Hei folkens, nå har vi igjen prøvd oss i Norge vinterstid … og det er ikke å anbefale. Snø og kulde kan vi lett stå over, selv om det ikke har snødd så voldsomt eller vært beinkaldt … vi er vel blitt litt pysete av oss. Solen har vært helt fraværende og det er bare å tygge D vitamin, så det som stort sett har lyst opp her er blinkende brøytebiler som skramler forbi ute på veien.

Det skal jo sies da at været i Warszawa var heller ikke all verden, det ble noen timer på hotellet. Vi hadde vært heldig med rommet vårt, så det var veldig greit å bruke tid der, og nyte sprudlevannet fra hotellet i ro og mak.

Frokosten på hotellet er jo over før vi føler behov for noe næring og må da rusle ut i verden for å spise. Vi har jo vært noen ganger i Warszawa og er litt kjent i gamlebyen og ville besøke Restauracja Kamienne Schodki. Her har vi spist noen ganger siden vi for noen år siden bodde i leilighet i etasjen over. Da var det riktignok sommer, og de har også plasser ute på gamleby torget, hvor det er veldig fint å sitte. Etter mange besøk, prøver å være der hver gang vi er i denne byen, er vi jo blitt litt kjent med servitøren der som er en meget hyggelig kar. Nå ble det lunsj, en real lunsj forresten, og en hyggelig prat … det var jo ikke akkurat noe renn av folk i dette været med tåke, kaldt og regn.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

På veien tilbake til hotellet måtte vi ha oss en kaffe og støtte på en sted som hadde det usedvanlige navnet Coffee shop. Her snublet vi inn og fikk nydelig kaffe, mens vi satt og betraktet verden rundt oss, og nøt den deilige varmen og stemningen der inne. Vi ble litt oppmerksomme på en guttegjeng som satt på nabobordet … pratet de ikke gresk? Det var jo litt overraskende å høre i en kaffebar i Warszawa, så vi måtte jo spørre hvor de kom fra. De ble nok litt satt ut da to gamlinger som ikke ser typisk greske ut henvender seg til dem og spør om de er greske. De var en kompisgjeng fra Lesbos som var på ferie … veldig heldige med været sa vi da. Pratet litt med dem og de var jo veldig nysgjerrige på oss som kjente igjen språket deres, så da måtte vi jo fortelle litt om oss selv.

Vi måtte jo ut og få i oss noe mat på kvelden også og gikk kortest mulig. Det lå en italinesk restaurant kun få meter fra hotellet som vi ville prøve, to forresten med etter litt sjekk på google var valget enkelt. Vi gikk strake veien til Nonna Rita – Ristorante Italiano som den het. En ganske ok plass med også lite folk her … tror nok driveren visste at det var slik på denne tiden for han var både kokk og servitør. Maten var god der så vi ble fornøyde, og tvers over gaten lå baren vi hadde vært på dagen før … og da ble det en liten en der før vi ruslet tilbake på hotellet for en tidlig kveld og gjøre oss beredt for å møte vinteren i Sandefjord.

Morgenen på hotellet var ganske rolig, vi liker ikke fly som går alt for tidlig … tar heller en overnatting eller to som denne gangen, og fikk oss en taxi til flyplassen. Her ble det frokost før Wizz Air brakte oss trygt til Sandefjord … det mest utrygge var å komme seg fra flyet, over en isete og glatt flyplass og inn i terminalen. Så var det bare å finne en taxi, fra det rette selskapet, og komme oss i hus … og vår kjære nabo hadde heldigvis fyret i ovnen før vi ankom. Nå var det bare å få litt mat i huset og ta det helt rolig helgen igjennom, før vi skulle til Porsgrunn med tog på mandagen.

Linda skulle til kontroll på Betanien Sykehus i Skien på tirsdagen, så vi skulle besøke tremenningen til John Erik og overnatte der. Det er bestandig hyggelig å treffe henne og vi fikk oss en bedre middag og et koselig samvær med en god venn. Hun kjørte Linda til sykehuset og mens hun var der dro familien på konditori. Kort stopp i Oddebyen før vi dro tilbake til Porsgrunn for lunsj, før vi hev oss på toget igjen hjem til Sandefjord for å fyre.