“Gress enkemann livet”

Solnedgang i Nea Chora.

Så har Linda kommet seg til Norge, ikke for å feire bryllupet til prinsessa og sjamanen, men for å få en ny medisin, som vi håper vil fjerne det meste av hennes utfordringer i hverdagen. Ferden opp gikk knirkefritt med charterfly fra Chania til Torp, der hun ble hentet av en snill venninne og kjørt hjem. Det er en ting som står først på “to do” lista når vi drar til Norge, og det er å spise norske kokte reker på loff. Selv om Linda landet litt for sent til selv å få kjøpt inn reker og loff, så hadde vår gode nabo ordnet dette.

Halvorsen og Elsa ønsker Linda god tur til Norge.
Vi savner de gode norske rekene og et slikt måltid er høyt prioritert.

Selv om Linda ennå ikke har vært så lenge borte fra Halvorsen og Elsa, så savner vi hverandre og den daglige praten over en kaffekopp på verandaen. Nå er ikke Linda helt alene i leiligheten i Sandefjord, nabokatten er hjertelig tilstede og når vi kommer tilbake etter lang tid, klarer katten å være først inne. Hun er på pletten momentant og tripper for å komme inn for å få mat og kos. Det som er veldig bra for Linda med å være i Norge er den betydelige lavere temperaturen, og da særlig om natten som gjør at hun faktisk får sove.

Naboen trives sammen med Linda.

Og hvordan har Halvorsen og Elsa hatt det etter at Linda reiste til Norge. Halvorsen og Linda savner jo hverandre, men Elsa ser ikke ut til bry seg så mye … hun er fornøyd med å tusle etter pappaen sin. Ellers så har de første dagene etter at Linda dro vært litt hektiske for Halvorsen, ikke bare eneansvaret for Elsa, som er ganske krevende til tider, men det ble også mye sosialt resten av uken.

Hun her holder på med sitt med høy intensitet …
… men heldigvis må hun lade batteriene av og til.

Vår venn og nabo Lene skulle være her enda et par dager, før hun skulle til Norge på lørdagen, og Halvorsen ble med på noen turer ut og spise. På kvelden etter at Linda hadde kommet seg på flyet ble det middag for oss to på 50/50 Mezedopolio. Dette er venner av oss begge og Lene ville gjerne si farvel før hun skulle reise.

Man sitter helt nede på bryggekanten for å spise hos 50/50 Mezedopolio …
… og ser bort på mange andre restauranter som lyser opp i kveldsmørket.
Halvorsen elsker blåskjell.
Dette er middagsrettene på 50/50 Mezedopolio.

Siste kvelden til Lene denne gangen ble det middag på Me Nou & Krasi, og denne dagen var også svensken, eller Thomas, med oss. En hyggelig kveld med god mat i en varm augustkveld. Tiden går jo fort i godt selskap, så det ble litt sent før vi alle ruslet hjemover. Thomas, som skulle på jobb dagen etter, skulle ligge over hos Halvorsen. Når disse to kompisene ruslet mot kåken, så må de jo forbi Kokido, og da er det vanskelig å ikke ta en aldri så liten stopp for å passe på væskebalansen.

Thomas og Halvorsen knekker litt ouzo i solen mens de venter på Lene.
Den flotte stranden i Nea Chora bader i sol.
Grillet fisk blir aldri feil.
Nå er det bare ben igjen av fisken og Halvorsen er fornøyd. Foto: Lene

Lørdagen, som også var en varm og solfylt dag, ble ganske aktiv for Halvorsen og Elsa. Først måtte Thomas kjøres på jobb, som ikke er så langt borte fra leiligheten … og heldigvis begynte han ganske sent den dagen. Etter den korte turen, la inn en liten omvei for Elsa sin skyld, var det hjem og ordne litt, spise og være berett til de neste oppdragene våre. Litt ute på ettermiddagen skulle Lene kjøres til flyplassen for å komme på flyet til Oslo, og noen timer sener skulle Halvorsen og Elsa opp igjen til flyplassen, for å plukke opp Bjørn og Anne som kom fra Bergen.

Nå er solen forsvunnet i horisonten og kveldsmørket begynner å sige på.

Avstands forhold ;-)

Siste kvelden spiste vi middag på Colombo Kitchen & Bar sammen med Lene og for å feire bursdagen til Miltos, som er driveren av stedet og vår venn.     Foto: Lene

Vi er nå ved en milepel i livet vårt. Vi har aldri vært lenger borte fra hverandre enn Halvorsen sine arbeidsperioder offshore. Nå drar Linda til Norge på litt ubestemt tid, for å starte på en ny medisin for hennes problemer, samtidig som Halvorsen og Elsa blir igjen på Kreta. Mange har sikkert merket at vi i den siste tiden har vært lite ute og fartet…. noe som ikke bare er på grunn av Elsa. Linda har ikke følt seg i god form og varmen i sommer, har også plaget henne, med all smøring av kropp og kløe. Den beste plassen har utvilsomt vært hjemme på verandaen med minimalt med klær.

Det blir nok en stund til Linda får se slike vakre solnedganger igjen.

Vi ser allerede frem mot neste år da Linda forhåpentligvis er kvitt sine plager….. så vi kan frese litt rundt på øya igjen og lage fine historier av hva vi opplever. Neste år er nok også Elsa veldig reisevant og enkel å ha med på tur, når Halvorsen nå kler på seg for å dra ut døra er hun helt klar for å bli med. Vi vil nok komme sterkere tilbake med mange reiseskildringer, vi har mange steder vi vil finne frem til, og vil nok spise på mange tavernaer vi ennå ikke vet om.

Vi har fremdeles mye å utforske på denne øya her og vil nok prøve oss frem på upløyd mark for oss på mange smale, svingete og bratte veier.

Så fikk Linda oppleve litt regn her på Kreta før hun dro til Norge. Onsdags morgen i seks tiden kom det en real skur som vekte henne. Full fart ut på verandaen for å redde pc og puter fra å bli vått. Den aktiviteten vekte også Halvorsen, så det ble tidlig kaffe sammen med en overlykkelig katt, som fikk hele familien opp veldig tidlig. Elsa hadde veldig problem med å forstå at det var vått på verandagulvet og måtte igjen og igjen prøve seg der.

Regnværet kom overraskende på oss …
… men Linda våknet heldigvis og fikk reddet det som måtte reddes ….
… så nå er det bare å vente på at det tørker opp og helst litt mindre vind.

Noen få ord om Elsa må jo også med, hun er i ferd med å gå igjennom sin første vaksinering … og det er tre sprøyter, med intervall en måned. Om mandagen fikk hun sin andre sprøyte og etterpå er hun ganske utslått … blir noen timers søvn og veldig enkel å være i hus med. Vi har nesten lurt på om hun skal vaksineres hver dag, er jo ikke aktuelt, men denne dagen er hun veldig snill.

Helt utslått etter vaksinen og sikkert litt feber også, da er det godt å få sove trygt i røret sitt …
… men hun ville også gjerne være sammen med oss der vi satt ute på verandaen.
Etter en sju – åtte timer stod hun opp for å få med solnedgangen fra utsiktsposten sin.
Men nå er Halvorsen og Elsa igjen tilbake på normalen og kjører andre kattevenner til dyrlegen.

Hvis noen synes de hører gjøken gale på morgenen, så stemmer det. August og september er tiden da gjøken trekker sydover til områdene syd for Sahara der den overvintrer. Vi satt oppe på morgenen etter regnværet og hørte gjøkens ko-ko lyd i det fjerne.

Gjøken liker også noen dager på Kreta.

Siste kvelden tilbrakte vi på Colombo Kitchen & Bar sammen med Lene for en siste middag. Vår venn som driver stedet hadde også bursdag denne dagen og vi ville gjerne feire ham litt også med noen norske gaver.

En virkelig norsk bursdagspresang.
Miltos ha allerede tatt deler av bursdagsgaven i bruk.
Og hva spiste vi, jo Linda er veldig glad i Slow-cooked pork …
… på Halvorsen ble det Octopus on the grill …
… og på Lene ble det Rib-eye steak.

Hjemmelagd rømme

Klart for taco fest på verandaen.

For en tid tilbake hadde vi taco med hjemmelagd rømme. Rømme er noe som er ganske vanskelig å finne i butikkene her nede, bare noen få fører det og det er som oftest utsolgt. Rømme er enkelt å lage, men det tar noen dager…. så det trengs litt planlegging.

Viktig med et rent glass.

Det første som må gjøres er å sterilisere glasset i en varm ovn en halv time sånn omtrent ved 100 grader. Etter at glasset er blitt nedkjølt er det bare å gå i gang, få ingredienser, bare fløte og yoghurt … og vi bruker ikke lettprodukter. Varmer opp tre desiliter fløte til fingervarmt, ikke mer. Tar ut litt fløte for å røre sammen med to spiseskjeer yoghurt. Når yoghurten er rørt ut i fløten, tømmes dette opp i den resterende fløten og rører dette sammen. Da er jobben gjort og nå er det bare og helle alt opp i det rengjorte glasset.

Ikke så mye som skal til for å lage rømme.

Så er det bare å ta et klede over glasset og feste det med et strikk. Nå skal det stå i romtemperatur i en til to dager. Etterpå bærer det inn i kjøleskapet, i alle fall over natten, men rømmen vil tykne seg mer over litt tid.

Nå er det bare å vente mens ting ordner seg på egenhånd.

Vår rømme ble litt tynn denne gangen, men den smakte slik rømme skal gjøre. I glasset vil det være litt forskjellig konsistens, så ta ut det tykkeste og ikke rør det opp.

Herligheten klar til bruk.

Vi hadde en fortreffelig taco aften på søndagen med gode venner … og en liten pus som var hjertelig til stede.

Det dukket opp et lite hode som lurte på om vi hadde dekket på til henne også.

Og til slutt en liten kuriositet, i kveld er det fullmåne og det er jo noe som skjer regelmessig. Men det er også supermåne, som vil si at det er fullmåne, samtidig som månen er på sitt nærmeste til jorden. Månen vil være 8 prosent større enn den til vanlig er, og vil lyse 15 prosent sterkere …så ut og kikk på månen etter at du har laget rømme.

Månen fra i går kveld med kraftig lys.

Elsa dagen

Etter at vi har fått sikret verandaen mener Linda at det er blitt litt Guantánamo her hos oss … men, vi gjør mye for lille Elsa.

I dag er det Maria dagen, Jomfru Marias opptagelse i himmelen, som feires ganske stort her i Hellas. Det er en offentlig helligdag og man kan oppleve å komme til stengte dører, men neppe i turistområdene. Vi har ikke tatt noen bilder av Jomfru Maria men har derimot en mengde bilder av Elsa og bloggen vil handle om henne,

Selv med Guantánamo utsikt er solnedgangen fin.

Elsa er en mester i å slappe av når hun ikke er i fyr og flamme. Mange forskjellige sovestillinger og på mange ulike steder. Ligger ofte på gulvet siden det sikkert er litt kjøligere nå i varmen.

Godt å ligge å slange seg på sofaen i alle slags positurer …
… men av og til er det kjøligere gulvet å fortrekke …
… og noen ganger i det luftige utsikts punktet hennes.

Elsa har egen kosepute som nok har blitt litt erstatning for den mammaen hun ikke har. Her ligger hun og patter, og vil gjerne bli koset med samtidig. Det er også her vi har startet med sele trening, som faktisk går over all forventning, og selen er på når hun er på biltur med Halvorsen i Picasso’n.

Endelig en sele som hun ikke spaserer rett ut av.
Koseputen er helt herlig å sove på …
… men når hun har snudd seg att og frem noen ganger ramler hun ned.

Senga til Elsa som kommer ut på verandaen hver morgen, om natten står den ved siden av sengen til pappa.

Her sitter Elsa og glipper med øynene …
… før hun faller i søvn under …
… og ruller ut på gulvet.

Når vi er ute og kjører oppfører Elsa seg helt eksemplarisk, legger seg ned, men vil helst ha den ene siden åpen så hun kan følge med på Halvorsen. Hun legger seg til å sove… men noen ganger må det bites litt i hånden til pappa. Det blir ofte en stopp på cafe for å drikke kaffe og da følger hun med på alt som skjer … mange inntrykk å ta inn.

Må ligge nære pappa når vi er ute og kjører.
Ute og hilser på Nicola og drikker kaffe på Utopia.
Elsa er med pappa ut for å handle brød på minimarkedet på hjørne, og da må vi jo ha en kaffe på vår lokale kaffesjappe.
Her vanket det også en godbit, ei skive med skinke, som Elsa spiste opp. Hun får egentlig bare kattemat … men vi kunne jo ikke si nei.

Elsa har fått sitt eget utsiktspunkt på verandaen så hun kan se ut over verden.

Her er det fint og luftig og mye å se på.

Det nye klatrestativet er helt topp, her går det opp og ned i ekspress fart … og veldig gøy å kunne komme opp på toppen av skapene.

Her er det også noen fine hus til Elsa …
… og plattformer hun kan ligge og speide fra …
… og ikke minst, komme opp på skapene.

Vi er jo to tullinger som kjøper inn alt mulig for at Elsa skal få et bra liv og her om dagen ble en tunnel handlet inn til henne. Den satte hun pris på fra første sekund og det spørs bare hvor lang tid det tar før den er revet i stykker. En såkalt intelligent leke ble det også investert i uten at Elsa har latt seg fascinere noe særlig…… Enkle ting som tråd og papir står høyt i kurs, samt baller av aluminiumsfolie også er gøy. Det er heller ikke så verst å kaste seg rundt i handleposene fra Lidl.

Full fart fra første sekund.
En blund er heller ikke å forakte inne i tunellen …
… hverken på den ene eller andre måten.
Det må stadig repareres.
En liten pust i bakken må til når det er så gøy med alle disse handleposene.
Denne her synes Elsa ikke er intelligent, bare dum.

Takk !!!

Vi må jo ha flagg på bordet når vi feirer bursdag.

Halvorsen takker for alle bursdags hilsninger på dagen hans.

Prosecco hører med.

Feiringen startet med en prosecco lunsj oppe på vår veranda, med nybakte rundstykker og godt pålegg, i god tid før vi skulle fortsette feiringen på byen.

Prosecco lunsj på verandaen.

Bord var bestilt på Gallini til klokken åtte og før vi gikk dit hadde vi planlagt en stopp på The Van. Da det gikk opp for dem på The Van at Halvorsen hadde bursdag, ble det bursdagssang og “kake”…. Må vel være den mest spesielle kaken som er servert til Halvorsen noen gang, en skive ananas med lys.

Kreativ kake

Vi ruslet til Gallini sånn noenlunde på tid og på veien bort måtte vi faktisk passe oss litt for å ikke bli våte på bena da bølgene i havna slo opp på land. Ve fremme på Gallini ble det både middag og noe godt i glasset, før det igjen ble bursdagssang og kake med rakett.

Det ble hvit duk.
Halvorsen dro til med en av sine favoritt retter, sjømat pasta.
Rakett kaken var en pannekake med mye godt, smakte fortreffelig.

Som vanlig ble kvelden avsluttet på Avalon. Vi satt helt ytterst i den vakre, behagelige sommernatten og så på alle som passerte forbi … og som seg hør og bør for oss, vi måtte innom Kokido på veien hjem.

 

Vakkert i havnen om natten.

PS. Det ligger små filmsnutter av kakeserveringen på facebooken til Kretahalvorsen.

Pastamiddag i natten

Slik så maten ut som Halvorsen serverte Linda, ikke så vakkert lagt opp, men det er jo smaken som teller … og den var der.

Fint folk spiser sent er et ordtak. Vel, vi spiser sent, ofte veldig sent, men om vi er så fine … det får andre avgjøre….. Men, uansett så foregår matlaging her i toppetasjen ganske sent på kvelden og det serveres ofte langt over tolv på natten. Maten vi lager er variert, det både grilles og lages inne på komfyren. Nå vil vi fortelle om en middag her om dagen da Halvorsen virkelig slo seg løs og laget en fantastisk pastarett.

Disse fikk godgjøre seg i stekeovnen en stund.

Pastaretter går som oftest fort å lage, men en god saus trenger gjerne litt tid. Vi hadde noen litt tilårskomne tomater liggende i kjøleskapet. Disse sammen med en hel hvitløk og noen grønne pepper ble lagt i en form og baket i stekeovnen en stund. Alt dette ble moset med en stavmikser til en perfekt base for pastasausen.

Godsakene fra stekeovnen har blitt moset.
Trenger bare en god panne for å lage pastasaus … og en kjele til pastaen.

Som protein ble kylling valgt og den måtte jo marineres. Her er det bare å bruke det krydderet du ønsker. Her i huset liker vi at det er litt spenst i maten og cilliflak er et must, salt og pepper er jo standard og vi elsker også gurkemeie. Kyllingen ble kuttet i passelige biter og marinert en stund, før de så ble stekt.

Kyllingbitene marineres, kanskje en smule for mye cilli for mange … men perfekt for oss.

Bruker den samme pannen som kyllingene er stekt til å lage pastasausen. Bruker gjerne fløte i sausen og er den litt tynn, og for smakens skyld, gjerne litt ost … vi bruker som oftest philadelphia ost. Sausen har godt av å koke en stund, gjerne sammen med laurbærblad og stjerneanis. Andre smakstilsetninger vi ofte benytter er soyasaus og Heinz Worcestersaus, eller noe annet vi har stående. Når sausen var ferdig gikk det oppi en rød paprika i store biter og den ferdig stekte kyllingen.

Kyllingbitene stekes først og tas ut …
… før pastasausen lages i samme panne.

Pastaen kokes samtidig med at sausen blir klar og kyllingen er blitt riktig varm igjen. Vi lager ikke så ofte pasta og ofrer litt ekstra på å kjøpe pasta av god kvalitet, og nok vann og salt da den kokes.

Pasta kokes med mye salt i vannet … og sjekkes om den er ferdig selv om det står på pakken hvor lenge den skal koke.
Bruker denne pastaen som har ganske god kvalitet … og bare olivenolje.

Halvorsen hadde ikke bare lagt ned mye energi i pastasausen, han hadde også laget en perfekt topping av ost og basilikum. Et stykke permesan ost og en liten potte med basilikum, ble kjørt sammen med litt olivenolje, i en food processor.

Parmesan ost og basilikum med litt olivenolje er helt perfekt å toppe en pastarett med.

Med alt dette på tallerkenen hadde vi et fantastisk måltid i mørket ute på verandaen.

Middagen vår er klar, mangler bare litt topping.

 

Parkering i Chania

Denne kjekke bussen frakter det mellom byen og parkeringen.

Det å finne en pargeringsplass i Chania nå på sommeren kan være en utfordring. Det er riktignok en del plasser rundt muren til gamlebyen men det kan fort bli fullt. Chania Kommune har nå forsøkt å gjøre det litt enklere for dagsbesøkende med å opprette en ny parkeringsplass, rett på utsiden av bykjernen og buss inn til byen … for øvrig en elektrisk buss.

Holdeplassen på parkeringen.

Parkeringsplassen ligger langs elven i Nea Chora rett før idrettshallen. Adkomsten er enkel fra det store krysset rett før byen (se kart). Her er det merket opp og det er busskur der, nok ikke så mye for regn på denne tiden, men kjekt med litt skygge hvis du må vente litt på bussen.

Veien ned til parkeringen er den samme som mot Na Chora i Kladissos krysset, men kjør bare rett frem og ikke mot NeaChora.
Skal du til Nea Chora går det bro over elven, faktisk to broer.

Bussen går hver 20 minutt og kjører samme runden rundt i byen med fire stoppesteder. Har lagt med en del av et stykke som stod i avisen.

Mange kjører rundt i leiebil og leter etter et sted å få parkert, her er det god plass og enkelt å parkere uten å få skrammer på bilen, samt at det er enkelt å komme ut i trafikken igjen. Både parkering og buss er gratis.

Ganske stor parkering og det var god plass når Halvorsen lett henslengte Picasso’n for å ta bilde.
Ut av parkeringen er veldig enkelt, opp i Kladissos krysset og vente på grønt lys.

Nå er det en stund siden Kretahalvorsen har delt blogger på andre Facebook sider enn våre egne. Vi har blogget en del, og hvis du har lyst til være med oss….. er det bare å følge oss på vår egen Facebook side, altså Kretahalvorsen.

God start på august

Et siste bilde av solnedgangen fra verandaen uten rutemønster siden vi nå har sikret slik at Elsa skal ha det trygt.

Det tar litt tid for oss å få skrevet blogg selv om vi tilbringer den meste av vår tid på verandaen. Vår lille katt er inne i en svært krevende periode, som tar mye tid og oppmerksomhet … kommer tilbake til lille Elsa senere i bloggen. Den siste tiden har vi jo hatt besøk av venner fra Norge og det har jo medført aktiviteter sammen, både på byen og her hjemme, som lapskausen vi fortalte om sist og Chania Rock Festival.

Halvorsen og Elsa tok farvel med Raymond og Solveig på flyplassen.

Våre venner dro hjem på søndags morgenen, Halvorsen og Elsa kjørte dem til flyplassen, men før det hadde vi en siste kveld på byen … og den ble lang. Vi skulle sammen ut og spise på fredagen og valget falt på Baotao, en asiatisk fusion restaurant, som ligger rett nedenfor der vi bor, også med Lene som hadde kommet denne dagen. Her ble det spist mye god mat og det dukket plutselig opp i flaske med prosecco for å feire bursdagen til Halvorsen. Nå er jo denne bursdagen en drøy uke frem i tid, men da er jo Raymond og Solveig hjemme i Kopervik … men det skulle feries sammen.

Vårruller til forrett som smaker som vårruller flest og var ganske gode.      Foto: Raymond
Crispy Duck blir aldri feil.        Foto: Raymond
Her har de mange varianter av ris som er veldig smakfulle, her med andebryst.
Halvorsen feirer tidlig bursdag med prosecco.              Foto: Raymond

Etter å ha spist godt og fått i oss proseccoen ruslet vi mot gamlebyen, natten var jo fortsatt ung…….selv om vi nok var blant de siste gjestene på Baotao. Vårt første stopp ble på The Van hvor det alltid er hyggelig og herlig å sitte, mens turister og andre stresser forbi.

Feiringen fortsatte på The Van.       Foto: Raymond

Nå er det innført litt tidlige lukningstider inne i byen, så når de måtte stenge tuslet vi ned til Avalon Rock Pub, som har åpnet en times tid lenger … her er det også kommet krav om tidligere stenging. Her ble vi også værende til de stengte, traff en del kjente og hadde det ganske bra i den sommervarme natten.

Det var en idyllisk stemning i havnen utenfor Avalon.

Gjengen ville fremdeles ikke hjem, så nå satte vi nesen mot Barfly, også en rockebar, med enda lengre åpningstider…. uten at vi helt vet hvorfor … men greit for oss. Vi ble værende her også til de begynte å stenge ned, så konklusjon blir jo at ser dere oss … så stenger det snart….!!!!….

Vel, det er nok kanskje litt overdrevent, men slik ble det denne kvelden og natten. Nå var det på tide for oss alle å snuble oss hjem, Raymond og Solveig i drosje og vi tre andre, som bor i nærområdet tok apostelenes hester fatt. Prebursdagen til Halvorsen var over og vi ser vel for oss at en neste bursdagen hans om noen dager slutter litt tidligere.

Også en kjekk plass litt lengre bort i gamlebyen.

Så til vår lille Elsa som ikke er så liten lenger og er veldig sprek. På lørdag fikk vi det nye klatrestativet hennes, som er så høyt at hun også kommer opp på garderobeskapet. Etter at Elsa hadde hjulpet pappa med å montere, ble det testet umiddelbart der det stod midt på gulvet. Nå er stativet kommet på riktig plass og benyttes flittig. Er ikke spesielt merkelig at Elsa er så sprek som hun er….. med de øktene med trim hun legger inn. Full fres med høy intensitet og poff, så ligger hun rett ut for å hente seg inn igjen.

Elsa inspiserer delene til sitt nye klatrestativ …
… og ikke bare en gang, hun gikk nøy igjennom alt som lå der ….
… og fulgte med på at monteringen gikk riktig for seg.
Klatrestativet til Elsa er på plass og det passet ikke så verst inn heller. Stativet er nå grundig testet av Elsa og er godkjent.

Vår veranda svever ganske høyt over bakken og vi vil jo ikke at Elsa skal tippe over kanten. Hun er ganske redd når hun får se ned over rekkverket, men når leken går for fult har hun jo ingen kontroll. I et par dager nå i helgen har vi ikke turt å ha henne ute, og det blir jo ganske varmt å sitte inne og holde henne med selskap. Så på mandags morgenen la Halvorsen i vei for å handle netting og noen aluminiums profiler, slik at vi kunne få sikret mot ville hopp og sprett. Mens Elsa satt på innsiden av nettingdørene og gråt, monterte vi opp sikring for henne. Ødelegger litt av vår vakre utsikt, men livet blir mer avslappet. Tror nesten Elsa hoppet litt mot gelenderet bare for å skremme oss opp, for etter at sikringen er på plass oppfører hun seg også mye finere … skjønner vel at vi ikke er like på alerten som tidligere.

Montering av sikringen på verandaen gikk ganske greit men Elsa ville gjerne være med og satt på innsiden av nettingdørene og gråt.
Underbukse Tarzan jobbet så svetten rant i strie strømmer, og det var vel ikke så merkelig siden det var langt over 30 grader der han holdt på.
Elsa er fornøyd her hun ligger på utsiktspunktet sitt.