Vi starter det nye året med en kjøretur på nye trakter for å finne oss et sted for lunsj. John Erik måtte først en tur på grønnsaksmarkedet og et ærend til byen før vi kunne legge i vei. Det ligger en taverna litt inn i landet fra Kissamos, i et område vi faktisk ikke har frekventert så ofte, og mange veier vi ikke har testet ut. Som vanlig kjører vi gamleveien og første stopp ble på Piazza i Agia Marina, for å bunkre litt kaffe, før vi fortsatte gjennom det nesten folketomme turistmekkaet.

Gamleveien til Kissamos er mye koseligere å kjøre enn nyveien, bruker litt mer tid, og mye mer å se på langs denne veien. Fikk litt regn i starten, men ikke noe å bry seg om … det er jo tak på bilen.

Rett før Kolymvari var vi utsatt for en aldri så liten hendelse, det landet en due i veien rett foran bilen, den gikk vi klar…. men, kameraten som slo seg ned rett etterpå gikk det verre med … i speilet så det ut som den eksploderte.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Vi kjørte videre på gamleveien som tar seg en opp i høyden og litt inn i landskapet, før vi igjen bikker ned mot kysten, og frem til en liten plass som heter Korfalonas. Her svinger vi til venstre og er, for oss, til nå på uprøvd mark.

Fra Korfalonas hadde vi en plan hvor vi skulle, men i det første krysset gjorde vi et feil valg … vi tok den største veien…. og som vi etter litt oppdaget at var en feil. Vi fortsatte og tenkte at dit kan vi dra en annen gang, og siden det hadde regnet i området var det heller ikke rette tidspunktet. Uansett så gikk denne veien også til tavernaen vi ville til … og her hadde vi heller ikke kjørt tidligere.

Turen gikk på veier med svært ulik karakter, og mye opp og ned med mye svinger … altså helt normal Kreta standard. Aktiviteten var stor blant olivenbøndene, og vi måtte stadig sno oss mellom nettene deres som lå langt ute i veien. Passerte mange olivenpresser hvor det ble jobbet på spreng … viktig at oliven presses innen 24 timer etter plukking, for å oppnå beste kvalitet.

Etter å ha passert mange små steder kom vi frem til det riktige lille stedet og To Faragi Tavern. Så litt stengt ut, men oppdaget noe liv der inne og vi gikk inn. Ikke så mye folk der, men en ganske typisk taverna utenfor turistsesongen. De hadde ingen skrevet meny. Verten fortalte oss hva de hadde denne dagen, og for oss mer en nok, og retter som ikke er så vanlige å finne i vårt nærområde.

Etter et bedre måltid la vi igjen av sted på ukjent mark … vi måtte snu bare en gang, selv om vi var i tvil et par ganger om denne veien førte noe sted. Vi fortsatte med å forsere den ene åsen etter den andre, tror vi har kjørt opp den bratteste bakken noen gang, før vi traff på veien til Paleokhora. Nå begynte det å bli såpass sent på dagen at det fristet lite å tulle oss inn på nye små veier i ukjent terreng, så det bar ned til Tavronitis og gamleveien hjem.