Det har vært lite om Elsa på de siste bloggene og flere har spurt hvordan det er med henne. Dessverre har hun det ikke så bra, og det er tungt å skrive om henne, men føler at vi må gjøre det. Elsa er fremdeles en vakker liten katt, men har sine utfordringer. Helsen til Elsa har blitt mye dårligere de siste månedene.

Vi har gjort mye for at Elsa skal ha det fint, men dessverre så fungerer hun ikke slik som hun burde. Hun har vært hos veterinær tre ganger for sterilisering, uten at dette har lykkes. Første gangen ble hun levert om morgenen, slik rutinen er, og veterinæren skulle operere henne litt senere. Sik gikk det jo ikke, Elsa oppførte seg som en sinna løve og Halvorsen måtte bare hente henne. De to neste gangene var Halvorsen der sammen med henne og da gikk det bedre … til å begynne med. Men begge gangene, med to ulike medikamenter, måtte hun vekkes opp fordi hun sluttet å puste i narkose. Underveis ble det tatt blodprøve av henne som ikke viste noe galt.

Men noe er galt med henne, hjerterytmen hennes er veldig rask og hun er kortpustet. Dessverre lite å gjøre med dette da hun ikke tolererer at noen andre enn Halvorsen steller med henne … og det er bare så vidt det går det også. Da hun var liten måtte vi redde et av øynene hennes og dette gikk greit, men litt etter litt har hun trukket seg vekk. Bare å skulle fjerne bæsj som hadde hengt seg fast i hårene hennes var nesten umulig.

Det vi ser er en veldig adferds endring på Elsa, fra å være vill og leken til en rolig søvnig katt. Før så fotfulgte hun Halvorsen over alt, på do eller i dusjen, og det bestandig … nå sover hun. Vi fikk heller aldri fred når vi spiste, nå er hun lite interessert og bare en sjelden gang snoker litt på hva vi har tallerkenen. Vi ser det også på leken, tidligere var hun spretten og kunne stå på i lengere tid, mens hun nå har mistet spensten og ikke deltar så lenge i leken, før hun legger seg ned, tungpusten og ser på at vi leker.

Det er veldig vanskelig å se om et dyr har det vondt, og slik er det med Elsa også. Men noen tegn ser vi jo, hun er rastløs og vandrer mye rundt om før hun legger seg til å sove. Halen hennes vifter veldig i litt for høyt tempo og stadig mjauing som kan tolkes på flere måter, som bare oppmerksomhet, eller at noe gjør vondt. Det virker som hun til tider prøver å fortelle oss noe på sitt kattespråk.

Elsa har heller ikke så god matlyst, selv om hun tigger ustanselig på kjøkkenet, så vi gir henne det hun liker best for at hun skal få i seg næring og legge på seg. Hun ser kanskje litt lubben og rund ut men det er mye pels og vekten har vært det samme i flere måneder. Den flotte pelsen hennes er heller ikke den samme, det vises jo ikke så godt på bilder, men hun er gusten og uten den tidligere glansen … og hun som nesten ikke røytet, mister mye pels nå.

Det smerter å se henne slik og ikke kunne gjøre noe. Vi minnes Rita, vår enøyde katt vi hadde for ett par år siden. Rita hadde også dårlig hjerte og måten hun var på ligner veldig på hvordan Elsa nå oppfører seg. Rita gikk flere kvelder på rad opp i en olivenlund for å gjemme seg bort, men kom frem da “pappa” ropte på henne. Vi skjønte ikke da at hun var i ferd med å dø, før en kveld hun ikke kom frem til “pappa” når han var ute for å hente henne. Det er med tårer i øynene dette skrives og vi ser at Elsa er på samme stien.

Det er helt umulig å spå hvor lenge Elsa vil leve med sine utfordringer, men det slik at vi ikke forventer at hun er i live om morgenen eller når vi kommer hjem etter noen timer ute av huset. Dette tar på oss også, selv om det er koselig å bli møtt av en Elsa, som er kjempeglad for å se oss … og vill ha litt ekstra kos.

Vi elsker den lille katten men vil ikke at hun skal lide og ha unødvendig vondt, hun fortjener ikke det. Hvor mye eldre hun blir, vet vi ikke, men gammel blir hun ikke. Dere må gjerne kommentere og fortelle hvor trist og leit dere synes denne historien er, men spar oss for gode råd og hva vi må gjøre.