Så var det plutselig gått sytten år siden vi ga hverandre ja… på et slott i en liten by i Tsjekkia. De sytten årene ha i grunn gått ganske fort og på søndagen feiret vi dagen, sammen med Anne og Robert, over en bedre middag på Angelo’s Restaurant i Agii Apostoli. Men feiringen startet jo lenge før middagen, som seg hør og bør, med prosecco hjemme på verandaen. Det var ikke bare mat, drikke og det gode selskapet som bidro til at dette ble en fantastisk fin dag, været var også flott og en liten hetebølge denne helgen.

Men det har skjedd andre hyggelige ting også, våre nederlandske venner er tilbake. Vi var sent en kveld og hentet dem på flyplassen og sammen alle fire har vi hatt vår faste runde i Nea Chora, drink på Danaos og middag hos Me Nou & Krasi … og det blir nok mange middager fremover på oss.

Sesongen går jo nå mot slutten ute i turistområdene og de fleste steder vil nok stenge ned i slutten av oktober, derfor må vi jo ta noen runder hos være nærmeste … neste mulighet blir jo ikke før til våren. Vi har selvfølgelig besøkt Therino, selv om Therino er å regne som dagsenter hele vinteren, hvor mange ansatte og drivere på de stengte restaurantene treffes … og vi også. Men heldig for oss, vi bor i byen og har mange favoritt steder å gå, som holder åpent hele året.

Så har vi stakkkars Elsa da…. som noen mener, men hun elsker “buret” sitt og sover der mange timer hver dag … og går inn og ut som det passer henne. Elsa er stadig ute og kjører bil, hun trives i bilen og oppfører seg helt eksemplarisk. Vi tar henne med på tur til steder der hun kan få utforske verden utenfor vår leilighet … og hun blir tøffere og tøffere. Vi må skryte litt av henne, hun har jo vært som et piggtrådnøste, men i det siste har hun blitt mye mer kosete og ikke fullt så gal … selv om hun har sine raptuser nå og da.