Flott start på en ny uke :)

Vi har de vakreste solnedganger.

Først og fremst må vi takke for alle gode hilsninger til vår 16 års bryllupsdag, som ble behørig feiret med en bedre middag nede på promenaden i Nea Chora.

Bilde er brukt tidligere. men vi takker for alle hilsninger.

På mandagen trodde vi at vi skulle kjøre en katt som skulle til England med fly. Det stemte jo ikke, den skulle til England…. men ikke med fly. Det er visstnok et firma som frakter hunder og katter regelmessig med bil den veien. Så da ble det oppmøte ved ferjen i Souda med lille Dylan. Siden vi ikke hadde gjort dette før, og ikke hadde noe klar formening om hvor vi skulle treffes, så stod vi selvfølgelig et annet sted enn de som skulle ha med lille Dylan.

Picasso’n i Souda port og ferjen til fastlandet.
Dylan, som er blind på det ene øyet, med papirene i orden og på vei til England.
Nicola, som har hatt ansvaret for Dylan, sier farvel og ønsker ham god reise.

Vi hadde forutsett dette og hadde bedt om telefonnummeret til denne transporten … og det kom godt med. Vi var jo der alle sammen, men på hvert vårt sted. Dette var en oppsamling fra Kreta som skulle over til fastlandet. Der var det en annen bil, med mange flere kjæledyr, som skulle ta dem gjennom Europa.

Maria som tok tok over lille Dylan og bragte ham trygt videre til fastlandet for å overlevere han til transporten videre oppover Europa …
… med mange andre i deres transport.

Etter å ha levert fra oss Dylan var det meningen å handle litt mat til å lage en middag. Det gadd vi ikke og bestemte oss for å spise ute. Det begynte å bli litt sent, men vi vet jo hvor det serveres langt utover kvelden. Vi ruslet ned mot byen sånn i elleve tiden….. uten noe direkte mål på hvor vi ville spise. Når vi svinger ned i Chalidon, gaten ned til havnen, ser vi rett på den indiske restauranten Namaste.

På vei for å hente Dylan havnet vi i litt tog kø. Det var tog i alle retninger.

Vi ser at det går inn en gjeng, vi venter litt for å se om de ble satt ned ved et bord … det gikk greit for dem….. så da tok vi samme veien. Vi er veldig glade i indisk mat, særlig alle krydderne som brukes. Nå ble det John Erik som bestemte styrken på krydderiet i maten, litt sterkere enn det som passet for Linda. Så neste gang må vi nok ned et stepp på skalaen…… så Linda slipper hetetokter!!!

Linda gleder seg til litt krydret mat.
Våre forretter, knall gode, men den ene med kylling ble litt tøff for Linda.
Hovedretten bestod av chicken tandoori, en lammerett, nanbrød, raita, mango chutney og ris. Smakte helt fortreffelig.

Her vi bor nå er gatemarkedet ganske nært og på onsdager. Nå var det så og si helt tomt for frukt og grønt her i huset … så det passet å ta en tur og fylle opp handletrallen vår. Det er en mengde med selgere som stort sett selger det samme … og hvem vi handler hos er bare en tilfeldighet. Men uansett så starter vi med det som er tyngst og tåler i ligge nederst i trallen vår…. for å så å fylle på med tomater og druer på toppen.

Herlig å handle på gatemarked.
Og det buner over av det meste, her salater og urter …
… epler, disse er fra Omalos som vi kjøpte en del av ….
… kål og paprika og mye annet …
… og ikke minst en nødvendighet her, løk og poteter.

Det er litt lett å bli revet med, og handle mye mer en man trenger…… og dermed ende opp med plassmangel i kjøleskapet…….og ting som må kastes fordi det blir dårlig……..selv om vi bestreber å unngå det…..!!! Noen ganger kan det virke som om selgerne tror vi er en familie på 6 personer der de er snille og slenger med endel ekstra på kjøpet!!!!!  Det som er supert med markedet er at du kan  sjekke selv om det du vil ha ser bra ut…da ingenting er pakket i plast, og vil du smake så får du det også.

John Erik triller fangsten vår hjem ….
… og satte i gang å lage eplemos som vi har på den greske yoghurten.

Så vil vi fortelle litt om bloggen vår, mange spør hvem som skriver. Dette prosjektet gjør vi i fellesskap, og begge skriver. Linda skrev alle blogger i de to første årene frem til hun ble syk, da begynte John Erik å skrive. Vi skriver alt i tredjeperson som vi føler er riktig og gir gode historier … litt artig å se seg selv fra utsiden.

Ingen blogger blir lagt ut uten at vi begge har lest og godkjent. Det er fort gjort å miste et ord eller to…… som er vanskelig å oppdage for den som har skrevet det … hjernen husker hva som er skrevet og får ikke med seg feilen. Derfor svært viktig at den som ikke har skrevet leser, og forstår hva som er skrevet.

Vi tar begge bilder til bloggen, men når vi er ute langs veien blir det selvfølgelig Linda som tar de fleste … hun holder jo ikke i rattet….. (heldigvis kanskje!!!!) Det blir jo tatt mange flere bilder enn de som brukes i bloggen, og her ligger det mye gjennomgang og sjekk for å velge ut de vi vil bruke. Vi er forsiktige med å eksponere andre mennesker enn de vi har snakket med og vet at de kan havne på bloggen vår. Det blir en del bilder der det dukker opp en person….. som vi ikke så når vi tok bildet … og da vil vi ikke bruke det.

Vi har også to facebook kontoer som vi administrerer, Kretahalvorsen og Kretahalvorsens Venner. Kretahalvorsen er vår hovedside på facebook, som vi bruker til alle oppdateringer fra oss, og som bare vi kan legge ut innlegg på.

Kretahalvorsens Venner er egentlig åpen for alle, men vi har dessverre blitt tvunget til å legge inn en godkjenning fra administrator, altså oss, før innlegg kan komme på nett. Dessverre så har pornoindustrien også oppdaget at dette var en åpen side……. og pøst på med særdeles upassende innlegg. Litt mer jobb, men litt viktig å opprettholde litt seriøsitet.

Det er ikke alle blogger vi deler rundt på Facebook, blogger vi synes ikke er relevante for andre sider enn være egne … blir på våre egne sider. Så hvis man ønsker å få med seg alle vår blogger, og andre krumspring, må dere følge Kretahalvorsen. Vi har ikke noe mønster for når vi legger ut en blogg. Det kan bli hver dag, men som oftest så går det noen dager. Det tar tid å lage bloggene og vi ønsker ikke å bare pøse ut noe, det må være litt gjennomarbeidet også. Vi er glade for alle tilbakemeldinger og forsøker å ikke misse noen selv om det jo fort kan skje.

Vi passerte katten som bor utenfor slakteren “vår”.
En rosmarin i full blomst i nabolaget … og her er det noen reale busker.
Her er det en som har sikret båthengeren skikkelig.

 

4 kommentarer
    1. Alltid morsomt å lese bloggen deres.Bringer frem gode minner fra Kreta som har blitt besøkt mange ganger,men ikke de siste årene. Gleder meg til hver ny blogg

    2. Takk for godt lesestoff fra Kreta, en drømmer seg tilbake, blir vel en ny tur neste år. Ha en god høst tilegne dere to, gleder meg til neste blogg

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg