Vi er nå ved en milepel i livet vårt. Vi har aldri vært lenger borte fra hverandre enn Halvorsen sine arbeidsperioder offshore. Nå drar Linda til Norge på litt ubestemt tid, for å starte på en ny medisin for hennes problemer, samtidig som Halvorsen og Elsa blir igjen på Kreta. Mange har sikkert merket at vi i den siste tiden har vært lite ute og fartet…. noe som ikke bare er på grunn av Elsa. Linda har ikke følt seg i god form og varmen i sommer, har også plaget henne, med all smøring av kropp og kløe. Den beste plassen har utvilsomt vært hjemme på verandaen med minimalt med klær.

Vi ser allerede frem mot neste år da Linda forhåpentligvis er kvitt sine plager….. så vi kan frese litt rundt på øya igjen og lage fine historier av hva vi opplever. Neste år er nok også Elsa veldig reisevant og enkel å ha med på tur, når Halvorsen nå kler på seg for å dra ut døra er hun helt klar for å bli med. Vi vil nok komme sterkere tilbake med mange reiseskildringer, vi har mange steder vi vil finne frem til, og vil nok spise på mange tavernaer vi ennå ikke vet om.

Så fikk Linda oppleve litt regn her på Kreta før hun dro til Norge. Onsdags morgen i seks tiden kom det en real skur som vekte henne. Full fart ut på verandaen for å redde pc og puter fra å bli vått. Den aktiviteten vekte også Halvorsen, så det ble tidlig kaffe sammen med en overlykkelig katt, som fikk hele familien opp veldig tidlig. Elsa hadde veldig problem med å forstå at det var vått på verandagulvet og måtte igjen og igjen prøve seg der.

Noen få ord om Elsa må jo også med, hun er i ferd med å gå igjennom sin første vaksinering … og det er tre sprøyter, med intervall en måned. Om mandagen fikk hun sin andre sprøyte og etterpå er hun ganske utslått … blir noen timers søvn og veldig enkel å være i hus med. Vi har nesten lurt på om hun skal vaksineres hver dag, er jo ikke aktuelt, men denne dagen er hun veldig snill.

Hvis noen synes de hører gjøken gale på morgenen, så stemmer det. August og september er tiden da gjøken trekker sydover til områdene syd for Sahara der den overvintrer. Vi satt oppe på morgenen etter regnværet og hørte gjøkens ko-ko lyd i det fjerne.

Siste kvelden tilbrakte vi på Colombo Kitchen & Bar sammen med Lene for en siste middag. Vår venn som driver stedet hadde også bursdag denne dagen og vi ville gjerne feire ham litt også med noen norske gaver.