Vel overstått nyttår

Da rakk vi ikke blogge en siste gang før 2021 var omme…men, ikke fordi vi er så travle akkurat…thi-hi..!!!

Vi hadde en rolig romjul og nyttår. Jeg, Linda ble også 50 år, dagen før nyttår. Både den dagen og nyttårsaften ble tilbrakt i herlig tosomhet…i pysj, litt godt i glasset og god mat på bordet 🙂

Nyttårsaften formiddag hadde vi besøk av barn på døren som sang og spilte triangel. Koselig, nesten som julebukk, som i Norge. Vi gav dem noen euro og melkesjokolade som “takk”

Etter julefeiringen følte vi for noen rolige dager bare oss to, og så er jo smitten “sky high” her, som i resten av Europa! Så lurt å ikke hele tiden omgås andre…

1.nyttårs dag var vi igjen invitert hjem til Eleni og Vaggelis. Der var vi 8 personer til bords, og som vanlig ble vi servert nyyyyydelig mat….og nok mat 😉

Her kutter Eleni opp den tradisjonelle nyttårskaken. Svigerdatteren var den heldige som fant mynten.

Flott kake:

Lar meg aldri slutte å forbause over mengden mat på de kretiske familebordene, spesielt ved høytidsdager og andre merkedager.

Været i romjulen var ikke mye å skryte av. Vind, blåst og surt rundt hushjørnene. Noen små tordenbyger passerte også.

Men, da vi våknet opp 1.januar strålte solen og varmet godt på terrassen. Det velger jeg å ta som et tegn på at 2022 blir et fantastisk år!!!

I romjulen tok vi oss noen små kjøreturer…og bildene ser dere her:

Gjennom hele desember har vi tent kubbe og stearinlys….i mengder hver dag…DET er det slutt på….

Tydeligvis ikke samme kvalitet på stearin som vi er vant til…jeg har litt av en vaskejobb foran meg. Sot…på alle glatte flater. Men, men…vi lærer så lenge vi lever!

….mest skummelt å tenke på at vi har pustet det inn hele denne tiden….

Elsker utsikten vi har til de hvite fjelltoppene fra vinduene våre… Trodde først det sotet som la seg inne var fra pipen dere ser. Den fyres det i ganske ofte.

John Erik er jevnlig på Therino i Platanias og mater katten som har slått seg til der. Og i går hadde vi gått tom for den vante maten. Vi kjøpte en annen type på Lidl og kjørte lykkelige ut til Therino for å fore…..

Nydelig og grønt på øya sett fra Therino

Der var det ei som var misfornøyd…hahahha…..så fornærmet for den “dårlige” maten. Kikket på maten…kikket på John Erik…..så tilbake på maten, og sirklet lettere misfornøyd rundt beina hans.

Så i dag var han ute med den vante og gode maten hennes…hihihi…snakk om å være myk om hjertet 🙂

Akkurat nå ble det et lite stopp i skrivingen. Hele spisebordet skaket ganske kraftig for meg….og dette var grunnen:

Små jordskjelv går jo støtt og stadig, men ikke så ofte vi merker det…Dette merket vi!! Sist vi kunne føle det var i desember. Da var vi enda ikke stått opp om morgenen.

Ja, nå er vi inne i et nytt år. Det blir spennende å se hva året bringer. Klok av fjoråret…så legger vi få planer. Denne pandemien har gjort alt så uoversiktlig. Kanskje det faktisk er en av de “fine tingene” vi kan ta med oss videre når det er over.