Nå er ventetiden for Halvorsen og Elsa over, Linda landet lørdag formiddag på Chania flyplass, der velkomstkomiteen ventet for å plukke henne opp. Linda kom med et direktefly fra Torp som hadde en så tidlig avgang at det ikke ble noe soving før flyreisen … men film på brettet og propper i ørene er Linda fort inne i drømmeland … og etter fire timer i luften var igjen kretisk jord under føttene.

Vår første dag i sammen, alle tre, ble ganske aktiv…. ikke for Elsa da, som måtte være alene hjemme. Etter en kort tur hjemom med Elsa og medisiner, som måtte i kjøleskap, gikk turen til Agia Marina for å hilse på Anne og Bjørn, som skulle hjem til Bergen litt senere på dagen. Nå trengte vi litt mat, langt på dagen og ingen av oss hadde spist. Det ble lunsj hos Eleni og Vaggelis på Notos og en kaffe på Faros, før vi igjen var tilbake med Picasso’n, for å bringe Anne og Bjørn til flyplassen.

Etter enda en tur til flyplassen ble Picasso’n parkert for dagen, litt småprat på verandaen sammen med Elsa, før vi satte kurs mot Me Nou & Krasi, for å spise middag. Linda måtte jo ha en runde og hilse på alle som fremdeles trodde hun var i Norge … og gjensynsgleden var stor hos alle. Det tok jo litt tid for oss å komme hjem, som vanlig ble det en stopp på Kokido også før vi kom oss tilbake til verandaen…. og mye prat, før vi fikk lagt oss på morgenkvisten. Det ble en skikkelig maraton dag for Linda.

På søndagen ble det en ny runde for å hilse på flere venner. Først dro vi til Utopia for å hilse på Nicola og gjengen. Nicola er litt over gjennomsnittet glad i ost og Linda hadde kjøpt med seg et par gode norske oster … en overraskelse som virkelig falt i god smak. Vi skulle jo  ha middag denne dagen også…. og dro derfor videre til Leo på Therino. Her var det fullt hus og god stemning med ringdans og … mye godt i glassene.

Ellers så er det jo tilbake i gammelt mønster, riktignok har vi begge begynt å trimme litt og er nøye med hva vi spiser, men ommøblering startet umiddelbart. Nå har Elsa fått ett av klatrestativene ut på verandaen … nå var vel den egentlige årsaken at vi trengte plassen der det stod i stuen…..