Så sitter vi her og har noen rolige dager i romjulen, etter vår store julemiddag, med venner. Helt herlig å bare kunne slappe av i noen dager, før det fyrer løs igjen. Det skal jo nevnes at været her hos oss også har bidratt til mye tid i sofaen, mye regn og lave temperaturer … men, det er kommet mye snø i fjellene. som er bra for øya.

Dagene går jo ganske fort for Halvorsen, som har fullt program med norske helter på ski … og…. det er helt uvesentlig hvordan været er på utsiden, når solen skinner i Toblach og Oberstdorf. Det blir litt tid i sofaen med selskap av Elsa, i mens Linda, som ikke er spesielt interessert i sport, sysler med sitt…. som matlaging og netflix.

Selve forberedelsene til vår julemiddag torsdag som var, med mange gjester, startet dagen før…. for å unngå timer på kjøkkenet, med rot og kaos. I fokus denne dagen stod medisterkaker og surkål, som jo er helt greit å ha klart til neste dag. Surkålen ble først satt i produksjon etter Linda’s oppskrift, sterkt influert av Hellstrøm. Etter å ha snittet opp ett par kålhoder, noen timers kok …..med krydder og godsaker…… var stasen ferdig og fikk stå ute på verandaen frem til neste dag … der var det jo kjøleskaps temperatur. Så var det å gyve løs på medisterdeigen, vi hadde kjøpt inn tre kilo….!!!…. for å ha litt ekstra. Linda gikk rett på, med sin egen kryddermiks, og laget en haug med medisterkaker, som også ble middagen vår denne kvelden.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det var jo heller ikke fritt for arbeidsoppgaver neste dag, ribba skal langstekes og måtte tidlig i ovnen. Når ribba var kommet godt i gang, var det noen poteter og gulrøtter som skulle skrelles, noe som er jobb for Halvorsen. Så var det bare og kose oss ut over dagen….. med koking av saus, i mens ribba stod og godgjorde seg i ovnen. Vi var jo flere om å lage denne julemiddagen, Anne dampet pinnekjøtt og Gyda laget riskrem til dessert. Til pinnekjøttet var det, som seg hør og bør, mos på kålrabi og til riskremen var det jordbærsaus og mandler.

Alle gjestene var ankommet i seks tiden, tretten stykker og oss tre, og godt tatt i mot av en herlig duft av julens lukter. Gjengen bestod av flere nasjonaliteter, og om det ofte er her hos oss….. er fellesspråket engelsk. Det tok ikke så lang tid før maten var klar og hver og en fant seg en plass å sitte. Maten, både middag og dessert, smakte herlig…. og alle fikk spist seg gode og mette, før det ble oppbrudd sånn i tolv tiden … da var det bare nederlenderne og oss som holdt ut litt lenger….. sammen med en god juleakevitt…..

Elsa er jo en rar katt, det vet vi jo, men hun elsker å vasse rundt i vann på gulvet. Med alt det regnet som har kommet i det siste, har det vært veldig vått ute på verandaen. Det bryr Elsa seg overhodet ikke om, full fart ut og inn og våte fotefar over hele huset. Elsa står også klar når vi har dusjet, for å hoppe inn og fange dråper fra dusjen … og hun sitter på baken på det våte gulvet….uten å bry seg. Elsa oppfører seg ofte snodig, men i går morges tok hun kaka … hun klarte å krabbe inn mellom fluenettingen og vinduet, på en av verandadørene … og kom ikke ut igjen. Halvorsen måtte løfte henne av døra for å få henne løs … og da var det bare å fortsette leken….. som ingenting hadde skjedd.

Og for dem som kjører tohjuling her på Kreta, eller i Hellas generelt, så er det trolig på gang en ny regel, du får ikke fylt bensin, såfremt du ikke har på hjelm. Dette er et initiativ fra en lokal bensinstasjon her i Chania, etter en dødsulykke, der en ungdom omkom. Det har vært ekstremt mange stygge ulykker i Hellas, og på Kreta dette året, og ønsker alle å få bukt med.

Vi vil fortelle om vår julaften og hvordan vi feiret sammen med venner. Men først vil vi takke for alle julehilsenene som har kommet til oss. Utrolig mange, og det er veldig hyggelig, og vi har sett alle … tror vi. Så igjen, vi takker så mye.

Selve julaften startet på formiddagen, mens vi slappet av med en liten juleakevitt, det ringte på døra her oppe i sjette etasje. Det kan jo bare være huseier som vil ønske oss god jul, tenkte vi. Men nei, utenfor døren stod et to slamper med triangel og ikke all verdens sangstemme og sang julesanger for oss på gresk. Dette er en tradisjon her, som julebukk er i Norge, og formålet er helt likt … godsaker og gjerne en liten slant. En hyggelig gest, selv om vi vet dette, blir vi litt tatt på senga når de første dukker opp. Elsa er jo nysgjerrig og lurte jo på hvem som kom, men da de begynte å skramle på triangelen og synge…. tok panikken henne fullstendig. Som en rakett forsvant hun, ut på verandaen, opp i sofaen der hun satt og kikket inn i gjennom vinduet mot stuen og fulgte med.

Værutsiktene for julaften var ikke akkurat oppløftende og vi hadde avtalt å treffe venner i byen klokken tolv. Det hadde regnet tidligere på dagen. Det var opphold når vi la av sted, men hadde ikke gått mange meterne før det begynte å regne litt … likevel ikke verre enn at vi greide oss uten å bruke paraplyene vi hadde kjøp på vår vei. Selvfølgelig var vi jo litt sene i avtrekkeren igjen…. og alle de andre satt og ventet på Remezzo … nå hadde nok de vært litt tidlig ute også…. Her hadde vi en hyggelig lunsj og mye god prat i flere timer.

I firetiden gjorde vi oppbrudd for å spasere bort til Avaon Rock Pub, sånn omtrent tjue meters gange, for å bytte ut julesanger med litt real rock. Nå begynte gjenge å skrumpe litt, noen hadde egne planer for kvelden, men slik er det jo en på en sånn dag. Mens vi satt der dukket svensken opp…. han hadde vært på jobb på julaften.

Vi hadde jo ikke lagt noen planer for kvelden, men vi måtte jo ha noe mat, så vi ruslet mot Gallini….hvor vi hadde sjekket at det var plass. Det ble bare oss og svensken som gikk for middag, og det ble en herlig opplevelse. Vi alle satt og glodde i menyen, litt vanskelig å bestemme hva man vil ha på julaften….. når ribbe og pinnekjøtt er det som ligger hjertet nærmest. Så kommer en av servitørene og forteller oss at i dag har de også noe, som ikke står i menyen. Vi blir jo nysgjerrige og får høre at de har spegris. Dette høres jo helt fantastisk ut og alle tre vil ha dette. Et stort fat med biter av den lille grisen og poteter som er bakt lenge i ovnen. Det ble et herlig måltid der vi satt tørt og varmt,  samtidig som det pøste ned på utsiden.

Julen har inntatt Gallini også.

Etter et herremåltid på Gallini vandret vi tilbake til Avalon for å hilse på Mila, som nå var kommet på jobb. Her traff vi på nissen og alle hans gode hjelpere i lystig lag, tydeligvis ferdig med kveldens leveringer. Den venetianske havnen er ganske vakker på kveldstid, med julepynt og mye lys, selv om været ikke var det beste.

Det er nesten utrolig, med alle de regnbygene det var denne dagen, var det kun de få regndryppene på vei til byen som råket oss … men det kom mye vann ned denne dagen. På veien hjem ble det en liten tur innom Kokido, som så ofte før. Linda var en rask tur oppe i kåken og hentet noe norsk sjokolade, som de kan kose seg med i julen … de har stengt 1. og 2. dag.

Hei, det har gått noen dager siden sist vi lot høre fra oss. Som alle andre er vi inne i en litt stresset periode, med mye planlegging og diverse innkjøp til den kommende høytid, som skal feires med venner og bekjente. I år har vi endret litt på hvordan vi gjør det, vår julaften med ribbe og pinnekjøtt blir på andre juledag, med mange gjester. Grunnen til det er at den 24. her er en dag da det skjer mye i byen og vi ønsker å ta del i dette … og da kan vi ikke ha ei ribbe i ovnen. Nå har det seg slik at det dessverre kan se ut som denne julaften kan bli en svært så fuktig affære, med tanke på været, men vi får ta det som det kommer … og utsiktene på været andre juledag, som vi skal feire sammen, er heller ikke noe bedre.

Nå gikk vi inn i julen med brask og bram, dusjkabinettet eksploderte rett foran Linda og Elsa. Det var lite hyggelig, men ikke noe annet vi kan gjøre med det, enn å samle opp alle glassbitene. Mens Halvorsen var ute og handlet skulle Linda vaske dusjkabinettet og Elsa er jo bestandig hjertelig tilstede når noe skjer. Da Linda lukket glassdøren eksploderte den med et stort smell og tusenvis av glassbiter over hele badet. Det gikk heldigvis bra med dem begge, selv om glassbitene sprutet over hele badet, dem inkludert. Halvorsen kom hjem rett etterpå og og fikk gitt både trøst og klem, før han måtte få fjernet alt glasset. Tror ikke vi har riktig glass i kabinettet.

Selv om det har oppstått noen uforventete hendelser, så går forberedelsene til julemiddagen sin gang. Ribba er preparert, medisterdeigen ligger klar og Anne tror vi har god kontroll på pinnekjøttet. Vi føler at vi har hatt en rolig adventstid, selv med de overraskelsene som har dukket opp. Nå har vi jo ikke vært sammen hele advent, men det har blitt lys i adventsstaken til fjerde søndagen i advent. Da roet vi ned på kvelden, med Halvorsen’s eminente pastarett, etter ønske fra Linda.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Men vi har jo ikke bare holdt oss i heimen. Vår fantastiske nyoppdagete restaurant i nabolaget stiller jo opp med levende musikk på fredager … og det måtte vi jo sjekke ut. Vi samlet i sammen en gjeng, syv personer, og bestilte bord. Gjengen var ganske blandet av nasjonaliteter, noe som er veldig hyggelig. Sammen hadde vi en hyggelig aften med mye god mat, som er riktig hjemmelaget, herlig musikk og et godt vertskap. Nå hadde vi på forhånd også funnet ut at en av damene på tavernaen hadde bursdag denne dagen, og vi overrasket henne med blomster og norsk sjokolade.

Vi har jo også hatt gleden av å invitere noen venner vi treffer mye i løpet av turistsesongen. De driver jo selvfølgelig en restaurant og det er den eneste plassen vi har mulighet til å omgås på sommeren. På grunn av ulike omstendigheter falt denne muligheten bort sist vinter, men nå har vi endelig fått dette til. Vi hadde en herlig kveld sammen med eierne av Me Nou & Krasi, og nederlenderne som også er frekventerer samme sted regelmessig, og det ble servert norske spesialiteter som pinnekjøtt og elg, pluss mye annet.

Ellers går jo dagliglivet sin vante gang, arbeidet i gaten vår er kommet så langt at det igjen er forholdsvis normal ferdsel. Det er nye vannrør som graves ned og det er nok en stund til dette kobles sammen … det graves i alle gater her. En kveld skulle vi, med syklene våre, besøke noen bekjente nede i Nea Chora. Som vanlig kommer vi oss litt sent av sted, men det er kort vei, bare noen få minutter. Slik ble det jo ikke, det endte opp i en lang runde i byen, fordi alle de gatene vi har tenkt å sykle i er stengte. Men vi kom jo frem til slutt, og kvelden ble hyggelig. Halvorsen ble riktignok litt stresset da han plutselig kom på at andestifadoen fremdeles stod i kok på ovnen, heldigvis ikke på så høy varme men endog … uansett anden ble god og godt kokt

Ellers så går jo førjulstiden sin vant gang med diverse innkjøp av ting og tang du ikke visste du trengte. De er jo stadig behov for å fylle opp av det som forbrukes i det daglige, men til spesielle anledninger, som jul for eksempel, kommer det helt uante behov … og vi må besøke butikker vi helst prøver unngå … Jumbo er en slik en. Men nå har vi vært der igjen da, slitt oss gjennom en hel etasje med Barbiedukker for å komme ned i kjernen for handlerunden … julepynt avdelingen. Her er det ganske overveldende mye å velge i, og mye koselige greier, men så varmt at man bare ønsker å komme seg ut … og så er det enda en etasje man må lide seg igjennom.

Vi har jo også omsider fått opp julebelysningen vår på verandaen. Litt sent i år, et par uker etter vår nabo. Vi slo ham kraftig i fjor, ikke at vi bryr oss så mye. Han hadde steppet litt opp i år uten noe særlig hell, han blir en pusling i år også … gleder oss til neste år. Egentlig litt teit, men det er lett å finne gleder i små ting;-)

I Norge har vi jo et kjent fenomen som heter vinmonopol, her selges jo sprit og vin i alle butikker, men med et begrenset utvalg … uansett nok til å dekke de flestes behov. Men nå, for en kort tid tilbake, har det dukket opp et skikkelig “pol” rett nede i gaten her. Halvorsen har jo vært en tur innom for å sjekke, helt bra er det ikke … de fører ikke akevitt. Ellers har de et bredt utvalg av det meste, skorter vel litt på ouzo … men der er det noen minimarkeder som er svært bra.

Så må vi avslutte bloggen med noen ord om Elsa. Hun har i mange dager nå hatt løpetid og vært riktig “horny” helt klar for å møte en kavaler. Nå er dette over for denne gang og forhåpentligvis er hun sterilisert innen en ny periode setter inn. Det er godt å få tilbake en “normal” katt igjen, og som nå sover mye etter alt slitet hun har vært igjennom. Det sliter ikke bare på oss, men Elsa blir også ganske utkjørt av løpetiden.

Linda er kommet tilbake, så nå er vi alle tre igjen samlet her i Chania og ser frem mot julen. Siden kåken i Norge lignet mer på et snekkerverksted, enn en bolig, har Linda hatt noen overnattinger hos venner … dette har også kortet ned på ventetiden til avreise. Vi har en norsk musiker bekjent, som bor her i Chania, men egentlig er fra Sandefjord. Nå var det seg slik at han skulle spille i Sandefjord mens Linda var der, og da måtte hun jo dit.

Å være i Norge på denne tiden medfører jo litt ekstra handling til jul, vi får jo det meste her, men ikke pinnekjøtt og akevitt gele … og selve akevitten er også litt vrient å få tak på, men Gardermoen har massevis. Helt greit for Linda å bytte ut “null føre” og holke, med de rundt 20 gradene og sol det er her i Chania for tiden.

Halvorsen har vært forkjølet med snørr og hoste, stort sett i hele tiden, mens Linda har vært borte. Det er nesten utrolig hvor my snørr det kan komme ut av et hode hver morgen, dag etter dag … men, nå er det heldigvis stort sett over. Som botemiddel er brukt svart kaffe, ingefær te og vann … og selvfølgelig litt raki, som kurerer alt. Det har kun blitt et par handleturer og en tur til Leo, på Therino, for Halvorsen i det siste, siden formen ikke har vært all verden.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Litt sosialt liv har det, tross av forkjølelsen, blitt på Halvorsen. Sånn helt plutselig havnet en hel frossen and i fryseren vår, og den tok jo veldig mye plass. Anden ble tint opp med tanke på stekte andebryst og confiterte andelår. Men…. her måtte det tenkes nytt, det så ut som anden var slaktet av en terrorist og egnet seg lite til delikate retter. Etter litt grubling om hele stasen skulle havne i søpla, dukket det opp en brilliant ide … andestifado. Halvorsen hadde jo alt som trengtes i hus, så det var bare å trå til. Nederlenderne ble kontaktet om de ville prøve den kulinariske retten andestifado. Det ville de heldigvis, ellers hadde det blitt vel mye mat på Halvorsen, selv med god hjelp varte gryten i noen dager.

Nå er det appelsin tid her på øya og appelsinene her smaker fantastisk, selv om de ikke er pene nok til at noen vil frakte dem nordover, for salg. Var innom Jumbo på en av handleturene og der kom det en “slake” over parkeringen, med en stor pose med appelsiner, som han ville selge. Han ba om ti euro, sånn omtrent tredobbel pris, fordi han så jo at det var en utlending. Det ble bare hoderisting og litt latter, og prisen falt drastisk veldig fort … så appelsinene ble med i Picasso’n. Men…. det ble jo enda mer appelsiner, huseieren vår har også noen appelsintre, en eller annen plass, med alt for mye frukter på. Så, noen dager senere, dukket det opp en enda større pose appelsiner utenfor døren.

Det blir nok lite bruk av Picasso’n de nærmeste dagene, nå graves det grøft rundt hele kvartalet og fremkommeligheten er strekt redusert. På kvelden når Linda skulle hentes, var det fremdeles en mulighet for å sno seg ut i veien, men på dagtid når arbeidet er i full gang, så er det helt klart best, å la Picasso’n være i fred.

Elsa har igjen hatt løpetid, og det tar på henne, humøret svinger en god del. Ser ut som det er over nå, hun spiser godt igjen og sover mye. Hun må nok hente seg etter at hormonene har herjet rundt i kroppen i flere dager. Nå er det tid for sterilisering, så både hun og oss slipper dette i fremtiden … og kanskje hun blir litt roligere også.

Hei igjen folkens, nå er Elsa og Halvorsen forlatt ensomme her i Chania. Linda er en tur i Norge for å ha en helsesjekk etter hennes nye medisinering. Sjekken til Linda går nok bra,  for hun har ikke vært i så fin form på flere år … og for Elsa og Halvorsen går jo dagliglivet sin vante gang, hvor Elsa stort sett får det som hun vil, hun er jo blitt ganske bortskjemt.

Halvorsen og Picasso’n brakte Linda grytidlig på søndags morgenen, til flyplassen, for å dra via Athen og til Oslo… og landet godt før klokken tolv. Så tog til Sandefjord, litt forsinkelse i Drammen, da det var en hendelse på toget med sykdom, og vår kjære nabo stod klar og ventet. Som alltid når vi kommer til Norge står kokte norske reker først på lista for det vi ønsker oss, så også denne gangen…og igjen vår kjære nabo…. hadde ordnet dette for Linda.

Sist Linda var i Norge, i slutten av august, oppdaget hun en vannlekkasje som ble meldt til boligbyggelaget. Dette er en forsikringssak og blir utbedret vie boligbyggelaget. Greit nok, selv om det er en egenandel, men det er jo ikke greit at dette ikke er ferdig nå i desember … og vi har varslet at Linda kommer hjem først i desember. De så ut som en halvferdig byggeplass med panelen liggende på gulvet med spiker rett til værs. Sånt er ikke veldig koselig og det blir jo ikke noe bedre nå de ansvarlige heller ikke svarer på telefon når vi ringer dem opp. Hvor lang tid kan det ta å få fikset en mindre vannlekkasje i et avløpsrør? Heldigvis for Linda har hun flere netter borte hos venner, som har oppegående boliger.

Halvorsen hadde som hovedoppgave å få rensket opp i mye av det som har blitt arkivert i fryseren … det går jo mot jul og ledig kapasitet er et trengende behov. Vi har mye beinfrossen god mat, men den må jo tines og spises. Så mens Halvorsen jobber med frossenvarene våre, så dukker det jo selvfølgelig opp noen skjær i sjøen, som han bare må takke ja til.

Her en kveld ble det testing av den nye menyen til Palatum Restaurant som ligger i gamlebyen i Agia Marina. Her skal de ha åpent torsdag til søndag med live musikk på fredagene, og de starter allerede lørdag 7. desember. Sånn omtrent ti ulike retter ble testet og alt falt i smak. Til Halvorsens store glede hadde de kanin på menyen, og denne var fantastisk god. Så hvis du er i området, ta en tur til Platatum og kos deg … vil du ikke spise en søt kanin… så er det mye annet å velge mellom.

Nederlenderne har også dratt med seg Halvorsen en kveld for å spise middag. Forrige uke var vi og spiste på Mezedólyra, rett i nabolaget vårt. Maten her er veldig bra og til en god pris, så det er kjekt å ha et slikt sted bare en lett rusletur unna. Denne gangen prøvde vi noen andre retter, som lever og lammeretten…. med det vanskelige navnet, som er kokt i olivenolje og sitron. Til gjengjeld måtte nederlenderne dagen etter besøke Halvorsen og hjelpe han med å få brukt opp noe av arkivet i fryseren. Dette ble en hyggelig kveld, med gryterett, laget på kylling og kokosmelk av Linda … og det hele ble piffet opp med en fantastisk ouzo før maten og litt polsk stråvodka etterpå.

For Elsa og Halvorsen har det vært mye hjemmetid utenom de to ovennevnte middagsturer. Halvorsen har riktignok igjen vært hos dyrlegen, med Peanut, som ikke blir frisk. For et par uker siden fikk hun en antibiotika kur, og nå en ny med enda sterkere krutt.

Været her skifter mye, men heldigvis regner det ikke så mye som det blir spådd, det regner nok mer andre steder her på øya, enn i Chania by … noe som er helt greit. Her en dag i fint solskinn, det var meldt regn, ble det en kjøretur på Elsa også. Elsa liker seg godt i bilen og turen gikk ut til Tavronitis hvor vi snudde. På veien tilbake kjørte nedom stranden i Agii Apostoli for å se på havet som lå der og badet i sol, helt speilblankt og uten en krusning … kun små bølger fra dem som nøt dagens flotte badevær.