Langfredag er smertens dag i påsken, også litt slik for oss som må lide oss gjennom hele denne fredagen, med monotone klokkeslag med jevne mellomrom. Vi bor med kirker på alle kanter, så til tider virker det som vi er satt under tortur … men, vi kommer jo gjennom dette uten varig mén. Dette monotone klokkespillet varer fra morgenen og frem til messen på kvelden som er høydepunktet denne dagen. Etter messen blir epitafioet tatt med på en aldri så liten byvandring og tror ikke det er noe problem å få frivillige til å bære.
Siden Linda fremdeles ikke er i topp form valgte hun å bli hjemme og lot Halvorsen ta seg en tur på egenhånd, sammen med våre nederlandske venner. Bord var bestilt hos Me Nou & Krasi, noe som er viktig denne dagen da “alle” går på restaurant etter messen. Denne dagen har også en spesiell meny, og det er sjømat som gjelder.
Men vi satt der etter maten og ventet på epitafioet skulle komme forbi der på sin faste rute, dukket det opp et epitafio fra en annen litt mindre kirke i Nea Chora. Alle kirkene her har sine egne epitafio og konkurrerer om å ha den fineste pynten.
Omsider kom også “vårt” epitafio med sangkor og små kirketjenere i vakre drakter. Hele paraden tok en lengere stopp utenfor restauranten, men aner ikke hva de holdt på med. Skal si at det var virkelig mange som fulgte epitafioet rundt Nea Chora. Det ligger et par filmsnutter på facebooksiden vår.
