Etter tre dager uten vann på dagtid tok John Erik ansvar tidlig torsdags morgen … oppvasken ble unnagjort selv om det bare var noe småtteri, og vann ble lagret i bøtter og spann. Med kun sminkeservietter til morgenstellet hadde vi nå sikret litt komfort. Men det gikk jo som det pleier når man har gjort sine forberedelser… og er rustet til det som man tror vil skje … ingenting skjedde….!!…. og vannet vårt har fungert siden. Det er bare å konstatere, livet er egentlig ganske plundrete uten vann.
Selv om det har gått på bekostning av vanntilførselen vår, er det greit å se at det er aktivitet i gaten, og at den bare ikke ligger der som en ørken. Det veiarbeidet går ikke fort, og skaper mye frustrasjon og irritasjon blant beboerne i området. Dette er tross alt hovedveien ned til Nea Chora, og har nå vært stengt i månedsvis uten synlig progress.
Ellers på torsdagen stod bilvask på programmet, og en tur til Therino hvor en venn av oss skulle spille på kvelden. På denne tiden av året blir bilen fort ekstremt grisete her vi bor nå. Disse svære trærne, som man ofte blir tvunget til å parkere under, slipper fra seg mye dritt … og ispedd litt regn……ja, så blir dette ikke pent.
Vi hadde avtalt middag på Therino sånn i syv tiden sammen med noen venner. Vi bestiller alltid bord på kvelden…. for det pleier å bli fullt, noe det selvfølgelig ble denne gangen også. Når det er lokale musikere som spiller et sted, så kommer det også ofte noen ekstra som er venner av de som spiller. Stemningen på restauranten ble god, og enda bedre da Siv og Linda dro i gang dansingen. Ligger noen filmsnutter på vår FB av den livlige utfoldelsen. John Erik hadde tatt ansvar denne kvelden og var sjåfør….. vi hadde tenkt at det ikke skulle bli så sent…… siden det var planlagt en kjøretur neste dag. Det gikk jo som det vanligvis gjør når men er på Therino om kvelden…. timene går, og da vi dro hjemover et stykke etter midnatt, var frykten stor for at parkerings mulighetene var små. Denne frykten var helt berettiget, det ble en passe spasertur til vårt hjem. Da begynte vi å glede oss enda mer til vår nye bolig … der har vi egen parkeringsplass.
Dagen for kjøreturen viste seg som en perfekt turdag, sol og varmt … egentlig ikke så overraskende. Det er en rute som vi ofte kjører for vise folk hva som er helt innat kysten, og runden tar noen timer med lunsj og kaffepauser. Ferden går opp Therisio ravinen, og videre enten til Zourva eller Drakona. Denne dagen gikk turen mot Zourva og vi siktet oss inn på lunsj på Rizina Taverne.
Passasjerene våre ble plukket opp i Agia Marina, og før ravinen tok vi turen gjennom Galatas, hvor vi jo også har bodd. Etter å ha tatt ferden i ravinen stopper vi bestandig for kaffe i Therisio … og litt fotografering….. før vi drar fra de dype daler og opp på fjellet. Det er strekninger her som nok vil pirre høydeskrekken for mange og enhver, men det tilbys mye flott utsikt. Ikke så mye bilder her fra nå, men det ligger bilder fra denne strekningen på tidligere blogger.
Tavernaen Rizina er et fantastisk sted med flott utsikt…. og det beste av alt, veldig god tradisjonell og hjemmelaget mat. Vi har vært der noen ganger nå, og det er alltid hyggelig å komme tilbake hit. Denne gangen var vi før tavernaen hadde fått alt de trengte til dagens servering, må bare spise av det de har, og det går jo greit. Denne dagen hadde de ennå ikke fått sin levering av egg, så da ble det heller ikke omelett. Men du verden, hjemmelagde kalitsona og en pai med diverse urter, lokale pølser og en langtidskokt gryte på svinebog. Herlig mat i idylliske omgivelse og hyggelig betjening … kan det bli bedre?
Etter lunsj ble det å kaste seg utfor fjellsiden ned mot Meskla hvor det igjen ble en stopp for våre medbrakte fotografer. Vi hadde egentlig tenkt å kjøre gamleveien videre ned mot kysten, men det lot seg ikke gjøre. Her var det nemlig asfaltering på gang og ufremkommelig. Da gleder vi oss til neste gang vi skal kjøre der…… for den veien var stedvis som å kjøre i et grustak.
En siste stopp på turen ble lagt til Drakiana, ved siden elven som renner ut i Platanias. Her er det helt fantastisk å sitte i skyggen av de store trærne og nyte litt godt å drikke, mens fuglene synger, og vannet sildrer forbi. Etter å ha slappet av en stund langs elven var det tid for å avlevering av passasjerer i Agia Marina. Vi kjørte noen bakveier som nok bare er kjent for dem som liker å gå turer når de er på ferie, selv mange lokale vet ikke at det er mulig å kjøre her. Vi brukte denne veien ofte da det ble asfaltert langs hovedveien i Platanias.
