Mens vi venter…

Kan se ut so Frans Wideberg har malt kveldshimmelen vår

På våre siste blogger kan det nok virke som vi bare er ute og kjører, men sannheten er at vi er mest hjemme. Det er et par helt klare grunner for det, først og fremst mye solskinn som Linda vet å benytte seg av for å behandle psoriasisen som hun er plaget av … og sol hjelper.

Linda benytter seg av denne flere ganger i uken.

Det andre som holder oss mye hjemme er at vi venter … og venter på at vi skal få opp markiser. Markisemannen har vært her og tatt mål og sa det ville ta sånn omtrent ti dager til han kom for å montere … nå er det gått over en måned og vi har fremdeles ingen markiser. Hadde ikke regnet med ti dager, men nå er det snart på tide og behovet blir jo større dag for dag nå … tålmodighet må til her i landet.

Vi trenger markiser, her angriper morgensolen med full styrke tvers igjennom kåken.

Denne våren har vært veldig fin sett med øynene til dem som liker sol og varme. Men det er et stort men … det er fare for vannmangel i løpet av sommeren. Det er jo selvfølgelig et stort forbruk her i sesongen med tusenvis av besøkende og ikke minst alt som må vannes innenfor jordbruket … så ikke bli alt for overrasket hvis det ikke er vann i kranen. Dette vil jo bli annonsert siden det er planlagte stopper, men vil nok enda komme som julekvelden på kjerringa for mange.

Snøen som faller på fjellene vinterstid er vannreservoaret til Kreta. I år har det vært litt lite snø og nå er den nesten borte.
Myndighetene har vært veldig opptatt av at bøndene må reparere vannlekkasjer, kan se ut som ikke alle tar dette like høytydelig.

Vi har også rukket å besøke restaurantene til noen av våre venner og en av dem er forholdsvis ny, Fama og startet opp i fjor. Den har så vidt vært innom bloggen en gang tidligere. Stedet ligger litt utenfor der de fleste restaurantene som turistene valfarter til, men veldig mange passerer her på vei til og fra Nea Chora og Den Venetianske havnen … ligger rett foren svømmeklubben. Her lages god og tradisjonell gresk mat og del gjerne rettene, da får alle smake og det er måten det spises på.

Nikos på Fama sammen med Halvorsen.
Maten vår var kanskje ikke så fotogen men den smakte helt herlig, og det var delingsmat.
God plass for å parkere våre gode hjelpere når vi er sent ute.
Hvis noen lurer på hvor dette stedet ligger så legger vi med et lite kart.
Her en annen kveld, vi treffes til stadighet i de sene timer på Kokido.

Et annet sted vi også har vært innom er 50/50 Mezedopolio som ligger ganske nære Fama. Det er også gode venner av oss, og John Erik var innom der en dag for å snakke med Antonio, for å få litt hjelp med å finne et verksted for Picasso’n som har en lekkasje i ac systemet. På kjøkkenet her regjerer Roxani og det lages det knall god mat som er verdt å stoppe for. 50/50 Mezedopolio har også servering på bryggen nede ved båthavnen når varmen på kvelden er steget tilstrekkelig. Så det endte med at vi stakk ned sent på kvelden samme dag, for en sen middag … og plukke med oss noe lesestoff.

Antonio har akkurat satt opp reklameskilt utenfor 50/50 Mezedopolio.
Og mens Halvorsen satt der for å gjøre en avtale med Antonio dumpet det ned en nylaget pastisio.
Vi var nede igjen på kvelden for veldig sen middag, stedets siste spisegjester som vi ofte er.
Egenproduserte kalitsounia …
… noen av de beste blåskjellene vi får …
… og en fantastisk kyllingfilet.
Hotellet over restauranten setter bøker fra gjestene her, og vi forsyner oss grovt.

Med hjelp av Antonio fant Picasso’n frem til verkstedet som skal prøve å kurere ham. Etter et par dager hadde verkstedet tid for oss, og vi stilte opp gry tidlig som avtalt. Etter mye feilsøking ble det heller ikke her funnet noen lekkasje, men kjølingen fungerte igjen som et skudd. Det ble også fylt på et fargestoff som skal gjøre det enklere å oppdage en lekkasje, så nå er det bare å kjøre Picasso, og tilbake igjen om noen dager og kikke etter grønnfarge.

Picasso’n er inne til legesjekk …
… og får litt “blodoverføring” …
Men selv etter iherdig lekkasjesøking ble intet oppdaget. Nå får vi bare vente og se hvor det blir grønt.
Et typisk bilverksted her i byen.

Det har blitt laget mye mat hjemme den siste perioden siden det er litt vanskelig å planlegge siden vi stort sett venter på markiser, det er ofte korte beskjeder her. Så her kommer et knippe av hva vi har soset sammen disse dager.

En herlig middag med kyllingfilet, yoghurt med mynte, ris type libanesisk eller noe slik og salat.
Litt meze mat på kvelden foran en eller annen tv serie.

Vi har også hatt gleden av å spise hos våre nederlandske naboer en kveld. Her ble det servert et fantastisk tradisjonell nederlandsk ertesuppe med tilbehør … altså brød, men også litt kake etterpå. Og som seg hør og bør her er det jo en knert til også.

Smakfull nederlandsk ertesuppe.
Når vi er på besøk hos nederlenderne treffer vi fort på gamle venner, Pusemor og Veltepetter er raskt på pletten når de hører oss.

John Erik har jo også sine egne oppdrag med å kjøre katter eller hente kattemat og slikt. Så her en dag var det en enøyd pus i Platanias som skulle ha en nye dose vaksinering. Denne katten var human og alt foregikk uten skader slik som forrige gang han var hos denne veterinæren … da endte det med antibiotikakur.

Michael var litt skeptisk til dette besøket.

De skadene som Halvorsen nå går rundt med er selvpåførte, som det jo oftest er. På vår kjøretur forrige uke hadde vi en stopp på Lake Kournas og hadde parkert i skyggen av et tre. Da vi skulle dra der i fra gikk Halvorsen og fulgte med på bakken siden det lå mye kvist og kvas der og fikk jo selvfølgelig ikke med at det var en rimelig kraftig gren i farlig høyde på treet. Det endte jo da med et pent skrubbsår på hans blanke skalle noe som igjen fører til at han blir litt langhåret. Det er litt skummelt å pakke hodet inn i barberskum for så å frese over med høvelen, da blir det fort litt blodsutgytelse … og her snakker vi av erfaring.

Ikke så store greiene men må få tid til å gro.

 

 

5 kommentarer
    1. Som Kretaelsker gleder jeg meg stort over de flotte skildringene dine 😊. Teller dager til vi skal besøke den vakre øya igjen 🙏

    2. Krysser fingrene for at markisene kommer snart! De er nok et «must» for å holde ut sommersesongen – for dere bodde vel ikke der i fjor sommer?

      1. I skrivende stund er de her og monterer 🙂 Åhh jo, vi bodde her i fjor….og det var varmt!!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg