I går tok vi oss en liten kjøretur, den første etter vår ekspedisjon til Norge, men det blir nok fort flere. Etter at vi hadde gjort unna flere presserende gjøremål, som klesvask og EU kontroll av Picasso’n,  var det fremdeles flere timer med dagslys igjen. Så vi tok oss en tur gjennom feriekysten for å sjekke aktiviteten, nå er det bare en måned til sesongen starter. Etter å ha passert Agia Marina, Platanias og andre kjente steder for mange kom vi til Maleme … skal vi ta samme veien tilbake eller finne på noe? Vi valgte å finne på noe.

Vel så vi kjørte mot Sirili, en liten landsby eller mer ett veikryss, men de har en lokal kafeneio hvor vi ikke har vært. Det er nok mange som har kjørt denne veien, eller hompet forbi her i de små togene … Cretan Brewery som lager Xarma øl er rett bort i gaten her og har mange turistbesøk om sommeren. Nå tok vi en litt annen retning, svingte til venstre for å kjøre mot Chania.

Fra Sirili går veien gjennom en vakker dal med en elv i bunnen og mange broer, selve dalen er tidvis ganske smal og veien er veldig svingete. Vi har vært her tidligere men sist gang kom vi bare halvveis, det var arbeid på veien, sikkert skiltet, men vi skjønte jo ikke hva som stod på det vi passerte. Så et stykke oppe i dalen var det bom stopp og vi måtte snu … nå kom vi igjennom uten problemer.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Inne i dalen der ligger en plass som heter Papadianá, en over 1000 år gammel landsby, med mye ruiner, også en gammel mølle. Vi var på dette vakre stedet for et år siden og skrev den gangen om det i bloggen. Turen gikk videre mot Nea Roumata hvor vi kommer inn på en litt mer trafikkert vei og den spredte bosetningen tetner mer til.

Ferden gikk videre mot Alikianos, kommunesenteret i Mousouri kommune. Vel vet ikke vi så mye om dette stedet, men vi er mitt i appelsinland. Noe vet vi fra nyere tid med et google søk fortalte om kamper her i slaget om Kreta i 1941. Det vi vet er at i stormen og flommen som raste i februar 2019, tok med seg broen over elven her. En vakker gammel bro, vet ikke hvor gammel, ble skylt vekk og restene er i dag kulturminne. I dag er det provisorisk bro og ny bygges og er vel kanskje klar i løpet av året? Det vi mest forbinder med dette stedet er vår huseier, ortopeden som vi kaller ham. Han kommer fra denne plassen og av og til så drysser det litt appelsin, olivenolje og hva det måtte være på oss her i fra.

Vi kom oss over den provisoriske broen, ikke noe særlig til bro og det er bare å se frem til at den nye er klar,  så satte vi nesen hjemover med kun en liten stopp for å bunkre kaffe på en av de mange cafeer som ligger langs denne veien. Det vi håpet på å se på denne turen var mandeltre i blomst, akkurat som for ett år siden. Vi fant et par denne gangen også med sine utrolig vakre blomster.