Det tar lang tid å skrive en blogg for oss, vi tror vi har mye ledig tid og vil sitte hjemme og lage vår egen mat … dette blir til stadighet kastet om. Det dukker plutselig opp noe vi ikke kan si nei til, sammen med gode venner, på en eller annen restaurant….. som jo også ofte er våre venner. Vi er jo to sosiale typer og sier jo sjelden at vi ikke har tid … så det blir en del planlagte middager som må i fryseren.

Nå er vi kommet langt ut i oktober og det har omsider blitt litt høst her, den siste uken har stort sett vært overskyet og litt kjølig, men fremdeles uten regn her. Nå har solen igjen vunnet over skyene, noe som jo passer perfekt for 28. oktober….som er en av Hellas sine nasjonaldager og feires med parader og mye styr landet rundt. 28. oktober kalles Ochi dagen, Ochi betyr nei og datoen er fra den dagen Hellas sin statsminister og general, Ioannis Metaxas svarte nei til Benito Mussolini i 1940 og krigen startet i Hellas. Hellas beseiret Italienerne til ingen nytte, for etterpå kom jo tyskerne og krigen fortsatte voldsomt i flere år, som vi nok alle kjenner til.

En annen grunn til at det ofte tar tid å få produsert en blogg er selvfølgelig katter, og det dreier seg ikke om Elsa. Nei, det dukker av og til opp “emergency mission” som Halvorsen bare må kaste seg i Picasso’n og få utført. Et slikt tilfelle dukket opp på fredagen, mens Halvorsen satt og grublet over tastaturet, det var en katt i Gerani som måtte til veterinær i all hast. Dette tok jo noen timer og for oss endte det hele litt komisk. Det dreide seg om en katt med brukket ben og da trodde vi selvsagt at det hadde vært en ulykke. Det viste seg til slutt at dette var en veldig gammel skade, som katten har gått med i flere år og som vi har hilst på tidligere…. på en restaurant. Katten var både sterilisert og chippet og ved god helse … og den var åtte år gammel. De som forbarmet seg over katten ønsker å ta den til Sverige, så da gjenstår det jo å finne de eierne som har chippet katten og ta det der i fra.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Hvis noen var på Chania flyplass onsdage morgen den 23., ble dere sikker møtt av en masse demonstranter med bannere og løpesedler … som forhåpentlig ikke var skrevet på gresk. Saken dreier seg om hotell og restaurant ansatte, og mange av disse er sesongarbeidere, som krevde bedre arbeidsvilkår. Dette var en mindre markering i forkant av en landsomfattende 24 timers streik som skal være den 20. november over hele landet.

Stor mobilisering av hotellansatte på flyplassen i Chania – deres krav

• Gjennomføring av Sektoravtalen, med betydelige økninger i lønn og daglønn. Ingen grunnlønn i bransjen skal være under 1000 euro.
• Ingen avtale om arbeidstid. Å stoppe grensen for arbeidsgivers vilkårlighet med 6 og 7 dagers arbeid, svart eller underforstått arbeid, ubetalt overtid.
• For å ha en stabil og kontinuerlig timeplan, 8 timer – 5 dager med to påfølgende fridager
• Dagpenger på 80 % av grunnlønnen for alle, uten vilkår, i hele arbeidsledighetsperioden.
• Hender av spissen. Skal ikke holdes tilbake av arbeidsgivere og gis til ansatte uten skatte- og forsikringsfradrag.
• Rekruttering av nødvendig personale
• Tiltak for å beskytte vår helse og sikkerhet på arbeidsplassen.

Som vi nevnte i starten av bloggen er vi inne i en litt hektisk tid med venner rundt på årets siste dager for flere restauranter. Vi har hatt gleden av å besøke en ny restaurant for oss i Agia Marina, Cosy, som faktisk er høyest rangert av Tripadvisor i området. Vi var der sammen med venner som kjenner driverne godt og fikk en hyggelig opplevelse med veldig god mat. Nå må vi spamme inn noen matbilder som sikkert vil gjøre mange sultne.

I sommer har vi ikke vært på Kaiki, det er alt for populært og det må bestilles bord … vi tar heller sjansen på at det er ledig bord. Vi har bare gått forbi og konstatert at her var det mye folk og gått til noen andre. Men nå når turistsesongen er på hell, så er det litt enklere og vi smatt innom en kveld for et måltid med sjømat … og det blir aldri feil.

Hei igjen, nå har vi hatt en rolig uke etter besøket av våre venner fra Litauen. Det har blitt mye hjemmetid med besøk av venner til middag, men en og annen tur ut for å spise også. Men vi lider jo av lakenskrekk og har vondt for å komme oss i seng, ender ofte opp med å oppdatere oss på de siste dagers tv serier fra Norge som vi følger med på.

Men først må vi fortelle litt om været vårt. Vi har hatt en ganske tørr oktober, tror ikke vi har hatt ett eneste regndrypp her i Chania. Det har vært godt og varmt helt frem til denne helgen, da det begynte å bli litt høst med lavere temperaturer. Nå har vi også hatt noen dager med høye temperaturer, over tretti grader, men da var det varmluft fra Sahara, med rikelige mengder med sand. Utsikten fremover sier en tjue grader og ned mot ti grader på morgenen … og kanskje noen regnbyger.

De som har vært her den siste uken har sikkert fått med seg en ganske stor militær aktivitet, både i luften og langs veien. Grunnen til det er er at det har blitt avviklet en stor militærøvelse kalt Medusa 13, hvor det i tillegg til det greske forsvaret, også har deltatt tropper fra flere andre land, blant annet Saudia Arabia og Egypt.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Vi har jo en relativt bra utsikt her på toppen, nå tetter det seg litt igjen, da det stadig bygges nye hus i området … og de fleste er i seks etasjer. De fleste av nybyggene er i Nea Chora, og så pass langt unna, at det ikke er til noe problem for oss. Men, vi har jo hatt et kjennetegn på alle våre bilder tatt fra verandaen og ned mot Nea Chora stranden, en høy rød pipe…. som til enhver tid har tronet midt i bildene. Her om dagen hørte vi noe hamring og oppdaget en mann hengende i en kurv, fra en stor kran, mens han banket ned stein for stein med kun håndverktøy. Dette arbeidet har jo selvfølgelig tatt litt tid, og nå er pipen ganske lav…… og det virker som arbeidet er avsluttet og resten av pipen blir stående…. med den høyden den nå har.

Nå er det sesongslutt for mange restauranter her i området og det blir litt travelt for oss, det er jo mange vi ønsker å besøke før de stenger ned. Vi rekker innom noen, likevel det blir jo en del vi må vente med å besøke før neste år … vi treffer jo mange utenfor sesong også. Vi har ikke bare vært rundt hos våre restaurant venner, vi har jo hatt noen party, med venner, her oppe på verandaen også. Det ble en grillaften med våre nederlandske venner når de vendte tilbake, og ikke minst en lasagne kveld, med Linda sin lasagne, laget helt fra bunn … hun bruker en dag på kjøttsausen…. for å få frem alle de gode smakene … og det ble en pastamiddag på kvelden for å teste smaken.

Vår kjære lille Elsa, som ikke er så liten lenger, har hatt en skikkelig traumatisk opplevelse. Halvorsen og Elsa var på handletur med svensken og mens han var i butikken fikk Elsa vandre litt på parkeringsplassen. Det gikk jo veldig fint til å begynne med, spiste litt gress og snuste rundt. Plutselig dukket det opp en annen katt fra ingensteds og da ble det en stirrekonkurranse. Halvorsen skulle løfte henne opp for å ta henne ut av situasjonen … og da smalt det. Elsa fikk panikk da Halvorsen tok tak i henne for å løfte henne opp, voldsomt med fresing, knurring og mye kloring. Vår lille skatt ble så redd at hun både tisset og bæsjet før hun kom seg inn i huset sitt. Det tok litt tid før hun roet seg ned og vel hjemme igjen ble det en vaskerunde i servanten, for å få henne ren og pen igjen … men, hun har kommet seg igjen og er den samme katten som har sin litt ville fremferd og er hjertelig tilstede … særlig når vi spiser.

Halvorsen har jo ikke bare Elsa å ta vare på, han må jo til stadighet besøke en eller annen veterinær med andre katter også. Her om dagen var det en tur med to puser for Nicola. En av dem hadde akkurat dukket opp i bakgården hennes og trengte en legesjekk. Normalt er jo de fleste katter litt skeptiske når de havner på bordet hos veterinæren, men ikke denne. Enormt kjælen og nysgjerrig der den spankulerte rundt. Veterinæren skulle lytte på hjertet til den lille skapningen, men det var ikke enkelt. Den malte og murret hele tiden, så det var det eneste som veterinæren hørte, men den virket veldig frisk.

For 12 år siden var vi på en langhelg tur til Vilnius, hovedstaden i Litauen, der vi traff en hyggelig fyr på en restaurant. Han hørte oss prate og mente han kjente igjen språket og spurte om vi var fra Norge. Fyren forsøkte å lære seg norsk på egenhånd og faktisk spurte oss på norsk. Det ble mye prat, riktignok på engelsk, og vi inviterte ham til å besøke oss hvis han kom på våre kanter, noe vi ofte gjør og flere har dukket opp. Det skjedde jo med ham her også og han ble en ukes tid, var riktig nok også på et jobbintervju i Trondheim i løpet av denne tiden. Siden har vi truffet hverandre noen ganger og denne uken har han, sammen med kjæresten sin, vært på ferie i Rethymno.

Andrius, som han heter, hadde tenkt å ta en tur til Balos og samtidig treffes oss. Vi hadde ikke ork til en Balos tur, men Halvorsen var klar med Picasso’n for å plukke dem opp i Kissamos, når de kom i land, og kjøre hjem til oss. Da de hadde kommet seg inn i Picasso’n og kursen ble satt mot Chania ble det en stopp etter bare noen hundre meter, her ligger en kirke i en hule i fjellet. Etter å ha sett oss rundt i hulekirken dro vi mot Chania på National Road frem til Tavronitis, ned på gamleveien, for så å kjøre gjennom turistområdene, før vi strandet hjemme hos oss. Deretter gikk vi ut og spiste.

Vi slentret ned til Nea Chora på kvelden for å finne et sted å spise middag, og helst et sted med god fisk. Her nede er det jo flere muligheter og vi fikk et bord på piren, uten at vi var helt sikre på hvilken restaurant vi hadde slått oss ned på … men de var visst Kertos Seafood & Fish Restaurant. Halvorsen og Andrius var inne og plukket ut noen fisker og fikk satt sammen et måltid, som falt i smak. Her ble alt servert ettersom det var klart på kjøkkenet, som jo er ganske vanlig på greske tavernaer … og det smakte så bra at fotografering ble helt glemt.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

VåVårt besøk fra Litauen var ganske slitne etter en lang dag, og gikk kjapt i koma da vi var tilbake i leiligheten. Greit å lade opp til reisen tilbake til hotellet deres neste dag. Vi passer på at alle som ikke har kjørt Therisos Ravinen får en tur igjennom her og etter Therisio, så svingte vi mot Drakona. Her fikk de også se matlagingen ute over åpen ild, i keramikk gryter hos Ntounias, før vi dro ned i dalen igjen og opp til Kampoi … når vi kjører i dette området sier vi at alle veier går til Kampoi….. for vi havner så og si alltid der.

Fra Kampoi går det ned i lavlandet igjen, via en rekke hårnålsvinger i fjellsiden og ned til Stilos, der etter videre bort til gamleveien, som vi følger frem til Vryses. Her er det vakkert og en perfekt plass for en kaffekopp … hvis det er mulig å få parkert da. Vi fikk parkert, riktignok litt til sjenanse for noen, og drakk vår kaffe, før det igjen ble en stopp ved Kreta eldste bro. Dette er en vakker plass som ligger helt inntil motorveien, men er ikke mulig å se når du passerer, hvis du ikke er helt klar over dette stedet.

Nå begynte sulten å gnage så det ble strake veien til Rethymno for lunsj på Taverna Zisis. Her har vi spist før og maten her er god … og den er veldig gresk. Fra Taverna Zisis og til deres hotell var det bare et par kilometer … og veien til et kveldsbad for våre venner var nok ikke lang. Vi snudde Picasso’n og kjørte strake veien tilbake til Elsa, som hadde vært alene hele dagen. Elsa hadde nok ladet skikkelig opp mens vi var borte, det var mye krutt som skulle ut på kort tid.

Så var det plutselig gått sytten år siden vi ga hverandre ja… på et slott i en liten by i Tsjekkia. De sytten årene ha i grunn gått ganske fort og på søndagen feiret vi dagen, sammen med Anne og Robert, over en bedre middag på Angelo’s Restaurant i Agii Apostoli. Men feiringen startet jo lenge før middagen, som seg hør og bør, med prosecco hjemme på verandaen. Det var ikke bare mat, drikke og det gode selskapet som bidro til at dette ble en fantastisk fin dag, været var også flott og en liten hetebølge denne helgen.

Men det har skjedd andre hyggelige ting også, våre nederlandske venner er tilbake. Vi var sent en kveld og hentet dem på flyplassen og sammen alle fire har vi hatt vår faste runde i Nea Chora, drink på Danaos og middag hos Me Nou & Krasi … og det blir nok mange middager fremover på oss.

Sesongen går jo nå mot slutten ute i turistområdene og de fleste steder vil nok stenge ned i slutten av oktober, derfor må vi jo ta noen runder hos være nærmeste … neste mulighet blir jo ikke før til våren. Vi har selvfølgelig besøkt Therino, selv om Therino er å regne som dagsenter hele vinteren, hvor mange ansatte og drivere på de stengte restaurantene treffes … og vi også. Men heldig for oss, vi bor i byen og har mange favoritt steder å gå, som holder åpent hele året.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Så har vi stakkkars Elsa da…. som noen mener, men hun elsker “buret” sitt og sover der mange timer hver dag … og går inn og ut som det passer henne. Elsa er stadig ute og kjører bil, hun trives i bilen og oppfører seg helt eksemplarisk. Vi tar henne med på tur til steder der hun kan få utforske verden utenfor vår leilighet … og hun blir tøffere og tøffere. Vi må skryte litt av henne, hun har jo vært som et piggtrådnøste, men i det siste har hun blitt mye mer kosete og ikke fullt så gal … selv om hun har sine raptuser nå og da.

Her om dagen hadde vi tenkt å ta med Elsa ut på tur så hun skulle få rote litt rundt i naturen. Det var Elsa ikke interessert i, hun ville bare sove … sånn ble det, men vi på to ben tok oss en runde. Siden Elsa ikke ble med så kjørte vi litt på måfå og kikket på veier vi tidligere har kjørt, hvor det har pågått utbedringer, ville som om det var gjort noe fremskritt.

Kursen ble satt i retning Omalos, for langs veien bygges det en ny bro, som erstatning for den som ble tatt av flommen i 2019. Arbeidet her har pågått en godt stund og nå kan det se ut som det ikke er alt for lenge igjen. Den midlertidige broen som er laget ved siden er ikke mye å skryte av, her er det ganske mye trafikk og broen tar kun en bil i bredden … og et voldsomt leven å kjøre her.

Etter å ha skramlet oss over den midlertidige broen dukker landsbyen Alikianos og fra her går veien til Sougia som vi svinger inn på. Nå har ikke vi tenkt oss så langt, men her er det mange muligheter. Så langt har vi kun kjørt i lavlandet, men ikke sa langt etter Alikianos begynner fjellveiene med sin fantastiske utsikt.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Fremdeles uten noe klart mål for turen, kjørte vi videre i retning Sougia, men så dukker det opp et veiskilt som påminner oss om forrige tur. Her går det en vei som vil føre oss over til Omalos veien igjen … og det var her vi hadde tenkt oss forrige tur. Her har det også pågått utbedringer i lengre tid, og vi var nysgjerrige på hvordan det så ut nå, siden det nok var over ett år siden sist vi kjørte her. Skal si det var forandringer, nå gjenstod det kun noen få hundre meter før hele veien var ferdig … og der jobbet de på.

Linda fikk jo også opp spenningsnivået en smule inne på denne veien. Picasso’n skulle fått litt mat før vi dro opp i ingenmannsland, men det hadde Halvorsen oversett … og oppe her i fjellene er det ikke noen plasser å tanke. Så når varsellampen for lavt diesel nivå begynte å lyse steg også stressnivået i passasjersetet. Halvorsen måtte berolige “co driver” at det er diesel til noen mil igjen. Så etter å ha passert Karanos, siste landsbyen på denne veien, var det bare å rulle nedover mot Chania for å få matet Picasso’n.

Vel nede på flatene igjen ble det stopp på første fyllestasjon vi møtte for å få litt diesel i Picasso’n. Nå var vi rett ved veien som går ned til Platanias så vi svingte inn på den og kjørte gjennom turistland og hjem til en glad Elsa som møtte oss i døren. Hun fikk litt kos før hun igjen gikk inn i drømmeland.