Vi bestemte oss for å ta en tur og rusle litt rundt i gamlebyen og ta noen bilder … det ble ikke så mye av dette, fordi vi fikk en avtale på kvelden med det samme vi hadde kommet frem. Men litt fikk vi tråkket rundt og selvfølgelig lunsj, og noen få andre stopp også … tiden flyr når man har det hyggelig.

Dagen var ganske varm og litt disig, men disen skulle forsvinne ut over dagen, så vi lastet oss inn i Picasso’n og bunkret opp med litt kaffe hos en av våre naboer. Siden vi skulle til Rethymno tok vi strake veien på National Road, eller E 75, som den heter i den retningen. Etter bare noen få kilometer pep det og en alarm spratt opp i panelet på Picasso,n, han klaget på at han var varm. Etter litt sjekking kom Halvorsen frem til at Picasso’n var dehydrert og trengte mer væske. Så etter å ha fylt opp med Samariavann, gikk turen knirkefritt videre frem til Rethymno.

Parkering i Rethymno er stort sett enkelt, vi bruker parkeringsplassen med betaling rett ved gamlebyen. Normalt tar vi første avkjøringen for å komme dit men denne dagen tok vi avkjøringen lengst borte for å få med oss strandpromenaden og en liten kjøretur inne i byen. Har lagt ut filmer på Kretalvorsen sin facebook.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Det ble parkert et gått stykke inne på plassen da de menneskelige behov for drenering var veldig tilstede for oss begge to … noe Halvorsen selvfølgelig løste ved bilen, men for Linda sin del måtte vi finne en annen løsning. Så vi trasket inn i gamlebyen på utkikk etter den perfekte plassen for å løse Linda sine utfordringer. Når den perfekte plassen skal finnes gjelder det ikke toalettene, men at de har gode stoler å sitte i slik at kaffe og vin kan nytes med velbehag.

Så etter vår lille do og kaffepause var målet å finne en plass for lunsj. Linda hadde et ønske om en restaurant som vi har besøkt tidligere, men ikke spist noe der. Linda hadde sett deres pizzaer og ønsket å teste en av de. Halvorsen skjønte ikke på dette tidspunkt hvilken restaurant Linda mente, så hun tok styringen for å finne frem. Da ble det en eskusjon i Rethymno’s smale og vakre smug. Sånn i ettertid viste det seg at retningssansen til Linda fremdeles ikke er helt på topp … vi gikk i motsatt retning.

Etter å sett flere av gatene i gamlebyen dumpet vi på en Irsk Pub, perfekt for nå var det behov for litt påfyll av væske. Vi slo oss ned på denne underlige plassen og så oss omkring, nå kjente vi oss igjen … vi hadde nemlig spist på naborestauranten sist vi var her. Så etter en pause her gikk vi nå i riktig retning for å få en matbit.

Mange blide servitører ville gjerne ha oss til bords, men vi takket høflig nei og ruslet mot vår destinasjon. Plutselig var vi der på Cafe Galero, det hadde vært mye enklere hvis man husker hva steder heter … men blir jo bedre kjent da. Pizza og salat ble bestilt, og som vanlig tar vi en som er sterk. Etter å ha spist den sterke pizzaen på mange ulike steder, vi nesten bare ler når servitørene påpeker at pizzaen er sterk. Her var det et realt avvik, deres sterke pizza var virkelig med futt i … herlig og sammen med reker og avocadosalat ble dette måltidet perfekt.

Da var det blitt tid for å forlate Rethymno for denne gangen, og sette nesen mo Chania, for sånn noenlunde å rekke avtalen for middag litt senere på kvelden. Men først måtte Halvorsen sjekke om Picasso’n var tørst igjen, og det var den … kjekt at Picasso’n hadde time på verksted tidlig dagen etter.