Som vi skrev i bloggen i går lovte vi å stikke innom Therino og sjekke progressen i klargjøringen for åpningsdagen til lørdag. Nå tar det jo bare en ti femten minutters kjøring, selvfølgelig veldig avhengig av trafikken, å komme fra oss til Therino i Platanias. Det syntes vi var litt for enkelt så vi tok en liten runde med innlagt lunsj.

Starten måtte jo da gå i motsatt retning av målet vårt. Det ble en stopp ved en av våre nære minimarkeder for kaffe og røyk, før vi kom oss opp på National Road og av sted. Etter bare noen kilometer sa vi “ha det” til hovedveien for denne dagen og svingte av i Kalami og ned mot Kalyves, men skulle heller ikke dit og tok en mindre vei over til Stilos. Det blir kanskje mange navn for dem som ikke er kjent, men alle stedsnavnene er på google maps, bestandig.

Vi bare freste igjennom Stilos og begynte å sluke høydemetre. Vi elsker disse mindre veiene med mange svinger opp i høyden, og den fantastiske utsikt man blir belønnet med.

Etter mye veksling mellom 1. og 2. gir og diverse hårnålsvinger kommer vi til toppen til et lite sted ved navn Samonas. Her er det utsikt så det holder mot Kalyves og mange andre områder. Men vi kjører videre til Kampoi, egentlig et kryss med en kirke og en taverna som åpner på ettermiddagen. Vi har havnet her mange ganger, og derfor føler vi “alle veier fører til Kampoi”.

Nå er det sånn noenlunde flatt et stykke før det bærer utfor igjen i sving etter sving og ender opp i en vakker og frodig dal, hvor vi atter setter nesene våre mot fjellet. Det å kjøre rundt i disse områdene går stort sett enten bratt oppover eller like bratt nedover. Neste fjell nå er opp mot Drakona hvor taverna Ntounias, eller Dounias da nt uttales d, ligger i en sving og koker mat i gryter ute og  mange har nok vært her.

Ferden går videre mot Theriso uten at vi svinger nedom der da veien går litt oppe i fjellet. Men den strekningen vi nå har kjørt er kanskje et av de vakreste strekkene på denne turen. Vi fortsetter vider mot Zourva og den biten der er nok den mest spektakulære strekningen og ikke å anbefale ved sterkt utviklet høydeskrekk. Det var her i Zourva vi hadde tenkt å ta lunsj, men den gang ei, her var det stengt.

Da var det bare å sette utfor enda en gang og finne et sted som var åpent. Nå var vi jo kommet ned i lavlandet der folk flest bor med sine tavernaer. Vi kjørte i retning Gerani og her vil vi passere flere steder som har sine tavernaer i daglig drift hele året. Vi endte på Μυλοπετρα ταβερνα som ligger i Vatolakkos og her hadde vi ikke spist før.

Gode og mette gikk turen videre ned til Gerani med noen heftelser da vi til stadighet møter på noen veiarbeidere med store maskiner … da er det ofte enklest å kjøre en annen retning. Men vi kom oss frem til Therino og fikk sjekket progressen. Her var alle mann i arbeid, så alt skal nok være på stell på lørdagen … og der vil vi også være sammen med gode venner.