Vi hadde som helt klar plan og følge opp langfredag med aktivitetene i kirkelivet rundt oss her på øya. Dette ble helt uaktuelt, lyn og torden med heftige regnbyger fristet ikke oss til å forlate heimen. De som skulle motta flammen fra Jerusalem denne kvelden måtte kjempe mot naturkreftene for å ha flammen tent hele veien hjem. Nå ble de hvisket oss i øret at hvis den blåste ut kunne de tenne den opp igjen, men det må være det samme stearinlyset som fikk flammen fra Jerusalem i kirken der du var. Alt har en fornuftig løsning her.
Som sagt så gikk vår påskeaften ganske rolig for seg i heimen med kyllingsalat på menyen, vi er litt helsefriker, og serier på tv. Så plutselig ut av intet, så fort nærmeste messe var over, smalt det fyrverkeri i luften … nesten som nyttårsaften. Det er en virkelig stor begivenhet her når fasten er slutt … selv om vi tviler litt på hvor sterkt den er overhold. Men uansett, ingen her lar en slik sjangse til å feire gå forbi uten å ha deltatt med hele seg selv og alle gode venner.
Dette dårlige været holdt det gående en stund ut på påskedagen, før det omsider bestemte seg, og ble til nydelig solskinn. Denne prosessen passet vår døgnrytme og vi begynte å bli klare for en tur på byen. Det stod litt på Halvorsen som fremdeles satt med en liten raki når Linda var klar. Det pleier jo som oftest å være motsatt, Halvorsen er klar, men Linda må ett eller annet. Nå skal det sies at det ikke tar mange minuttene fra at Halvorsen er blankpolert på hodet og med gjennomspylt kropp, for så å står klar til å entre byen.
Så vi velger å spasere ned til havna i et perfekt solskinn, Halvorsen glemmer som sedvanlig sine solbriller, og setter oss i solen på Remezzo … den perfekte plassen for å ha fullstendig oversikt. Vi blir sittede her en stund og nyte ei lita flaske ouzo før vi begynner å tenke på hvor vi har lyst til å spise vår middag.
Vi bestemmer oss for å rusle opp til vår venn på Colombo Kitchen & Bar, for nå regnet vi med at han var åpen. Der tok vi feil, her var det stengt for gjester men et stort party for venner, og særlig hyggelig for oss å bli invitert inn i gjengen. Vi ble sittende en god stund, med mye sang og musikk, før vi begynte å kjenne på behovet for mat … du vet, i hyggelig selskap så fortrenges også sulten.
Vi gikk så videre med mål mot The Red Bicycle som også er et av våre stamsteder. På veien dit råket vi på en liten brun belgisk bulldog som fikk et fantastisk gjensidig kjærlighetsforhold med Linda … det var nesten litt vondt å gå der i fra.
Men vi måtte jo ha mat og vi vandret videre mot The Red Bicycle …. men her hadde de påskeferie. Okay. hva gjør vi nå … jo, kort rådslaging ,,, med kort applaus som de sier på “Kompani Lauritzen”, satte vi nesen mot den indiske restauranten Namaste i håp om ledig bord.
Vi fikk bord og gjorde vår bestilling med en full indisk meny, vi har jo besøkt noen indiske restauranter på vår ferd rundt i verden, og vet hva som skal til. Halvorsen er litt tøffere på styrke enn Linda, så denne dagens mat passet han bedre enn Linda. Maten var god, selv om den freste litt ekstra i gommen til Linda, og sammen med en herlig vin, så var det et herlig stykke mat … særlig for Halvorsen.
Etter middagen vår som ble inntatt helt oppe ved hovedgaten, og veien er like lang hjem som å rusle ned igjen til havnen, bestemte vi oss for å gå hjemover. Det finnes jo noen interessante steder også på veien hjem til oss. Vårt første mål var ouzosjappa som vi kaller den, rett ved busstasjon. Her var det påskeferie og det var bare å rusle videre til neste lokale sjappe.
Denne var åpen, ikke mye folk … 100 prosent økning med oss … og litt “tapt in translation” fikk vi litt å drikke samtidig som vi hadde noen helt utrolige samtaler der….. å forstå hverandre faktisk fungerer hvis man vil. Dette stedet er veldig nær oss og kun få minutters gange hjem.
