Som vi nevnte innledningsvis i forrige blogg har vi hatt en litt travel periode frem til sist tirsdag, da fikk vi avlevert et lass med gode venner på flyplassen, for retur til Norge. Som dere så i siste blogg så har vi jo ikke ligget på latsiden selv om vi ble litt mer “venneløse” for en stund … vi har nemlig allerede plukket opp nye venner som skal være her noen uker.

Det største høydepunktet denne uken var på tirsdags kveld, samme dag som vi hadde avlevert på flyplassen. To av våre venner hadde bursdag og vi ville overraske dem med kake. Så vi bestilte kake hos et flott konditori i Nea Chora, Κρητικός Φούρνος Δημητρουλάκη Αρτοποιείο Χαιρεκάκη Αικατερίνη, langt og vanskelig navn men gode kaker. Det ene bursdagsbarnet var svensken, som vi plukket opp etter jobb og kjørte ut til Notos, på skillet mellom Agia Marina og Kato Stalos, for å overraske Eleni som også hadde bursdag. Eleni driver Notos Restaurant og ble veldig overrasket når vi dukket opp med kake og blomster.

Det ble en fin kveld, selv om Eleni dessverre ikke fikk deltatt like mye som hun gjerne ville, hun står jo på kjøkkenet og det er jo umulig å få tak i ansatte, så hun må lage all mat selv … men det gjør hun bra. Vi hadde en hyggelig kveld, selv om Eleni var litt til og fra, som hun selvfølgelig måtte hvis de andre gjestene skulle fått noe å spise…… Uansett så spiste vi alle en veldig god kake etter middagen, og svensken fikk en aldri så liten bursdagssang … på svensk.

På alle de årene vi har vært i Chaniaområdet, og bodd mye i Platanias, har vi ikke spist oppe på utsiktsrestaurantene i Platanias. Nå har vi brutt denne barrieren, sammen med Kopervik folkene, som kjente en av eierne på Cosmos. Nå viste det seg når vi kom dit, at vi også kjente ham, truffet ham ofte på Avalon i havna … verden er jo ikke så stor.

En fortreffelig middag, med god drikke, ble konsumert med store mengder dessert på huset etterpå. Ankomst til Cosmos var i god tid før det mørknet så vi fikk, sammen med litt bobler, sett den fantastiske utsikten fra deres veranda.

Selv om det var blitt mørkt var kvelden ennå ung når vi satte oss i taxien med kurs mot byen. Det var alt for tidlig å dra hjem, vi svingte nedom Angelo’s for en aldri så liten “nightcap” og hilse på Angelo før vi avsluttet kvelden.

Det er rart med det, selv om vi bor i byen, så havner vi veldig ofte ute i turistområdene når vi skal spise middag. Sammen med Kopervik har vi spist hos Tani på Sta Karvouna, en helt herlig plass for kjøttelskere. Her serveres perfekt kjøtt, og grillet laks for den sakens skyld, som er en fryd for ganen. Vi elsker å sitte her, rett ved gaten, og følge med på alt som passerer … får tilfredsstilt nysgjerrighets genene.

Vi har jo også fartet litt rundt i byen også, og Raymond som er ihuga ManU fans, måtte jo få med seg siste serierunden i England. Så Raymond og Halvorsen spaserte til byen, nærmere bestemt Gallini, mens damene satt igjen på verandaen, for å få med seg hvem som ble seriemestre … og her kom det ikke noen overraskelser. Med City som seriemestre vandret hooligansen av sted etter kampslutt med kurs for Spiti Halvorsen. Det var helt nødvendig å vise Raymond en av våre lokale stamsteder på hjemveien … det tok litt tid å komme hjem for oss.

Kopervik leier jo bil hver gang de er her og den må jo leveres før de reiser hjem. Så dagen før hjemreise var det avlevering til deres faste bilutleier, Comfort, som holder til på samme plass som restauranten 50/50 Mezedopolio. Da blir det jo helt perfekt å ta et siste måltid her hvor det kommer nydelig mat på bordene, for øvrig er det her Halvorsen foretrekker å spise blekksprut.

Etter påske lurte vi på om noen her i blokka ville hente flammen i kirken på påskeaften og sette et kors i taket over heisen, slik at vi ikke skal få noen uhell med den. Det er tydeligvis noen troende naboer….. for i taket utenfor heisen er det kommet et stort kors. Nå kan det virke som at vaskedamene her ikke er like troende, for det er blitt gjort et forsøk på å vaske det bort … men det synes fremdeles.

Vi har egentlig rukket ganske mye den siste tiden, full fart med gode venner og rett over i oppgraderinger i heimen. Markeringen av frihetskampen på Kreta har gått sin gang, med mange arrangementer, og ikke minst en gedigen flyoppvisning. Vi har ikke deltatt i så mye av dette, men noe er dokumentert her på bloggen. En annen utfordring har vært å prøve å få lånt en rullator til en dame, familie med våre nederlandske venner, som er her noen uker og ikke så sprek til å gå. Det var en utfordring som ikke var av det enkleste slaget, fantes noen uten hjul på hospitalet … men det er vel ikke akkurat rullator. Om den eldre damen fikk sitt hjelpemiddel vet vi ikke, men kanskje ….

Vi har hatt det ganske travelt i det siste, med mye sosialt liv sammen med gode venner, men det får komme i neste blogg. Nå må vi fortelle om de siste dagers oppgraderinger som vi har skjedd hos oss. Skjedd og skjedd, det er vel Halvorsen som har stått for det meste.

Vi har hatt et hjørne i leiligheten som konstant har vært rotete og vært skjemmende, særlig i Linda sine øyne. Der stod en stakkars stumtjener og gjorde jobben sin til gangs … og et skoskap som ikke greide å svelge skoene til Halvorsen, altså et feilkjøp. Leiligheten trengte et garderobeskap som kunne gjøre leiligheten ryddig.

Så var det å forsøke å finne noe som passet inn med det som allerede stod der, og da var det inn på nett og sjekke Jysk…. siden resten av møblene våre kommer der i fra. Og jammen var det ikke også garderobeskap i samme serien, riktignok det dyreste de hadde, men det var fint. Skapet ble bestilt og betalt, nå var det bare å vente på herligheten skulle ankomme Chania.

Sist onsdag dukket det opp en melding fra Jysk om at skapet var kommet, og dagen etter la Halvorsen og Picasso’n i vei for å plukke det opp. Det var bare så vidt eskene fikk plass i Picasso’n, de var vel lange…. men heldigvis var Linda hjemme på verandaen. Så ned med seteryggen på Linda’s plass og inn med en lang og tung eske … det var fremdeles mulig å skifte gir så Halvorsen kom seg hjem. Vel tilbake så var det å få dette inn i hus, ganske mye styr da det var tre esker og de veide sine kilo … stunder som dette gjør en veldig glad for at vi har heis.

Vel inne var det bare å åpne forundringspakkene og finne bruksanvisningen, og etter litt fundering så sa Halvorsen at dette er nok klart i morgen. Halvorsen, som er en stødig montør av flatpakkete møbler, dro i gang…… og etter noen timer, med innlagte pauser for inntak av væske, stod plutselig skapet ferdig montert … og alt var utført solo. Nå gjenstod det å få herligheten på plass, og det medførte jo ganske mye rokeringer.

Vi måtte jo flytte begge skapene som stod på samme veggen, og da måtte de jo tømmes for det meste av innholdet … dette var jobben til Linda. Når vi omsider hadde fått gjort dette med begge de andre skapene, og fått skjøvet dem dit vi ville ha dem, var det bare å få alt inn igjen…. og få garderoben på plass. Nå har vi en ryddig og stilig stue, der vi slipper å sitte blant vesker og klær når vi spiser.

En annen ting vi heller ikke har vært helt fornøyd med er kapasiteten på spisebordet på verandaen, og vi trengte et nytt. Vi hadde allerede trålet noen nettsider og funnet ut at på Simple City hadde de det bordet vi har behov for … et bord som kan forlenges. Så dagen etter, altså fredag, dro vi målbevisst til Simple City og handlet bordet som vi da visste de hadde på lager. Denne esken var også stor…. så vi fikk ikke igjen bakluken på Picasso’n, men det gikk greit å frakte oss og esken den lille veien hjem. Dette bordet veide jo også litt, men Halvorsen er en handyman….(og et stabeis)…. så han håndterte dette greit opp i leiligheten.

Nå var det en ny forundringspakke å åpne her hjemme….og gleden var stor når det viste seg at det kun var ben å montere. Dette var enkelt og Linda fikk et lite kurs i kontramutter på gjengestang … altså dette er et skikkelig solid bord. Så selve ferdigstillelsen gikk kjapt, samtidig som Picasso’n fikk en make over hos bilvaskeren, som holder til rundt hjørnet, og vi innviet plassen med litt funderinger om hvordan vi skulle plassere det på verandaen. Etter litt prøvesitting fant vi ut at til det daglige, så er det best å ha det mot ytterkanten … og hvis vi er mange kan vi flytte det inn og fylle opp med sitteplasser … vi har rikelig med stoler.

Så etter et par dagers iherdig skruing trodde vi at nå skal vi nyte vår nye tilværelse på verandaen….. med kos og grillmåltider. Linda er jo blitt en skikkelig grillmester, og elsker vår elektriske Weber grill. Linda hadde marinert kylling lår, og sammen med paprika og mais, skulle vi ha en rolig kveld i solnedgangen. Det ble ikke helt rolig for Linda … det tok litt fyr i grillen…. og panikken tok overhånd….. så Halvorsen måtte trå til og få alt under kontroll.

Halvorsen vil jo gjerne at Linda fortsetter å regjere som grillmester, Halvorsen liker best å være konsulent, så her måtte noe gjøres. Så på lørdags formiddag ble det en real storrengjøring av grillen, fikk fjernet gammelt fastbrent fett…. og annet dritt som kunne skape uroligheter…. når Linda utfolder seg ved grillen. Linda fikk testet grillen med litt nattmat senere på lørdags natt,  og hun var strålende fornøyd med hvordan grillen nå oppførte seg … og Halvorsen var lykkelig for selv å slippe alle grilling i fremtiden.

I disse dager er det 83 år siden slaget om Kreta, eller “Battle of Crete”, og dette markeres med seremonier ved minnesmerker rundt om på øya, for å hedre de som ga sitt liv i kampen for å frigjøre øya. I forrige blogg listet vi opp en del arrangementer her i Chania området.

I dag har Halvorsen vært tilstede på en lokal seremoni ved krigsmuseet i Platanias, War Shelter Platanias. Museet driftes av frivillige og holder åpent hele turistsesongen. Her er det gratis å komme, men de mottar med glede donasjoner … for det koster jo å drifte stedet. For å komme dit gående er det en ganske tøff affære i slik varme som denne dagen, da museet ligger i den gamle delen av Platanias, helt oppe ved kirken … eller egentlig under kirken.

Museet ligger i gamle underjordiske anlegg som ble bygget av tyskerne og var i mange år brukt som lager for poteter, før det ble gjort om til museum. Seremonien forgikk ved minnesmerket rett nedfor kirken og ved inngangen til museet. Halvorsen var tidlig ute og fikk hilst på dem som rigget til, og lederen for museet og de frivillige, som forøvrig er er en god venn av oss.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Mange av de lokale møtte opp for å overvære det hele og barneskolen i Platanias kom vandrende med flagg … og en del turister var og tilstede, selv om alt foregikk på gresk.  Det hele kom i gang sånn noenlunde til det klokkeslettet som var annonsert, og som seg hør og ber her…. så var det presten, eller hva for en tittel han har, som startet det hele med sine ord før nasjonalsangen ble sunget.

Flere viktigperer hadde møtt opp i dress i varmen, for å si noen velvalgte ord. Alle ble jo selvfølgelig presentert, men det er jo ikke enkelt å oppfatte, så hvem de var vites ikke … men en dro Halvorsen litt kjensel på og det stemte … ordføreren i Platanias kommune.

Etter seremonien ble alle som hadde møtt opp invitert på gratis mat og drikke. Det ble servert pilaf, ris kokt i buljong, sammen med kokt sau eller lam, samt mange andre typiske greske retter … og alt var trolig laget rundt om i forskjellige hjem. Det ble også servert vin, romeiko, som noen stolt fortalte at dette hadde de selv laget … og mat og drikke smakte veldig godt.

Halvorsen var jo ute i veldig god tid og tok en liten runde inn i museet for noen bilder. Det er mye mer å se, mye interessant informasjon om krigen på Kreta og i områdene rundt Chania. Hvis dere ikke har besøkt museet tidligere er det absolutt vært å stikke innom … og har du allerede vært der er det fullt lovlig å ta en tur til. Legger med noen bilder fra museet.

De fleste som er her i dag har sikkert fått med seg all aktiviteten på himmelen av flere røde jetfly og mye røyk i “våre” farger, rødt, hvit og blått. Halvorsen rakk akkurat hjem fra en levering på flyplassen, få opp markisen, og ta en masse bilder av flyakrobatene. Det var The Red Arrows of the British Royal Air Force som laget show over havnen i Chania.

Det vil være mange minnesmarkeringer rundt om i området de neste dagene. Vi har plukket opp fra avisen dager og steder hvor ting vil skje hvis noen skulle være interessert i å delta. Ønsker dere mer informasjon er det bare å gå inn på en nettavis, for eksempel Nea Kriti, og oversette med google og få flere opplysninger.

Torsdag 23.5.2024

18.30: Limanaki Nea Chora – Minnesmerke over falne innbyggere i N. Chora

Fredag ​​24.5.2024

11.00: Firka festning – Offisiell flaggheising

13.30: 42 Tsikalarion Street  – Australian and New Zealand Military Expeditionary Force ( ANZAC ) Memorial til minne om 27. mai  1941

18.30: Galatas – GRESK – NEW ZEALAND Monument

Lørdag 25/5/2024

13.00: Agia – “GOLGOTHA”-monumentet

Søndag 26.5.2024

11.00: Holy Metropolitan Church of Chania – Offisiell Doxology

11.30: Den venetianske havnen i Chania – Parade av flaggbærere fra de tradisjonelle Chania-foreningene

18.30: Maleme flyplass – Avslutningsseremoni – Minnesmerke for slaget ved Kreta

Lørdag 25/5/2024

20.00: Chania kommune – Megalo Arsenali

Presentasjon av boken  ” The Battle on  42nd Street “ av forfatteren Peter Monteath.   

Vi fikk med oss det meste fra våre balkonger,  men det er litt fomlete å ta bilder av flyene med mobilen, ikke minst få med flyene på bilde, så det ble ganske mange bilder av bare blå himmel … men, traff jo noen ganger også. Gjengen skrev og laget figurer på himmelen og avsluttet med en V for victory. Gå inn på nettaviser som Zarpanews, Flashnews og tidligere nevnte Nea Kriti, så ligger det sikkert mange bilder der.

Så har vi kommet oss igjennom enda en 17. mai, sammen med mange norske, som også valgte å feire på Kreta. Vi inviterte gjennom bloggen vår til å treffes på Utopia i Platanias i ett tiden … og når vi kom frem var det så og si full sjappe. Vi synes det er veldig hyggelig å treffe mange av dere som leser var blogg. Når vi kjørte utover var det tydelig at mange steder hadde pyntet for sine norske gjester, det var flagg å skue på mange restauranter.

Gjengen på Utopia er greie og åpner noen timer tidligere slik at vi kan samles der i hyggelig samvær. I år var det spådd en skikkelig varmebølge akkurat på det tidspunktet vi hadde vår lille happening, men heldigvis slo ikke dette til for fullt … men det var da varmt nok. Denne dagen er veldig travel for de tre som jobber på Utopia, men heldigvis har vi også Anne Mathisen som trår til….stor takk til henne…. og i tillegg var en kompis av Dimitris der, som for øvrig også heter Dimitris, og hjalp til med å få ut kake til folket. Denne gangen hadde vi dobblet opp med kake, men den gikk raskt unna….. og vi må nok dra på med litt mer neste år. Prøver også å få litt flere sitteplasser neste gang.

Det ble en del timer på Utopia, faktisk så lenge at vi måtte bort på Crazy Tast for en liten lunsjpause … vi hadde jo ikke spist før vi dro ut. Vår feiring skulle gå videre med middag på Therino, hvor vi hadde bestilt bord til klokken sju, sammen med en del venner. Og det var mange andre som også hadde slike planer, for det tok ikke lange tiden før Therino var helt fullsatt … og nesten bare nordmenn. Stemningen var som vanlig ganske god med stadige raki runder. Vi fikk etter hvert middag, tok litt tid da alle bestilte nesten samtidig, men å få noe i glasset gikk rimelig raskt.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Som seg hør og bør ble “Ja Vi Elsker” sunget både på Utopia og Therino stående av alle. På Utopia var det Anne som dro i gang sangen, mens de på Therino stilte med DJ denne dagen som ordnet musikk til. Det gikk i mye norske låter denne kvelden og det var tidvis antydning til allsang.

Vi forlot åstedet sånn i ellevetiden og ruslet mot torget … vi måtte innom Coconut Republic Bar og hilse på vår venn Lefteris, som åpnet for sesongen denne kvelden. Nå begynte dagen å tære på og vi trengte å komme oss i bingen … så taxi fra Platanias og til Kokido … og bare en liten stopp, som selvfølgelig ble lengere enn vi hadde tenkt oss…… Det dukket opp en karaffel med romeiko på bordet, og den kunne vi jo ikke bare gå i fra … det er jo ikke høflig.

Da har vi igjen vært en svipptur til Rethymno, denne gangen med gode venner som er her på ferie. Å besøke Rethymno er en perfekt dagsutflukt når det ferieres i Chaniaområdet, særlig hvis du har leiebil. Turen bort tar sånn omtrent en times tid og det er et par store bynære parkeringsplasser … sjekk på google. Det er fullt mulig å ta denne turen med buss også.

Picasso’n ble fylt opp sånn i tolv tiden og vi la i vei, men det gikk veldig smått uten at vi så noen grunn til det … vi tenkte at det hadde vært en ulykke langs veien. Men nei, etter litt passerte vi noen trailere som kjørte med spesial last, tre stykker i følge og ikke mulig å komme forbi. Nå hadde disse trailerne hensynsfulle sjåfører og stoppet på egnede plasser og slapp frem køen. På vår vante kaffesjappe fikk vi bunkret litt og derifra gikk resten av turen frem ganske smertefritt.

Som vanlig parkerer vi nede ved gamlebyen, siden det er dit vi som oftest vandrer. Våre venner hadde ikke vært i Rethymno på mange år, så vi tok runden rundt restaurantene i havnen for å få med fyret og se på livet på restaurantene. Det var ennå ikke kommet så mye folk, noe vi merket veldig der vi spaserte … ble stoppet for hver tiende meter av en eller annen som skulle ha oss ned på et bord. Etter litt mas og kjas kom vi oss forbi og satte kursen for første stopp denne dagen.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Vår destinasjon nummer en var Chaplins, som er en rockebar, og vår venn Raymond som er en hardbarket rocker måtte jo dit. Her ble det en liten stopp for litt forfriskninger, og nødvendig toalettbesøk, før vi satte nesene inn i gamlebyen.

Som seg hør og bør ble det litt vandring på kryss og tvers mens vi vurderte hvor vi skulle spise lunsj. Det ble mye kikking og fotografering mens vi vandret i de koselige gatene i gamlebyen. Sulten gnagde seg litt på, så nå måtte vi snart finne et sted å spise. Det er ikke vrient å finne en plass for å stagge demonene som herjer i maven, men derimot ganske vrient å velge det riktige stedet … restaurantene ligger tett i tett,  så det blir jo noen å velge mellom.

Valget for lunsj falt på Petra Restaurant, som ligger inne i en vakker hage. Ikke så mye folk her heller, men en veldig hyggelig plass å sitte, fred og ro i vakre omgivelser. Maten her var helt grei og prisene var ganske normale, ikke direkte billig, men heller ikke dyrt.

Siden lunsjen ble inntatt helt på andre siden av gamlebyen ble det nå en fin vandring i noen andre koselige gater tilbake mot Picasso’n. Den gamle delen av Rethymno er utrolig vakker og det er nesten litt ille å ikke skulle være der lenger enn bare noen timer. Sånn blir det med en dagstur og bilkjøring, det blir liksom ikke de store utskeielsene.

Vi tok oss en stopp når vi kom ned til havnen for å drikke kaffe og vi valgte Nuvel, en plass vi har sittet flere ganger tidligere. Gode stoler og helt ved kaikanten, og det gjør jo heller ikke noe at servitørene her er oppmerksomme. Mens vi satt her begynte det faktisk å regne litt, men vi satt heldigvis under tak. Vi måtte vente litt til regnet løyet ned i duskregn før vi oppsøkte Picasso’n.

Vi gleder oss til fredagen og 17. mai, hvor vi vil treffe mange av dere på Utopia i Platanias, for å ha en hyggelig stund. Kaker er bestilt (som serveres gratis) og baren lager som vanlig nydelige drinker, kaffe eller hva hjertet ditt lyster, som du selv kan kjøpe etter eget ønske…. PS! vi har bedt om at det er nok prosecco…….. ;-)….. Ta med godt humør og stikk en tur innom.

Sånn omtrent fra klokken ett vil vi være der og noen timer fremover, i hvert fall til fem … og kanskje enda litt til….. i fjor ble vi veeeeldig lenge 😉 Møtte utrolig mye koselige mennesker, og håper på det samme i år!

Værutsikten for denne dagen er litt spesiell, det er spådd en varme på langt opp på tretti tallet og med sand fra Sahara, men det skal blåse lite. Dessverre ikke noe vi kan gjøre med været annet enn å ta det som det kommer.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

I det siste har vi vært ganske mye hjemme, været har jo vært så som så og så…. og i alle varianter. Men den viktigste grunnen må vi si er at det ikke er så greit og hoste oss rundt i verden, særlig for alle andre mennesker vi går på. Nå begynner vi å komme oss, Linda har slitt en stund, men er i betydelig bedre form nå … og Halvorsen fikk en real raptus i ett par dager, men er på gang igjen nå.

Med det været som har vært den siste uken føler vi virkelig med dem som har vært her på ferie en ukes tid. Riktignok har det vært noen fine soldager, men det har også vært rikelig med vind, masse sand og ispedd litt lyn og torden…og med regn har det ikke vært et ferievær å skryte av. Nå håper vi siste rest av drittværet er over for en god stund, og alle som kommer skal kunne glede seg i sol og varme.

Torsdag og fredag var to riktig stormfulle dager her og været stod rett på og oversvømte restaurantene langs bryggen i havna. Vi var ikke nede og kikket selv, men det var nok av reportasjer i nettavisene. Halvorsen hadde en runde på fredagen og tok noen bilder og sjøsprøyten stod langt på land flere steder.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Her en dag dro vi, sammen med svensken, for å spise lunsj i Platanias. Egentlig var planen å ta en kjøretur….. men skylaget lå lavt og regn var i vente … så kjøreturen ble kort, men vi fikk hilst på noen venner. Vi stoppet hos Utopia og diskuterte litt 17. mai og ble enige om å samles sånn i 13.00 tiden.

Lunsjen ble på Sunrise Beach Bar, som drives av Andreas, bror til Leo på Therino. Stedet ligger helt nede ved stranden og var en ganske forblåst plass denne dagen, og noen regndrypp kom det også … godt vi droppet kjøreturen denne dagen. Det var hyggelig å hilse på igjen, siden vi misset dem i hele fjor, vel vi har jo vært i sammen noen ganger utenfor sesongen da.

Ellers så er vi inne i tiden da noen kommer…. og noen reiser, sånn går det stort sett gjennom sesongen. En ettermiddag, i flott vær, var vi sammen med noen venner som skulle dra hjem til Sandnes dagen etter, men bare noe noen dager senere kommer det nye venner fra Kopervik som er klare for “å gjøre” Chania igjen.

Halvorsen spylte jo uteplassen vår fri for sand og vi har allerede hatt det første grillpartyet der. Nå har jo de siste dagers vært ført med seg rimelig mye sand, og støv, så nå må nok Halvorsen igjen frem med vannslangen og få klargjort for flere seanser der ute … for det vil det bli….

Og som sedvanlig har Halvorsen vært en tur hos veterinæren, riktignok ikke med seg selv, men med to katter fra Platanias. Felicia, en snill jente fra Sverige, forbarmet seg over et par pjuskete katter oppe i Platanias og ville ta dem til veterinær. Hun stilte med innlånte bur fra Nicola og Halvorsen kjørte … så etter en times tid var legesjekken over, og de var på vei hjem igjen. De sov godt i burene og ville nok undre seg veldig på hva som har skjedd når de våkner igjen … uten testikler…!!!!

Vi hadde som helt klar plan og følge opp langfredag med aktivitetene i kirkelivet rundt oss her på øya. Dette ble helt uaktuelt, lyn og torden med heftige regnbyger fristet ikke oss til å forlate heimen. De som skulle motta flammen fra Jerusalem denne kvelden måtte kjempe mot naturkreftene for å ha flammen tent hele veien hjem. Nå ble de hvisket oss i øret at hvis den blåste ut kunne de tenne den opp igjen, men det må være det samme stearinlyset som fikk flammen fra Jerusalem i kirken der du var. Alt har en fornuftig løsning her.

Som sagt så gikk vår påskeaften ganske rolig for seg i heimen med kyllingsalat på menyen, vi er litt helsefriker, og serier på tv. Så plutselig ut av intet, så fort nærmeste messe var over, smalt det fyrverkeri i luften … nesten som nyttårsaften. Det er en virkelig stor begivenhet her når fasten er slutt … selv om vi tviler litt på hvor sterkt den er overhold. Men uansett, ingen her lar en slik sjangse til å feire gå forbi uten å ha deltatt med hele seg selv og alle gode venner.

Dette dårlige været holdt det gående en stund ut på påskedagen, før det omsider bestemte seg, og ble til nydelig solskinn. Denne prosessen passet vår døgnrytme og vi begynte å bli klare for en tur på byen. Det stod litt på Halvorsen som fremdeles satt med en liten raki når Linda var klar. Det pleier jo som oftest å være motsatt, Halvorsen er klar, men Linda må ett eller annet. Nå skal det sies at det ikke tar mange minuttene fra at Halvorsen er blankpolert på hodet og med gjennomspylt kropp, for så å står klar til å entre byen.

Så vi velger å spasere ned til havna i et perfekt solskinn, Halvorsen glemmer som sedvanlig sine solbriller, og setter oss i solen på Remezzo … den perfekte plassen for å ha fullstendig oversikt. Vi blir sittede her en stund og nyte ei lita flaske ouzo før vi begynner å tenke på hvor vi har lyst til å spise vår middag.

Vi bestemmer oss for å rusle opp til vår venn på Colombo Kitchen & Bar, for nå regnet vi med at han var åpen. Der tok vi feil, her var det stengt for gjester men et stort party for venner, og særlig hyggelig for oss å bli invitert inn i gjengen. Vi ble sittende en god stund, med mye sang og musikk, før vi begynte å kjenne på behovet for mat … du vet, i hyggelig selskap så fortrenges også sulten.

Vi gikk så videre med mål mot The Red Bicycle som også er et av våre stamsteder. På veien dit råket vi på en liten brun belgisk bulldog som fikk et fantastisk gjensidig kjærlighetsforhold med Linda … det var nesten litt vondt å gå der i fra.

Men vi måtte jo ha mat og vi vandret videre mot The Red Bicycle …. men her hadde de påskeferie. Okay. hva gjør vi nå … jo, kort rådslaging ,,, med kort applaus som de sier på “Kompani Lauritzen”, satte vi nesen mot den indiske restauranten Namaste i håp om ledig bord.

Vi fikk bord og gjorde vår bestilling med en full indisk meny, vi har jo besøkt noen indiske restauranter på vår ferd rundt i verden, og vet hva som skal til. Halvorsen er litt tøffere på styrke enn Linda, så denne dagens mat passet han bedre enn Linda. Maten var god, selv om den freste litt ekstra i gommen til Linda, og sammen med en herlig vin, så var det et herlig stykke mat … særlig for Halvorsen.

Etter middagen vår som ble inntatt helt oppe ved hovedgaten, og veien er like lang hjem som å rusle ned igjen til havnen, bestemte vi oss for å gå hjemover. Det finnes jo noen interessante steder også på veien hjem til oss. Vårt første mål var ouzosjappa som vi kaller den, rett ved busstasjon. Her var det påskeferie og det var bare å rusle videre til neste lokale sjappe.

Denne var åpen, ikke mye folk … 100 prosent økning med oss … og litt “tapt in translation” fikk vi litt å drikke samtidig som vi hadde noen helt utrolige samtaler der….. å forstå hverandre faktisk fungerer hvis man vil. Dette stedet er veldig nær oss og kun få minutters gange hjem.

Langfredag er smertens dag i påsken, også litt slik for oss som må lide oss gjennom hele denne fredagen, med monotone klokkeslag med jevne mellomrom. Vi bor med kirker på alle kanter, så til tider virker det som vi er satt under tortur … men, vi kommer jo gjennom dette uten varig mén. Dette monotone klokkespillet varer fra morgenen og frem til messen på kvelden som er høydepunktet denne dagen. Etter messen blir epitafioet tatt med på en aldri så liten byvandring og tror ikke det er noe problem å få frivillige til å bære.

Siden Linda fremdeles ikke er i topp form valgte hun å bli hjemme og lot Halvorsen ta seg en tur på egenhånd, sammen med våre nederlandske venner. Bord var bestilt hos Me Nou & Krasi, noe som er viktig denne dagen da “alle” går på restaurant etter messen. Denne dagen har også en spesiell meny, og det er sjømat som gjelder.

Men vi satt der etter maten og ventet på epitafioet skulle komme forbi der på sin faste rute, dukket det opp et epitafio fra en annen litt mindre kirke i Nea Chora. Alle kirkene her har sine egne epitafio og konkurrerer om å ha den fineste pynten.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Omsider kom også “vårt” epitafio med sangkor og små kirketjenere i vakre drakter. Hele paraden tok en lengere stopp utenfor restauranten, men aner ikke hva de holdt på med. Skal si at det var virkelig mange som fulgte epitafioet rundt Nea Chora. Det ligger et par filmsnutter på facebooksiden vår.