Så var det plutselig gått sytten år siden vi ga hverandre ja… på et slott i en liten by i Tsjekkia. De sytten årene ha i grunn gått ganske fort og på søndagen feiret vi dagen, sammen med Anne og Robert, over en bedre middag på Angelo’s Restaurant i Agii Apostoli. Men feiringen startet jo lenge før middagen, som seg hør og bør, med prosecco hjemme på verandaen. Det var ikke bare mat, drikke og det gode selskapet som bidro til at dette ble en fantastisk fin dag, været var også flott og en liten hetebølge denne helgen.
Middagen på vår dag var stort sett fra havet …… og i tillegg til alt over kom det en sea bass på over en kilo.Dette er 17 år siden … vi ser vel like unge ut i dag.
Men det har skjedd andre hyggelige ting også, våre nederlandske venner er tilbake. Vi var sent en kveld og hentet dem på flyplassen og sammen alle fire har vi hatt vår faste runde i Nea Chora, drink på Danaos og middag hos Me Nou & Krasi … og det blir nok mange middager fremover på oss.
Halvorsen og Elsa venter på nederlenderne.Chania, fra en av Halvorsen’s kjøreturer med Elsa.
Sesongen går jo nå mot slutten ute i turistområdene og de fleste steder vil nok stenge ned i slutten av oktober, derfor må vi jo ta noen runder hos være nærmeste … neste mulighet blir jo ikke før til våren. Vi har selvfølgelig besøkt Therino, selv om Therino er å regne som dagsenter hele vinteren, hvor mange ansatte og drivere på de stengte restaurantene treffes … og vi også. Men heldig for oss, vi bor i byen og har mange favoritt steder å gå, som holder åpent hele året.
Lunsj på Therino med Anne, Robert og svensken.Her spiser vi på Red Bicycle inne i byen og som er åpen hele året.
Så har vi stakkkars Elsa da…. som noen mener, men hun elsker “buret” sitt og sover der mange timer hver dag … og går inn og ut som det passer henne. Elsa er stadig ute og kjører bil, hun trives i bilen og oppfører seg helt eksemplarisk. Vi tar henne med på tur til steder der hun kan få utforske verden utenfor vår leilighet … og hun blir tøffere og tøffere. Vi må skryte litt av henne, hun har jo vært som et piggtrådnøste, men i det siste har hun blitt mye mer kosete og ikke fullt så gal … selv om hun har sine raptuser nå og da.
Nå kommer en del bilder av Elsa, som jo er blitt et yndet fotoobjekt. Her er veggen på verandaen som vi prøver å få pyntet opp … og Elsa er med og kaster glans.Elsa tilbringer store deler av dagen si slik, hun elsker å ligge her og sove samtidig som hun kan følge med på det som skjer i gaten … hvis hun er våken da.Og hun har en utsiktsplass på andre siden også hvor hun følger med … og døren er åpen her også.Når vi har besøk og sitter i sofagruppen er det greit å ligge her og følge med.Det er stadig noe som må følges med på, fugler som flyr forbi og spesielt insekter som forviller seg inn på verandaen …… og disse insektene er litt vriene å få has på.På kvelden er det litt enklere når de flyr rundt i lampene … og hun ser jo ut som en hvalross med lys i barten.Det er fint å sitte på bordet og se ut i verden.Ut på tur, spennende og mye å utforske.Her ligger Elsa og venter på at pappaen skal komme hjem igjen.
Her om dagen hadde vi tenkt å ta med Elsa ut på tur så hun skulle få rote litt rundt i naturen. Det var Elsa ikke interessert i, hun ville bare sove … sånn ble det, men vi på to ben tok oss en runde. Siden Elsa ikke ble med så kjørte vi litt på måfå og kikket på veier vi tidligere har kjørt, hvor det har pågått utbedringer, ville som om det var gjort noe fremskritt.
“Jeg vil bare sove i dag”
Kursen ble satt i retning Omalos, for langs veien bygges det en ny bro, som erstatning for den som ble tatt av flommen i 2019. Arbeidet her har pågått en godt stund og nå kan det se ut som det ikke er alt for lenge igjen. Den midlertidige broen som er laget ved siden er ikke mye å skryte av, her er det ganske mye trafikk og broen tar kun en bil i bredden … og et voldsomt leven å kjøre her.
Omalos i bakgrunn.Nybroen begynner å ta form.Denne her skal det bli helt greit å bli kvitt. Ligger en filmsnutt på vår facebook når vi kjører over og husk å ha på lyd.
Etter å ha skramlet oss over den midlertidige broen dukker landsbyen Alikianos og fra her går veien til Sougia som vi svinger inn på. Nå har ikke vi tenkt oss så langt, men her er det mange muligheter. Så langt har vi kun kjørt i lavlandet, men ikke sa langt etter Alikianos begynner fjellveiene med sin fantastiske utsikt.
Opp i fjellene her skal vi ….… og her ser vi ned på der hvor forrige bilde ble tatt.
Fremdeles uten noe klart mål for turen, kjørte vi videre i retning Sougia, men så dukker det opp et veiskilt som påminner oss om forrige tur. Her går det en vei som vil føre oss over til Omalos veien igjen … og det var her vi hadde tenkt oss forrige tur. Her har det også pågått utbedringer i lengre tid, og vi var nysgjerrige på hvordan det så ut nå, siden det nok var over ett år siden sist vi kjørte her. Skal si det var forandringer, nå gjenstod det kun noen få hundre meter før hele veien var ferdig … og der jobbet de på.
Vi hadde ikke kjørt mange meterne før vi kom på denne flotte veien.Utsikten er det ikke noe å si på når man kjører rundt på Kreta …… og med sånne skyer til å omkranse det hele blir det vakkert.Veiene er svingte, bakkene er bratte …… og noen ganger ser det ut som vi skal kjøre rett inn i himmelen.Veien var ikke helt ferdig …… bare et kort stykke de jobbet på …… men gutta stod på for å få det ferdig.En fin plass å stoppe for å ta bilder, men med en del etterlatenskaper trolig fra veiarbeidet … blir nok ryddet bort snart.
Linda fikk jo også opp spenningsnivået en smule inne på denne veien. Picasso’n skulle fått litt mat før vi dro opp i ingenmannsland, men det hadde Halvorsen oversett … og oppe her i fjellene er det ikke noen plasser å tanke. Så når varsellampen for lavt diesel nivå begynte å lyse steg også stressnivået i passasjersetet. Halvorsen måtte berolige “co driver” at det er diesel til noen mil igjen. Så etter å ha passert Karanos, siste landsbyen på denne veien, var det bare å rulle nedover mot Chania for å få matet Picasso’n.
Små kirker er det over alt her … og søppeldunkerVakkert lite sted vi passerte.Bourgonvilla er en vakker plante som det er mye av her på Kreta, men nå går det på slutten med blomstringen.
Vel nede på flatene igjen ble det stopp på første fyllestasjon vi møtte for å få litt diesel i Picasso’n. Nå var vi rett ved veien som går ned til Platanias så vi svingte inn på den og kjørte gjennom turistland og hjem til en glad Elsa som møtte oss i døren. Hun fikk litt kos før hun igjen gikk inn i drømmeland.
