Hjemmekos

En dramatisk kveldshimmel

Vi er fremdeles inne i vinteren her med rimelig lave temperaturer og vind, men ikke så mye nedbør som forventet. Det holder oss fortsatt for det meste hjemme med varmen på. Nå har vi i forrige innlegg fortalt om det vi har gjort sammen utenfor døren vår, men vi har jo hatt litt besøk her hjemme også, med fart i grytene.

Koselig inne

Et kjent fenomen for de fleste er taco-fredag, og det hadde vi sist fredag sammen med venner. Flere kvelder i forveien hadde vi testet ut Linda’s hjemmelagde lefser, og fått perfeksjonert produktet fra en tik tok oppskrift. Viktig med litt intens testing for å få alt til å sitte … aldri mer kjøpe-lefser her i huset.

Bakemester Linda triller lefser.

Lista ble lagt høyt, her skulle det være langtids stekt svinenakke, spicy kylling og biff … alt med egne krydderblandinger. Svinenakken fikk en åtte-ni timer på omtrent 100 grader og det var bare å rive en den enkelt opp i biter. Kyllingen fikk noen timer med marinering, det samme med biffen og disse ble stekt rett før servering.

Kvedens taco bord …

Tilbehøret ble heller ikke tatt lett på, vi hoppet over oppkutta grønnsaker i et utall av boller, som jo er vanligst. Løk og paprika ble stekt med diverse krydder og sauser, mais ble kokt til en stuing, bønner ble kokt opp med eddik og krydder, samt at det ble en tomatsalsa med rødløk. Til taco må det jo være guacemole som selvfølgelig også var hjemmelaget. Rømme er litt vrient å oppdrive her og vi har jo laget det selv noen ganger. Men, nå har Linda laget sin egen vri som fungerer vel sa bra, yoghurt og majones sammen, blir perfekt og krydres etter smak.

… og her er alt kommet på.
Og det ble restemiddag for oss dagen etter.

Linda er en racer til å bake og det er ikke bare lefser det går i. Linda lager et veldig sunt brød, stort sett på nøtter og frø … veldig godt og energirikt. Hun lager også egne knekkebrød etter samme prinsipp.

Kjapt å lage og smaker godt …
… og slik ser det ut inni.

Vi hadde stående noe norsk sild vi hadde fått av Anne og Bjørn i sommer og som var spart til jul, uten at det ble rørt. Så, en dag inviterte vi Gyda på lunsj, som er like glad i sild som Halvorsen. Brødet til Linda er helt perfekt sammen med sild…. til Gyda og Halvorsens store glede mens Linda, som nesten er allergisk mot sild, koste seg med skinke og ost.

Norsk sild på Kreta.

Det blir laget mye forskjellig mat her i heimen, pizza, supper i ulike varianter, pasta og diverse kjøttretter. Slakteren er rett rundt hjørnet og blir flittig frekventert for ferske kjøttvarer. Det går mye i kylling, og ikke slike knøttsmå individer fulle av saltvann, men noen reale beist med mye kjøtt på beinet … vi har jo hver våre spesialiteter på kjøkkenet og bytter på å lage mat.

Her har Halvorsen smelt i sammen en kyllingpasta.
Linda har marinert kylling og poteter.
Vi har jo hatt en uvirksom airfryer i et år og nå har Linda kastet seg over skapningen og tryller frem herlige retter, her kyllingklubber og stekt ris som ikke har vært i airfryeren.
Pølsefest med hjemmelagd potetmos sammen med svensken.
Vi har også passet på å bruke noe v det vi har arkivert i fryseren, her andestifado med potetmos, eller and i mørke som det ble når vi glemte å slå den av før vi gikk ut en kveld.

Halvorsen er den som stort sett er ute på dagen, vesentlig for å handle, men noen ekstra kjøreoppdrag blir det jo. Som vanlig er det noen katter på bygda som trenger helsesjekk og må til en eller annen veterinær. Ellers så måtte Thomas, svensken, en tur til Athen for å fornye passet og da stilte jo Halvorsen opp og både leverte og hentet på ferjen i Souda.

Halvorsen venter på Thomas i Souda.
Thomas sliter litt med å komme tørrskodd frem … hadde regnet bra denne kvelden.

Her om dagen tikket det inn en melding på grekeren, vår greske telefon, om at Picasso’n måtte ha en eksoskontroll. Dette var ukjent for Halvorsen, som stakk til verkstedet “sitt” for å finne ut av dette … og om det muligens kunne ta denne sjekken. Nei, her måtte Picasso’n møte opp på I.KTEO, altså bilsakkyndig, for en kontroll. Det ble gjort og hele seansen var over på et kvarters tid … og alt var greit. Tror de var litt redde for at vi ikke skulle fatte beskjeden, for vi ble ringt opp av I.KTEO, dagen etter at meldingen kom, der de forsikret seg at vi hadde forstått … det er visstnok viktig å ha denne testen blant papirene i bilen.

Litt gresk parkering utenfor hallen til I.KTEO som gjorde det vanskelig å komme frem.
Vel på plass og operatøren leter etter eksosrøret.
Vet ikke akkurat hva som står her,  men det var vist bra.

Vi trodde at arbeidet og støyen rundt oss var over når kommunen var ferdig med å legge nye vannrør her, men slik var det jo ikke. Rett etter ble det lagt nytt tak på et nabohus med mye leven og i naboblokken driver noen og pusser opp et lokale, hvor det også støyes til tider, og aktiviteten er stor. Parkvesenet, eller hva det heter her, har også hatt en runde og plantet nye trær, uten at det medførte særlig leven.

Det skjer stadig noe i gaten vår.
Parkvesenet i sving.
En lokal kunstner har pyntet opp en vegg i nabolaget.

Så må vi avslutte med noen ord om Elsa, hun har igjen hatt løpetid og det er umulig å ha det slik hver tredje uke. Nå har vi funnet en veterinær som kan gi henne en hormonsprøyte mot “horny cat” … for slik som dette er ikke bra for verken oss eller Elsa.

Halvorsen skulle ut en kjapp tur til slakteren og la Elsa på stolen ved døren … og der lå hun til han kom tilbake.
Det er trygt og godt å sove sammen med birdie.
Elsa liker de solgløttene som av og til slår inn på verandaen.
Dusjing er gøy, og særlig dråpene som faller når det er stengt av. Sitter på baken inne på det våte gulvet og fanger dråper.
Elsa synes nok det er litt kald hun også, ligger ofte inne i huset sitt på verandaen.
Av og til holder Elsa oss våkene på natten…. så lenge at vi får med oss soloppgangen…..

Tsikno-Pempti

Selv i disse vintertider dukker det opp en fantastisk kveldshimmel.

I vinterværet vi nå har er vi jo mye hjemme, men en og annen tur ut i nærområdene blir det jo. Vi har jo allerede omtalt Valentinsdagen som vi feiret i rimelig greit vær med en bytur. Stort sett handler det om å treffe venner for en matbit, både på restaurant eller hjemme hos andre.

Vakkert og vindfullt på Golden Beach …
… men det er stilig å se på.

I går var det “fat thursday” eller Tsikno-Pempti som det heter lokalt, det er så enkelt at Tsikno betyr lukten av svidd kjøtt og Pempti er torsdag. Uten at vi er helt oppdatert på skikk og bruk her så tror vi at nå starter oppfetingen til fasten, det skal etes kjøtt i overflod før grønnsakene overtar.

Ett par bybilder …
… på vår vandring mot sentrum.

Vel, vi rusla til byen i en ganske så normal norske temperatur, sånn omtrent ti grader tidlig på ettermiddagen, for å se om de var noen griller i gaten fylt med souvlaki. Nå la nok vi i vei på litt feil tidspunkt, noe vi egentlig er ganske gode til, vi så mange griller…. men, helt uten noe  souvlaki … uansett var det herlig å varme hendene over den nesten utbrente grillkullen.

Fremdeles litt luftig i markedshallen som etter plan skal være ferdig i år … men, det har jo blitt lovet tidligere år også.
Havnens helter som ustanselig rydder opp.

Etter en runde rundt i byen, hvor det handlet om å gå litt fort for å holde varmen, endte vi opp i havnen på Remezzo. Her ble det en liten lunsj, før vi igjen la ut på en vandring. Vi har oppdaget noen pakistaner sjapper, eller innvandrerbutikker som det nå heter, og her hadde vi ting og tang vi kikket etter … og ville avlegge et besøk her.

På vei mot Remezzo.
Bouyiourdi og greske kjøttboller, en perfekt lunsj.
Stille og grått i havna denne dagen.

På veien dit råket vi inn på noe som kalte seg musikk bar, og det hørtes jo kult ut selv om det så noe lugubert ut fra utsiden. Vi ble tatt veldig hyggelig i mot og det var helt grei musikk der … men….. det er ikke så ofte vi blir sjekket opp begge to på en gang med tilbud om privat show på bakrommet. Vi lot det være og kom oss videre etter en wiskey og fikk sjekket innvandrer sjappene, som var rett i nabolaget. Så med poser fulle av krydder vandret vi hjemover med en aldri så liten stopp på en av våre lokale kaffesjapper … der vi for øvrig fikk litt mer informasjon om stedet vi akkurat hadde besøkt for en wiskey.

Holy Catholic Church of the Assumption of the Blessed Virgin Mary, et voldsomt navn men en katolsk kirke i Chalidon.
Halvorsen betaler for diverse krydderier.
Elsa har løpetid og er til tider helt utslått, sjelden vi kommer ubemerket hjem … men nå har det skjedd.

Men, en tur ble mer dramatisk enn vi hadde sett for oss. Linda ville til byen for å handle noe garn til strikking og vi tenkte oss en middag samtidig. Vi skulle ta syklene siden det er fort og enkelt her inne i byen. Mens Halvorsen tok ta syklene ut fra boden skulle Linda gi katten som Halvorsen “har” utenfor blokken. Denne katten, som er helt svart, løp ekstatisk rundt Linda mens hun gikk med en boks kattemat. Linda er nok ikke like kjent med dette dyret sin oppførsel, og før hun viste ordet av det, gikk hun på trynet i bakken … altså en svart katt over veien. Resultatet av dette fallet var skrubbsår på leppen og et ganske stort skall av en fortann.

Dette er altså pusen som la Linda i bakken, og hun er hjertelig tilstede når hun ser Halvorsen … det betyr met.
De vandrer i sammen, uten å snuble …
… til søpledunkene hvor maten blir servert.

Tanken på garnkjøp ble skrinlagt og alt ble satt inn på å få en akutt tannlegetime. Dette skjedde forholdsvis sent, men her er mye åpent til kl åtte på kvelden. Mange tannlegekontor ble ringt, men vanskelig å få komme med en gang … og de som ikke ville prate engelsk, la på. Vi satte kjapt i gang et stort apparat med mange av de vi kjente … her glir det mye enklere med kjentfolk. Det var Maria som driver Oinoa som fikk napp, og vi fikk en adresse og måtte komme oss av sted så fort som mulig.

Elsa ventet tålmodig mens vi hastet rundt i byen etter tannlegehjelp.

Det ble en taxi som loset oss gjennom byen og frem til tannlegen. Vel fremme tok det ikke mange minuttene før Linda var plassert i stolen og arbeidet med tannen var i gang. Etter en drøy halvtime var alt over og tannen så ut som ny. Ut i verden igjen med ny tann trengte Linda en aldri så liten oppstiver etter noen traumatiske timer, så vi satte kurs mot en bar. Etter et par oppstivere, og ett realt skybrudd, kom vi oss hjem … uten garn, måtte lage mat selv, men med et vakkert smil.

Lind smiler så godt hun kan med en ødelagt fortann mens hun venter på å slippe inn til kveldens store helt.
Snart er smilet tilbake på plass.

Så har vi jo nesten blitt faste gjester på vår nabotaverna, Mezedólyra, som vi har besøkt tre fredager på rad. Her er del levende musikk på fredager og hyggelig stemning … og det gjør heller ingen ting at maten her er god. En av kveldene var det nabolagsfest der og restauranten var full av naboer vi ikke kjente. Når grekerne samles til mat og musikk blir det også dans … og hvem andre enn Halvorsen var plutselig med og danset ringdans. Han fomlet litt med stegene i starten, men tok seg fint inn etter ett par runder … og fikk skryt for at han lærte fort.

Fredagskveldenes musikalske helter.
Denne dagen var det så mye folk at vi satt på terrassen … men de fyrte opp gassovnene for oss.
Linda og Halvorsen skåler i romeiko.
Her er Halvorsen havnet i dans med nabolagets damer.   Foto: John
Stedets varmeste kamerat. Foto: Gyda

Det har også blitt ett par turer til våre nederlandske venner, John og Meeuwes, for å spise indonesisk mat. Indonesisk mat i Nederland er like vanlig som kjøttkaker for oss … Indonesia var tidligere en nederlandsk koloni. Sist uke var vi hos dem og fikk servert Soto, som visstnok er helt alminnelig hverdagsmat. Soto er en suppe som oftest kokt på kylling og man putter oppi det man ønsker samt chili krydder … her er det lurt å være litt mer forsiktig enn Halvorsen, hans mat ble veldig hot.

Dampede grønnsaker med peanut saus til forrett …
… og kveldens hovedperson, soto.
Fra en tidligere kveld der det ble servert apaki og diverse grønnsaker i sauser på indonesisk vis. Apaki er røkt svin, som oftest filet.

 

Valentins dag

Endelig er fjellene hvite. Foto: John Holm

Hei igjen folkens, nå er det en stund siden dere har hørt noe fra oss. Det har riktignok var en forholdsvis rolig tid, med mye vintervær, men litt av hvert har jo skjedd. Tiden til å blogge har vel egentlig vært der….som har koket bort mye sport på tv….. ispedd mye kokkelering i heimen. Vi har mange bilder og en del å fortelle.

Det ene verdensmesterskapet avløser det andre … mens Elsa foretrekker å spise litt av elefantfoten.

Som nevnt har vi vintervær for tiden, litt surt og kaldt for oss….. men bra for øya, med mye nedbør som faller som snø i fjellene. Her i Chania by er vi litt på solsiden og får ikke de store nedbørsmengdene, men av og til en real skur med lyn og torden. Vi har hatt nordavær i flere uker, som har gitt oss temperaturer på dagen rundt 10 – 12 grader og av og til under 5 om natten … da er det herlig å ha god oppvarming i kåken. Det kalde været skal holde seg enda i en del dager, og forhåpentligvis mer snø i fjellene, så det blir mye tid hjemme med tv og god mat.

Denne her holder oss varme i vinterværet.

Sist fredag var det Valentinsdagen, en viktig dag for Linda som helt skal markeres litt ekstra. Røde hjerteformede sjokolader står ikke så høyt i kurs, heller litt godt i glasset og god mat. Halvorsen er jo godt kjent med hva Linda liker, så en god prosecco, slik Linda liker den, var på forhånd plassert i kjøleskapet … mye viktigere med en god prosecco enn sjokolade og blomster.

Det var så bra vær på Valentins at vi så fjellene fra gata vår.
Fint å sitte en slik plass for to nysgjerrige sjeler.
Doningene vår sikkert parkert ved et Valentins hjerte.

Etter proseccofrokosten ville vi ha en valentinslunsj i byen, og denne dagen var velsignet med solskinn og litt varme. På forhånd hadde vi blinket ut et par steder med god pizza og la i vei på syklene i håp om at det var ledig bord. Vi ville prøve oss på Il Lupo, som har veldig god pizza, men ikke så mange sitteplasser og på dagtid er det mye folk der. Etter å ha sjonglert oss mellom trafikken hadde vi flaks, et ledig bord for to … kunne det være mer perfekt?

Linda nyter tilværelsen ved vårt “romantiske” lille bord i gaten mellom to gassvarmere …
… og på andre siden sitter Halvorsen.
Litt god drikke mens vi venter på …
… denne herlige pizzaen …
… og Linda måtte bare ha denne til dessert.

Etter en herlig pizza og litt godt i glasset bar det tilbake til heimen, der Halvorsen skulle diske opp med valentinsmiddag, om noen timer. Linda hadde bestilt “noe godt” fra vårt eget kjøkken. Halvorsen er en racer på pastaretter og denne dagen ble det rekepasta med karrisaus, en lite fotogen rett, men som smakte helt nydelig. Kvelden ble rundet av med en drink hos en av våre naboer Imperial Shisha Lounge Bar, som hadde reklamert med spesielle Valentines drinker.

Et stort hjerte møtte oss på Imperial …
… og det var hjerter i drinken til Linda.

En litt ekkel hendelse har vi også hatt, dagen før Valentines dag. Det har av og til luktet litt brent støv, akkurat som man slår på en varmeovn første gangen på høsten. Vi undret oss hvor dette kom fra, uten at vi i farta fant dette ut … lukten forsvant jo igjen. Her nede slår vi på varmtvannet i sikringskapet, og da Linda skulle slå av igjen etter en dusj, var det styggvarmt der. Heldigvis har vi en god hjelper som Halvorsen ringte pronte, og han kastet fra seg alt og stilte opp umiddelbart. En drøy halvtime senere var alt tilbake på stell, noe som behørig ble feiret med et par små snaps med Zubrowka Bison Gras Vodka, etter elektrikeren sitt ønske!

Denne synderen er skiftet ut med en av bedre kvalitet.

Må jo også ha med noen bilder av Elsa i bloggen. Hun fikk ved juletider en ny leke som hun elsker … også som hun elsker å herpe opp!! Så hver morgen ligger det pappbiter over hele stuen og hun er svært så fornøyd. Det er en pappbit i midten til å kvesse klørne på, og den får ganske mye juling til tider.

Elsa elsker denne karusellen og sitter fornøyd oppe på klorematten.
Men om morgenen er det litt mer uorden …
… og det er veldig gøy å leke med bitene som er revet av ….
… og hun er flink til å vandre rundt på to bein.