I dag er det vår siste hele dag på Kreta for denne gangen, og vi vet heller ikke eksakt når vi er tilbake. Vi er tidligst nede her igjen i månedsskifte januar/februar, også mulighet for at vi blir litt lengre…… avhengig av kapasiteten til Sykehuset i Vestfold. Vårt opphold denne gangen avsluttes med et skikkelig drittvær, det regner og blåser og litt senere i dag skal det lyne og tordne, bra vi ikke behøver å forlate heimen i dag!!

De siste dagene har vi spist ute, eller kjøpt “take away”, da innholdet i vårt kjøleskap begynner å bli ganske magert. Her om dagen prøvde vi en av fiskerestaurantene nede i Nea Chora, Kaiki som vi har gått forbi mange ganger og blitt fristet. Dette er en sjømatrestaurant som er åpen hele året, og etter vår erfaring, et sted verdt å besøke.

Selv om det er dårlig vær nå, så har vi hatt noen knallfine dager med over 20 grader i skyggen, og flott solskinn, spesielt fredagen. Vi måtte til byen og handle noe klær, til John Erik, som skal brukes på vei nordover. Vi oppdaget tilfeldig at den vinterjakken som John Erik trodde hang i skapet……henger i Sandefjord!!! Da var det bare å investere i noe nytt, dressjakke blir litt i minste laget å vandre rundt med i København på denne tiden av året 😉

Annonsørinnhold

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

Etter en lynhandel på H&M, syklet vi ned i havnen for å nyte solen, og se på folket som vandret forbi. Vi ble sittende en god stund på Remezzo, her er det nemlig veldig gode stoler, til solen ikke varmet så mye. Det ble en runde på syklene, via noen butikker, før vi havnet i Nea Chora og middag på Kaiki.

I går la vi igjen ut på veien med Picasso’n, og hadde et klart mål om å spise på Nikos taverna i Sternes, som er rett ved flyplassen i Chania. Dette er en plass vi har spist på en gang tidligere, og maten, eller fra grytene som vi spiste……var helt fantastisk. Vi måtte bare besøke de en gang til før vi reiser opp mot Norge.

Men vi startet så pass tidlig på dagen at vi ville ta en runde i området før mat, runden ble egentlig ganske lang. John Erik hadde sett ut en gammel kirke i Mouzouras, som ligger rett bakenfor flyterminalen, men som ikke er lett å se. Siden det for tiden graves midt i byen og kjøreforholdene visstnok skal være ganske kaotiske, la vi turen via Souda. Vi merket på trafikken at alt ikke var normalt, det tok lang tid å komme gjennom gater, som vi er vant til å kjøre ganske lettvint i gjennom.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Vi kom oss frem til Mouzouras, og fikk parkert Picasso’n, før vi fant veien til kirken med det klingende navnet Mouzouras cave church. Kirken er bygget i en hule oppe i fjellet, over landsbyen, med en fantastisk utsikt over flyplassen, og resten av området rundt. Har ingen aning om hvor gammel denne lille kirken er…….men den er verdt et besøk, ikke minst for utsikten.

Oppe ved hulekirken er det også flere gravplasser på utsiden, uten at vi heller vet noe om disse, men viktig å ferdes der med respekt. Det viste seg at nøkkelen til kirken stod i døren, så vi låste oss inn. Det var ingen mennesker der,men det brant i flere oljelamper inne i kirken. Tydeligvis noen som følger opp stedet daglig, men ingen vi kunne se, vi ble sikkert observert, selv om det lille stedet så helt folketomt ut. Etter å ha sett oss rundt, tatt og noen bilder, låste vi pent etter oss og vandret ned til Picasso’n igjen.

Mange fine ikoner.

Lenger oppe i fjellet ligger en liten landsby, Chordaki, som vi faktisk har drukket kaffe i tidligere. Her kjører man igjennom hvis man skal besøke Seitan Limania, en badeplass, hvor veien er ganske spektakulær for å nå dit. Vi kjørte frem til der bakken nedover startet…… før vi snudde og kjørte tilbake mot Chordaki.

Det fremdeles litt tidlig syntes vi for å spise, så vi bestemte oss for å svippe nedom Marathi en tur. Så det ble igjennom Mouzouras igjen og rundt flyplassen. Der går det en vei ned til Marathi som vi ikke har kjørt tidligere. Denne strekningen kan bare anbefales, fantastisk utsikt og ganske bra standard også.

Nede i Marathi, som er et sommerferiested, var det så og si folketomt der også, kun noen håndverkere som holdt på å jobbe på en restaurant. Ikke mye å gjøre der annet enn å ta noen bilder…. for så å legge kursen mot Sternes og Nikos Taverna. Det gikk jo som vi hadde tenkt, veien var sperret på grunn av graving, så det ut til. Da ble det samme veien tilbake, og det var like fint å kjøre der en gang til……

Nå begynte vi å nærme oss Sternes, men vi kjører jo på bondelandet, og må sno oss mellom sau og geit, som vandrer rundt på veien, og det blir ikke bedre når vi kommer inn i Sternes. Her er det et par hunder som har tilholdssted midt i veien, og for å komme forbi må Linda ut og lokke dem til sides.

Vi kommer oss til Nikos Taverna, og får i oss en fortreffelig brunsj. Men det er jo skikkelig gresk standard her, så å få betalt tar litt tid, men det hadde vi jo kalkulert med, siden vi hadde vært her tidligere. Så omsider fikk vi regningen, sammen med en veldig smakfull raki og litt søtt……. før vi igjen satte kursen hjemover mot Chania.

Vi kjørte i gjennom Sternes for å kikke litt på landsbyen…..og mistet retningen fullstendig!!!! Litt sjekking på google maps fortalte oss at det gikk veier her. Vi fortsatte i retning Chania, men veiene vi kjørte på, tja….. kan vel ikke akkurat kalles gjennomfartsårer! Det gikk gjennom noen olivenlunder, og diverse grusveier, men til sist kom vi ut på en vei vi kjente oss igjen på.

Hjemturen gikk igjen vis Souda, siden det nesten ikke er mulig å kjøre gjennom Chania sentrum for tiden, og vi la inn en stopp på Veneti 1948 Bakery. Dette er en utrolig plass for dem som elsker kaker og is. Er du i målgruppa, ta en tur hit, de har godt bakverk også. Nå var det bare og komme oss hjem, det begynte å bli på tide å mate pusene i bakgården, fremdeles antibiotikakur som må følges opp.

Vi reiser til Norge, via noen dager i København, på mandag som kommer, men vil fortsette å blogge. Da vil de fleste av bloggene legges kun på Kretahalvorsen og Kretahalvorsens Venner. Til dere som ønsker å følge vår blogg må dere altså følge våre sider. Livet vårt stopper ikke selv om vi må dra fra Kreta en stund, vi vil fremdeles legge ut på eventyr, og fortelle om livet vårt på vår måte 🙂

Vi er nå inne i siste uken før vi drar en tur til Norge, uvisst hvor lenge vi blir, men ønsker oss tilbake så kjapt som mulig. Nå føler vi oss i et vakuum….. der der vi forsøker å gjøre leiligheten slik at det er enkelt å komme tilbake til, vasker ned og rydder….. og kaster ting som egentlig allerede burde vært borte!

Det er jo blitt en del blomster her i kåken, og det hadde jo vært kjekt at det var liv i dem da vi kommer ned igjen. Har kastet noen, og plantet litt om, og noen av dem er så fine nå at det nesten er vondt å dra fra dem. Den blomsten som fikk realt juling her, i en storm for litt siden, er nå plantet om, sammen med alle de avbrukne stilkene, og ser ut til å bli en flott sak når det gror til. Vi håper huseier har tid til å vanne litt….. så de ikke tørster for mye mens vi er borte.

Det har også vært en tur til veterinæren igjen med katter fra Platanias, leverte to og hentet en, dessverre var den ene så syk at den måtte avlives. Hos bakgårdskattene har det også skjedd noen endringer, matet fire stykk på søndagskvelden, og bare tre igjen morgenen etter, og slik er det fremdeles…… Vet ikke hva som er skjedd, men muligens den har flyttet, huseier forsøker jo å gi dem bort, noe som ikke er enkelt her da det er i overflod av katter. Men det positive er at det ser ut som pusemor nå begynner å friskne til etter den tredje antibiotikakuren, og det er veldig bra for sårene er i ferd med å gå bort.

Annonsørinnhold

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

Innimellom slagen her i kåken tar vi oss noen turer rundt for å se og drikke kaffe, særlig Linda trenger en avveksling i hverdagen når hun står på hodet ned i bunn av et skap og vasker. Så i går ruslet vi ned til Häagen-Dazs i flott solskinn for å drikke kaffe før vi skulle bringe den ene katten tilbake til Platanias.

Da har vi kommet oss gjennom den andre adventshelgen, og det nærmer seg avreise til Norge, eller Danmark først da. Det går mye i vasking og rydding, slik at vi kommer tilbake til en leilighet som ser fin ut og vi vet er ren, hvis vi ser bort fra det støvet som vi helt sikkert vil slå seg ned over alt….. Vi har hatt frem både ovn og kjøleskap og rengjort bak, noe som var påkrevd og har stått på Linda sin “to do” liste en stund.

Selv om det nærmer seg dagen da vi setter nesene våre nordover, har vi ikke helt fått lysten til å reise…… selv om vedovnen i Sandefjord er savnet her på vinterstid. Men vi skal begge innom sykehuset i januar, så nå er det bare å legge i vei, og det er dette som vil avgjøre hvor lenge vi må bli før vi kan dra tilbake hit.

Annonsørinnhold

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

På lørdagen tok vi oss en tur til byen, liker å følge med på utviklingen av julepyntingen i byen og det var litt som var kommet opp nå. Men før vi kom oss av sted, var det stort ettersøk i leiligheten, etter vinterjakken til John Erik. Etter å ha lett over alt, som ikke tar så mye tid hos oss……… siden det er begrenset med muligheter til å stue bort ting, gikk det opp for oss at den er i Norge!!!!! Vi dro jo ned siste etter at kald været hadde gitt seg, og da trengtes ikke noen vinterfrakk, så nå må det investeres i noe nytt.

Tidligere på dagen hadde Linda tilbragt noen timer hos frisøren i Platanias og ønsket en tur på byen med sitt “nye” hår. Etter en hel sommer uten å besøke frisøren var dette påkrevd nå, trengte både litt farging og ikke minst klipp. Det tok så lang tid at John Erik, som da hadde fått gjort de handlingene han skulle, og drukket to kopper kaffe på Image, måtte bort og sjekke hvordan det lå an. Det begynte å nærme seg at de var ferdige, men da hadde det gått nesten tre timer……. så det jo lov å undres. Første gang Linda var her, og det blir nok ikke siste, for de var flinke og nøye og prisen, en tredjedel av hva dette ville kostet i Norge!!

På vår lille byvandring på lørdagen endte vi opp på Remezzo, her er det fint og sitte for å kunne følge med på det som skjer rundt havnen. Det var også ganske mye mennesker i byen denne kvelden…. noe av årsaken til det var nok “nattløpet”, som var arrangert litt tidligere på kvelden.

Vi måtte jo også en tur innom Avalon før vi kunne gå fra byen, og selv om vi hadde direkte utsyn dit fra der vi satt, ble vi overrasket av hvor mye folk det var der. Det var kjempestemning med mye god og gammel musikk, som gjorde at vi fikk litt fart på dansefoten.

Da ønsker vi desember velkommen, eller Kalo Mina, som de sier her, i sol……. men med grå skyer i horisonten. Vi hadde bestemt oss for en kjøretur i dag, siden værmeldingen, sier at det skal bli en solrik dag. Stablet oss inn i Picasso’n sånn litt etter klokken tolv….. og la i vei.

Picasso’n ble styrt mot Kissamos, har kjørt igjennom noen ganger, men aldri tatt oss tid til å se på byen. Det tenkte vi å gjøre noe med i dag, og så finne et sted å spise lunsj. Vi kjørte gamle National Road til Kolymvari, gjennom alle landsbyene der, men tok det siste stykket til Kissamos på hovedveien. Gamle National Road her fører oss forholdsvis langt inn i landet, og det tar en del tid, og vi kjørte her for kort tid siden, da vi var på Falasarna.

Etter litt feilkjøring i Kissamos, på grunn av masse enveiskjørte gater, fikk vi parkert midt i det som sikkert er sommerens turiststrøk, rett ved Archaeological Museum of Kastellion Kissamou. Nå måtte vi ha oss en kaffe før noe annet, og fant en grei plass, INTRIGA-Gastronomia, ved et lite torv. Det kom også en liten regnskur……… så det var helt greit å holde oss i ro en stund.

Når kaffen var slutt, og regnet var stoppet, spaserte vi litt rundt for å sjekke om det var noen interessante steder for lunsj. Vel….. det meste var stengt ned i turistgaten i byen, og vedlikehold pågikk mange steder … og en del lokaler så bare ut som det hadde blitt evakuert……

Etter litt gåing i smale gater ramlet vi over en vakker kirke, ST. SPYRIDON, som er bygget i 1865. Det var lukket og låst, så vi slapp å bruke mer tid her enn til noen bilder på utsiden. Lurte litt på hvem St. Spyrdion var så jeg googlet ham, og de som er interesserte kan lese mer i denne linken:   https://en.wikipedia.org/wiki/Saint_Spyridon (linken, virker dessverre ikke…så bare kopier og lim inn, så får du den opp)

Nå var det på tide med mat, og vi hadde passert en taverna litt tidligere på vår ferd, så vi gikk i den retningen. Før vi kom så langt ble vi stående værfaste, under en markise, i en kraftig regnbyge. Linda brukte tiden til å legge ut en video på Kretahalvorsen, mens vi stod der å ventet på oppholdsvær.

Det var kun få meter bort til tavernaen, så når det hadde løyet såpass at vi unngikk å bli blaute, vandret vi bort til Castello Taverna. Ingen så oss komme, så de måtte vekkes til live……. slik at vi fikk menyer….. og kunne få bestilt noe å spise. Maten som ble servert oss var fantastisk god på smak, skal nok ikke se bort fra at vi havner her igjen en annen gang.

Vi satt ikke så lenge før vi satte nesen hjemover igjen, samme rute som vi kjørte bort, vi var bare innom ei kaffesjappe, og bunkret litt varmt til turen hjem.