Hei igjen folkens. Nå er det en stund siden vi har spredd innlegg på diverse facebooksider, men det er et par innlegg på vår egen side som også har navnet Kretahalvorsen. Vi har hatt en litt rolig periode i heimen og forsøkt å bli friske, men det har tatt litt tid. Er vel sikkert coronaen som har ridd oss litt, og nekter å slippe taket helt, før nå i de siste dagene.

Men for noen dager siden var vi igjen ute og kjørte … for oss på steder vi hadde vært tidligere, men steder vi ønsket å vise til våre venner som skal være her i vinter. Vi hadde også med oss en katt som skal til Sverige, men først et karanteneopphold i Rethymno. Vi hentet katten i Platanias og kjørte mot Armeni hvor vi skulle treffe en dame og overlevere dyret. Katten var litt misfornøyd i starten før den la seg rolig ned og sovnet … og så hørte vi ikke mer fra den på turen.

Som alltid når vi har med noen passasjerer i Picasso´n og passerer Vryses må vi stoppe ved den gamle broen der, rett ved siden av motorveien. Broen skal være 3000 år gammel og er restaurert for noen år siden. Det ligger også en liten kirke rett ved broen og hele stedet er utrolig vakkert … en perfekt plass for en liten, medbrakt lunsj, noe vi gjorde.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Etter en liten pause ved broen ble kursen satt mot Armeni, ble riktignok en liten omvei siden vi tok av på feil avkjørsel fra motorveien Vi var fremme før hun som skulle plukke opp katten, så da ble det litt kaffe på en taverna mens vi ventet. Det var feiring av et eller annet i den lokale kirken rett ved siden av tavernaen, og da har de et spesielt brød, veldig søtt og krydret … og veldig tørt. Vi ble servert dette brødet av ei stolt dame på tavernaen, som fortalte oss om brødet og den feiringen som var i kirken denne dagen.

Vårt hovedmål for denne turen var den “Late Minoan Cemetery of Armeni”, en gammel gravplass datert til 1400 til 1200 år før Kristus. Stedet har over 200 graver og det er litt spesielt å gå rundt der og kikke. Den aller største graven er det greit å gå ned i … her er det god plass. Men det blir litt sånn  “been there, done that” … har du sett noen graver, har du lissom sett dem alle. Så etter å ha tråkket litt rundt, blant store edderkopper og eikenøtter, satte vi Picasso´n i bevegelse og kjørte mot neste mål.

Nå er vi på vei mot Saitoures hvor det ligger en vakker kirke. Vi har også vært her tidligere og da kjørte vi en gate som var så smal at vi måtte slå inn speilene for å komme frem, denne gangen valgte vi nok “hovedveien” for her var det plass nok. Kirken heter “Church of the Annunciation” og egentlig ikke noe spesiell å se, men bakken foran kirken er meget spesiell med en flott mosaikk. Sist vi var der så vi ikke denne … kanskje ikke så merkelig heller siden vi hadde stoppet Picasso´n rett oppe på stjernen. Kirken var låst så vi kom dessverre ikke inn, kun visst ringe noen så ville det bli låst opp … så mye la vi ikke i et kirkebesøk.

Nå begynte vi å bli litt sultne og siktet oss inn på en taverna som er en gammel kjenning for oss men helt ny for våre venner. Det bar mot Archontiki og Garden Arkoudainas som har god mat og et koselig miljø. Men før vi kom så langt måtte vi over noen åser og gjennom noen daler. Vi hadde lurt litt på om vi skulle kjøre over fjellet til Askifou, men skodda lå tjukk oppe i fjellet, så vi slo dette fra oss.

Vel fremme på Garden Arkoudainas ble vi som vanlig hilst hyggelig velkommen og fikk fortalt hva som kunne severes denne dage. De har ingen nedskrevet meny her. Her er det mange “venner” å spise sammen med, både tobente og firebente, men det er bare kattene som møter opp ved bordet. Dette var tydeligvis siste dagen som det ble servert i hagen, for mens vi satt der begynte de å bære inn bordene. Selv om temperaturen ennå er veldig fin er det spådd noe regnvær fremover … og dette var de nok klar over der også.

Det mørkner ganske fort her nede og det begynte å bli litt sent, vi liker ikke å kjøre i mørket på disse veiene, så nå måtte vi komme oss til Chania. Men vi tok oss tiden til å kjøre gamleveien og over fjellet ved Malaxa Her er det en fantastisk utsikt over byen og vi har aldri vært der når det mørkner. Fikk noen flotte bilder av Chania i full belysning før vi tuslet oss pent ned fjellet og inn i byen.