Kretahalvorsen

Så har vi kommet oss igjennom enda en 17. mai, sammen med mange norske, som også valgte å feire på Kreta. Vi inviterte gjennom bloggen vår til å treffes på Utopia i Platanias i ett tiden … og når vi kom frem var det så og si full sjappe. Vi synes det er veldig hyggelig å treffe mange av dere som leser var blogg. Når vi kjørte utover var det tydelig at mange steder hadde pyntet for sine norske gjester, det var flagg å skue på mange restauranter.

Gjengen på Utopia er greie og åpner noen timer tidligere slik at vi kan samles der i hyggelig samvær. I år var det spådd en skikkelig varmebølge akkurat på det tidspunktet vi hadde vår lille happening, men heldigvis slo ikke dette til for fullt … men det var da varmt nok. Denne dagen er veldig travel for de tre som jobber på Utopia, men heldigvis har vi også Anne Mathisen som trår til….stor takk til henne…. og i tillegg var en kompis av Dimitris der, som for øvrig også heter Dimitris, og hjalp til med å få ut kake til folket. Denne gangen hadde vi dobblet opp med kake, men den gikk raskt unna….. og vi må nok dra på med litt mer neste år. Prøver også å få litt flere sitteplasser neste gang.

Det ble en del timer på Utopia, faktisk så lenge at vi måtte bort på Crazy Tast for en liten lunsjpause … vi hadde jo ikke spist før vi dro ut. Vår feiring skulle gå videre med middag på Therino, hvor vi hadde bestilt bord til klokken sju, sammen med en del venner. Og det var mange andre som også hadde slike planer, for det tok ikke lange tiden før Therino var helt fullsatt … og nesten bare nordmenn. Stemningen var som vanlig ganske god med stadige raki runder. Vi fikk etter hvert middag, tok litt tid da alle bestilte nesten samtidig, men å få noe i glasset gikk rimelig raskt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Som seg hør og bør ble “Ja Vi Elsker” sunget både på Utopia og Therino stående av alle. På Utopia var det Anne som dro i gang sangen, mens de på Therino stilte med DJ denne dagen som ordnet musikk til. Det gikk i mye norske låter denne kvelden og det var tidvis antydning til allsang.

Vi forlot åstedet sånn i ellevetiden og ruslet mot torget … vi måtte innom Coconut Republic Bar og hilse på vår venn Lefteris, som åpnet for sesongen denne kvelden. Nå begynte dagen å tære på og vi trengte å komme oss i bingen … så taxi fra Platanias og til Kokido … og bare en liten stopp, som selvfølgelig ble lengere enn vi hadde tenkt oss…… Det dukket opp en karaffel med romeiko på bordet, og den kunne vi jo ikke bare gå i fra … det er jo ikke høflig.

Da har vi igjen vært en svipptur til Rethymno, denne gangen med gode venner som er her på ferie. Å besøke Rethymno er en perfekt dagsutflukt når det ferieres i Chaniaområdet, særlig hvis du har leiebil. Turen bort tar sånn omtrent en times tid og det er et par store bynære parkeringsplasser … sjekk på google. Det er fullt mulig å ta denne turen med buss også.

Picasso’n ble fylt opp sånn i tolv tiden og vi la i vei, men det gikk veldig smått uten at vi så noen grunn til det … vi tenkte at det hadde vært en ulykke langs veien. Men nei, etter litt passerte vi noen trailere som kjørte med spesial last, tre stykker i følge og ikke mulig å komme forbi. Nå hadde disse trailerne hensynsfulle sjåfører og stoppet på egnede plasser og slapp frem køen. På vår vante kaffesjappe fikk vi bunkret litt og derifra gikk resten av turen frem ganske smertefritt.

Som vanlig parkerer vi nede ved gamlebyen, siden det er dit vi som oftest vandrer. Våre venner hadde ikke vært i Rethymno på mange år, så vi tok runden rundt restaurantene i havnen for å få med fyret og se på livet på restaurantene. Det var ennå ikke kommet så mye folk, noe vi merket veldig der vi spaserte … ble stoppet for hver tiende meter av en eller annen som skulle ha oss ned på et bord. Etter litt mas og kjas kom vi oss forbi og satte kursen for første stopp denne dagen.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Vår destinasjon nummer en var Chaplins, som er en rockebar, og vår venn Raymond som er en hardbarket rocker måtte jo dit. Her ble det en liten stopp for litt forfriskninger, og nødvendig toalettbesøk, før vi satte nesene inn i gamlebyen.

Som seg hør og bør ble det litt vandring på kryss og tvers mens vi vurderte hvor vi skulle spise lunsj. Det ble mye kikking og fotografering mens vi vandret i de koselige gatene i gamlebyen. Sulten gnagde seg litt på, så nå måtte vi snart finne et sted å spise. Det er ikke vrient å finne en plass for å stagge demonene som herjer i maven, men derimot ganske vrient å velge det riktige stedet … restaurantene ligger tett i tett,  så det blir jo noen å velge mellom.

Valget for lunsj falt på Petra Restaurant, som ligger inne i en vakker hage. Ikke så mye folk her heller, men en veldig hyggelig plass å sitte, fred og ro i vakre omgivelser. Maten her var helt grei og prisene var ganske normale, ikke direkte billig, men heller ikke dyrt.

Siden lunsjen ble inntatt helt på andre siden av gamlebyen ble det nå en fin vandring i noen andre koselige gater tilbake mot Picasso’n. Den gamle delen av Rethymno er utrolig vakker og det er nesten litt ille å ikke skulle være der lenger enn bare noen timer. Sånn blir det med en dagstur og bilkjøring, det blir liksom ikke de store utskeielsene.

Vi tok oss en stopp når vi kom ned til havnen for å drikke kaffe og vi valgte Nuvel, en plass vi har sittet flere ganger tidligere. Gode stoler og helt ved kaikanten, og det gjør jo heller ikke noe at servitørene her er oppmerksomme. Mens vi satt her begynte det faktisk å regne litt, men vi satt heldigvis under tak. Vi måtte vente litt til regnet løyet ned i duskregn før vi oppsøkte Picasso’n.

Vi gleder oss til fredagen og 17. mai, hvor vi vil treffe mange av dere på Utopia i Platanias, for å ha en hyggelig stund. Kaker er bestilt (som serveres gratis) og baren lager som vanlig nydelige drinker, kaffe eller hva hjertet ditt lyster, som du selv kan kjøpe etter eget ønske…. PS! vi har bedt om at det er nok prosecco…….. ;-)….. Ta med godt humør og stikk en tur innom.

Sånn omtrent fra klokken ett vil vi være der og noen timer fremover, i hvert fall til fem … og kanskje enda litt til….. i fjor ble vi veeeeldig lenge 😉 Møtte utrolig mye koselige mennesker, og håper på det samme i år!

Værutsikten for denne dagen er litt spesiell, det er spådd en varme på langt opp på tretti tallet og med sand fra Sahara, men det skal blåse lite. Dessverre ikke noe vi kan gjøre med været annet enn å ta det som det kommer.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

I det siste har vi vært ganske mye hjemme, været har jo vært så som så og så…. og i alle varianter. Men den viktigste grunnen må vi si er at det ikke er så greit og hoste oss rundt i verden, særlig for alle andre mennesker vi går på. Nå begynner vi å komme oss, Linda har slitt en stund, men er i betydelig bedre form nå … og Halvorsen fikk en real raptus i ett par dager, men er på gang igjen nå.

Med det været som har vært den siste uken føler vi virkelig med dem som har vært her på ferie en ukes tid. Riktignok har det vært noen fine soldager, men det har også vært rikelig med vind, masse sand og ispedd litt lyn og torden…og med regn har det ikke vært et ferievær å skryte av. Nå håper vi siste rest av drittværet er over for en god stund, og alle som kommer skal kunne glede seg i sol og varme.

Torsdag og fredag var to riktig stormfulle dager her og været stod rett på og oversvømte restaurantene langs bryggen i havna. Vi var ikke nede og kikket selv, men det var nok av reportasjer i nettavisene. Halvorsen hadde en runde på fredagen og tok noen bilder og sjøsprøyten stod langt på land flere steder.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Her en dag dro vi, sammen med svensken, for å spise lunsj i Platanias. Egentlig var planen å ta en kjøretur….. men skylaget lå lavt og regn var i vente … så kjøreturen ble kort, men vi fikk hilst på noen venner. Vi stoppet hos Utopia og diskuterte litt 17. mai og ble enige om å samles sånn i 13.00 tiden.

Lunsjen ble på Sunrise Beach Bar, som drives av Andreas, bror til Leo på Therino. Stedet ligger helt nede ved stranden og var en ganske forblåst plass denne dagen, og noen regndrypp kom det også … godt vi droppet kjøreturen denne dagen. Det var hyggelig å hilse på igjen, siden vi misset dem i hele fjor, vel vi har jo vært i sammen noen ganger utenfor sesongen da.

Ellers så er vi inne i tiden da noen kommer…. og noen reiser, sånn går det stort sett gjennom sesongen. En ettermiddag, i flott vær, var vi sammen med noen venner som skulle dra hjem til Sandnes dagen etter, men bare noe noen dager senere kommer det nye venner fra Kopervik som er klare for “å gjøre” Chania igjen.

Halvorsen spylte jo uteplassen vår fri for sand og vi har allerede hatt det første grillpartyet der. Nå har jo de siste dagers vært ført med seg rimelig mye sand, og støv, så nå må nok Halvorsen igjen frem med vannslangen og få klargjort for flere seanser der ute … for det vil det bli….

Og som sedvanlig har Halvorsen vært en tur hos veterinæren, riktignok ikke med seg selv, men med to katter fra Platanias. Felicia, en snill jente fra Sverige, forbarmet seg over et par pjuskete katter oppe i Platanias og ville ta dem til veterinær. Hun stilte med innlånte bur fra Nicola og Halvorsen kjørte … så etter en times tid var legesjekken over, og de var på vei hjem igjen. De sov godt i burene og ville nok undre seg veldig på hva som har skjedd når de våkner igjen … uten testikler…!!!!

Vi hadde som helt klar plan og følge opp langfredag med aktivitetene i kirkelivet rundt oss her på øya. Dette ble helt uaktuelt, lyn og torden med heftige regnbyger fristet ikke oss til å forlate heimen. De som skulle motta flammen fra Jerusalem denne kvelden måtte kjempe mot naturkreftene for å ha flammen tent hele veien hjem. Nå ble de hvisket oss i øret at hvis den blåste ut kunne de tenne den opp igjen, men det må være det samme stearinlyset som fikk flammen fra Jerusalem i kirken der du var. Alt har en fornuftig løsning her.

Som sagt så gikk vår påskeaften ganske rolig for seg i heimen med kyllingsalat på menyen, vi er litt helsefriker, og serier på tv. Så plutselig ut av intet, så fort nærmeste messe var over, smalt det fyrverkeri i luften … nesten som nyttårsaften. Det er en virkelig stor begivenhet her når fasten er slutt … selv om vi tviler litt på hvor sterkt den er overhold. Men uansett, ingen her lar en slik sjangse til å feire gå forbi uten å ha deltatt med hele seg selv og alle gode venner.

Dette dårlige været holdt det gående en stund ut på påskedagen, før det omsider bestemte seg, og ble til nydelig solskinn. Denne prosessen passet vår døgnrytme og vi begynte å bli klare for en tur på byen. Det stod litt på Halvorsen som fremdeles satt med en liten raki når Linda var klar. Det pleier jo som oftest å være motsatt, Halvorsen er klar, men Linda må ett eller annet. Nå skal det sies at det ikke tar mange minuttene fra at Halvorsen er blankpolert på hodet og med gjennomspylt kropp, for så å står klar til å entre byen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så vi velger å spasere ned til havna i et perfekt solskinn, Halvorsen glemmer som sedvanlig sine solbriller, og setter oss i solen på Remezzo … den perfekte plassen for å ha fullstendig oversikt. Vi blir sittede her en stund og nyte ei lita flaske ouzo før vi begynner å tenke på hvor vi har lyst til å spise vår middag.

Vi bestemmer oss for å rusle opp til vår venn på Colombo Kitchen & Bar, for nå regnet vi med at han var åpen. Der tok vi feil, her var det stengt for gjester men et stort party for venner, og særlig hyggelig for oss å bli invitert inn i gjengen. Vi ble sittende en god stund, med mye sang og musikk, før vi begynte å kjenne på behovet for mat … du vet, i hyggelig selskap så fortrenges også sulten.

Vi gikk så videre med mål mot The Red Bicycle som også er et av våre stamsteder. På veien dit råket vi på en liten brun belgisk bulldog som fikk et fantastisk gjensidig kjærlighetsforhold med Linda … det var nesten litt vondt å gå der i fra.

Men vi måtte jo ha mat og vi vandret videre mot The Red Bicycle …. men her hadde de påskeferie. Okay. hva gjør vi nå … jo, kort rådslaging ,,, med kort applaus som de sier på “Kompani Lauritzen”, satte vi nesen mot den indiske restauranten Namaste i håp om ledig bord.

Vi fikk bord og gjorde vår bestilling med en full indisk meny, vi har jo besøkt noen indiske restauranter på vår ferd rundt i verden, og vet hva som skal til. Halvorsen er litt tøffere på styrke enn Linda, så denne dagens mat passet han bedre enn Linda. Maten var god, selv om den freste litt ekstra i gommen til Linda, og sammen med en herlig vin, så var det et herlig stykke mat … særlig for Halvorsen.

Etter middagen vår som ble inntatt helt oppe ved hovedgaten, og veien er like lang hjem som å rusle ned igjen til havnen, bestemte vi oss for å gå hjemover. Det finnes jo noen interessante steder også på veien hjem til oss. Vårt første mål var ouzosjappa som vi kaller den, rett ved busstasjon. Her var det påskeferie og det var bare å rusle videre til neste lokale sjappe.

Denne var åpen, ikke mye folk … 100 prosent økning med oss … og litt “tapt in translation” fikk vi litt å drikke samtidig som vi hadde noen helt utrolige samtaler der….. å forstå hverandre faktisk fungerer hvis man vil. Dette stedet er veldig nær oss og kun få minutters gange hjem.

Langfredag er smertens dag i påsken, også litt slik for oss som må lide oss gjennom hele denne fredagen, med monotone klokkeslag med jevne mellomrom. Vi bor med kirker på alle kanter, så til tider virker det som vi er satt under tortur … men, vi kommer jo gjennom dette uten varig mén. Dette monotone klokkespillet varer fra morgenen og frem til messen på kvelden som er høydepunktet denne dagen. Etter messen blir epitafioet tatt med på en aldri så liten byvandring og tror ikke det er noe problem å få frivillige til å bære.

Siden Linda fremdeles ikke er i topp form valgte hun å bli hjemme og lot Halvorsen ta seg en tur på egenhånd, sammen med våre nederlandske venner. Bord var bestilt hos Me Nou & Krasi, noe som er viktig denne dagen da “alle” går på restaurant etter messen. Denne dagen har også en spesiell meny, og det er sjømat som gjelder.

Men vi satt der etter maten og ventet på epitafioet skulle komme forbi der på sin faste rute, dukket det opp et epitafio fra en annen litt mindre kirke i Nea Chora. Alle kirkene her har sine egne epitafio og konkurrerer om å ha den fineste pynten.

Omsider kom også “vårt” epitafio med sangkor og små kirketjenere i vakre drakter. Hele paraden tok en lengere stopp utenfor restauranten, men aner ikke hva de holdt på med. Skal si at det var virkelig mange som fulgte epitafioet rundt Nea Chora. Det ligger et par filmsnutter på facebooksiden vår.

Nå sitter vi her tidlig en langfredags morgen og skriver en blogg til lyden av sørgmodige kirkeklokker, som det er mange av rundt oss, som plinger jamt og trutt med en sånn omtrent 7 – 8 sekunders opphold. Slik vil det være i hele dag, en virkelig laaang fredag før det virkelig drar i gang ut på kveldingen. Det er i dag og i morgen som er de virkelig store dagene i kirken. Dessverre så er ikke påskeværet så bra som ønsket, men hva kan man gjøre med det, veldig mye vind noen dager nå og ikke all verdens varme heller … og for å gjøre det helt på topp, det er til stadighet litt sand fra Sahara også.

I går var det åpningsdagen på Utopia i Platanias og vi måtte jo ut og hilse på, vi og svensken dro ut for å drikke kaffe litt tidlig på kvelden. Utopia er en veldig hyggelig plass å sitte, særlig hvis du liker å følge med på det som skjer i gaten … noe vi elsker. Her får du både god kaffe og ordentlige drinker som kan nytes i fred og ro … og litt støy fra gaten da.

I fjor samlet vi en del folk som var her nede på 17. mai og hadde en veldig hyggelig stund sammen. Vi kan tenke oss å gjøre det samme i år også, med kake og norske flagg, kanskje en tale og synge nasjonalsangen sammen. Dette var vellykket i fjor, bestandig farlig å prøve å gjenta en suksess, men vi kliner til igjen, hvis det er ønske om dette, fra dere som vil være her på dette tidspunktet. Så send oss tilbakemelding på facebook om at dere ønsker å komme innom en tur. Regner med at det blir sånn i ett tiden, men det kan vi komme tilbake til, hvis det er noen interesse. Vi vil stille opp med vårt beste smil.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Snart er vi inne i den greske ortodoks påsken som i år er flere uker etter “vår” påske. Mange har nok reist ned hit for å være med på feiringen, men mange er nok også her i dette tidspunktet av en ren tilfeldighet. Hvis man bor ute i turiststrøkene vil nok det meste oppleves som normalt….være her på ferie og det meste vil være åpent.

Men ønsker du deg en tur inn til de store byene så må man påregne at mye er stengt ned … i flere dager. Fra torsdag vil det meste av butikker være stengt ned frem til onsdag. Vi har ingen oversikt, men man kan nok også oppleve at noen i turistområdene også er stengt noen dager. Det er det vanlig å reise til kirken i sin lokale landsby og feire sammen med familien. Særlig på langfredag og påskeaften, som er de store kirkedagene, vil man fort gå på stengte restauranter inne i byen, særlig på kveldstid, da de viktige messene er.

Å være tilstede er en stor opplevelse, men det tar tid og ikke nødvendig å reise inn til byen, feiringen skjer alle landsbyer, så det er bare å gå til nærmeste kirke. Hvis du har dratt et stykke av sted så bør du sjekke ut hvor lenge bussene går, for her kan det fort være avvik fra normalen og sikkert mange drosjer som også er parkert.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå er jo påsken over på mandagen, men tirsdagen er også en fridag i år og det er en kuriositet her. I år faller feiringen av 1. Mai inn i påskefeiringen og det går jo ikke an (!!!!) så i år skal 1. Mai feiringen med parader gå av stabelen 7. Mai, og derfor er dette også fridag.

Så var endelig dagen der som vi har ventet på i noen uker, å få opp markiser. Det tok bare en drøy måned fra det sa de skulle komme til de var her, men det går jo bra. Det er egentlig ikke ventetiden som er verst, men at vi hele tiden må være parat i tilfelle de skulle komme. Det er nemlig litt korte varsler her når det skjer noe, vi fikk en sms i åttetiden tirsdags morgen om at montørene var i kommingen … da var det bare å være klare for å ta imot da.

Gjengen stod på som bare det, fikk heiset opp de lange markisene og fylt opp gangen med verktøy og skruer. Du brukte vel kanskje fire timer før hele jobben var gjort, tre markiser hos oss og en i naboleiligheten … og de brydde seg lite at det var sterke vinder denne dagen der de stod og balanserte på kanten med 25 meter rett ned. De som var mest upassende for oss var at John Erik hadde påtatt seg et kjøreoppdrag samtidig som markisene skulle monteres, så en syk Linda måtte ta ansvar og hjelpe til hvis det skulle være noe … som det bestandig er.

John Erik hadde jo selvfølgelig en veterinær tur samtidig som markisene skulle monteres, og timeavtalen var klokken ti. Det var en hund i Platanias som skulle steriliseres. Nå var det litt uvisst om det ble noe av denne kjøringen, siden de fremdeles ikke hadde fått fanget dette dyret, men en rask sjekk på morgenen og den hadde gått i fella. Dette er en hund som har kommet til jordbruksområdet til Nicola og mannen, men er veldig sky og har ikke sluppet noen helt innpå seg.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Alt gikk smurt og etter et par timers overvåkning hos veterinæren gikk turen tilbake til Ducktopia som de kaller området. Nicola har baren Utopia og de har mange ender  eller “ducks” der og derfor heter nå stedet Ducktopia … som er en liten oase langs elven i Platanias.

I forrige blogg advarte vi om en øvelse med jordskjelv og tsunami som ble arrangert først i denne uke. Regner med at mange har fått alarm på sine telefoner. Vi merket ikke så mye til dette utenom nødmeldingene, vi så bare et par utrykningsbiler og evakueringen på skolen rett borte i gaten her. Det meste av øvelsen foregikk i Souda som er motsatt retning fra oss i forhold til brannstasjon. Vi så mye reportasjer i avisene her av kommunalt ansatte som mønstret ute i gatene … ellers så gikk livet so normalt.

Øvelsen gikk over to dager, men ble sterkt forsinket på andre dagen for da var det en helt reel brann i Souda, som det tok en del timer før de hadde kontroll på. Alarmen for denne øvelsen kom langt ute på dagen selv om de fleste mannskaper allerede hadde fått nok trening denne dagen. Og som en liten kuriositet så var det også et jordskjelv som kunne merkes her, Halvorsen satt rolig og kjente at bygget sjaget.

Været her har vært så som så de siste dagene, mye vind som brannvesenet slet med i Souda og ikke minst sand fra Sahara. Sand mengden denne gangen har vært ekstremt høye og alt må vaskes, så Halvorsen må spyle ned uteområdene våre jevnlig. Med slikt skiftende vær opplever vi også temperaturer som er uvanlig høye får årstiden, særlig i forkant av sandskyene. De som har problemer med pusten bør være litt forsiktige, og jogging er ikke å anbefale når luften er full av sand.

Her om dagen dro Halvorsen en tur til Therino, mens Linda pleide sin syke kropp hjemme, for å gratulere Leo med bursdagen hans. Etter litt klemming og en raki, som seg hør og bør på bursdagen, dro Halvorsen vider til Leo’s bror, Andreas, som driver Sunrise Restaurant Beach Bar litt lenger ute i Platanias. Her var det klargjøring og målsetting om å åpne fredag eller lørdag, litt avhengig av været. Der fikk Halvorsen også gleden av å hilse på en gammel venn, “Ferrarien” står nemlig parkert der.

I helgen som var ble 13. Chania-rallyet gjennomført etter 12 års pause på veiene mellom Vryses, Kalyves og Malaxa. Det var kun 17 biler med, men det planlegges for et større arrangement til neste år med flere deltagere. Vi var ikke og så på, men var tilstede på premieutdelingen på Katehaki-plassen i den venetianske havnen … hvor Halvorsen var tilstede for litt bilder og film.

Her i heimen er det ganske rolig for tiden, Linda gjør det hun kan for å komme seg på beina igjen. Matlysten er jo heller ikke på topp og Linda vil ha mat som smaker, og det fikser Halvorsen. Det gått i en del pastaretter der hvitløk og chili er svært viktig for å pirre smaksløkene. Halvorsen kutter chili uten å ha noe på hendene, og da er det jo viktig å vaske seg grundig etterpå for å unngå utilsiktet svie. Nå glemmer jo Halvorsen ofte dette viktige punktet, men blir raskt minnet på når han gnir seg i øynene eller er en tur på do.

At det skal være en stor jordskjelvøvelse i i områdene her er det nok mange som ikke har fått med seg. Nå til mandag, altså 22. april, vil øvelsen “MINOAS 2024” starte kl 1030. På alle telefoner som oppholder seg her vil det komme en nødmelding på gresk og engelsk. Så ikke bli skremt, det vil også komme tydelig frem der at det kun er en øvelse. Så ta det med ro, og hvis du skulle være på et sted som innbefattes av noe, så vil du få instruksjoner av folk på stedet. Det blir evakuering av skoler, alle offentlige kontorer og tjeneste samt private bedrifter innbefattet hoteller. Så ikke bli alt for oppskjørtet hvis du opplever mye styr rundt deg … det er trening etter et stort jordskjelv som ikke har funnet sted. Uansett, trygt og godt at slike scenarioer øves på.

På torsdag hadde vi faktisk gleden av å hilse på den olympiske ild da den var en tur innom Chania … om vi ble så veldig glade av det er vel en annen sak. Men uansett så var vi der og ble litt overrasket når ilden endelig kom, selvfølgelig godt etter planlagt tid. Vi hadde jo sett for oss at det skulle komme en person løpende med politieskorte … men neida, flammen stod bakpå en hvit toyota.

Uten at vi helt kjenner til alle steder på øya den har stoppet, så har vi forstått at flammen har tatt øya på langs … men etter Chania skulle den på ferje fra Souda til fastlandet og fortsette ferden videre rundt i Hellas, og verden for øvrig, for å ende opp i Paris.

Vi tok plass hvor det hele skulle starte, i krysset Chalidon og Skalidi gatene. Det ble litt forventningsfull venting, et godt stykke over planlagt tidspunkt, som jo egentlig er helt normalt. Omsider kom jo flammen, ikke løpende, men bak på en bil. Det var ganske folksomt i krysset her og aldri så lite kaos siden veien ikke var sperret … men den ble jo det nå en stund.

Flammen ble overført til fakkel, og slukket på bilen, og en del gamle greske helter, som for oss var totalt ukjente, skulle bringe den rundt havna og frem til seremoniplassen ved den gamle moskeen. Her var det taler fra forskjellige viktigperer, etterfulgt av musikk og dans. Her var det såpass mye folk at vi ikke orket å blande oss … og ut i fra det vi har sett av storheter, forgikk nok det meste også på gresk og fransk.

Hvis noen er nysgjerrige på hvem som var fakkelbærere her i Chania, så var disse her, Kostas Galanidis, Filio Manolioudakis, Yiannis Erinakis, Emmanuela Katzourakis, Michalis Anastasakis, Vasileia Zachou, Georgios Poulianitis, Panagiotis Pariotakis og Maria Naxakis. Hvilke bravader disse har utført må dere selv google,

For oss var det mye hyggeligere å slå i hjel noen timer sammen med noen norske venner som nå hadde kommet ned igjen, enn å henge rundt moskeen. Men når vi jo er i byen på kvelden så må vi jo innom “Avalon Rock Pub” og hilse på, og hjemveien er jo forbi “The Van” som også krever en stopp, før vi til slutt ender opp “Kokido”. Slike ettermiddager og kvelder er krevende…. så dagen etter blir ofte litt i sakte gange. Vi ble stort sett sittende i blåsten nede på promenaden i Nea Chora hos Me Nou & Krasi, sammen med svensken, og preparere litt sviktende dagsform… med litt god mat og drikke.