For noen dager siden kjørte vi igjennom Platanias og Agia Marina i flott solskinn og filmet for å vise “folkemassene” nå utenfor sesong. Vi har fått mange tilbakemeldinger, noen liker å se igjen sine kjente og vante steder, mens andre igjen synes det er litt rart å se stedene så og si folketomme … og noen synes det går litt fort. Filmingen vår stoppet ved lyskrysset i Agia Marina og det var fremdeles mange meter igjen, som vi også hadde lyst til å vise frem. Så her om dagen tok vi en tur og begynte i Kato Stalos og frem til lyskrysset i Agia Marina, hvor vi tok en sving til venstre forbi alle restaurantene og ned igjen til hovedveien. Alle filmene ligger på vår FB side, Kretahalvorsen.

I finværet på vei inn mot byen syntes vi at dette var litt for kort kjøretur, så vi fortsatte igjennom byen hvor vi tok noen foto underveis. Linda var jo ferdig med å filme da vi kom ned på hovedveien, så hun startet med å fotografere allerede da.

Etter å ha kommet oss ut av byen gikk ferden mot Halepa. Fra gammelt av var det mye industri her i de nedre områdene, særlig med tekstiler og skinn. Nå er alt dette historie og det meste er bygget om til boliger, litt kostbare boliger. Men, området huset også datidens velbeslåtte innbyggere, som hadde sine store hus lenger opp i skråningen, fjernt fra all lukt fra garverier og slikt … og fantastisk utsikt og mye sol. I dag er Halepa en ganske stor bydel i Chania med stor befolkning, uten at vi vet hvor mange, og skoler, museer og alt hva som ellers hører med i en bydel.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Vi sveipet også en tur innom Kounoupidiana, der universitetet i Chania ligger. Dette er en liten by som har det meste, men som de fleste bare passerer på vei til Stavros Beach, for dyre solsenger og se hvor Anthony Quinn danset Zorba. Vi er også blant de som stort sett kjører igjennom, men her er det også noen interessante restauranter. Vi kjørte helt ned til sjøen hvor det var en båthavn, flott strand og en taverna … og litt lenger ut på odden ligger det noen tankanlegg.

På veien hjem ble det en kort stopp ved Venizelos Graves, men på kveldingen, som det nå var blitt, var det alt for surt til å vandre rundt der, så det får bli en annen gang. Men…. utsikten her er flott og forsidebildet er tatt her. Venizelos Graves er et minnesmerke over kanskje den største greske politikeren i moderne tid og fortjener litt mer en et lite avsnitt i bloggen, så det får vi komme tilbake til.

Her i heimen går det jo sin vante gang med kokkelering og ting vi ønsker å få gjort unna … men vi sliter litt med de tre T’ene, Ting Tar Tid. Nå er det jo slik at alt det vi har tenkt å gjøre noe med … det blir jo der, ingen gjør det for oss. Vår lille Elsa krever jo også mye oppmerksomhet, og vi har jo litt dårlig samvittighet når vi har vært litt lenge borte … men hun holder på med sitt, ser vi når vi er hjemme hos henne igjen, og så sover hun for å være uthvilt og klar for å engasjere oss.

Det var en skummel brann i sivet i Platanias for en stund siden, og nå har det vært en til i nærheten, men denne gangen blåste det heldigvis veldig lite. Elsa og Halvorsen stod på verandaen og så og hørte flere brannbiler hastet forbi. Elsa og Halvorsen stod og speidet ut i verden, men ingen røyk å se … og ingen ild uten røyk sies det. Det gikk ikke så lenge før røyken var veldig synlig for oss, og Halvorsen mente det måtte være i Agia Lake området. Det var faktisk en innertier på retningssans, og mens vi stod der å glodde raste det fobi enda flere brannbiler. Det kom også mannskaper fra brannstasjonene i Kissamos og Vrysses til unnsetning. Brannen kom fort under kontroll og det brant i sivet rund innsjøen i Agia. Litt trist da det er et yrende fugleliv der.

Nå er julen offisielt i gang her i Chania, med tenning av julegranen bak moskeen, nede i den venetianske havnen … og vi var der sammen med noen venner. Nå skal det jo sies at handelstanden har startet julen for lenge siden. Det er nok kanskje siste gangen julegranen er her, vanligvis er den foran Agora, markedshallen, som etter hva det sies skal være ferdig restaurert i 2025. Tenningen av julegranen er et show med sang og musikk, tivoli for barna og avsluttes med et realt fyrverkeri. Arrangementet samler masse folk, og denne kvelden var mild og ganske vindstille, til glede for alle som hadde møtt opp.

Det var oss, nederlenderne og Gyda som ofret kvelden på julegrana, og vi hadde tenkt å spise der nede også. Å spise der slo vi fra oss, ganske mange andre som hadde samme tanken … det var med andre ord fult av folk på alle restaurantene. Nederlenderne er kjent på en liten gresk taverna, To kainourio, som ligger oppe i Skalidi, hovedgaten ut av byen, og vi vandret dit. Her serveres god, gresk tradisjonsmat til en hyggelig pris.

Å klage på været, for oss, blir litt dumt når vi ser hvordan været oppfører seg i nord, men det blir jo vinter på Kreta også … og vi håper på mye snø i fjellene, som er vannkilden til øya. Selv om vi håper på snø, så har vi har bare sommerdekk til Picasso’n og slipper de to årlige bytte av dekk, heldigvis, og vi holder oss unna de områdene hvor det kan være snø.

Været, i det siste, har vært blandet, alle varianter fra sol til lyn og torden. Men, en ting har dessverre vært veldig stabil, blåsten fra nord. Nordavinden pøser kald luft over øya, og det er best innendørs med varmen på. Noen dager har vært skikkelig kalde og tempen på morgenkvisten, krabber ganske langt ned, mot det blå. Elsa, som elsker å ligge ute på verandaen, kommer inn for å sove når solen går ned.

Elsa ha nå kommet seg helt etter perioden med parringslyst og er som en rakett rundt på verandaen, både høyt og lavt. Hun begynner å bli fortrolig med de nye blomstene, men er misfornøyd med steinene som vi har lagt oppe på jorden … her gikk det jo an å grave tidligere!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det ligger en taverna ikke så langt fra oss, en fem minutters spasertur, og endelig fikk vi gjort vår debut der sammen med nederlenderne … og vi kommer nok igjen ganske kjapt. Stedet, Mezedólyra som den heter, er typisk gresk og serverer gode tradisjonelle retter … det er deling av rettene og maten kommer på bordet, når den er klar på kjøkkenet.

Linda har lenge klaget på sykkelen sin, og det har vi nå gjort noe med. Halvorsen var en tur i sykkelbutikken for å reparere et flatt dekk. Mens dekk og slange ble byttet, ble alle doningene der gjennomgått nøye, og der stod det en bysykkel som passet for Linda, trodde han. Bilder ble tatt og vist til sjefen, og den ble akseptert. Så på lørdagen ruslet vi de få meterne ned til butikken og kjøpte herligheten. Linda strålte som en sol da hun syklet hjemover, og alt gikk lekende lett. Halvorsen fikk minner fra den tiden da han lærte jentene sine å sykle, leende fjes som syklet glade og fornøyde, att frem og forbi mens hans selv ruslet av sted.

Vi lager jo en del mat her i huset, men det bakes lite. Men, her en dag slo Linda til, etter å ha fått litt motivasjon på “tik tok” og laget kanelrull. Det gikk helt fint, men vi endte opp med alt for mye kake for oss to. Gjærbakst smaker jo best når den er fersk og helst litt lunken, så vi besluttet å donere bort halvparten. Av med pysjamas og joggebukser, på med litt anstendige klær og ned til Kokido. Der var overraskelsen stor når vi kom inn med en velduftende kake og vi var litt skeptiske på om de ville like den. Kaken falt i smak hos samtlige, og den ble nok ikke gammel.

Linda hadde planlagt å lage wok den kvelden vi dro til Kokido med kake, men med det lasset med mat vi hadde med oss hjem … ble det helt uaktuelt å lage noe som helst. Så kyllingen ble godt marinert siden vi dagen etter var ute og spiste på på tavernaen. Så etter ett par dager i marinade ble det wok middag og tv kveld.

Vi regner med at de fleste har fått med seg at vi var en tur i byen når Chania kommune feiret sin skytshelgen, torsdag 21.11. Nå startet jo denne feiringen grytidlig på morgenen, lenge før vi hadde den minste tanke på å stå opp, i kirken med en laaang gudstjeneste. Prestene her ned er noe taletrengte og det er mye de skal igjennom, så det meste er litt forsinket. Prosesjon med kalifatet skulle gå fra kirken kl 10.30, og vi passerte kirken omtrent kl 11 og da var kalifatet på vei ut av kirken … ingen grunn til å stresse i vei her.

Denne forsinkelsen passet jo oss veldig godt, vi fikk tatt noen bilder ved kirken, som vi egentlig hadde tenkt å gjøre når kalifatet kom tilbake til kirken igjen. Hele opptoget vandret i sakte gange opp mot sentrum for å komme ned i gamlebyen igjen. Ruten de skulle gå visste vi jo og vi hadde peilet oss inn på Block 38, hvor prosesjonen ville passere oss på kloss hold. Fremdeles ikke mye folk på restauranten så vi fikk det perfekte bordet. Det ble frokost, som vi var ferdige med i god tid, innen kalifatet passerte oss.

Restauranten fyltes ganske fort opp, og det var mange barnefamilier, så det føltes som vi satt midt i en barnehage. Selve prosesjon er en ganske ærbødig affære, med mange prominente størrelser fra kommunen, og har litt 17. mai preg med musikkorps, flagg og mange flotte folkedrakter. Etter at prosesjon hadde passert ble vi ikke sittende lenge, før vi slang oss på syklene og vendte nesen hjemover. Vi tok kystveien hjem via havna og Nea Chora med en liten stopp på Imperial, som er rett ved der vi bor, for å leske oss på en god tsjekkisk øl før vi gjøv løs på den siste kneika.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Men feiringen var ikke over for oss, vi hadde vår egen lille helgen som fylte år på denne dagen. Litt senere på kvelden bar det på nytt ned i havnen, for feire bursdag på Gallini. Det  ble en hyggelig kveld med god mat … og med bursdagssang og rakettkake.

Vi har lagt ut et par mindre blogger direkte rettet mot de bloggleserne som er her nede nå. Faktisk er det noen stykker. Vi har jo i lengre tid håpet på en litt roligere tid, så vi kan få gjort ting vi har planlagt. Vel…. så rolig har det vel egentlig ikke blitt, men vi ha fått gjort noe av det vi ville. Hvorfor det ikke ble så rolig som vi hadde håpet på kommer vi tilbake til senere i bloggen. Elsa er veldig glad i blomster, eller kanskje mer opptatt av pottene, hvor hun kan grave i jorden. Men, uansett vi ville fornye litt på verandaen, og det var ikke så enkelt som vi trodde. Vi var ute etter planter som ikke er giftig for katter, og det var ikke enkelt.

Vi søkte oss til det største hagesenteret vi kjente til, ganske nær oss, her var det mye fint, men dimensjonene var litt drøye for verandaen vår. Så vi dro videre til en annen plass, ganske stor butikk hvor vi regnet med å få hjelp, Dessverre så var de vedkommende vi pratet med totalt kunnskapsløs…..når det gjaldt planter og om hvor giftige de var.

Ingen av oss, ikke svensken heller som var med på denne handlerunden, hadde spist noe…. Vi måtte bare ha litt lunsj og lot planter være planter. Så vi dro av sted for å finne oss noe mat, og vi endte opp hos vår venn Nikos, som lager fantastisk god mat, men som denne dagen var hos frisøren og ennå ikke hadde dukket opp. Vel, Linda og svensken bestilte noe baguette greier og Halvorsen valgte bougatsa, som han ikke viste hva var. Maten til Linda og svensken kom…. og omsider også til Halvorsen … og det skal sies at Halvorsen gjorde i særklasse det beste valget. Bougatsa var skikkelig godt, litt søtt, men alle kastet seg over denne … og Halvorsen spiste opp baguttene.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

På veien tilbake til kåken tok vi en stopp på vår lokale blomsterbutikk, rett der vi bor. Her hadde de peiling, viste hva som var skummelt for Elsa, og vi fikk det vi trengte … pluss jord og pynte steiner. Vi gikk altså over bekken etter vann. Nå hadde vi alt i hus, og da det var bare å få plantet om, og dermed skape en ny verden for både oss og Elsa. Elsa er jo særskilt glad i å grave i pottene til plantene våre, og derfor var vi en tur til Maleme, alle tre, for å plukke litt stein som vi skulle ha på toppen av jorden slik at graving ikke lenger skulle være mulig. Vi håper det fungerer og at Elsa blir fornøyd med de nye plantene.

Så tilbake til det som har uroet oss. Elsa begynte å oppføre seg litt rart og vi var redd for at hun var blitt syk igjen, og vi tenkte “skal ingen katter overleve sammen med oss her på Kreta”. Vi hadde en katt som gikk rundt i leiligheten, mjauet hele tiden og hadde en merkelig adferd i et par dager. Hun spiste bra, fikk jo litt ekstraforpleining siden vi var bekymret for henne, og ikke noe galt å se i doen hennes heller. Så en morgen googlet Halvorsen litt på denne væremåten og svaret var ganske enkelt, hun hadde løpetid…..!!!!….

Halvorsen fant ut  at dette kunne inntreffe allerede fra 5-6 måneders alder og passe størrelse, og Elsa veier 2,6 kilo nå. Vi har hatt et helt utrolig mas fra Elsa, som nesten ikke er til å holde ut, og selv om hun sliter veldig på oss er vi glade for å finne ut hvorfor … uansett ble vi litt overrasket da vår lille elskling kun er et halvt år gammel. Slik som dette kan vi ikke ha det i fremtiden, så Elsa må nok en liten tur under kniven…. for å bli sterilisert … til beste for oss alle. Da vi ikke fikk sterilisert Elsa som planlagt, og vi hadde begynt tenkte at det var unødvendig å utsette henne for noe slikt, men sånn hun har agert denne uken kan vi ikke ha det fremtiden….

Vi dro til byen da det var generalstreik, ville ha med oss demonstrasjonstoget og få flyers med budskapet deres. Det meste av kravene har vi allerede sett i avisene siden alle fagforeningene i Hellas streiket denne dagen. Som tidligere fagforeningsmann har Halvorsen ingen problem med å forstå deres krav. Reallønnen i Hellas har sunket år for år og en vanlig familie sliter med å få livet til å gå rundt. Gjennomsnittlig lønn er redusert med nesten 15% de tre siste år, mens helseforsikring, som alle må ha selv her, er steget mye i tillegg til alle faste utgifter, som følger med å bo. Det er veldig forståelig at folk demonstrerer og dette er bare en brøkdel av hva som blir krevd.

Mange av våre venner jobber i calling selskaper og her er det også samme negative utviklingen på lønn, og andre goder er så og si totalt fraværende. Disse selskapene har mye selvskryt av hvor fint det er å arbeide hos dem, men tro ikke at det er slik. Vi har selv opplevd på nært hold hvor galt det er. Sitter du i Skandinavia og får en jobbkontrakt tilsendt, så får du en annen til signering, når du kommer ned til arbeidsplassen. Da er det noen som har bein nok i nesen og si nei, men dessverre er de fleste unge mennesker, med liten erfaring fra et normalt og oppegående arbeidsliv. Og sier du nei så må du omgående ut av leiligheten, og ikke nok med det, du blir også pålagt å betale påløpte utgifter som du ikke har rukket å bruke. I tillegg blir det også presentert en inventarliste for leiligheten, men dessverre så er jo ikke alt dette i leiligheten og du vil i ettertid bli belastet for manglene, som var der allerede, før du kom … ta bilder og film ved innflytting.

Vi får avslutte bloggen litt med litt hyggeligere og mindre alvorlige temaer. Det går jo mot jul og enkelte butikker er jo et syn for øyet. Vi har jo allerede vært innom Jumbo med all sin julepynt. Men….det er jo butikker som fremstår i en helt annen klasse, når det gjelder stil. Et besøk på Simple City bør man unne seg her før jul. Her er det 16 pyntede juletrær og 8 forskjellige pyntede bord pluss mye mer … her er det lett å få litt i overkant inspirasjon.

Været her nå er ganske bra, god varme og mye sol. Av og til så durer det en regnskyll forbi, ofte med lyn og torden. Fra lørdag til søndag hadde vi et skikkelig regnvær, med ordentlig rabalder og masse lyn, som lyste opp i mørket. Og kjennemerket for alle som kommer hit tidlig på sesongen, De Hvite Fjellene har igjen fått litt snø denne uken.

For oss har det blitt mye spising hjemme, foran tv til de ulike reality seriene, som kommer hver høst. Nå er de fleste ferdig og det frigjør oss litt fra det vi bare “må” se. Det skal sies at Linda nok er litt mer opptatt med slike program, enn det Halvorsen er……

Dere som tilfeldigvis er her i Chania på torsdag 21. november har mulighet til å være med på en stor feiring i Chania by. Dette er dagen da byen skytsengel feires med stor festivitas, og det gjør jo heller ikke feiringen mindre av at dette faller sammen med en nasjonal feiring. På samme dag feires også Forsvarets dag over hele Hellas, også med pomp og prakt. Vi har lagt med en google oversettelse fra gresk til norsk, som nok kan være en smule forvirrende, men tid og steder er ikke så vanskelig å tolke. Kopiert fra Flashnews.gr

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Som hvert år feires skytshelgen for Chania 21. november. Programmet i detalj.

Den 21. november feires Forsvarets dag i hele landet, som faller sammen med feiringen av Jomfru Marias himmelfart, skytshelgen for byen Chania.

Nedenfor er timeplanen for arrangementer som vil finne sted i Chania,
og vær så snill å delta på dem.

A. GENERELT
Fra klokken 8 om morgenen til solnedgang torsdag 21. november 2024, en generell flagging av de offentlige butikkene, N.P.D.D. og I. D. av byen Chania.

Belysning av alle offentlige, kommunale butikker og krigsskip
chartret i havnen i Souda, om kvelden 21. november 2024.

B. SPESIAL
08:00 Offisiell flaggheising på Firka festning

07:00-10:30 Orthros – Høytidelig guddommelig liturgi ved Holy Metropolitan Church
. Dag av ministeren for nasjonalt forsvar For å følge prosesjon av det mirakuløse ikonet til Theotokos -ruten: Avgang fra Theotokos hellige kirke, Chania, Halidon, Square 1866, Kydonias Avenue (Process of Artoklasia foran rådhuset ), Plastira, Municipal Market Square (Deisi), Markopoulos Square, Tsouderon , Potie, Karaoli Dimitriou (Deisi), Halidon, gå tilbake til I. N. Isodion of the Virgin of Chania.

12:30 Minnegudstjeneste til byens helt (Peace & Friendship Park)

• Deponering av kranser
• Ett minutts stillhet
• Irettesettelse av nasjonalsangen

17:00 Flaggsenking

19:00 Tildeling av gleder og musikalsk begivenhet via SMS fra SEAP / 44 SDI, ved det åndelige senteret i Chania

Gatemarkedene her i Chania er stadig på flyttefot. I vinter er det nye gater for flere av dem, noe Halvorsen fikk erfare, da han en onsdag vandret av sted for å handle litt frukt og grønt. Vårt nærmeste marked var forsvunnet! Det er sikkert flere årsaker til denne roteringen, og en er nok belastningen for dem som bor i gaten der det er marked. En annen og sikkert vesentlig årsak nær oss er at det graves og legges ledningsnett, uten at vi er helt sikre på for hva … men det graves mye i området der markedet var.

Nå har vi laget en oversikt, som vi tror er sånn noenlunde riktig, over hvilke gater som har marked på de forskjellige ukedagene. Denne oversikten vil sikkert ikke være til nytte for de fleste som leser bloggen vår, men noen blogglesere er jo her om vinteren også.

Mandagsmarkedet er i Dikastirio er så og si på samme plass, men har endret retning og følger Malinou Street.

Tirsdagens markedet er samme sted som tidligere, litt i bakkant av byen på THEODOROU KOLOKOTRONI-gaten, som nok for de fleste ikke vill være aktuelt å lete etter.

Onsdagsmarkedet, som er nærmest oss, har nå flyttet noen gater vekk og endret retningen i 90 grader … litt lengre å gå, men enda nære og gaten markedet ligger i heter Efedron Polemisto.

Torsdags markedet, som jo også var veldig nære oss, har nå blitt flyttet tilbake dit det var sist, ved siden av parken i Patriarchou Gerasimou gaten.

Markedet på lørdag er på sin vante plass i gamlebyen på Minoos gaten i Splantzia.

Det er også marked på fredager, men det er ute i Kolymvari. Markedet åpner på morgenen sånn omtrent i 08-09 tiden, litt etter som bodene blir klare, og varer til 13-14 tiden.

Uten at vi var klar over det så var det bursdag på gang på mandagen. Det tikket inn en sms fra nederlenderne med forespørsel, eller mer en ordre, om at vi måtte møte opp på Danaos for en drink … Meeuwes, eller Marvis som vi kaller ham, fylte 65 år. Da ble det litt fart på oss som bare satt på verandaen og gjorde ingenting, dette var jo viktig og vi ville jo sette pris på en god venn. Danaos ligger jo nede ved stranden i Nea Chora og er kun en kort spasertur. Vi stakk innom vår lokale blomsterbutikk for å finne ett eller annet vi kunne overraske med … og det løste seg perfekt, potte og blomst som karakteriserte Meeuwes.

Etter et par drinker på Danaos ble vi enige om at Meeuwes også måtte ha litt god mat på dagen hans. Vi vandret forbi et par steder vi hadde sett oss ut, men disse var stengt, så vi gikk opp til Selinou, hovedgaten i Nea Chora. Her ligger en skikkelig gresk taverna, Kantouni, som er veldig bra på grilling. Her fikk vi herlig mat og mens vi satt der ramlet det inn et stort selskap på nabobordet … og det viste seg at de skulle feire to bursdager. Det var jo litt heldig for oss, de hadde jo noe vi ikke hadde greid, nemlig kake … og de delte villig med oss.

Vi har jo også vært en tur på Jumbo med John og Meeuwes for å se etter noe julegreier. Det ble lite handling på dem, men vi fikk fylt ei handlevogn med masse ting vi ikke trodde vi trengte. Denne dagen var veldig varm og med fint solskinn, så vi kjørte ned til stranden Golden beach i Chrisi Akti for en kaffekopp. Mens vi satt der og nøyt vår kaffe kom det en flott svart hest, som skulle teste badevannet.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Nå når det går mot jul må vi innom svenske butikken. Litchi Foods. Her får vi tak varer som de ikke har på de butikker vi har rundt oss, og som vi handler på til daglig. En annen grunn til å ikke handle her så ofte er prisene, det er stygg dyrt her … men vil du ha brunost for eksempel, så er det ikke noe alternativ.

Halvorsen har slitt litt med å ha trykk i forhjulet på sin fine sykkel og måtte en tur til sykkelverkstedet, som kun er noen få meter unna. Sykkelen ble levert og skulle hentes litt senere på dagen, så Halvorsen stakk innom blomsterbutikken på veien hjem. Vi hadde jo vært der dagen før og Linda så jo noe hun likte. Så på vegne av farsdagen, som akkurat hadde vært, ble det den stilige vasen … og med noen blomster som passet til.

Etter at vi hadde dumpet nederlenderne, var ingen av oss innstilt på å lage noe middag, og nå var det lenge siden vi hadde vært på Kaiki og fått i oss deres gode sjømat. Vi fant frem syklene og rullet ned, behøvde ikke å se menyen, bare å bestille det vi på forhånd hadde bestemt oss for. Et herlig måltid for to litt late folk…..som ikke gadd å lage mat selv.

Vi har jo mange venner her så hjemveien ble litt kronglete. Først en tur til 50/50 Mezedopolio for å hilse på Roxani og Antonio, før vi som vanlig stoppet på Kokido. Vi var jo ikke sultne, men måtte bare ha en gyrosplatte som høvdingen der sterkt rekomanderte … han hadde akkurat mekket ferdig en ny gyros rull og han ville veldig at vi testet den. Så etter å a blitt ekstra mette…… var det bare å tusle de siste meterne hjem og vekke Elsa, som lå og sov sin søteste søvn i klatrestativet.

Og så til slutt, Halvorsen har jo selvfølgelig vært i farta med noen katter igjen også. To puser fra Platanias som skulle vaksineres. Nå var det bare en som ble vaksinert, den andre havnet på en antibiotikakur isteden.

I slutten av forrige uke ble det mye turer med katter for Picasso’n og Halvorsen. Spesielt på søndagen, da ble det en langtur med tre små puser, som skal helt til England. Første delen av denne ferden stod vi for. Disse tre små ble hentet i Platanias og skulle fraktes til Georgioupoli, en tre kvarters kjøretur på National Road. Alle tre satt i samme bur og de oppførte seg eksemplarisk, hvis vi ser bort fra at de skeit noe voldsomt og det stanket noe j…. inne i Picasso’n.

Så med vinduene nede ankom vi møtepunktet i god tid, så det ble en kaffekopp mens vi ventet på hun som skulle overta disse stinkende, små skapningene. Så fort avleveringen var gjort var det bare å starte på hjemveien, men siden vi hadde med samme bur tilbake, ble det en stopp for å få ut alt som de tre hadde lagt igjen … det gjorde hjemveien mye hyggeligere, selv om trafikken var stor denne kvelden.

Linda, som er fotografen når vi kjører, tok noen bilder på veien bort til Georgioupoli. Her hos oss i Chania var det ganske fint og klart, som det første bilde i bloggen viser. Det ble mer og mer skyer jo nærmere Georgioupoli vi kom. I dag, mandag, er det første dagen vi ser fjellene på flere uker.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Men det var ikke bare søndagen Picasso’n var ute i katte ærend. På fredagen var det hasteoppdrag på en katt, som var funnet i Platanias og ikke var helt i form. Halvorsen var raskt på pletten og hentet dyret, som viste seg å være en ganske liten sak, kanskje et par måneder gammel. Det bar i vei til veterinær, der vi møtte Silke, som skulle ta seg av rekonvalesensen etterpå … denne katten skulle til trolig til Sverige. Det var en kjælen liten sak som var meget lett å håndtere, og etter litt avlusing og blodprøve, var visitten over.

Det skulle faktisk vært en tur til veterinær på lørdagen også med et par katter, men da var det stengt. Så denne dagen benyttet Elsa til en kjøretur, og nå var det over en uke siden sist … vi har jo bare vært hjemme. Elsa og Halvorsen dro for å handle, og etterpå plukke opp svensken i Daratsos … han hadde noen ærend inne i byen. Elsa trives godt i bilen og ligger stort sett i ro i “huset” sitt. Men…. inne i byen var det stint med trafikk og vi stod for det meste stille, da synes Elsa det blir litt kjedelig og vil romstere litt rundt. Hun ender da ofte på fanget til Halvorsen, slik hun kan se ut på alt som skjer.

Som dere har sett, så var vi begge på tur til Georgioupoli. Det var første gangen Linda våget seg ut av huset siden sist søndag. Formen til Linda er oppadgående og vi kan fortsette der vi slapp for en uke siden. Alt vi hadde tenkt å få gjort har vært helt i bero, men oppgavene forsvinner jo ikke av seg selv, derfor det er bare for oss å ta tak. Halvorsen har riktignok gjort unna alle daglige og nødvendige plikter, men det har ikke blitt noe mer.

Nå i helgen har Linda også kastet seg over grytene og laget noen herlige middager og det har blitt mye mer pasta en det pleier å være. Men, før “pastaracet” disket Halvorsen opp med en stor kjele med suppe, kokt på griseknoke. Ei skikkelig kraftbombe…. den var nok med på å få Linda på beina igjen.

Vi trodde at etter spisegildet på Cosy om fredagen at vi hadde en rolig tid fremfor oss, med mye hjemmetid. Elsa hadde time hos veterinær for sterilisering, og vi var helt klare for å ta os av henne etterpå, med mye omtanke og trøst. Slik har det jo ikke blitt.

På Cosy traff vi ei hyggelig dame som hadde kommet hit for å jobbe. Dama har litt bein i nesa, og fant seg ikke i at den kontrakten arbeidsgiver ville ha henne til å signere, var noe helt annet enn den hun var presentert da hun ble tilbudt jobben. Så hun fikk en uke “ferie” i Agia Marina og måtte ut på søndagen. Hun, eller Live som hun heter, skulle dra til Athen på mandagen og lette febrilsk etter en billig overnatting nærmest mulig flyplassen. Dette løste seg enkelt, vi tilbød henne gjesterommet på søndagen og fri transport til flyplassen på mandagen … og ikke minst, en runde i den Venetianske havnen.

Så på søndagen dro Halvorsen og Picasso’n til Agia Marina for å plukke henne opp, og tok også med seg svensken på veien. Etter en liten omvisning i leiligheten ble det en aldri så liten en på verandaen før vi tuslet til havna. Det ble en runde innom våre faste stoppesteder. Live og Halvorsen har litt felles glede i musikken og målet vårt var Avalon Rock Pub. Men den første plassen vi råker på når vi kommer til byen er The Van, og her spilles også bra musikk. Etter The Van måtte vi bare ha noe mat i kroppen, så vi gikk til Remezzo og spiste, før vi parkerte på Avalon. Her ble det litt kjølig etter en stund, så vi satte kurs for Gallini der du sitter inne, og de har masse varme å by på, mens svensken tok en taxi hjem, for å være klar for jobb neste dag.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Vi hadde jo bestemt oss på forhånd at Live skulle få oppleve Kokido på nattestid så det ble kun noen drinker på Gallini, det dumpet riktignok ned et fat med friterte småfisk … men de var det bare Halvorsen som orket å spise. Etter en spasertur i mørkelagte gater dumpet vi ned hos Kokido for romeiko og litt mat fra grillen … og her var det bare damene som spiste….. siden Halvorsen allerede var fylt opp med agnfisk. Vår runde på byen tok noen timer før vi var hjemme igjen til en katt, som da var i storform etter mange timers søvn.

Etter at Halvorsen hadde fått avlevert Live på flyplassen måtte vi igjen en liten tur til Avalon. Mila som driver stedet hadde bursdag og vi bare måtte ned med en liten oppmerksomhet og gratulere henne. Denne byturen ble betydelig kortere en dagen før … og vi gikk rett hjem etter Avalon i noen gater så vi unngikk Kokido.

Vi har vær innstilt på å pleie en nyoperert Elsa denne uken, men det ble det ikke noe av. For å sterilisere en katt her skal den være seks måneder gammel og veie over to kilo. Elsa er over seks måneder og sist vi veide henne stoppet vekten på 2,3 kilo. Dette var noen uker siden, så dette følte vi oss trygge på. Men Elsa har hatt litt dårlig matlyst i de siste ukene og har nok vært syk mye lengre enn vi først trodde. Hun hadde mistet en del vekt og veterinæren ville utsette steriliseringen en måneds tid. Så da ble det slik og vi får feite henne litt opp … matlysten er tilbake nå. Vi trodde jo bare at hun begynte å roe seg litt ned, men der tok vi nok feil … hun er ikke veldig rolig av seg nå.

Selv om Elsa ikke trenger ekstra pleie og omsorg har vi en pasient her i huset. Linda har gått skikkelig i kne med magevirus. Hun har stort sett holdt seg i senga med hyppige besøk på toalettet, men formen ser ut til å bedre seg … har begynt å spise igjen. Det er slitsomt for Linda med sår hals, vond i maven og veldig utkjørt. Så vi får de rolige dagene, men ikke som vi hadde tenkt de skulle være.

I starten av denne uken har vi vært veldig bekymret for vår lille prinsesse. Vi kom hjem etter en tur på restaurant og oppdaget at Elsa hadde kastet opp på gulvet, men regnet bare med at hun hadde spist litt mye og fort. Men ut over kvelden kastet hun opp flere ganger og hadde skikkelig diare. Dette var på mandagen og tirsdagen virket hun litt bedre på morgenen, før det igjen fortsatte på samme måte, med diare og oppkast. Hun klynket mye og hadde det ikke bra og stort sett sov. Blir hun ikke bedre i morgen reiser vi til veterinær med henne, sa vi. Men onsdagen rant opp med en litt piggere katt som også var litt sulten og hun hadde også spist litt på natten … det så ut til å gå den rette veien. Halvorsen hadde også disket opp med noe av det Elsa liker best, kokte reker som hun spiste med velbehag.

Så ut over onsdagen ble formen hennes bedre og bedre, ville leke og maste ganske kraftig … ville ha mye kos. Selv om maven ennå ikke var helt på plass, så vi den lille pjuskete katten, igjen oppstå, som den dronningen hun er her i huset….. der hun har to slaver som gjør alt for den lille skapningen. Vi vet ikke helt hva som satte henne så ut, men vi har nok muligens glemt at hun fremdeles er en kattunge og gitt henne litt for tøff mat, og at hun hopper inn i dusjen etter oss, og drikker litt såpevann. Nå er det mat for kattunger som gjelder…. og dørene lukket på dusjkabinettet … så går det nok bra med Elsa.

På mandagen var det stor feiring i byen, Hellas sin andre nasjonaldag, som vi valgte bort til fordel for siste dag på Amazing Pizza Restaurant. Aurel, som driver stedet, ringte og ville at vi skulle komme før han stengte … og det gjorde vi sammen med gjengen fra Agia Marina. Det var når vi kom hjem her i fra at vi oppdaget at Elsa ikke var i form.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Vi var sammen med Elsa hele uken frem til fredagen, da var vi invitert til sesongavslutning på Cosy Restaurant i Agia Marina. Her var det rigget opp stort langbord der. Restauranten ville sette pris på familie og venner med en skikkelig fest måltid. De hadde samlet sammen rundt 30 personer til det siste måltid, som det heter, og en flott….men veldig søt avslutning etterpå … og ingen gikk sultne der i fra. På veien hjem ble det en kort stopp hos våre gode venner på Notos, som også hadde sin siste åpningsdag denne dagen … og vel hjemme igjen ble vi møtt av et trøtt tryne som våknet i klatrestativet når vi låste oss inn.

Men vi har fått utrettet noe i leiligheten også, ting som vi har pratet om lenge … ting tar jo ofte litt tid. En fire, fem mindre utfordringer som det var veldig kjekt å få på plass. Det har vært litt kaldt på badet vårt av to årsaker, ingen varmeovn der og det blåste kald luft tilbake i vifta når den ikke gikk. Nå har vi fått inn en riktig så fresk ovn som varmer opp hele badet på et blunk, og spjeld på ventilasjon så vi slipper kald vind fra nord. Ellers på badet så ble holderen til dusjhodet satt opp av en mann på over to meter, noe som medførte at Linda ikke rekker opp. Nå er dette også ordnet, til glede for Linda, som igjen kan få vasket håret på en enkel måte. Et par ting på kjøkkenet fikk vi også omsider ordnet. Vi kjøpte jo oppvaskmaskin for en god stund siden, men fronten har stått bak en dør i lengre tid, nå har vi fått kappet denne til og kjøkkenet ser helt ut. En stor takk til elektrikeren, som vi kaller ham … han gjør alt.

På kattefronten har det igjen vært et oppdrag for Halvorsen. Nicola reddet tre små kattunger fra fortauet i Platanias, som måtte en tur til veterinær for helsesjekk. Det stod ikke så ille til med dem, men de måtte igjennom en real vask med lusemiddel, noe som stort sett gjelder alle stray katter. Et annet ting som ofte er et problem med katter her er øynene, og gjaldt disse også, men litt god øyesalve i noen uker, så blir de nok helt bra … Elsa hadde samme sykdommen og er helt fin nå.