kaffepause på Red Bicycle etter å ha travet gjennom byen i regnvær.

Fiskesuppen til Halvorsen ble servert på tirsdag……og den stod heldigvis til forventningene. Det ble en liten norsk samling…. med oss og fire venner her hjemme i stua, og stemningen var til tider høy. Nå ble det jo slik at etter noen timer, meldte igjen sulten sin tilstedeværelse for enkelte i selskapet. Da er det veldig greit å ha taverna i nabolaget som har en meget lang åpningstid. Vi har vel bare sett den stengt når de er på ferie. Derfor litt over klokken to om natten….!!!….. ble det nattmat på Kokido. Etter en hyggelig og livat tirsdags kveld til langt på natt, så var onsdagen litt tung å komme over.

Her er Halvorsen godt i gang med å produsere noen liter fiskesuppe.

Verandaen vår er jo ikke akkurat spesielt bred og egner seg dårlig for store potteplanter. Vi tok et grep her om dagen og ga bort de som stod og kranglet med oss. Nå er de havnet på Therino, og vil sikkert få det bedre der, når de kommer rett i bakken. Når det gjelder Therino så er de i innspurten for å få alt klart til åpningen på lørdag, og da er vi der 🙂 Har allerede avtalt middag med et par gode venner 🙂 Et sikkert tegn på at det går mot sesong når Therino åpner!

Disse tre har flyttet ut.
Aldri en tur innom Leo uten å få en liten raki.

 

 

 

Kalde dager

Hvilke fantastiske farger vi kan oppleve her i Nea Chora.

Nå er påsken over for de fleste, og vi her på Kreta nå gått inn i uka som lader opp mot påskehelg. Det er ganske mange nordboere som har valgt å ta sin påskeferie her på øya, og de har nok ikke vært helt fornøyd med været. Varmen lar vente på seg i år…. og det kommer også jevnlig litt nedbør. Selv om det har vært mange turister her denne uken, så blir det nok enda flere i uken som kommer. I den greske påsken er det veldig mange på ferie her fra fastlandet, og de fleste kommer med bil. Altså en allerede presset parkering i gatene, på grunn av veiarbeid, blir enda verre!

Nå blomstrer det for fullt og disse er vakre. Vet ikke hva de heter men vi kaller dem for syriner siden de ligner litt.
Denne vakre saken er også i full vigør nå.

Våre dager har i det siste vært spekket med mange hyggelige stunder. Det er flere norske i området nå (både “gamle” venner og nye bekjente), som vi har hatt gleden av å dele både mat, godt i glasset og gode samtaler med. Men, vi har også hatt mye moro med våre greske venner, eller kretere som det heter her, og ikke til å forglemme, mange andre også, hvor “ever the come from”. 😉

Syklene våre ute på tur i regnet, her har de fått besøk av en kamerat.
Solnedgang, bestandig flott i Nea Chora.

Her en dag dro John Erik og Raymond ( en god venn av oss som er her på en ferietur med kona si), på fisketur, sammen med vår felles venn Lefteris. Faktisk så møtte vi Raymond og kona hans på Lefteris sin bursdag for noen år siden. Artig når grekere fører nordmenn sammen, og ikke minst når vi vi danner vennskap!

Kissamos by sett fra vår fiskeplass.
Det er von i hengende snøre.
Phalasarna er rett bak her.

Damene valgte å bli hjemme, de hadde ingen interesse av jakte den store fangsten 😉 Ferden gikk til fergekaien i Kissamos, hvor det sånn noenlunde dyp å fiske på, omtrent ti meter. Ellers i områdene rundt Chania er det veldig grunt og bare småfisk. Nå skal de sies, at vi på denne fisketuren, heller ikke fikk noe følelse av at det var fisk tilstede……. i det hele tatt. Raymond, var den heldige, som fikk vår ene fisk ……rett etter vi ankom. Uansett var det hyggelig med kaffe og sjokolade på brygga. Men, så snudde vinden…… og det ble litt utrivelig, du vet vi nordboere er litt følsomme på temperatursvingninger, så vi kjørte lettere forfrosne hjem.

Dagens fangst, ser ganske stor ut med ett par meter fiskestang mellom fisken og fiskeren.
Her ligger alle fergene og venter på turistene.

Linda lå ikke på latsiden de timene John Erik var ute på fisketur, det ble vasket gulv og ryddet….og på grunn av tidligere erfaring fra disse fisketurene….også lagd en deilig kjøttgryte til kveldsmat. Hun hadde overhodet ingen tro på at fangsten skulle fylle magene våre….hahaha…!!!

Linda er klar med prepareringen …
… og her er det i kok.

Vi har frekventert diverse ulike restauranter i Nea Chora de siste dagene, sammen med litt forskjellig klientell, men alt er bare hyggelig. Det blir slik at maten vi kjøper inn, ikke blir laget…….. men havner i fryseren. Vi kan leve med det, kjekt å ha noe i bakhånd 😉

Utsikten fra Danaos hvor vi pleier å drikke kaffe. Her er det le greit å sitte når de er litt kaldt og sur vind.
Vi var ute med en venn for å spise lunsj på Kaiki, hvor dette bildet er tatt. Turen gikk videre til Danaos for kaffe og vi endte opp på Me Nou & Krasi for middag Ble en helaften, men tiden flyr i hyggelig selskap.

I går sto John Erik tidlig opp og tok turen til fiskehandleren rett oppe i gaten. Vi har invitert gode venner til fiskesuppe og hyggelig samvær nå i kveld. Så bar det rett på kjøkkenet for å preparere fisken, kuttet fine biter til suppa, og avkappet gikk rett til kraften (sammen med den “store” fisken fra fisketuren i Kissamos).

Her skal det kokes kraft til dagens middag.

Da dette var i havn sto Linda endelig opp for dagen, og vi gjorde i fellesskap ferdig handlelisten, slik at John Erik kunne utføre ukens innkjøp. Han var innom flere butikker, og handlet det meste på listen…..men, Linda var ikke helt fornøyd…..så da ble det en ny tur ut for siste rest…..!!

Da passet vi på å ta turen innom vår favoritt når det gjelder pizza, ” Amazing Pizza” som ligger i Doratsos, og fikk oss en nydelig pizza til lunsj. Han har også hatt stengt og renovert i vinter, men nå er det full fart igjen. Er vi sugene på pizza, da drar vi alltid hit.

Her får vi vår favoritt pizza … og mye annet også.

 

Sosiale hyggelige dager :-)

Vakre havnen.

Kretahalvorsen ønsker alle en god påske, uansett hvordan været er der du holder til. Vår påske her på Kreta starter først når påsken er over oppe i nord. I den gresk ortodoks kirke kommer påsken litt senere enn “vår” påske, og er en ganske stor feiring hvor kirken er sentrum for begivenhetene.

Slike gråværsdager har vi hatt en del av i det siste.

Nå er det noen dager siden vi har lagt ut blogg, vi har fått besøk av gode venner fra Norge, og tiden strekker ikke til. Det er kjempehyggelig å få besøk … og vi bor jo også på hver vår kant i Norge, så det er liksom ikke bare å stikke innom der heller.

Trivelig sted for god mat.

Vi var alle samlet til middag på Angelo’s Restaurant for middag sammen med våre felles venner som driver Avalon Rock Pub i havnen. Det var Angelo som fikk bestemme menyen, og det er jo litt spennende….. da du ikke vet hva som kommer på bordet. Måltidet var helt fortreffelig, og som det er her i landet, mer enn nok.

Litt av hvert på bordet … og det var mer enn dette.
Alltid kake, is og raki etter ett godt måltid hos Angelo.

Vår venn er også kronisk bitt av fotballinteresse, og følger noen lag meget tett, noe som medførte til et besøk på Gallini for en kamp….. og litt mat og drikke. Kampen var ikke all verden, men med god stemning og gode stoler, var opplevelsen enda bra, selv om det ble tap i matchen.

Vi fikk spesialbehandling, pannekake med is og jordbær etter middagen …
… og når vi hadde tenkt å forlate stedet ramlet det ned en ny runde med drikke på huset. Det endte igjen med at vi ble de siste gjestene der.
Ble en “pit stop” på hjemveien hoe The Bar, hyggelig sted med gode stoler …
… og litt fornuftig reklame.

Det blir jo lett slik når det kommer venner og kjente hit, at det spises ute på restaurant. Likevel hadde vi kalkulert med pizza hjemme på søndagen. Nå ble det jo slik at denne dagen ble besatt med fotball, og middag på Gallini ……slik at vår søndagspizza måtte vente en dag til, og ble mandagspizza. Linda som er pizzakokk her i huset fikk sydd i sammen en god pizza etter mye om og men. Deigen nok hadde stått litt lenge og var ikke helt samarbeidsvillig … det kom noen gloser fra kjøkkenet, men hun fikk det til.

Søndagspizza på mandagen.
Vår huseier lager egen granola … og alltid så mye at hun deler med oss.

John Erik har også fått investert i ny sykkel, så vår enkle mobilitet i byen er tilbake på normalen. Denne gang en sykkel også med skjermer, så han slipper å bli sprutet ned når det sykles på våte veier, som det i det siste har vært en del av! Så får vi håpe at vi slipper langfingrede personer…. og kan rulle rundt i byen i lang tid fremover 🙂

Halvorsen’s nye vidunder. Heretter skal det låses selv om vi egentlig har begge syklene bak låst dør.

Her en dag stod igjen “vår” lille søte pus på døren vår og mjauet. Da er det bare å lukke opp og slippe henne inn, gi henne mat og masse kos. Etter en stund finner hun seg vel til rette på yndlingsplassen hennes i sofaen, men hun vil helst ha selskap. Godhjertet som vi er får hun selvfølgelig viljen sin, og etter en stund slukner hun….. og sover gjerne i flere timer.

Pus har funnet yndlingsplassen sin.
To stykker som har en siesta sammen i sofaen.

Det blir jo stadig til at vi må innom Jysk for et eller annet. Nå hadde vi bestilt oss et nytt bord for å ha på verandaen. Det kom også denne uken, flatpakket som vanlig. Men denne gangen ingen skruing … bare å folde ut og legge på bordplatene.

Flatpakket fra Jysk …
… og passet helt supert på vår smale veranda.

De som har ferdes litt rundt i gamlebyen i Chania har sikkert truffet på han her. Et vandrende minimarked med solbriller, klokker, parfyme, sokker og mye annet. Veldig trivelig fyr som er lett å føre en samtale med. Vi spanderer ofte en kaffe på ham og har en god prat.

Alltid hyggelig å treffe ham … men nå begynner Linda å få mange nok solbriller.
På vei til Jysk kom vi bak denne fine gamle transiten i rosa og turkis. På veien tilbake så vi at det faktisk var en “food truck”

Fra suppe til sykkel ;-)

Nea Chora en vindfull tirsdags ettermiddag.

Hei igjen alle sammen. Etter en langhelg i Heraklion hvor vi dro hjem til Chania, i fantastisk solskinn, og gradene steg jo nærmere vi kom byen vår. Det viste nesten 30 grader…. og nå trodde vi sommeren var kommet, men dessverre, det ble med denne ene dagen. Denne uken har vært preget av sterke vinder, riktignok en del sol, men temperaturene faller ganske kraftig på kvelden. Nå føles det litt dumt å sitte her å klage litt på været, når vi samtidig ser hvor ille det er i nord, snøskred og tap av menneskeliv, det er trist lesning.

Selv om solen stadig tittet frem var det best med bord inne denne dagen.

Vi har holdt oss mest hjemme denne uken, det frister ikke særlig å gå ut på kveldene ennå. Men, vi har hatt oss en tur til våre venner på Me Nou & Krasi for en deilig lunsj. Der har de nå startet sesongen, med å være åpne hver dag… helt frem til en eller annen gang ut på høsten. Dagen før hadde vi ukens eneste kveldstur til Gallini, en restaurant i havnen. Det var da vi fant ut at resten av kveldene denne uken….ja, de blir i heimen!! Vi ble realt kalde……!  Der råket vi dessuten på en av de norske damene, som har hatt vinteropphold i Nea Chora, og hun skulle hjem neste dag med sesongens første direktefly til Norge .

Sjømatpasta på Gallini.

Så  resten av denne uken har vi spist innenfor husets fire vegger. John Erik tok en tur og raidet fiskebutikken i nabolaget…. for ingredienser til suppe. Lager jo denne i Norge også, men utvalget er litt annerledes her. De rekene vi finner hos fiskehandleren i Norge, med skall og hoder, som er kokt i saltvann….de finner vi ikke her. Skall og hoder bruker vi normalt til å koke kraft til suppa, og slenger de pillede kroppene i når den er ferdig. Det løste seg likevel bra! Rå småreker til kraft, og store reker som ble marinert, og stekt, før de havnet i suppa. Brukte ellers lysing, som det er en del av havet her, og laks fra ukjent opprinnelsessted. Resultatet ble fantastisk, og vi hadde smakfull middag i to dager.

Alle ingrediensene fra havet til fiskesuppa.
Kraften til suppa på gang.

Ofte er det gresk yoghurt til frokost her i huset. Halvorsen’s hjemmekokte eplemos er et selvskrevet tilbehør (eplemosen er presentert tidligere her på bloggen). Så drysser vi på kjerner av granateple, pluss litt nøtter. Granateple er jo et kapitel for seg selv når du skal ha ut alle de små “bombene”, uten å spre de rundt hele kjøkkenet, eller sprute ned alt rundt deg……. med knallrød farge….. når de eksploderer!! Så her kommer en aldri så liten instruksjon, og med litt trening, går det med omtrent ti minutter på ett eple. Ta bare et om gangen hvis du ikke trenger mye, de holder seg best inne i skallet sitt.

Trinn 1, skjær av toppen, bare gjennom skallet og riv det av.
Trinn 2, skjær ned midt på skilleveggene i eple.
Slik skal det se ut etter trinn 2.
Trinn 3, brekk ut “båtene” og plukk av alle granatene, men bruk nennsom hånd.

Ellers har John Erik vært en tur innom VVS bransjen denne uken, og da gjelder det særlig S`en, som står for sanitærteknikk. Det har seg slik her nede, at på de fleste toaletter er det pneumatisk utløsning av vannet, og over tid svikter dette. Du trykker ned en sylinder, som løser ut vannet, og her er det tettet med fett. Etter en stund skyves dette ned, eller tørker ut, slik at luften lekker tilbake rundt stempelet. Da er det bare å åpne opp og få fettet på plass, og da fungerer det igjen … og har du ikke fett, ja, så fungerer det også med olivenolje….

Her er kranglefanten.
Her er luftsylinderen demontert.
Alt fettet som skal tette er skjøvet bort, bare å ta en q-tips ,og få det opp langs siden igjen.
Her er rakkeren klar til montering igjen.

Det har også vært en kjip og irriterende hendelse for oss rett før vi reiste til Heraklion forrige helg. Sykkelen til John Erik er blitt stjålet fra trappeoppgangen i blokken vår. Det er jo ikke noe å gråte over, borte er borte. Sykkelen var ikke låst, men døren inn skal være låst……noe som den tydeligvis ikke har vært. Vel, da er det bare å ta en tur og handle en ny.

En liten artig historie helt på tampen av bloggen:

I nevnte trappeoppgang henger det stadig lapper og beskjeder, særlig fra eier av bygget. De handler stort sett om fellesutgifter, som deles på oss bor her. Noen ganger blir det også gitt ulike beskjeder av ymse slag. Som regel kommer huseier og informerer oss om dette, så oftest “henger vi med i svingene” på hva som rører seg på veggen der…

Denne uken kom det derimot opp en lapp vi ikke helt fikk tak i meningen på…..Og da gjør vi som vi bruker å gjøre, tar et foto….og sender det til vår egen “private tolk”…… vår gode venninne Nicola 🙂 Bildet under ble sendt til henne fra Linda… Med spørsmålet: “Can you translate? Found it in our building entrance.”

Det tar ikke mange minuttene før svar kommer: “Whoever took the bowl with the socks. Please bring it back” …..etterfulgt av et av Nicola sine latteremoji …………. Okay,  så tydeligvis ikke bare vi som hadde “mistet” ting i oppgangen den senere tid da!!!

Dette opplyser Linda om i neste melding: “John`s bicycle stolen last week” etterfulgt av tristemoji . Svaret som kommer sporenstreks tilbake: “Oh no, but at least he still has his socks”…..og masse smilefjes….. Så moralen er:  Det er alltid noe å være glad for 🙂

Ha en strålende lørdag alle sammen 🙂

Og en blomst til ære for den bortkomne sykkel med en liten pus i bakgrunn.