I går hadde vi en fantastisk plan. Det var biltur med lunsj i Drakonia på en autentisk gresk restaurant, Ntounias Tavern. Her lages maten i gryter, kokt nesten ute i gaten. Men så stod vi her da, på en tirsdag, og fikk beskjed av to ungdommer at restauranten var stengt på tirsdager. Da er det lov, etter noen mils kjøring, og er fremme ved målet oppe i fjellene…..og føle seg litt fjols.
Vi la i vei fra Civitel Akali Hotel i halv tolv tiden i Chania. Min tremenning og hennes barnebarn bor der, og skulle være med oss på turen. Vi hadde mye vi ønsket å vise dem. Kjerringene i baksetet og ungdommen foran. Før vi dro inn i Theriso Ravinen ble det bunkret vann og røyk i Perivolia for noen timers tur 
Vi hadde planer om mange stopp for å ta bilder. Men det ble en stopp lenge før vi var på tanken av et stopp. Plutselig stod det en gravemaskin midt i veien…..med en haug av svære steiner, men de ble pent dandert slik at vi kom forbi.
Etter noen stopp kom vi frem til Theriso hvor det ble kaffe og kaker, en søt frokost, som ble fortært på kafe på torvet. Her var det også en bod der det var mulig å få kjøpt noe sikringskost, egenprodusert raki som bestod smakstesten før den ble proviantert.
Derifra ble kursen lagt mot Drakonia og tidligere nevnte taverna. Første utfordringen er å bomme et ganske kraftig tre midt i veien. Ellers så er denne veien både bratt og svingete, typisk kretisk og ganske laber standard. Vel fremme fant vi jo fort ut at vi måtte innta lunsj ett annet sted en vår plan.
Men nå er det slik da at denne lille landsbyen har også ett annet veldig bra spisested….. med kanskje noe av den beste utsikten du kan få, Tzaneris & Archontissa – Cretan Traditional Taverna. Her er det god hjemmelaget mat, også brød, i vedfyrt steinovn. Vi delte flere retter og ble veldig godt ivaretatt av hyggelig betjening.
Vi satte så nesen i retning av Kalives. Veien videre gikk på enda mer svingete og bratte veier…. og ikke minst smalere. Det føles til stadighet som å kjøre på kanten av stupet….. og sikring…finnes ikke. Her bør det ikke kjøres i mørke.
På veien passerte vi steder som Keramia, Kampoi, Samonas før vi kom ned til Stilos. Fra her er det nesten rake veien til Kalives. Passerer bare Armenoi før vi er ved kysten i Kalives.
Nå begynte for alvor kaffetørsten å melde seg. Vi tenkte først å ta kaffen i Kalives, men slet med å greie å kombinere kaffebar og parkering. Så plutselig var vi ute av Kalives. Men da hadde vi allerede en ny tanke i hodet….vi er jo litt kjente også.
Tok veien langs kysten forbi Kastro Itzentin, et steingammel fort, og kom opp på National Road rett før Kalami Parking. Her er det fantastisk utsikt mot Souda Bay og alt som ligger på den andre side.
Den siste etappen gikk gjennom Souda, selvfølgelig med en liten feilkjøring, og videre til Chania by. Litt for mye pålagte kjøreretninger og midtrabatter til at John Eriks raskeste vei, altså rett frem, ikke går overens.
