Vi bestemte oss sammen med våre venner som er her nå for å ha en lapskaus middag. Da var det behov for innkjøp av løk og gulrøtter, poteter hadde vi i hus. Da måtte Halvorsen en tur på gatemarkedet rett borte i gaten. Etter en kort spasertur i solsteken observerte Halvorsen ingen aktivitet … jøss, ikke marked i dag? Vel, da var det jo bare å rusle hjem igjen, uten grønnsaker, det er jo å få tak i andre steder også. Vel hjemme, stadig funderende på hvorfor det ikke var marked, sjekket han hvilken dag det var … trodde det var onsdag, men nei, det var jo torsdag  og marked i en annen gate nær oss. Så det ble en ny tur ut i solen og oppdraget ble gjennomført.

Men aldri så galt med å holde orden på dagene, veeni til markedet på onsdager går rett forbi bilvasken vi bruker. Bilvaskeren gikk bare og trådde vannet….. uten å ha noe å gjøre. Perfekt for Halvorsen, som bare kunne komme med Picasso’n med en gang, og få den rengjort. Så etter en times tid, var Picasso’n ren både på utsiden og innsiden. Det ble jo et lite avbrekk i handleturen til markedet, men fikk jo da tid til å handle hos slakteren vår, som holder til rett ved bilvasken.

Elsa vokser jo hele tiden og det begynte å bli litt trang i hennes fine reiseveske. Hun er jo mye ute og kjører bil, så hun må ha det komfortabelt på reisen. Derfor dro Halvorsen og handlet den bagen som Linda hadde bestemt at Elsa skulle få. Det ble en fin og luftig bag og selvfølgelig rosa…… til den lille jenten. Elsa er meget fornøyd med valget og synes nok selv at det var på tide med bedre plass.

Årets happening er over her i Chania, for dem som liker litt tøffere musikk. Denne helgen gikk Chania Rock Festival av stabelen på utescenen ved bymuren i Koum Kapi. Tre dager til ende, med både internasjonale, og greske band. Mange legger sommerferien sin her i tidsrommet for festivalen, og det er mange gjengangere,  som hvert år treffer igjen gamle kjente. Våre venner fra Kopervik er her fast hvert år, noe som fort medfører noen sene kvelder, konserten stopper jo i tolv tiden….. men det gjør jo ikke vi….. Vi har jo noen puber der rockemusikk står ganske høyt i kurs, og må innom noen av disse også, når det er festival … både før og etter festivalen.

Men….. det har ikke bare vært festival denne helgen, Halvorsen har også hjulpet Thomas, svensken, med å flytte ferdig. Så søndagen, før vi dro på festivalen, ble siste sjau med flytting unnagjort. Det er ganske slitsomt å holde på med slike aktiviteter i den varmen vi har her, men det må jo bare gjøres.

Det er jo ikke bare varmt her, det er også farlig tørt og stor skogbrannfare. Det har vært en del branner rundt forbi, men vi har heldigvis til nå, unngått noen virkelig store branner. Vi bor slik til at vi får med oss de fleste brannutrykningene, og det suser til stadighet brannbiler forbi…..for fulle sirener. Nå rykker brannvesenet også ut til ulykker og det er dessverre alt for mange av dem også.

En annen utfordring her på øya, og mange andre øyer også, er vannmangel. De siste årene har vært ganske varme, med lite nedbør på vinteren, noe som merkes på sommersesongen. Mange steder er det ikke vann i kranene og kommunene stenger av tilførselen i timer for å spare på vannet. Dette er også et problem for bøndene som er avhengig av vann til både dyr og avlinger. Dette merkes ikke så mye i turistområdene, som blir prioritert, men tenk over dette og ikke bruk unødvendig mye vann. Lokalbefolkningen begynner å føle seg nedprioritert, og det murrer litt, selv om alle vet at turistene er en stor inntektskilde for øya.

Å ha en liten katt i hus med “adferdsproblemer” er til tider ganske slitsomt, men hun vokser det jo sikkert av seg en eller annen gang. Elsa har jo dessverre ikke begrep om hvor skarpe klørne eller tennene er når hun kaster seg ut i lek med noen av våre kroppsdeler … nå er klørne på forpotene stusset litt…..og de hjalp noe. Vi prøver jo å vende henne av med denne leken, men det er jo ikke enkelt, og det kan fort bli vel mye nei … Elsa mener jo ikke noe vondt, vil bare ha det gøy.

Elsa fikk stusset klørne hos dyrlegen og der liker hun seg ikke. Hun har jo vært en del ganger på besøk der og mistrives mer og mer, er egentlig ganske redd … hun forstår nok ikke at alle vil henne vel. Det begynte som ganske liten, med en gang vi fant henne, for avlusing og  ordne hennes høyre øye, som ikke så veldig fint ut. Nå er heldigvis øyet blitt bra og så langt ferdig behandlet.

Nå er Elsa blitt så stor at det er tid for vaksinering…..og her om dagen fikk hun første dosen. Hun prøver hele tiden å rømme fra bordet hos dyrlegen og opp på pappas bryst, selv trøstende ord…. og gode klapp….. er ikke nok til å overvinne legeskrekken. Denne dagen har nok vært den desidert roligste i Elas sitt liv. Hun reagerte på vaksinen og sov resten av dagen, så mye at vi ble litt bekymret for henne … men neste dag var det back in business og full pinne.

Elsa er glad i mat og nå går det også mye tørrfor. I starten åt hun nok mer enn hun burde, for hun vokste veldig fort, og var helt kulerund. Nå har hun vendt seg til at det bestandig er mat og spiser når hun er sulten … og hun har fått en normal kattekropp. Vi prøver å unngå at hun skal få for stor interesse for vår mat, og er nøye på at hun spiser på hennes faste plass, og så langt fungerer det.

Her en dag var tørrforet spist opp og Halvorsen kjøpte nytt til henne hos dyrlegen. Det var en annen type, men skulle være for småpuser. Dette foret smakte nok godt, for det gikk ned på høykant, men maven hennes tålte det ikke så bra. Så stakkars lille Elsa fikk diare og satt og gråt mens hun gjorde fra seg i doboksen sin. Tilbake til det forrige foret og alt ble bra igjen.

Halvorsen tar Elsa ofte med på tur i Picasso’n, både for å handle og gå på cafe. Det er litt viktig for henne å komme ut i verden og få sosialisert og ikke minst vende seg til å farte litt rundt. Hun har jo fått reisedo i bilen, som hun bruker når hun må. Elsa blir flinkere og flinkere i bilen og nå kan hun holde seg i timesvis, sånn var det ikke i begynnelsen … da ble det mange dostopp. Vi vill jo ha henne med på tur.

Hverdagen til Elsa består veldig mye av to ting, sove og leke. Sovingen greier hun på egenhånd, men leking….. da liker hun at vi også engasjerer oss. På gulvet her hos oss nå har Elsa mange ting, både kjøpte og egenproduserte greier … alt kan i hennes øyne lekes med. Hun har jo et par lekestativ,  men det gjeveste er nok sandalene til pappa som jevnlig får gjennomgå. Når hun er i farta er hun som en levende piggtråd rull, med et stort gap, som kaster seg etter de bena som måtte passere.

Elsa har også sin egen skog ute på verandaen, Halvmeterskogen kaller vi den, og er en stor hortensia. Her har hun mye gøy og blomsten får mye juling som det ser ut til at den tåler. Her om dagen landet det en stor sikade her på verandaen og det var gøy. Elsa ble helt elektrisk. Etter å ha fanget den flere ganger fikk sikaden nok og fløy sin vei, noe Elsa hadde vondt for å forstå….. og måtte bli engasjert med andre leker.

Da Halvorsen var en tur i Norge ble det litt face time noe som Elsa ikke helt skjønte. Da hun hørte stemmen hans var hun raskt ute av søvn og kikket rundt seg, hvor var han? Hørte ham jo, så han på skjermen … og han var heller ikke på baksiden, rart. Men Elsa hadde mye trøst i pappas sandaler mens han var borte.

De fleste har vel fått med seg at Halvorsen har vært ute og reist, og det er vel ikke akkurat overraskende at han har vært en tur i Norge. Den voldsomme stormen som herjet for en stund tilbake hadde herjet voldsomt med paviljongen vår, og nå var det tid for en aldri så liten sjekk. Skadene var ikke all verden og litt senere i høst må nok Halvorsen tilbake og fikse opp i det som trengs.

Turen til Norge startet med fly fra Chania klokken seks om morgenen, over til Athen og så direkte til Gardermoen og var på norsk jord sånn omtrent klokken elleve. Etter å ha fått i seg den obligatoriske pølse med lompe….. gikk freden vider med tog til Sandefjord. Å kjøre tog gjennom Vestfold sommerstid medfører ofte en del mil i buss. Nå var det buss fra Asker til Stokke, og så på tog igjen den siste biten frem til Sandefjord.

Denne reiseruten er ganske effektiv og man kommer til Norge på et meget gunstig tidspunkt, særlig når reisen skal gå videre. Vell fremme var velkomst komiteen på plass, nabokatten var først inne og var sulten … da var det bare å lete frem noe gammelt tørrfor. Nabokatten holdt Halvorsen med selskap og nytt tørrfor ble kjøpt inn til kattens velbehag.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det første vi ønsker å spise når vi kommer til Norge er ferske kokte reker på en god loff … så også denne gang. Halvorsen har ikke bare reparert paviljongen og spist reker, selv om det ble noen rekemåltid, det ble også tid for litt tekniske oppjusteringer før Linda reiser opp, så nå skal alt fungere.

Det var mye funderinger på reisen ned igjen til Kreta, var vrient å finne en bra løsning før Linda fikk den glimrende ideen å sjekke med charterselskapene … og vips, direkte fra Torp til Chania med Ving  med avreise klokken seks. Da ble det en rolig hjemreisedag med buss til byen, en tur innom Zorba, den greske restauranten i Sandefjord, før ferden gikk til Torp med tog og buss.

Kanskje ikke så overraskende, men det flyet kom jo ikke av sted klokken seks, det gikk vel en time til … men da fikk Halvorsen også med seg denne dagens etappe i Tour de France sammen med en burger og litt god drikke. Selv om det er ganske varmt her på Kreta nå, er det deilig å komme hjem igjen.

I det siste har mye handlet om Elsa, vår lille pus, som er svært krevende og tar mye tid, men det har jo skjedd noe annet også. Siden vi har en nydelig veranda er vi litt vanskelige å få ut av hus, særlig på dagtid, og vi har jo ikke innsyn … altså vårt eget nudistområde. I den varmen vi har nå er det jo greit å sprade rundt i minimalt med klær. Temperaturen nå ligger for det meste i overkant av 30 grader, som er normalt for denne tiden av året, og litt sand er det også i luften.

Picasso’n har i en lengre tid vært litt daff….. så her om dagen bar det inn til en helsesjekk. Skiftet alt av filter og det ble en helt ny hverdag for Picasso’n…., tror nok dieselfilteret var rimelig tett. Den servicen som ble utført når vi kjøpte bilen var nok temmelig laber,  enda Halvorsen spurte om det kunne være problemer med tette filter. Det mente de ikke, men ville isteden bytte diesel dyser, som jo ville koste betydelig mer. Nå har vi et lokalt verksted som er veldig bra, og de har faktisk en ansatt som snakker engelsk. Halvorsen har jo vært rundt på flere verksteder og det er gjennomgående lite engelsk tale rundt forbi.

                                                                                      Min mann på dypdykk i picasso’n.

Tour de France er noe som Halvorsen er veldig interessert i og gjør mye for å få med seg det meste. Det blir noen timer foran tv’n sammen med Elsa. I år er det jo ekstra moro med grenlandsplogen som herjer på så og si hver etappe og setter virkelig farge på det som skjer.

Det er jo ikke bare sykkel på tv, europamesterskapet i fotball pågår også, så noen spark på ball har det jo også blitt her i stua. Selv om engasjementet ikke er så voldsomt, så må det jo følges med.

Selv om vi ikke har vært mye ute i det siste så hender det jo at vi stikker ut en tur på kvelden når temperaturen er mer behagelig og solen har gått ned. Våre venner på Me Nou & Krasi åpnet en ny restaurant denne uken, og vi måtte jo stikke en tur innom på Blue Pearl, som den heter. Så kjappe som vi er til å komme oss ut, rakk vi så vidt før kjøkkenet stengte. Menyen her er enkel med burgers og sandwich, samt en del frokostretter. Solsengene var ennå ikke på plass når vi var der, men Halvorsen har vært nede og tatt en kaffe og nå er solsengene der.

Det er jo Halvorsen som er i farta på dagen, før sendingen fra Tour de France starter, med ulike kjøreoppdrag som til veterinæren, til flyplassen og ikke minst hjelpe svensken med å flytte. Svensken, eller Thomas, som han heter, flytter fra Agia Marina til Daratsos som er litt mer sentralt på vinterstid.

Vi er jo litt stuegriser blitt her i leiligheten, her har vi jo det meste og vi trives her. På kveldstid har vi av og til kjentfolk innom for en matbit med noget attåt … og maten vår er jo heller ikke så verst. Slakteren på hjørnet besøkes ofte og da må vår elektriske Weber tråkke til.

Det er ikke så enkelt å få tid til å skrive blogg for oss etter at Elsa er kommet i hus. Hun krever mye oppmerksomhet og vi må jo passe godt på det lille kreket som skvetter rundt oss. Men nå er Tour de France endelig kommet i gang for Halvorsen, og da blir det en del timers kvalitetstid foran tv, som kan kombineres med å fremstille en blogg.

Lille Elsa er fremdeles en liten tass og nå sånn omtrent to måneder gammel, full av fart, mellom alle hennes høneblunder. Elsa veide 245 gram for en måned siden og vi veide henne nå på søndag og vekten viste 730 gram … så det er ingen tvil om at hun spiser godt. Menyen består bare av kattemat og hun foretrekker våtfòr … hun skulle jo fremdeles diet mammaen sin.

Livet med Elsa er til tider ganske slitsomt da kosing fremdeles ikke står på “to do” listen. Hun er mer en levende piggtråd bunt, med et stort gap, som ser på alt som hennes leker. Fingrer, armer og ben er gøy….. men vi prøver å vende henne av med det og heller aktivisere henne med andre leker.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Vi bor jo på toppen i en boligblokk og det tilsier at Elsa forblir en innekatt og ingen mulighet for uteliv på egenhånd. Det er jo litt trist, synes vi, at hun ikke skal få oppleve å klatre i trær og jage insekter slik en liten katt elsker. Derfor ma hun vende seg til å kjøre bil og gå i bånd … vi vil jo ikke miste henne. Elsa har sin egen reisedo i bilen ,som hun bruker uten problem, og vi tar henne med i bilen flere ganger i uken.

Når Halvorsen drar ut for å handle blir ofte Elsa med, til stor begeistring for dem som jobber på disse stedene. Elsa er til stadighet med på vårt apotek, forskjellige kaffesjapper og minimarked, men aldri med i matbutikken. Elsa og Halvorsen tar også noen turer på kafe sammen, til stor glede for både ansatte og gjester. Elsa oppfører seg eksemplarisk ute sammen med andre mennesker og synes bare det er hyggelig når noen hilser på. Men etter slik turer på byen med mange nye inntrykk, som tærer på kreftene, blir en real blund når vi kommer hjem.

Halvorsen er jo av og til ute på kjøreoppdrag, med andre katter til veterinær, eller turer til og fra flyplassen med venner. Disse turene er også Elsa med på og får anledning til å valse fritt rundt i bilen…. mens vi venter.

Elsa er jo meget aktiv når hun er våken og herjer med det meste, og i takt med at hun blir større og sterkere klatrer hun over alt….. til noe frustrasjon for oss. Vi ønsker jo at Elsa skal få utfolde seg så godt som mulig her i leiligheten, så vi har kjøpt et klatrestativ som er plassert i stua vår så hun kan se ut … og vi fikk klatrestativet bare en uke etter at vi var lovet levering.

På den siste filmsnutten vi la ut der Elsa leker med en tordivel, er det kommet ett par negative kommentarer, som vi synes er litt merkelige og vitner om lite erfaring med katter. Det første pusemor lærer ungene sine å jakte på er insekter, og insekter står også på menyen til katter. Det er fullt lovlig og føle med tordivelen som Elsa lekte med i et kvarters tid, men det er slik livet er. Kattene her på øya tigger ikke bare til turistene, de spiser også store mengder kakerlakker og andre små kryp. Og om tordivelen…. den kom spaserende forbi igjen litt senere, mens Elsa tok seg en blund.

En ting som nå får oppmerksomhet i avisene, også i Norge, er alle skogbrannene som er rundt om i Hellas for tiden. Det er knusk tørt her og faren for brann er meget høy. Det har ennå heldigvis ikke vært noen større branner her i Chania fylke, var riktignok en brann i Paleokhora som var skremmende nok, men lengere bort på øya har det vært flere branner, som har rasert en del eiendommer og tatt liv av husdyr … og sikkert mange andre dyr også.

Det er ikke bare Elsa som har gjort oss opptatte i det siste, på denne tiden er det som regel mye folk her på ferie, og mange vi vil hilse på. Nå har vi jo den triveligste restauranten, med god mat ,hjemme på vår egen veranda. Det har blitt noen samlinger sammen med venner for litt grilling og godt tilbehør, som oftest etter at solen har gått ned. Selv om vi har fått markiser på verandaen i år, blir det rimelig varmt, mens solen står på, og med markisene nede blir det jo litt stumt også. Med litt forberedelser og Weber’n i farta…. blir det fort hyggelig stemning sammen med litt godt i glasset.

Vi er heldige som har våre naboer fra vår forrige leilighet som gode venner og vi besøker hverandre for mat og drikke. Her om dagen ble første bit av den uheldige anden, som endte sitt liv i slåsskamp ute i Ducktopia fortært … resten ligger i vår fryser klar til å bli spist. Det er bestandig hyggelig å besøke dem … og ofte går vi ut sammen etter noen drinks.

Vi har tidligere fortalt om vår venn Nikos som serverte god mat på Fama, det gjør han ikke lenger. Men det er fullt mulig å få Nikos sin gode greske mat fremdeles, han holder fremdeles til i Nea Chora. Nå lager han mat på et lite sted som heter Beloni Caffe – Brunch – Juice bar som ligger i Selinou, hovedgaten i Nea Chora. Det er også en annen restaurant med tilnærmet likt navn, Beloni, som bare er 100 meter lenger bort, det er helt grei mat der også.

Beloni Caffe – Brunch – Juice bar har egentlig ikke servert middag før Nikos dro i gang med sine smakfulle retter. Det er kun fem retter som står daglig på menyen, men i tillegg lages det to retter som varieres. Så valgmulighetene er små, men maten er veldig god.

Vi er jo ikke to stykker som stresser av sted for å spise, og her en dag ble det ikke til at vi fikk laget den maten vi hadde planlagt. Ikke noe problem tenkte vi, meze gaten serverer jo til langt på natt. Der gikk vi på en smell, var i byen sånn i ett tiden på natten og regnet med at det var full fres. Nei da, alle kjøkkenene var stengt ned og vi måtte se oss om etter andre alternativer. Det er jo nok av fast food steder oppe i gaten som er åpne, men ville ikke det. Vi ruslet ned mot havnen og støtte på Remezzo, kunne jo i det minste ta en drikke.

Det ble en meget positiv overraskelsen, de serverte mat til klokken tre på natten. Ikke alt på menyen, men mer enn nok for to sultne sjeler på nattevandring. Det ble pasta på oss, “Broken Pastitsio” på Halvorsen som er verdt å prøve hvis man liker pasta og kyllingpasta på Linda, som også var helt nydelig. Hjemveien gikk forbi The Van, med en liten stopp, for en skål med driveren der, som vi kjenner godt.

Dette var jo ikke den eneste dagen med sen middag. En kveld dro vi ned til promenaden i Nea Chora for å ta et glass på Danaos, da hadde vi jo tenkt å lage mat hjemme. Men slik ble det ikke, ingen av oss hadde særlig lyst til å trå til med noe matlaging og vi lurte på hvem som ville servere oss i tolv tiden. Vi kjenner jo godt til de fleste restaurantene der og satte kursen mot 50/50 Mezedopolio….. der vi vet det er god mat og aktivitet lengre enn hos de fleste andre.

Noen venner av oss fra Sandefjord har vært på ferie her en ukes tid og vi har vært sammen flere ganger både på restaurant og hjemme hos oss. Det er jo en restaurant vi liker å ta med venner som liker fiskemat, og det er Kaiki, som serverer den herligste retter fra havet.