Vi vet ikke om det er helt riktig å kalle dem nett troll, men det er slik vi opplever det. På en filmsnutt av Elsa som leker inne i utsiktspunktet hennes, så kommer det en kommentar om at å stenge henne inne i et bur og la henne sitte der. Vi blir også oppfordret til å ta på henne en sele og ta henne med ut. Helt tydelig at disse personene, den som skrev kommentaren og den som likte den, ikke har den minste peiling på livet til Elsa. Det er litt sårende når noen besserwissere uttaler seg om noe de åpenbart ikke har den minste peiling på.

Vår oppfordring til til dem det gjelder er å sette seg ned og se igjennom innleggene våre på Kretahalvorsen og bli litt oppdatert på livet til Elsa, og ikke minst at hun faktisk har fått livet i gave ,,, og gjerne beklage sine ytringer.

Annonsørinnhold

STOR PÅGANG: Dette er årets beste julekalendere

Endelig har vi fått en tur med Picasso’n igjen, ikke så lange turen, men vi fikk kjørt på steder vi ikke hadde kjørt tidligere……selv om vi har fartet mye i dette området. Selve målet for turen var jo ikke å kjøre på nye veier, men at Elsa skulle få kjenne litt på moder jord. Vi satte kursen mot Omalos, men så langt hadde vi ikke tenkt oss, og ville velge en eller annen av sideveiene.

Det ble en avstikker til høyre på en vei vi var helt sikre på at vi hadde kjørt før en gang, bare motsatt retning. Etter en ikke veldig lang kjøretur…. ble det brå stopp ved en kirke, og her var vi helt sikre på at veien skulle svinge rundt…. og fortsette ned i dalen. Det gjorde den jo ikke og etter å ha konfrontert google maps, så fant vi ut at det bare var å kjøre tilbake. En blindvei for oss, men fant en vakker kirke, med flott utsikt i en nok litt søvnig landsby ved navn Askordalos … nå har vi jo vært der også!

Tilbake på veien til Omalos ble det litt fundering om hvor vi nå skulle kjøre, jo det går en avstikker ned til Meskla, som vi heller ikke hadde kjørt tidligere. Vi har riktignok forsøkt flere ganger, men veien har vært stengt på grunn av utbedringer, og nå måtte de vel være ferdige? Nå var det ingen skilting der, så vi ville forsøke. Etter kun noen få meter fant vi en plass der vi kunne stoppe og ta ut Elsa. Elsa var ganske skeptisk til å begynne med, helt til hun oppdaget at det vandret noen små svarte kryp rundt på bakken … maur altså. Dette var jo spennende og de kunne jo også spises. Etter at Elsa hadde fått utforsket litt kvist og kvast, fortært noen maur, gikk ferden videre ned til Meskla.

Veien ned var ganske fin og helt tydelig utbedret … og i bunn møtte vi på asfalterings maskinene, så helt ferdig var den vel kanskje ikke. Det er en ganske bra vei til Meskla, men det finnes jo alternativer … og det velger jo vi. Gamleveien til Meskla går oppe i åssiden og har en betydelig dårligere standard, masse svinger og en del steder litt høyt ned. Det er ikke bare veien her som er litt skrall, det må svinges rundt en del ras som også ligger i veien …likevel, det er en fin strekning å kjøre ned til Fournes og hjem igjen.

Nå er ventetiden for Halvorsen og Elsa over, Linda landet lørdag formiddag på Chania flyplass, der velkomstkomiteen ventet for å plukke henne opp. Linda kom med et direktefly fra Torp som hadde en så tidlig avgang at det ikke ble noe soving før flyreisen … men film på brettet og propper i ørene er Linda fort inne i drømmeland … og etter fire timer i luften var igjen kretisk jord under føttene.

Vår første dag i sammen, alle tre, ble ganske aktiv…. ikke for Elsa da, som måtte være alene hjemme. Etter en kort tur hjemom med Elsa og medisiner, som måtte i kjøleskap, gikk turen til Agia Marina for å hilse på Anne og Bjørn, som skulle hjem til Bergen litt senere på dagen. Nå trengte vi litt mat, langt på dagen og ingen av oss hadde spist. Det ble lunsj hos Eleni og Vaggelis på Notos og en kaffe på Faros, før vi igjen var tilbake med Picasso’n, for å bringe Anne og Bjørn til flyplassen.

Etter enda en tur til flyplassen ble Picasso’n parkert for dagen, litt småprat på verandaen sammen med Elsa, før vi satte kurs mot Me Nou & Krasi, for å spise middag. Linda måtte jo ha en runde og hilse på alle som fremdeles trodde hun var i Norge … og gjensynsgleden var stor hos alle. Det tok jo litt tid for oss å komme hjem, som vanlig ble det en stopp på Kokido også før vi kom oss tilbake til verandaen…. og mye prat, før vi fikk lagt oss på morgenkvisten. Det ble en skikkelig maraton dag for Linda.

Annonsørinnhold

STOR PÅGANG: Dette er årets beste julekalendere

På søndagen ble det en ny runde for å hilse på flere venner. Først dro vi til Utopia for å hilse på Nicola og gjengen. Nicola er litt over gjennomsnittet glad i ost og Linda hadde kjøpt med seg et par gode norske oster … en overraskelse som virkelig falt i god smak. Vi skulle jo  ha middag denne dagen også…. og dro derfor videre til Leo på Therino. Her var det fullt hus og god stemning med ringdans og … mye godt i glassene.

Ellers så er det jo tilbake i gammelt mønster, riktignok har vi begge begynt å trimme litt og er nøye med hva vi spiser, men ommøblering startet umiddelbart. Nå har Elsa fått ett av klatrestativene ut på verandaen … nå var vel den egentlige årsaken at vi trengte plassen der det stod i stuen…..

Halvorsen og Elsa håper at Linda snart er tilbake her i leiligheten igjen, etter noen uker i Norge. Linda har gjort unna de tingene som hun dro til Norge for å gjøre og er vel nå reiseklar etter overgang til ny medisin. Det blir litt ensomt for oss begge, og litt kjedelig i lengen å bare kommunisere på facetime selv om det fungerer veldig bra, men Elsa er fornøyd bare hun har selskap.

Tiden blir fort litt lang for Linda når hun er alene selv om familie og venner har vært innom noen ganger, det blir ikke det samme uten Halvorsen. Hva kan gjøres for å få tiden til å gå fortere, jo kjøpe et puslespill med høy vanskelighetsgrad og med mange biter … det kreves også litt tålmodighet og lidenskap for slik aktivitet. Dagene blir veldig ensformige alene i Sandefjord med matlaging, litt trim, tv titting og puslespill, da er det hyggelig at nabokatten holder Linda med selskap i flere timer hver dag.

Hos Halvorsen er det litt mer aktivitet, men det er ikke bare Elsa som holder trykket oppe, på denne tiden er det jo stadig noen kjente som er her på ferie. Anne og Bjørn er nå inne i sin siste ferieuke for denne gang og vi passer på å spise middag i sammen ganske jevnlig. Det er jo hyggelig for Halvorsen også, som får komme seg litt ut på kvelden, og ikke bare ha Elsa som selskapsdame … selv om det til tider er mer enn nok. Det blir jo litt samvær med Thomas, svensken, når han ikke jobber og da ender vi ofte på Kokido for en matbit.

Annonsørinnhold

Spar opptil 70 prosent på kjente merker

De aller fleste har nok fått med seg den dramatiske brannen i Platanias og Halvorsen har vært en runde for å se på skadene og tatt noen bilder. Brannen var nok traumatisk for mange som bodde på de berørte hotellene og sikkert følte at ferien ble litt ødelagt. Det kunne fort gått langt verre da det i det berørte området også er en del bondevirksomhet med mye dyr som høns, ender og kaniner, en og annen gris, sau og geit er det også der. Heldigvis bor jo de som har disse jordflekkene, der de dyrker og har dyr, ganske nær. Etter hva Halvorsen har hørt så er heller ikke noen dyr gått med i brannen. Det er også bekreftet at brannen startet med en elektrisk kortslutning i området med mye tørt siv og spredde seg fort på grunn av den sterke vinden.

Nå er sommeren på hell her på Kreta og regnet har kommet, noe som egentlig er veldig kjærkommet for øya. Regnet skyller bort mye støv fra sommeren og klarner luften … og fjerner sikkert også mye av lukten etter brannen i Platanias. Det som ikke er så bra med regnet, som nå har kommet, er at det har vært uforutsigbart, kommet styrtregn som ikke har vært varslet. Dette har også medført en veldig dramatisk hendelse i Samaria ravinen, der styrtregnet utløste et ras, som dessverre traff en turist som mistet livet. Slike hendelser er tragisk og ikke noe særlig å lese om.

Så den lille pusen vi plukket opp i Kato Stalos etter vår kjøretur forrige uke. Det ble ikke bare en liten pus, Halvorsen var der ute dagen etter, og hentet enda en, som han kjørte til Silke. Begge de to små ser ut til å klare seg og vokser til, og har nå slått opp øynene. Det er mye arbeid med så små puser som disse, da de får mat hver fjerde time.

Så har Picasso’n rullet ut på tur igjen, riktignok uten Linda, men med med Bjørn og Thomas. Bjørn og ( Anne, som ikke var med, men var igjen på hotellet) har vært på Kreta i mange år og har mange gode minner. Et av minnene til Bjørn var Paleokhora, og som han hadde veldig lyst til å oppleve på nytt. På 90 tallet fartet han og Anne mye rundt på øya og blant annet til Paleokhora hvor de har spist middag på Caravella flere ganger. Bjørn glemmer aldri deres sitronpoteter … nå skulle han igjen få oppleve sine yndlings poteter. Så Halvorsen fyrte i gang Picasso’n i elleve tiden på onsdagen, plukket opp Thomas i Daratsos, for så å plukke opp Bjørn i Agia Marina, og fra der gikk det strake veien mot Paleokhora.

‘Det ble ett par stopp på veien bort, det første ved et minnemonument over for en kreter som kjempet mot tyskerne og ble hengt her for nesten nøyaktig 80 år siden. Det er ikke bare monumentet som er fint, her er det også en fantastisk utsikt og man ser helt ned til kysten og det er ganske vakkert rundt der også.

Vi måtte jo ha en stopp for å drikke en kopp kaffe på veien bort … og som vanlig blir denne stoppen lagt til Kandanos. Som regel pleier i å stoppe på tavernaen i svingen, I Platia, nå gjorde vi derimot en vri. Det ligger flere steder langs veien, men her er det litt trangt å parkere. Nå har jo Halvorsen vendt seg mer og mer til parkeringsrutinene her på øya, så dårlig samvittighet for å stå litt i veien….. er vel nå blåst bort. Tror stedet heter Grifos Cafe Bar, koselig plass med kaffe, is og kaker samt en hyggelig betjening.

Etter en kaffekopp, var det bare å rulle det siste stykket ned til Paleokhora, og frem til restauranten. Så tidlig som vi kom for å spise er det godt med plass, men på kvelden er det nok lurt å bestille bord. Vi satte oss i skyggen helt ytterst hvor det var litt drag i luften. Bestillingen gikk kjapt, alle var innstilt på å dele en stor fisk … og det skulle være sitronpoteter til. Det tar jo litt tid å få grillet en stor fisk, men det gjør jo ikke noe med en vakker utsikt over et stille hav som bader i sol. Mens vi satt der fikk vi også med oss ferjen fra Hora Sfakion, som var kjapt innom og slapp av noen biler og folk, før den satte kursen tilbake med nye passasjerer, som muligens skulle av på noen av de veiløse små stedene ferjen anløper.

Som oftest velger vi en annen vei tilbake enn den vi kom, så også denne gangen, men nå ville vi opp til Omalos. Første strekket her var en vei som vi ikke hadde kjørt før, hadde litt mistanke om at det kunne vare litt tøft noen steder. Dette stemte, med litt utpreget høydeskrekk, vil nok noen parti her vær litt i overkant for noen. Men vi svingte oss opp fjellsidene, og fant ut at det faktisk bodde en del mennesker oppe i liene her, før vi kom inn på veien til Sougia.

Nå skulle vi følge Sougia veien, helt opp til vindmøllene, og svinge mot Omalos. Selv om deler av strekningen, vi hadde kjørt til tider, kunne være dramatisk, så var det nå vi fikk inn litt dramatikk … det ramlet inn nødmeldinger på telefonene at det var en stor brann i Platanias. Vi kom oss opp på Omalos platået, hvor vi egentlig hadde tenkt å ta en kaffepause, men klokken begynte å bli litt for mye … og det var alt for kaldt der, bare 23 grader.

Ferden gikk videre ned til lavlandet og betydelig bedre temperaturer. Her hadde vi også lagt inn en stopp, Bjørn skulle kjøpe honning, for å ha med seg hjem. I bunn av bakkene, rett før Fournes, ligger en taverna, Tavern The Bridge, som selger mye lokale produkter … og mye har de selv produsert.

Siste delen av turen tilbake til Agia Marina måtte nå endres på grunn av brannen i Platanias og vi regnet med at det var stengt der. Vi tok derfor veien om Galatas og ned til Kato Stalos. Bjørn skulle innom et apotek, og det er jo som regel uten utfordringer. Men ikke denne gang, han traff tre unge jenter med en veldig liten kattunge, som de prøvde å hjelpe. Katten var funnet utenfor et hotell og ingen kattemor var å oppdrive … de hadde forsøkt i to dager og var ganske fortvilte.

Halvorsen har jo noen bekjentskaper som kan hjelpe og forsøkte først å få kontakt med Nicola på Utopia. Det gikk jo selvfølgelig ikke, det brant jo rundt ørene hennes….og brannen var veldig nær landområde der de dyrker litt og har noen dyr. Da var det å ringe Silke og hun tok imot det lille kreket uten øyne og satte i gang å pleie den momentant … den havnet i de beste hender for å overleve.

Den siste tiden har vært ganske rolige for oss, i hver vår ende av Europa … riktignok blir Halvorsen til tider ganske engasjert av Elsa. I Sandefjord går det mye i Netflix, sammen med nabokatten, som trives perfekt i sofaen sammen med Linda. Linda har et par faste rutiner utenom å lage maten sin selv, og det er en runde på ergometersykkelen og facetime med Halvorsen … det er jo koselig å se hverandre noen ganger i løpet av dagen.

Halvorsen har fylt opp dagene, i tillegg til Elsa, fått med seg Spania Rundt … Halvorsen liker å følge med på sykkelritt. Noen restaurant besøk har det også blitt, sammen med ferierende venner fra Bergen. Halvorsen og Elsa har vært en tur og besøkt Bjørn og Anne på hotellet i Agia Marina, de lå på stranden og her fikk Elsa prøve seg i sanden … det var litt rart, men veldig gøyalt.

Den siste uken har vært litt strevsom for Halvorsen, veldig plaget med vond rygg. Det er noe som inntreffer noen ganger og går over etter noen dager, men mens det står på er det veldig hemmende. Dette har jo medført stillstand i mye av det Halvorsen hadde tenkt å fa gjort … men en trøst er jo at det som ikke er gjort er jo der fremdeles.

Annonsørinnhold

Spar opptil 70 prosent på kjente merker