Her om dagen hadde vi tenkt å ta med Elsa ut på tur så hun skulle få rote litt rundt i naturen. Det var Elsa ikke interessert i, hun ville bare sove … sånn ble det, men vi på to ben tok oss en runde. Siden Elsa ikke ble med så kjørte vi litt på måfå og kikket på veier vi tidligere har kjørt, hvor det har pågått utbedringer, ville som om det var gjort noe fremskritt.

Kursen ble satt i retning Omalos, for langs veien bygges det en ny bro, som erstatning for den som ble tatt av flommen i 2019. Arbeidet her har pågått en godt stund og nå kan det se ut som det ikke er alt for lenge igjen. Den midlertidige broen som er laget ved siden er ikke mye å skryte av, her er det ganske mye trafikk og broen tar kun en bil i bredden … og et voldsomt leven å kjøre her.

Etter å ha skramlet oss over den midlertidige broen dukker landsbyen Alikianos og fra her går veien til Sougia som vi svinger inn på. Nå har ikke vi tenkt oss så langt, men her er det mange muligheter. Så langt har vi kun kjørt i lavlandet, men ikke sa langt etter Alikianos begynner fjellveiene med sin fantastiske utsikt.

Fremdeles uten noe klart mål for turen, kjørte vi videre i retning Sougia, men så dukker det opp et veiskilt som påminner oss om forrige tur. Her går det en vei som vil føre oss over til Omalos veien igjen … og det var her vi hadde tenkt oss forrige tur. Her har det også pågått utbedringer i lengre tid, og vi var nysgjerrige på hvordan det så ut nå, siden det nok var over ett år siden sist vi kjørte her. Skal si det var forandringer, nå gjenstod det kun noen få hundre meter før hele veien var ferdig … og der jobbet de på.

Linda fikk jo også opp spenningsnivået en smule inne på denne veien. Picasso’n skulle fått litt mat før vi dro opp i ingenmannsland, men det hadde Halvorsen oversett … og oppe her i fjellene er det ikke noen plasser å tanke. Så når varsellampen for lavt diesel nivå begynte å lyse steg også stressnivået i passasjersetet. Halvorsen måtte berolige “co driver” at det er diesel til noen mil igjen. Så etter å ha passert Karanos, siste landsbyen på denne veien, var det bare å rulle nedover mot Chania for å få matet Picasso’n.

Vel nede på flatene igjen ble det stopp på første fyllestasjon vi møtte for å få litt diesel i Picasso’n. Nå var vi rett ved veien som går ned til Platanias så vi svingte inn på den og kjørte gjennom turistland og hjem til en glad Elsa som møtte oss i døren. Hun fikk litt kos før hun igjen gikk inn i drømmeland.