På mandagen dro vi igjen på en roadtrip sammen med et par venner. For oss var vi på kjente veier, men de andre to hadde hadde aldri vært i disse områdene, og vi ønsket å vise dem mer av denne vakre øyen. Turen vår startet i Platanias hvor vi plukket opp en søt liten katt som skulle til veterinæren og få vaksiner og slikt for å kunne reise ut i den store verden. Denne lille snille skapningen skal nemlig over Atlanteren og til Amerika, selv om den nok ikke er klar over det selv. Likte ikke å bli plassert i katteburet, men det må den nok venne seg til i løpet av de nærmeste dagene. Historien om denne lille søte katten er som følger at moren er drept av en bil og en amerikansk turist så dette. Denne turisten, en dame fra Philadelphia, har adoptert denne lille katten, og tar på seg alle utgifter, med karantene i to måneder, og får henne over dammen til sitt hjem, og det gode liv 🙂

Når katten var avlevert hos veterinæren måtte vi en rask tur opp i vår nye leilighet og vise den frem for våre venner, Siv og Robban. Siv hadde vært her tidligere, men Robban, eller svensken som vi kaller ham, måtte få se stasen og oppleve utsikten før han drar igjen på onsdag. “jag blir lite avundsjuk” var hans kommentar etter å ha sett hvilken utsikt vi kommer til å få.

Første del av turen frem til Vryses ser vi på som en transportetappe, kun stopp for å fylle diesel og vaske frontruten … ble også en kort stopp for å bunkre litt kaffe. Målet vårt var å bringe våre passasjerer over det som trolig er den høyest liggende veien på Kreta, vi er oppe på nesten 1100 meter. Men før det ville det bli en del stopp og første var her i Vryses. Her ligger det som etter sigende skal være Kreta’s eldste bro, som skal være 3000 år gammel. Her ble det en røykepause i skyggen av ett tre, og en del fotografering ble utført før vi satte kursen mot Askifou og opp i høyden.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Rett før Askifou platået ligger det noen eldgamle steinhus, Koumos in Xylodema, ganske nær veien. Vi stoppet, men for å komme dit hadde vært best å være en geit … det var bratt og ulendt. Så det ble et bilde nede fra veien, men det er bare å søke opp på google maps så ligger det flere bilder der. Vi vet ikke så veldig mye om dette stedet, men har lest et sted at dette har blitt brukt av pilgrimer som overnattings plass en eller annen gang for lenge siden.

Etter stoppen oppe i steinrøysa rullet vi ett par hundre meter ned til tavernaen nedenfor, Ταβέρνα-Ξενώνες Πανόραμα Ασκύφου, for en aldri så liten styrketår, før vi skulle begi oss på klatringen opp fjellsiden. Vi satt der og så på skyene som omslynget fjelltoppene og undret om det ville være noe utsikt i det hele tatt. Vi hadde sett oss ut et mål på andre siden av fjellene for lunsj så det var bare og legge i vei og håpe på det beste.

Det første som møtte oss når vi svingte inn på veien over fjellet var en advarsel om veiarbeid … det stod jo ikke at veien var stengt, så vi begynte på stigningen. Det var tydelig spor etter graving langs veien, men vi måtte langt opp før vi møtte noe aktivitet. Noen gravemaskiner, lastebiler og grushauger lå i veien, men det var mulig å komme forbi. Etter litt kjøring ble det bom stopp, veien var sperret av svære lastebiler med asfalt. Ingen mennesker å se så vi sendte svensken ut i regneværet for å se om det fantes noen til å flytte disse truckene, eller om de var reist for lunsj … det var jo denne tiden på dagen. Det ordnet seg, sjåførene kom og flyttet på asfalten og vi kom forbi. Heldigvis var svensken vår så lur at han gikk forbi og agerte trafikkvakt. Ikke en bil hadde vi møtt, men jammen kom det ikke en leiebil motsatt vei akkurat her … og vi møtte ingen etterpå heller.

Det ble noen stopp for å ta litt bilder og ikke minst fotografere noen enorme og fascinerende blomster vi ikke hadde sett før. Disse blomstene ble behørig foreviget, og vi alle undret på hva de heter, og de så faktisk ut som de var kjøttetende … men de beit ikke etter oss. Oppe i høyden skallet vi nesten inn i skydekket men utsikten var fremdeles god og det var enkelt å suge inn inntrykket av den voldsomme naturen som er i dette området. Har dere leiebil så kjør over her, men kjør forsiktig … det er langt ned.

Vi rullet nå nedover i fjellsiden og begynte å nærme oss litt mer befolkete områder, gjennom noen mindre landsbyer før vi tok en stopp på torvet i Argiroupoli, hvor for øvrig vår huseier kommer fra. En fin liten landsby med mye vann, her finnes en stor attraksjon for turister, Καταρράκτες Αργυρουπόλεως eller vannfallene i Argiroupoli. Vi skippet disse, og satte nesen mot tavernaen vi hadde som mål, og bare var noen få minutter unna.

Ved den lille landsbyen Episkopi ligger taverna Garden Arkoudainas, et sted vel verdt å besøke hvis du skulle være i nærheten. Her har de ingen meny, men en av driverne tar seg tid til å sitte samme med gjestene, og fortelle hva de har denne dagen. Vi hadde vært der en gang tidligere og ble faktisk kjent igjen … vi ble fortalt at vi bodde i Chania. Kanskje vi er noen raringer som alle husker, men uansett veldig hyggelig. Vi hørte hva som var denne dagen og lot verten selv bestemme hva vi skulle få og spise. Litt spennende var det, men det skal sies at det var mat nok … og heller ikke særlig kostbart. En ting skal man være obs på her, er du allergisk mot katt kan det bli litt plagsomt … for dem er det mange av.

Fra tavernaen kjørte vi ned mot den gamle veien til Chania, forbi Georgioupoli og gjennom Vryses, før vi stoppet i Stilos for en lite rast. Det er også her de tapper Samariavann, som nok er kjent for de feste her på øya. Dette er også en koselig landsby, som bare ligger få minutters kjøring fra Kalyves.

Nå la vi i vei retning Aptera, men svingte av mot Malaxa før vi kom så langt. Her kjører vi i et vakkert landskap over fjellene bak Chania, og gjennom denne lille landsbyen før vi kommer ut på kanten, og har den utsikten over hele Chaniakysten. Dessverre var det denne dagen litt disig, men ikke mer enn at vi fikk noen flotte bilder … og disen gjorde de enda mer fantastiske med solen i bakgrunn. Forsidebilde er tatt her.

Nå var det bare å komme oss ned fjellsiden, la turen gjennom Mournies og mot Agia Marina, med en aldri så liten stopp på Alfa Vita, eller AB som det står på utsiden, slik at Siv kunne få handlet litt. Fin tur som vi brukte det meste av dagen på.