Så var endelig dagen der som vi har ventet på i noen uker, å få opp markiser. Det tok bare en drøy måned fra det sa de skulle komme til de var her, men det går jo bra. Det er egentlig ikke ventetiden som er verst, men at vi hele tiden må være parat i tilfelle de skulle komme. Det er nemlig litt korte varsler her når det skjer noe, vi fikk en sms i åttetiden tirsdags morgen om at montørene var i kommingen … da var det bare å være klare for å ta imot da.

Gjengen stod på som bare det, fikk heiset opp de lange markisene og fylt opp gangen med verktøy og skruer. Du brukte vel kanskje fire timer før hele jobben var gjort, tre markiser hos oss og en i naboleiligheten … og de brydde seg lite at det var sterke vinder denne dagen der de stod og balanserte på kanten med 25 meter rett ned. De som var mest upassende for oss var at John Erik hadde påtatt seg et kjøreoppdrag samtidig som markisene skulle monteres, så en syk Linda måtte ta ansvar og hjelpe til hvis det skulle være noe … som det bestandig er.

John Erik hadde jo selvfølgelig en veterinær tur samtidig som markisene skulle monteres, og timeavtalen var klokken ti. Det var en hund i Platanias som skulle steriliseres. Nå var det litt uvisst om det ble noe av denne kjøringen, siden de fremdeles ikke hadde fått fanget dette dyret, men en rask sjekk på morgenen og den hadde gått i fella. Dette er en hund som har kommet til jordbruksområdet til Nicola og mannen, men er veldig sky og har ikke sluppet noen helt innpå seg.

Alt gikk smurt og etter et par timers overvåkning hos veterinæren gikk turen tilbake til Ducktopia som de kaller området. Nicola har baren Utopia og de har mange ender  eller “ducks” der og derfor heter nå stedet Ducktopia … som er en liten oase langs elven i Platanias.

I forrige blogg advarte vi om en øvelse med jordskjelv og tsunami som ble arrangert først i denne uke. Regner med at mange har fått alarm på sine telefoner. Vi merket ikke så mye til dette utenom nødmeldingene, vi så bare et par utrykningsbiler og evakueringen på skolen rett borte i gaten her. Det meste av øvelsen foregikk i Souda som er motsatt retning fra oss i forhold til brannstasjon. Vi så mye reportasjer i avisene her av kommunalt ansatte som mønstret ute i gatene … ellers så gikk livet so normalt.

Øvelsen gikk over to dager, men ble sterkt forsinket på andre dagen for da var det en helt reel brann i Souda, som det tok en del timer før de hadde kontroll på. Alarmen for denne øvelsen kom langt ute på dagen selv om de fleste mannskaper allerede hadde fått nok trening denne dagen. Og som en liten kuriositet så var det også et jordskjelv som kunne merkes her, Halvorsen satt rolig og kjente at bygget sjaget.

Været her har vært så som så de siste dagene, mye vind som brannvesenet slet med i Souda og ikke minst sand fra Sahara. Sand mengden denne gangen har vært ekstremt høye og alt må vaskes, så Halvorsen må spyle ned uteområdene våre jevnlig. Med slikt skiftende vær opplever vi også temperaturer som er uvanlig høye får årstiden, særlig i forkant av sandskyene. De som har problemer med pusten bør være litt forsiktige, og jogging er ikke å anbefale når luften er full av sand.

Her om dagen dro Halvorsen en tur til Therino, mens Linda pleide sin syke kropp hjemme, for å gratulere Leo med bursdagen hans. Etter litt klemming og en raki, som seg hør og bør på bursdagen, dro Halvorsen vider til Leo’s bror, Andreas, som driver Sunrise Restaurant Beach Bar litt lenger ute i Platanias. Her var det klargjøring og målsetting om å åpne fredag eller lørdag, litt avhengig av været. Der fikk Halvorsen også gleden av å hilse på en gammel venn, “Ferrarien” står nemlig parkert der.

I helgen som var ble 13. Chania-rallyet gjennomført etter 12 års pause på veiene mellom Vryses, Kalyves og Malaxa. Det var kun 17 biler med, men det planlegges for et større arrangement til neste år med flere deltagere. Vi var ikke og så på, men var tilstede på premieutdelingen på Katehaki-plassen i den venetianske havnen … hvor Halvorsen var tilstede for litt bilder og film.

Her i heimen er det ganske rolig for tiden, Linda gjør det hun kan for å komme seg på beina igjen. Matlysten er jo heller ikke på topp og Linda vil ha mat som smaker, og det fikser Halvorsen. Det gått i en del pastaretter der hvitløk og chili er svært viktig for å pirre smaksløkene. Halvorsen kutter chili uten å ha noe på hendene, og da er det jo viktig å vaske seg grundig etterpå for å unngå utilsiktet svie. Nå glemmer jo Halvorsen ofte dette viktige punktet, men blir raskt minnet på når han gnir seg i øynene eller er en tur på do.