En gang i året arrangeres det en festival i Nea Chora som er dedikert til sardiner, og dette skjedde nå på mandag. Festivalen har ikke vært arrangert de siste to årene på grunn av alle restriksjonene med pandemien, men i år var det full fart.

Som vanlig blir det for oss å besøke våre venner på Me Nou & Krasi. Så vi ruslet ned mot strandpromenaden, en gåtur på 350 meter, når det begynte å mørkne. Når vi nærmet oss så vi et folkehav, tydelig at dette arrangementet hadde vært savnet. Alle restaurantene så ut til å være stappet av gjester og vi undret, er det bord til oss? Vi var heldige, det var ett bord igjen ytterst, helt i gaten og folkehavet….også nære til underholdningen.

Annonsørinnhold

Husk valentinsdagen❤️ Siste sjanse for blomster på døren

Alt vel så langt, fikk oss noe drikke og så på menyen, som er veldig redusert på slike dager. Så satt vi der da, nøt stemningen og så på alle menneskene. Men det endret seg kjapt….så fort vi hadde fått bestilt…. begynte det å regne …..og vi rømte inn i restauranten, vi satt lenger ute enn markisene nådde, da regnet startet.

Regnværet var over etter ganske kort tid, men nå hadde vi fått servert mat, og ble sittende der inne. Vi skulle jo vandre litt og få med oss hva som var på gang ellers i gaten. Etter å ha ruslet sakte gjennom gaten, forbi sardingrillere og kakeboder. Er det noe de elsker her på øya, så er det sardiner og kaker. Folkehavet bidro til at det gikk smått fremover, men vi kom igjennom og endte opp hos Tili og Roxani på 50/50 Mezedopolio. Her ble den en ouzo før vi vandret inn folkemengden igjen, og tilbake mot Me Nou & Krasi, og ett bord ute.

Det tok litt tid, ikke bare alle menneskene, men mye folkedans og musikk å la seg underholde av på vår vei. Nå hadde grillingen pågått en stund, og det lå en eim av grillede sardiner, og brent matolje, over hele promenaden. Minnet oss tilbake til Bergen, hvor John Erik arbeidet noen år, og den lukten du kjenner når du går over fisketorget.

Men stemningen var høy…… og det var helt tydelig at festivalen ble satt pris på etter flere års fravær. Til vanlig er det mye turister på promenaden, men denne kvelden var det de lokale sin arena…….selv om vi så en del turister som også var ute og gledet seg over all festivitas. Vi ble selv værende til all underholdning var over. Glade, fornøyde, mette og fulle av mange inntrykk tasset vi tilbake til heimen.

Hvis noen av dere lesere skulle være i nærheten neste år, anbefaler vi virkelig å prioritere denne festivalen. Til og med Linda som overhodet ikke liker sardiner nøyt kvelden med alt den hadde å by på!